Kontakt: [email protected]

1. Leo kan byttelåne noen plagg av Noah! Det skiller kun ca 2kg mellom dem i vekt nå, det vil si Leo er ca 2 kg tyngre enn Noah. Det til tross for at det er en aldersforskjell på 1,5 år mellom dem. Haha! 

2. Noah er av den roligere typen, mens Leo på sin side er veldig aktiv og det gjenspeiler oss hans personlighet godt. Likevel er de like glade i oppmerksomhet begge to!

3. Både Leo og Noah har verdens herligste latter. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg får høre den herlige latteren deres så ofte som det jeg gjør!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

4. Begge to er født på en mandag! De har også ganske likt tidspunkt de kom til verden på. Leo var født 11:05, og Noah var født 11:04.

5. Leo er veldig beskyttende ovenfor lillebroren sin, og går stadig vekk bort til han for å klemme, stryke og kose på ham. Dere som følger meg på Snapchat (@Mammasom16) har jo fått se det opp til flere ganger i det siste. Han skal også alltid være med når vi steller Noah. Samtidig har han begynt å bli ganske sjalu nå, noe som aldri har vært et problem tidligere. Jeg har en sterk mistanke om at akkurat det har en sammenheng med at Leo nå begynner å bli så stor, og at han dermed forstår mer. Sitter Noah på fanget mitt, kommer Leo plutselig bort og vil sitte på fanget mitt også. Har Noah Fredriks og min oppmerksomhet, vil Leo prøve å fange interessen vår samtidig. Hehe! Det er ikke noe voldsom sjalusi i det hele tatt altså, og jeg føler på ingen måte at de kjemper om vår oppmerksomhet.

6. Det er ingen som er blidere enn Leo og Noah om morgenen! Virkelig INGEN! Det er den herligste starten man kan få på dagen å være i nærheten av de.

7. Noah er veldig opptatt av hår og lugging, og det samme var Leo da han var baby. Tør ikke en gang tenke på hvor mye hår de har revet ut, haha! Noen ganger våkner jeg av at Noah lugger meg om morgenen, mens han smiler som en gal.

8. Dette gjelder også de begge, men de er av en eller annen grunn merkverdig opptatt av alt som ikke er lekene vi har kjøpt til dem. Jeg nevner eksempelvis hårbørstene mine, Gif-moppen til å vaske gulvene med, capsene til Fredrik og så videre er derimot fryktelig interessant og kan lekes med i all evighet om de får muligheten. Lekene fra leketøysbutikken blir lett byttet ut med, uten den minste tvil! Haha!

9. De har begge gått fra å hate å pusse tennene, til å synes det er blitt gøy! Leo hatet det definitivt mest, og han elsker det nå. Det var en kamp å få det til en periode husker jeg. Men jeg har alltid sagt at jeg mye heller vil holde han fast mens vi pusser tennene hans hjemme, enn å måtte holde han fast hos tannlegen for å borre om et par år. Det er så viktig!

10. Vi får mye skryt av at de er veldig trygge barn, og det må jeg bare si meg enig i. De er selvsagt ulike personlighetsmessig, men de er veldig trygge og uten tvil to veldig lykkelige barn – det håper jeg også at kommer like tydelig frem her på bloggen, som hva det gjør for de som kjenner oss!

Ønsker dere en kjempefin helg! Og klikk gjerne på “Liker”-knappen under blogginnlegget om du likte det!

“Hæ?! Har DU to barn? Det hadde jeg aldri klart!” Den jevnaldrede jenta ser på meg med store øyne. Jeg synes alltid det er like morsomt å se at noen blir overrasket over at jeg har barn, ikke fordi det er overraskende at det ikke vet det i seg selv – men fordi det er jo så naturlig og vant for meg nå. Det er jo livet mitt dette nå, og det har jo allerede vært det en god stund.

Selv om det av og til er litt rart å tenke skikkelig over at jeg faktisk har to egne barn nå, så er det jo en tanke jeg begynner å bli vant til. Så det er gøy når jeg møter venners venner og de blir overrasket over at jeg har barn. Litt rart er det for øvrig når jeg møter noen som i samme slengen sier at de aldri i verden hadde klart det. 

