Hei dere! Så utrolig gøy å se alle fine tilbakemeldinger på sist blogginnlegg. Noen er også uenige, og det må være greit det også! Her på bloggen har jeg rom for alle meninger, men jeg følte for å ha på et filter på kommentarfeltet fordi det kom inn så veldig mange på kort tid og jeg hadde lite kontroll, hadde aldri trodd at det kom til å få så mye oppmerksomhet. Utrolig gøy!

Leo og Noah fikk noen fine matchende plagg i dag og da måtte jeg ta noen bilder av dem. Det er så gøy å se hvor stor Leo er nå! Han er snart 2,5 år. Og jeg har fortsatt alle de fine babybildene jeg har vist dere ferskt i minne. Det føles ut som det var i går! 

Som dere kan se står det “Big brother” på t-skjorta til Leo, og “Little brother” på Noah sin body. Det er så koselig med sånne plagg, synes jeg! Spesielt når jeg fant matchende sko til også, som de begge fikk i hver sin riktige størrelse. Mine fantastiske to små. Noen ganger får jeg spørsmål om det aldri oppstår søskensjalusi mellom barna, og det er det klart at det gjør. Men det har det faktisk ikke vært noe særlig av før nylig. Det tenker jeg er helt naturlig i og med at Leo var såpass liten da Noah kom til verden. De har tydelig stor glede av hverandre allerede, og det varmer veldig å se!

Jeg tror ikke Leo kunne mestret rollen som storebror noe bedre enn hva han har gjort. Han elsker å få Noah til å le, passer så godt på han, og det er tydelig at han stortrives som storebror. Kanskje til og med i overkant mye også, haha! Her om dagen kom nemlig Leo og strøk meg på magen og sa “baby”. Da fikk jeg meg mildt sagt en god latter. Jeg har jo ingen babykul i det hele tatt! “Vil du ha en lillebror eller lillesøster til?” spør jeg. “Ja, en baby til” sier han. Han skjønner så mye! Men akkurat den avgjørelsen er heldigvis ikke opp til Leo! Haha

Ha en fantastisk helg, og “LIK” gjerne dette blogginnlegget ved å klikke på knappen under!

God kveld, dere! Endelig kan jeg si at vi er fremme! Dette kom kanskje som en liten overraskelse på dere, men vi har vært på tur i stort sett hele dag, og er i Gjøvik. Vi alle fire er på tur, og skal være her til fredag. Derfor har jeg ikke fått blogget noe før nå. Dere er jo så herlige som likevel er innom bloggen. Det blir koselig med noen dager med familien min og venner her. Larvik er jo mildt sagt i en annen liga når det kommer til den fineste sommerbyen av Gjøvik og Larvik, men det er godt og fredelig å være her. Det er det ingen tvil om!

Husker jeg ofte i starten av “blogg-karrieren” min fikk spørsmål om jeg var fra andre land enn Norge. Kanskje det har med at jeg har veldig mørkt hår naturlig og er veldig glad i å være brun? Hm.. Jeg synes uansett det er like rart hver gang noen spør, for pappa og halve familien er jo faktisk fra Toten. Og Mamma er født i Oslo. Da jeg fortalte Fredrik hvor jeg var fra første gangen vi møttes, spurte han faktisk om jeg bodde på bondegård.. Haha!

Siden Fredrik begynner i ny fast jobb fra August, har vi ikke planlagt noen annen ferie i år enn noen småturer hit og dit. Det, og det faktum at han faktisk ikke har lyst til å dra til utlandet på sydenferie. Jeg blir jo så frustrert, for jeg har ikke vært i varmere strøk på snart 7 år! Nå har jeg likevel gjort avtale med mamma om at det blir sydenferie på barna og meg nå til høsten uansett, som hun gjerne ville være med på. Jeg skjønner jo Fredrik også da, han har jo reist en del de siste årene og har jo fullt opp med forberedelser til fagprøve nå fremover.

