“Vi skal flytte til Oslo og har kjøpt leilighet sammen” – Dette er vel den ene spekulasjonen jeg kan ta 100% ansvar for at jeg har lagt opp til selv. Haha! Dette skrev jeg nemlig på bloggen 1.april i år, og det var årets aprilspøk fra min side. Jeg ser at flere tror at dette stemmer, og jeg beklager til dere som tror at vi skal det, jeg la jo inn en del i det blogginnlegget for at det skulle bli troverdig men jeg skrev også at vi skulle flytte til en bydel som ikke eksisterer. Vi har ikke kjøpt leilighet noen steder sammen, heller ikke i Oslo.
“Jeg skriver om forholdet mitt til Fredrik for å melke det mest mulig for å tjene penger” – Jeg har ikke skrevet om forholdet vårt og at vi har våre problemer for å “melke det” for å tjene penger på det. Hva slags mager trøst skulle det uansett vært i et kjæresteforhold som holder på å rakne? Ja, dette er jobben min og jeg tjener penger på bloggen. Men det er ikke ensbetydende med at alt jeg skriver her inne, skriver jeg om fordi jeg vil tjene mest mulig penger på det. Som jeg har sagt så uendelig mange ganger så er det så ufattelig mye jeg kunne skrevet om på bloggen om hovedformålet var å tjene mest mulig penger. Men det gjør jeg ikke, så da har dere jo egentlig svaret deres.
“Fredrik er borte fra meg og barna hver helg” – Fredrik er ikke borte fra oss hver helg. Nå de siste helgene er det jo jeg som har valgt å reise bort. Denne helgen er han borte men dette var en tur han har planlagt i lang tid!
“Jeg sier at vi har sluttet i parterapi fordi vi egentlig aldri gikk til parterapi” – Jeg lyver ikke på bloggen, nei. Vi har gått til parterapi men gjør ikke det nå lenger. Det er det jeg kan si om den saken. Jeg har ikke tenkt til å utdype dette da jeg eventuelt måtte ha diskutert det med Fredrik først, og han er for øyevblikket i Liverpool. Om det er noe som føles litt personlig for oss som handler om han/oss som et par, så snakker vi om dette og blir enige om hva vi synes er greit at jeg skriver. Slik beholder vi privatlivet vårt og verken han eller jeg skal føle oss presset til å dele ting vi simpelthen ikke ønsker å dele.
Nå skal jeg straks gå og legge meg med minstemann, føler meg helt dødssliten etter dagen! Gleder meg veldig til å legge meg nå, det er så herlig å våkne opp til at Noah er så glad for at jeg er våken. Mandag i morgen, og jeg gleder meg til ny uke!
Klokken er 20.20 lørdag kveld og det er siste gang jeg ser på klokken på mobilen min før jeg sovnet. Noah våknet klokken 01:00 og like før 04:00 i natt. Og det var ikke før jeg våknet første gangen på natten, at jeg innså at hadde sovnet gjennom alarmen min jeg hadde satt på for å huske å blogge enda en gang i løpet av kvelden.
Jeg sto opp i dag og hadde blitt enda sykere, dessuten merket jeg at Noah ikke var helt i slaget han heller. Jeg oppdager at jeg har mistet stemmen og har feber. Etter noen timer klarte jeg i det minste å få frem et ord, sett bort i fra at jeg hørtes ut som en 13 år gammel gutt i den verste fasen av stemmeskifte. Toget vårt går til Larvik klokken 09:30 og søsteren min har ordnet togbilletten, som for øvrig er et ran i seg selv. Jeg har lite god erfaring med NSB, men skal man ta tog har man jo ikke akkurat så mye valg her til lands.
Rett før jeg skal ta med meg Noah ut gå til togstasjonen og toget, så innser jeg at billetten søsteren min har kjøpt til meg, ikke har dukket opp i min NSB-app, men kun hennes. Hun sender meg derfor skjermbilde av billetten og kvitteringen fra NSB, samt referanse-nummer og alt som er av bevis på at billetten er kjøpt – dette har også skjedd tidligere, og det har blitt godtatt.
Vi får satt oss på toget og kjører en god stund før konduktøren kommer. Jeg smiler og prøver å sette i gang med å forklare, men klarer knapt å si noen ord før jeg hoster som en galning og nesten mister stemmen igjen. Jeg har uansett ikke kommet halvveis i forklaringen og med å vise ham referanse-nummer og alt det andre, før han forteller meg at hvis jeg tror jeg kommer meg til Larvik, så tar jeg grundig feil. At nå har jeg satt meg selv i forbanna dårlig situasjon og at det ikke kom til å skje.