Men samtidig så er det jo sånn at om de hadde sagt at “Åh! Jeg ønsker meg også barn” hvilket jeg faktisk også har opplevd som en reaksjon flere ganger fra ulike personer, så aner de jo ikke som tenåringer hva de sitter og ønsker seg. Jeg kan si at de jeg møter på min alder som ønsker seg barn, med ganske stor sannsynlighet ikke aner hva det innebærer. Jeg skal ikke undervurdere noen, men slik jeg ser det er det sånn med de jeg har snakket med. Hva angår andre mennesker, skal jeg ikke si noe om. På generelt grunnlag kan jeg for øvrig si at jeg tror det er virkelig få som aner nøyaktig hva de går til, når de får barn. Når det er sagt gjorde jeg heller ikke det, og jeg vil jo likevel si at jeg klarte det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men når du sier at “Jeg hadde ikke klart det” eller “Det hadde ALDRI jeg klart” når du får vite at jeg har barn, det vet jeg ikke helt. Jeg tror at majoriteten av oppgående mennesker hadde klart å ta vare på en baby eller to, men at det er utenkelig for de på min alder har jeg likevel ingen problem med å forstå!

Det er mildt sagt mye jeg aldri trodde jeg kom til å si, som jeg daglig sier til ett eller begge av barna. Haha! Det hender at Fredrik og jeg bare må se på hverandre og riste litt på hodene våre, og så ler vi mye av det i ettertid. For det blir altså så mange morsomme setninger. Ikke så merkelig egentlig, når de små tullingene våre gjør så utrolig mye rart!

“Nei Noah, du kan ikke spise bleia di eller våtserviettene”

“Nei Leo, vi kan ikke bare gå i bleie, vi må ha på oss klær når vi skal gå til barnehagen” (Hvorpå han hyler og kaster seg i gulvet, en helt vanlig morgen her hjemme, haha!)

“Leo, du kan ikke sleike på tven!”

“Du kan ikke sleike på gulvet i gangen heller, Leo”

“Noah, ikke spis på armen til broren din”

“Nei Leo, du kan ikke sove med femten pinner fulle av småkvister og løv fra hagen i senga di”

“Ikke stikk tannbørsten din i toalettskålen, Leo!”

“Noah, ikke bit i pappa sin nese fordi du tror det er mat!”

“Leo, du får ikke lov til å vekke mamma klokken 06:00 om morgenen ved å slå tomme colaflasker fra kjøkkenet i hodet på henne” Sitat Fredrik.

“Er det virkelig over allerede?” Sier jeg for meg selv, mens jeg ser bort på Fredrik. Babytiden! Åh. Det er faktisk i ferd med å være helt over. I dag har nemlig Noah krøpet for aller første gang. Han klarte så vidt å dra den 10 kg’s lille kroppen sin bortover gulvet og det er jo bare så herlig å se. Jeg liker for øvrig å kalle barna babyer frem til de er mellom 1 og 1,5 år – men likevel. Det merkes når de små lenger. Liten, men samtidig stor.

Den tiden hvor han lå på gulvet og bablet og pludret i vei for seg selv, den er helt klart forbi! Når du merker at den lille babyen din trenger deg mer enn det du trenger deg selv. Jeg vet ikke hva det er med de første månedene med ny baby i hus, men bare det å være så viktig for noen at de er helt fortapt uten deg… -Akkurat det er jo ikke direkte det fine ved det da, det fine er å kunne gi barna all tryggheten og all kjærligheten de trenger. Å vite at man er en god forelder. En god mamma. En god pappa. En som den lille vet at alltid er der, og som babyen stoler så mye på at tar godt vare på seg ♥

Den lille babyen din som du vet at elsker deg ubeskrivelig høyt, selv om han eller hun ikke kan si det med ord. Jeg har alltid vært veldig omsorgsfull, så det å være mamma kunne i grunn ikke passet meg bedre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å være helt ærlig så synes jeg det er litt vemodig, og når jeg tenker tilbake så syntes jeg det da Leo kom i den alderen også. Det er litt vemodig at Leo ikke vil ha noe hjelp fra meg lenger også i den alderen han er i nå. Trist, men sant! Likevel er det en herlig alder Noah er i ferd med å gå inn i nå også, og jeg tror vi har veldig mange fine måneder foran oss med alt han skal lære seg. Og jeg elsker jo å se at Leo blir så stor, og hvordan han utvikler seg. Men det er noe som skjer når man innser at barna ikke er babyer lenger altså, selv om jeg fortsatt føler Noah er en baby, så er han ikke skikkelig baby-baby. Det er jo så rart når de vokser så mye at man ikke helt klarer å følge med selv!