Noah har kommet til det stadiet hvor han er veldig skeptisk til kameraet. Så det er grunnen til hans noe skeptiske blikk på noen av bildene. Han er så blid om dagen og verdens beste lille godgutt, men akkurat i det vi tar opp kameraet.. Nei, da blir han veldig i tvil! Haha. Slik var det en periode med Leo også, husker jeg.

Jeg håper dere har hatt en kjempefin start på uken, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen ♥

Fredag kveld. Barna sover og det er helt stille i leiligheten. Nesten litt for stille. Fredrik sitter i andre enden av sofaen og fikler med mobilen sin. Jeg sitter i motsatt ende. Han ser helt borte ut i mobilen sin, så først forventer jeg egentlig ikke noen svar. Men nå spør jeg likevel. Jeg ser bort på ham før jeg spør: “Tror du at vi alltid kommer til å være sammen?”

“Det sies jo at ingenting varer evig.” fortsetter jeg litt spøkefullt mens jeg smiler, før jeg merker at Fredrik ser opp fra mobilen sin. Det er kanskje bittelitt alvor i det også? Det sies jo også at i enhver spøk, så er det litt sannhet.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

“Men Jessica, da får vi vel bare overbevise de som sier det om at vi er en av de få tingene som faktisk varer da” svarer han før han ser tilbake på meg – akkurat som at det han sa var noe som falt han helt åpenbart. Og så sitter jeg bare ironisk nok fortsatt i andre enden av sofaen og ser bort på deg, men likevel så har jeg aldri følt meg nærmere deg.

Hei alle sammen!

Vi har gledet oss så lenge til dette, og nå er endelig dagen her! Fra i dag har nemlig både Leo og Fredrik ferie fra barnehage og jobb, og skal tilbringe de neste ukene hjemme med Noah og meg! Dere vil ikke tro hvor mye vi har sett frem til ferien sammen.

Jeg leverte Leo en del senere i barnehagen enn vanlig i dag, av den enkle grunn at barna for første gang på sikkert over 100 netter sov, lenger enn til klokken 06:30. Jeg skal love deg at når du er vant til å ha en vekkerklokke som roper ut “Mamma! Pappa!” for full hals mellom klokken 06:00 og 06:30 hver morgen, så slutter du sakte men sikkert å sette på de grusomme mobilalarmene i tillegg. Haha! Dermed var jeg rimelig forfjamset da jeg våknet klokken 09.00 i dag tidlig. Fredrik hadde visst også forsovet seg, og rakk såvidt å komme seg avgårde til jobb i tide.

Jeg vet Fredrik har sett frem til denne dagen i månedsvis også, for vi kan på ingen måte legge skjul på at vi ofte har dager hvor vi skulle ønske at vi hadde flere timer i døgnet til å tilbringe tid sammen. Både med barna og med hverandre. Å få nok tid til alt har definitivt blitt et problem! Jeg tror nok Fredrik har kjent spesielt godt på akkurat det ettersom han flere dager i uken har jobbet sånn at han ikke har vært hjemme før halv syv på kvelden. Men nå er endelig den etterlengtede ferien her for vår del, og vi skal nyte den så mye vi bare kan! Håper at disse ukene gjør godt for oss og barna, jeg ønsker dere en kjempefin helg ♥

Hei dere. Endelig 19 år! I dag har jeg bursdag! Når jeg ser tilbake på det siste året så føler jeg at tiden bare har rast, i fjor var jeg jo gravid med Noah, og nå tilbringer jeg bursdagen min med mine to små. Jeg synes det er så rart å innse at jeg for alvor begynner å bli eldre nå, spesielt rart er det når jeg ser de rundt meg som jeg vet er på min alder også bli eldre og eldre. Da går det litt opp for meg! Fredrik, Leo og Noah har heldigvis gitt meg en fantastisk start på dagen min, og dagen frem til nå har vært så flott!

Jeg fikk nydelig frokost på sengen i stad også – amerikanske pannekaker med nutella og salt karamellfudge, frukt og bær, frokostjuice, samt kalkunbacon og egg som ikke ble med på bildene. Fredrik har bestilt klær til meg i bursdagsgave og pakken har ikke kommet enda dessverre, og familien min fra Gjøvik kommer jo ikke før helgen. Men det gjør virkelig ingenting! Jeg fikk flere kjempefine gaver i går da jeg hadde en liten bursdagsfeiring sammen med moren til Fredrik i går, dessuten er det aller viktigste for meg at jeg får tilbringe dagen min sammen med den herlige familien min♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

‘

Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, og gleder meg så masse til resten av dagen sammen med guttene mine!

Leo har pusset tennene sine, og skal si natta før han skal sove. “Mamma! Natti!” roper han ut før han kommer løpende ut til meg i stuen, for å gi meg nattaklem.

Du går inn på soverommet ditt og sier natta til hvert minst møbel som er der inne, før du omsider finner sengen din og legger deg ned til å sove, like fredelig og rolig som du alltid er når du sover. Jeg er sliten etter dagen, men jeg er lykkelig. En ny dag med deg og den herlige lillebroren din, hvor dere igjen har klart å vise meg at jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten dere.

Tenk om du ikke hadde vært her? Tenk om 16-årige meg hadde fjernet deg? At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så uendelig rart. Tenk at det valget også kunne endt med det utfallet? 

Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden. Da hadde du aldri fått meg til å gråte av glede da du smilte til meg for første gang. Du hadde aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb, aldri løpt ut til meg i stuen om kveldene for å gi meg nattaklem før du skulle sove.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen.  Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Men du er her du, og du smiler til og med når du sover. For jeg husker enda den dagen jeg sa til pappaen din at et barn hadde vært helt krise nå, før du eksisterte. Men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg, og et liv uten dere – DET hadde vært helt krise ♥

God kveld alle sammen!

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en date ute på Farris bad med Fredrik. Vi spiste helt fantastisk mat der sammen, og fikk i tillegg litt alenetid bare oss to. For et herlig sted! Fredrik har faktisk tidligere jobbet litt på Farris bad, det gjorde han da vi bodde i hybelen da jeg akkurat hadde flyttet hit, og helt i starten da vi bodde i den forrige leiligheten vår her i Larvik sentrum. Når jeg tenker over det savner jeg noen ganger å bo i den fine leiligheten med den enda finere utsikten, men når alt kommer til alt var det definitivt rett beslutning å flytte til noe større, selv om vi flyttet med litt tungt hjerte. Og da vi «plutselig» ble en liten gut til i familien vår, så ble det bare enda tydeligere!

Vel, Søsteren min har i hvert fall kommet til Larvik for å tilbringe tid med oss og barna i helgen, så hun passet barna da vi var borte. Det hele hadde gått veldig fint, så det var jo veldig godt og ikke minst betryggende å høre! Sist gang vi var ute og spiste sammen alene tror jeg faktisk var i august eller september i fjor. Haha, ops! Men sånn er det for oss, vi har heller prioritert ekstra tid med barna enn å dra ut bare oss to, men det er helt klart kjempekoselig når vi går ut en sjelden gang alene. Da blir det jo egentlig bare enda mer spesielt, siden vi ikke gjør det så ofte ♥

Hei alle sammen! Tenkte å komme med en liten gladnyhet her på bloggen nå. Jeg føler at det har vært en del negativitet på bloggen den siste tiden, og slik vil jeg jo egentlig ikke at det skal være. Men livet går jo opp og ned, og i det siste har det gått mye ned. Sånn er det vel for de fleste i perioder. Egentlig er jeg en veldig blid og glad jente, men føler kanskje ikke at det har kommet så veldig tydelig frem på bloggen, da spesielt ikke nå i det siste