Jeg har hatt en strålende (bokstavelig talt) solfylt dag med barna i dag! Fredrik har jobbet overtid igjen, og vi er tilbake til hverdagen etter helgen. Som de har kost seg da! Både med hverandre og med meg. En av de store fordelene med å at barna vokser, er jo at de knytter et så herlig søskenbånd seg i mellom! Jeg gleder meg til flere slike dager fremover, men akkurat nå er jeg så sliten og trøtt at jeg vurderer og snart gå og legge meg.. Gleder meg til å oppdatere dere mer i morgen!

Tidligere i dag lå Noah og jeg i sengen. Vi hadde egentlig vært oppe i mange timer allerede, men la oss i sengen til å slappe av litt senere. Jeg kikket lenge på han, han smilte så hele det trøtte ansiktet hans lyste opp, før han helt plutselig ble gravalvorlig. Jeg begynner å le av han, og når han ser det smiler han så bredt at de fire bittesmå tennene hans kommer helt til syne. 

Tenk det at det ikke er lenge siden han ikke eksisterte en gang. For 1,5 år tilbake var det ingen Noah. Det var ikke en gang en antydning til lille Noah. Han fantes ikke. Er det ikke helt merkelig hvordan et nytt menneske kan bli til på egentlig så kort tid? Altså, jeg må innrømme at det kjentes fryktelig, nei, uendelig lenge ut da jeg gikk gravid, men likevel. Ser man stort på det er ikke 9 måneder spesielt lang tid, spesielt ikke på å skape et helt nytt liv!

Noah fortsetter smilingen, men starter nå å bable som bare det i tillegg. Lurer egentlig litt på hva han prøver å fortelle meg. “Mamma, jeg gidder ikke ligge her lenger nå, flytt meg da! eller kanskje “Herregud, melk nå igjen?!”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Av og til undrer jeg litt over hva han tenker på også. Merker han på noen vis at jeg er ung? Hva drømmer han om når han sover? Hva har han mareritt om når han våkner av det om nettene, og jeg trøster ham tilbake i søvn?

Fredrik kommer endelig inn døren fra jobben. Han kommer ruslende inn dørene til soverommet, og setter seg på sengen med oss. Leo kommer springende etter, mens han overivrig sier hei, og kommer bort for å gi klem til Noah. Noah koser seg tydelig og blir umiddelbart glad når Fredrik og Leo kommer inn i rommet. Det slår meg igjen hvor ekstremt mye de faktisk ligner, og jeg blir sittende litt forbauset over det et par sekunder. Noah smiler som aldri før når vi sitter og kikker på ham begge alle tre, og nå går det nesten over til gaping.

“Jepp. Jeg valgte definitivt rett” tenker jeg for meg selv, og ser bort på den lille familien min.

– Bildet jeg la ut i går av meg selv i “Mammakroppen”-blogginnlegget mitt la jeg KUN ut fordi jeg har blitt blackmailed. Altså forsøkt utpresset av mennesker jeg ikke aner hvem er. For etter at private bilder av meg ble misbrukt på sex-treff og datingsider som jeg skrev om til dere forrige uke, så var det flere som fikk tak i disse bildene av meg, som de har brukt som middel for å utpresse meg til å betale dem diverse pengebeløp. Hvis jeg ikke har gjort det, så har de truet meg å publisere bildene “offentlig” eller “lekke” dem. Hva enn det skulle bety. Jeg ville uansett ikke at andre mennesker skulle ha den kontrollen over meg. Så derfor valgte jeg å publisere et av de bildene her på bloggen for å ta tilbake kontrollen. Dere kan synes hva dere vil om det, men det ble min løsning på en mildt sagt ganske forskrudd situasjon, som jeg aldri trodde jeg kom til å finne meg selv i. Jeg har ikke lest kommentarfeltet under det blogginnlegget og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi jeg vet akkurat hva som venter meg. Jeg tenkte egentlig heller ikke å skrive eller innrømme dette til dere, men nå gjør jeg det likevel. Familien min vet om dette da jeg fortalte dem det i forkant av at jeg publiserte bildet.