Fredrik og jeg har nå tatt et vanskelig valg, og er sikre på at vi har kommet til den riktige beslutningen. Det har vært mye frem og tilbake de siste to ukene, det kan jeg på ingen måte legge skjul på. Dette har jeg for øvrig ikke skrevet om her inne, fordi jeg selvfølgelig har behov for litt privatliv jeg også, selv om jeg i perioder kan dele ganske mye med dere.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Nå hadde vi bestemt oss for at vi egentlig var ved vår veis ende. Fredrik skulle flytte ut. Det var nok. Vi grublet mye over om det var det rette å gjøre. Hva enn det “rette” betyr. Ja, det har vel egentlig vært slutt mellom oss. I størsteparten av forholdet vårt har vi hatt det vi begge anser som et stabilt forhold, det er jo spesielt de siste 6 månedene hvor vi mildt sagt har hatt et turbulent forhold som ikke vært noe bra, og det har jeg vært veldig ærlig om.

Jeg stilte meg selv mange spørsmål når vi omsider kom frem til den beslutningen. Hva med barna? Hvem skal ha barna når, og hvordan skal vi fordele samvær? Jeg fikk en vond følelse av å tenke tankene, men det var høyst aktuelle tanker med tanke på fremtiden. Uunngåelige tanker. Jeg tenkte på hva som hadde vært problemene i forholdet vårt, og har reflektert mye over dette. Og har tidvis også sammenlignet det litt med når du kjører deg fast i gjørme. Fortsetter du i samme spor, så vil du bare synke dypere og dypere. Om du skal komme deg noe videre, så må du starte på nytt. Jeg vet ikke om det gir noen mening for noen av dere, men det har i hvert fall gitt mening for meg.

Nesten 4 år har vi vært kjærester. Dette tenkte jeg også mye over. Det er lang tid. Hvis vi ønsker å gi opp nå, hva var det da som holdt oss gående så lenge? Helt hit. Vi har satt en strek nå, og det er gladnyheten jeg kan dele med dere. Istedenfor å måtte dele at det er slutt, så kan jeg endelig dele med dere at vi har startet på nytt med blanke ark, og vi skal ikke tilbake hvor vi har vært nå. Det høres kanskje ut som at det har vært enkelt, men det har det ikke på noen som helst måte. 

Men  når alt kommer til alt, så har det vært verdt det. Vi håper for Guds skyld at vi forblir kjærester i lang, lang tid fremover og at vi nå aldri ser oss tilbake. For det synes jeg virkelig at vi fortjener nå♥

1. Leo kan byttelåne noen plagg av Noah! Det skiller kun ca 2kg mellom dem i vekt nå, det vil si Leo er ca 2 kg tyngre enn Noah. Det til tross for at det er en aldersforskjell på 1,5 år mellom dem. Haha! 

2. Noah er av den roligere typen, mens Leo på sin side er veldig aktiv og det gjenspeiler oss hans personlighet godt. Likevel er de like glade i oppmerksomhet begge to!

3. Både Leo og Noah har verdens herligste latter. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg får høre den herlige latteren deres så ofte som det jeg gjør!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

4. Begge to er født på en mandag! De har også ganske likt tidspunkt de kom til verden på. Leo var født 11:05, og Noah var født 11:04.

5. Leo er veldig beskyttende ovenfor lillebroren sin, og går stadig vekk bort til han for å klemme, stryke og kose på ham. Dere som følger meg på Snapchat (@Mammasom16) har jo fått se det opp til flere ganger i det siste. Han skal også alltid være med når vi steller Noah. Samtidig har han begynt å bli ganske sjalu nå, noe som aldri har vært et problem tidligere. Jeg har en sterk mistanke om at akkurat det har en sammenheng med at Leo nå begynner å bli så stor, og at han dermed forstår mer. Sitter Noah på fanget mitt, kommer Leo plutselig bort og vil sitte på fanget mitt også. Har Noah Fredriks og min oppmerksomhet, vil Leo prøve å fange interessen vår samtidig. Hehe! Det er ikke noe voldsom sjalusi i det hele tatt altså, og jeg føler på ingen måte at de kjemper om vår oppmerksomhet.

6. Det er ingen som er blidere enn Leo og Noah om morgenen! Virkelig INGEN! Det er den herligste starten man kan få på dagen å være i nærheten av de.

7. Noah er veldig opptatt av hår og lugging, og det samme var Leo da han var baby. Tør ikke en gang tenke på hvor mye hår de har revet ut, haha! Noen ganger våkner jeg av at Noah lugger meg om morgenen, mens han smiler som en gal.

8. Dette gjelder også de begge, men de er av en eller annen grunn merkverdig opptatt av alt som ikke er lekene vi har kjøpt til dem. Jeg nevner eksempelvis hårbørstene mine, Gif-moppen til å vaske gulvene med, capsene til Fredrik og så videre er derimot fryktelig interessant og kan lekes med i all evighet om de får muligheten. Lekene fra leketøysbutikken blir lett byttet ut med, uten den minste tvil! Haha!

9. De har begge gått fra å hate å pusse tennene, til å synes det er blitt gøy! Leo hatet det definitivt mest, og han elsker det nå. Det var en kamp å få det til en periode husker jeg. Men jeg har alltid sagt at jeg mye heller vil holde han fast mens vi pusser tennene hans hjemme, enn å måtte holde han fast hos tannlegen for å borre om et par år. Det er så viktig!

10. Vi får mye skryt av at de er veldig trygge barn, og det må jeg bare si meg enig i. De er selvsagt ulike personlighetsmessig, men de er veldig trygge og uten tvil to veldig lykkelige barn – det håper jeg også at kommer like tydelig frem her på bloggen, som hva det gjør for de som kjenner oss!

Ønsker dere en kjempefin helg! Og klikk gjerne på “Liker”-knappen under blogginnlegget om du likte det!

Tidligere i dag lå Noah og jeg i sengen. Vi hadde egentlig vært oppe i mange timer allerede, men la oss i sengen til å slappe av litt senere. Jeg kikket lenge på han, han smilte så hele det trøtte ansiktet hans lyste opp, før han helt plutselig ble gravalvorlig. Jeg begynner å le av han, og når han ser det smiler han så bredt at de fire bittesmå tennene hans kommer helt til syne. 

Tenk det at det ikke er lenge siden han ikke eksisterte en gang. For 1,5 år tilbake var det ingen Noah. Det var ikke en gang en antydning til lille Noah. Han fantes ikke. Er det ikke helt merkelig hvordan et nytt menneske kan bli til på egentlig så kort tid? Altså, jeg må innrømme at det kjentes fryktelig, nei, uendelig lenge ut da jeg gikk gravid, men likevel. Ser man stort på det er ikke 9 måneder spesielt lang tid, spesielt ikke på å skape et helt nytt liv!

Noah fortsetter smilingen, men starter nå å bable som bare det i tillegg. Lurer egentlig litt på hva han prøver å fortelle meg. “Mamma, jeg gidder ikke ligge her lenger nå, flytt meg da! eller kanskje “Herregud, melk nå igjen?!”

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Av og til undrer jeg litt over hva han tenker på også. Merker han på noen vis at jeg er ung? Hva drømmer han om når han sover? Hva har han mareritt om når han våkner av det om nettene, og jeg trøster ham tilbake i søvn?

Fredrik kommer endelig inn døren fra jobben. Han kommer ruslende inn dørene til soverommet, og setter seg på sengen med oss. Leo kommer springende etter, mens han overivrig sier hei, og kommer bort for å gi klem til Noah. Noah koser seg tydelig og blir umiddelbart glad når Fredrik og Leo kommer inn i rommet. Det slår meg igjen hvor ekstremt mye de faktisk ligner, og jeg blir sittende litt forbauset over det et par sekunder. Noah smiler som aldri før når vi sitter og kikker på ham begge alle tre, og nå går det nesten over til gaping.

“Jepp. Jeg valgte definitivt rett” tenker jeg for meg selv, og ser bort på den lille familien min.