– Jeg savner å gå gravid nå som det blir varmere tider igjen! Men vil ikke ha enda en baby nå altså, det er alltid noen som tror det om jeg skriver at jeg kan føle meg babysyk/eller savner graviditeten. Nei, jeg bare savner magen og spenningen i graviditeten noe voldsomt. Det er jo så koselig ♥

– Vi har jo sluttet i parterapi som jeg skrev til dere for noen uker siden, men jeg har ikke hatt lyst til å svare på hvorfor. Jeg har unngått spørsmålene med vilje. Det har seg slik at Fredrik ikke ønsket å fortsette, og det respekterer jeg. For meg er nok respekt noe av det viktigste man har i et forhold, så når Fredrik ikke ønsket å fortsette mer så ble det slik!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Før så følte jeg alltid at jeg_måtte_ svare på alle kommentarer i det de ble publisert her på bloggen, jeg var som en hauk over kommentarfeltene og følte jeg måtte forsvare meg og svare på alt som kom inn. Det hadde vært helt urealistisk å fått til nå, men jeg klarte det på den tiden – selv om det var psykisk utmattende. Slik er jeg ikke lenger nå og det er så forbanna deilig. Jeg kommer selvfølgelig til å svare på kommentarer fra lesere i tiden fremover og helt til jeg en dag slutter å blogge, men jeg slipper å våkne på natten fordi jeg føler jeg må svare på kommentarer, og være redd for at det har dukket opp masse kritikk som jeg ikke får svart på med en gang, hvis dere skjønner? Jeg har det så mye bedre nå som jeg bare kan smile og ikke bry meg så mye om hva andre tenker hele tiden. Det har tatt lang tid å komme dit, for å si det sånn.

Ønsker dere en herlig søndagskveld videre!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hei dere!

For et herlig vær vi har hatt denne helgen. I går kunne jeg nesten gå i shorts ute på kvelden, og det har virkelig vært et savn. Et skikkelig savn! Jeg har ventet så forferdelig lenge på at varmen skal komme for fullt, og nå ser det virkelig ut til at det begynner å løsne for alvor. Denne vinteren og mørketiden som omsider er forbi nå, har vært den verste noensinne. Mulig det hadde noe med at den kom i kombinasjon med kolikken til Noah, som gjorde at vi i vintermånedene fikk en fryktelig tung tid. Jeg har skrevet mye om den tiden her på bloggen, på et vis tror jeg det ble en slags mini-terapi for meg oppe i det hele også. Men det er ikke før i ettertid at man innser hvor mye et kolikkbarn har tatt på deg. For å være helt ærlig med dere i dag, så tror jeg faktisk at jeg var i ferd med å bli deprimert da det sto på som verst. Sommer, lyse dager, varme, herlig familietid og en smilende, lykkelig baby var en helt fjern tanke, men jeg holdt fast ved den, og nå er vi endelig der. Dere aner ikke hvor bra det føles!

Jeg har valgt å ta Leo helt ut av barnehagen hele juli, samt at han skal være borte fra barnehagen de 3 ukene Fredrik har ferie i tillegg. Vi ønsker at han skal merke forskjell på ferie og hverdag, jeg tenker at det er viktig at Leo får en ferie fra barnehagen også, enda hvor tydelig godt han trives i den flotte barnehagen sin. Så kan vi heller treffe andre barn på stranda i ferien!

Håper dere har hatt en fin dag, og ikke minst en fin helg! Vi har vært på grillmiddag i dag, og er veldig klar for ny uke alle fire. Den siste fulle uken i mai står for tur nå, det skal bli så fint å komme inn i juni hvor det skal skje masse morsomt. For en fantastisk tid vi har i vente nå!

God kveld! Håper lørdagen deres har vært helt topp.

Dette er en gjenganger jeg har fått helt siden jeg startet opp bloggen min. Jeg oppmuntrer barn til å få barn fordi jeg skriver at det å bli mamma tidlig har vært det beste som har skjedd meg, at jeg elsker å være mamma, eller at jeg rett og slett bare oppfordrer til det fordi jeg blogger om å være ung mor i seg selv. Senest i dag fikk jeg en slik kommentar.

Jeg synes det blir veldig urettferdig å skulle se på disse blogginnleggene om at jeg elsker å være mamma selv om jeg er ung, og kun gå ut i fra dem, for å så konkludere med at jeg oppfordrer til at barn skal få barn. Jeg har jo skrevet sikkert 100 blogginnlegg oppigjennom tidene og siden jeg startet bloggen da jeg var halvveis i svangerskapet med Leo, om hvor tøft og vanskelig det har vært å bli gravid og mamma så tidlig som det jeg ble. Hvorfor er det ingen som husker det de gangene jeg skriver om hvor mye jeg elsker å være mamma, selv om jeg er ung?

Man må jo se på helthetsbildet, og når man gjør det og ser alle blogginnleggene jeg har skrevet om både det negative, men også det positive med å bli mamma så tidlig – så vil jeg faktisk si at jeg ikke synes jeg rosemaler denne situasjonen i det hele tatt. Ja, jeg har et godt liv nå med barna mine, og det er ikke riktig så tøft å være ung mamma lenger som det var da jeg var 16, og nå kan jeg se tilbake på den tøffe tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere – men det betyr ikke at det alltid har vært slik, og at jeg alltid har hatt det så bra. Det vet jo også dere som har fulgt meg såpass lenge.

Jeg verken oppfordrer eller fraråder til å få barn tidlig. Jeg skulle ønske jeg kunne gi et fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir gravid tidlig, men det finnes ikke. Det som er riktig for meg, er ikke nødvendigvis riktig for andre i samme situasjon der ute. Og det som er riktig for noen der ute, er ikke nødvendigvis riktig for meg. Det blir for enkelt å gi ett fasitsvar, nettopp fordi vi mennesker kan ha et så bredt spekter av ulike livssituasjoner og utgangspunkt.

Som jeg har sagt tidligere så ville jeg ikke blitt gravid med vilje som 16-åring, det skjedde jo fordi prevensjon sviktet. Hadde jeg ikke blitt gravid på p-piller den sommeren, så hadde jeg med andre ord aldri hatt barn nå. Det vil jeg vise med denne bloggen er at man likevel kan leve et fantastisk godt liv, selv om ting ikke går helt etter planen!

Jeg bør vel egentlig skrive om dette når jeg har fått samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt å la være lenger!

Over alt på nettsider ser jeg «Slik er mammakroppen» eller «Slik blir kroppen etter graviditet» sammen med bilder av overvektige/større damer med strekkmerker og hengemage. Hvorfor føler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du får etter du har fått barn? Slik er det jo ikke nødvendigvis.

Mammakroppen ser ikke ut på en bestemt måte, på samme måte som at en kvinnekropp ikke ser ut på en bestemt måte. “Mammakroppen” er jo simpelthen en betegnelse på kroppen til en mamma.
Det er ikke slik at du må ha hengepupper eller hengemage for å kunne være stolt av at kroppen din har vært gjennom graviditet og fødsel, selv om mange mødre får det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skjønner at man skal kunne si seg stolt, og det burde man også etter min mening, men det må man også kunne gjøre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne være like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det være med at alle kropper er forskjellige og kommer også til å se forskjellige ut etter fødsel? Må vi stigmatisere at kroppen kommer til å se sånn og sånn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til å være forskjellige, og vi må gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mødre ser ulike ut og har forskjellige kropper, og at det ikke er noen fasit på hvordan “mammakroppen” ser ut!

God kveld! Endelig fredag! Her er jeg bare en rask tur innom for å ønske dere alle en herlig kveld. Her skal vi snart spise en litt forsinket middag, mens barna sover i sengene sine. Jeg har hatt en veldig lang dag som startet for første gang klokken 04:00 i natt/grytidlig på morgenen, så jeg kjenner at det blir veldig godt med en rolig kveld. Haha, sånn er det med små barn!

Kvelden skal bli brukt på litt kjærestetid med Fredrik som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet i det siste. Vi har vært veldig dårlige til det den siste tiden, han har sovnet samtidig med barna hver kveld og jeg har sittet oppe med jobb til alt for sent på natta. Vi har i det store og det hele kun vært “Mamma og pappa”, mer som et team eller kolleger som bor sammen, på en måte. Bare et raskt “Elsker deg” som kommer automatisk hver gang en av oss går ut døren på butikken med barna eller på jobb. Ikke noe mer enn det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Derfor skal det bli koselig med litt tid sammen, som noe mer enn bare foreldre. Vi er jo som alle andre unge par – vi har bare to veldig blide, nydelige små barn som våkner tidlig i morgen, veldig klare for en ny dag med foreldrene sine ♥

Ønsker dere en fantastisk fredagskveld!