Jeg blir veldig frustrert fordi jeg ikke kan forklare meg ordentlig fordi jeg er så syk at jeg knapt har noe stemme i det hele tatt. Jeg prøvde likevel å forklare så godt jeg kunne. Jeg spurte om jeg kunne logge meg inn på hennes mail og vise han kvitteringen slik at han så at det var min billett som søsteren min hadde kjøpt. Jeg kom med så mange gode forslag jeg klarte å si, men jeg slet veldig fordi jeg hadde høy feber og knapt stemme. Men nope, det var helt uaktuelt og jeg forsto raskt at han ikke en gang hørte på hva jeg sa.
Uavhengig av det, så er det selvfølgelig greit nok at NSB har et regelverk de må forholde seg til – men å værelitt hyggelig med en passasjer som åpenbart er veldig syk med en urolig baby på fanget, hva koster vel det?
Uansett så ble jeg så frustrert at jeg til slutt bare satt med tårer i øynene for jeg klarte knapt å si noe på grunn av stemmen min og han ville jo uansett ikke høre. Jeg prøvde å forklare hvorfor jeg måtte gjøre det på den måten og han begynte å diskutere høytlytt med meg foran alle på toget, jeg følte meg skikkelig liten når han var så ufin med meg, og jeg fikk jo som sagt ikke til å svare fordi jeg er så syk.
Nok om det. Han sa jeg kunne prøve å få ut billetten ved hjelp av referanse-nummer når vi kom til Oslo. Det er jeg selvfølgelig med på, jeg vet jo godt at jeg ikke prøver å svindle verken han eller NSB. Jeg kjøper meg kaffe og søler i hele fanget/skrittet mitt og har ikke med noen ekstra bukse. Det ser helt jævlig ut og jeg må derfor knyte jakka mi rundt livet så folk ikke tror jeg har tissa meg ut. Haha. Får etter mye om og men opp billetten på NSB-appen og viser den med stort iver til konduktøren. Takk kjære GUD.
Får ødelagt den ekstra iphone-laderen min, og har under 40% strøm igjen på mobilen når vi kommer til Oslo og må bytte tog. Knuser mobilen min enda mer. Bytter tog, jeg tok faktisk toget tidligere enn jeg vanligvis gjør i dag med hensikt om at det kom til å være mindre folk på de tidligere togene. Jadda. Det har aldri vært så stappfullt før som det var i det toget jeg setter meg på, og jeg tenker at det roer seg nok på veien til Larvik, det er sjeldent så mange igjen når vi kommer dit. Noah vil ikke sove og skriker i kor med en annen baby som er på toget.
Hver gang noen prøver å snakke til meg på toget, altså om noen spør om hvor gammel Noah er, om plassen ved siden av meg er ledig, eller om hva Noah heter, så skvetter de åpenbart av det lille man kan høre av den høyst merkelige stemmen min som høres helt bedriten ut. Noah hyler i kombinasjon med litt klaging sånn av og på de siste 45 minuttene, i det sekundet toget stopper og er fremme i Larvik, hva skjer da? Han sovner.
Da begynner jeg å tenke at det kanskje er håp for meg, at resten av dagen muligens blir litt bedre enn hva det har vært hittil. Jeg må le altså, det er så min flaks. Det pøsregner i Larvik når vi kommer frem, og jeg har ingen ekstra jakke eller genser pakket med som ikke er gulpet ned eller Gudene vet hva. Eller jo, det har jeg. Jeg har en jakke. Men hvor er den? Jo, den måtte jeg jo knyte rundt livet mitt fordi jeg sølte kaffe over hele fanget mitt, hvilket ser forferdelig udelikat ut. Spesielt uten den jakka knytt rundt livet.
Så jeg gikk hjem i pøsregnet uten jakke og ble enda sykere, så nå kan jeg ikke snakke i det hele tatt lenger og er veldig glad for å kunne skrive til dere. Livet ass. Det er så bra i dag.
Så håper jeg dere kan lese dette med litt humor, for jeg gikk ikke gjennom alt dette for at ingen skulle kunne le av det i ettertid! Vi snakkes om ikke så lenge, håper virkelig dere har hatt en bedre dag enn meg ♥
Gjett hva da?! Jeg har blitt ordentlig syk! Jeg er så hes at man hører knapt hva jeg sier når jeg snakker, og jeg merker at jeg ikke er i form i det hele tatt. Det er passe typisk når jeg er i Gjøvik med Noah, men det får bare gå! Litt kjedelig er det jo selvsagt, det er virkelig ganske kjipt å merke at du er i gang med å være skikkelig dårlig når det er på verst tenkelige tidspunkt. Vel, egentlig er det sånn at det aldri passer å bli syk når man er mamma. Hehe! Men heller meg enn et av barna, det skal være helt sikkert. Når vi kommer hjem i morgen er jeg jo alene med barna frem til natt til lang etter at barna er lagt på mandagskvelden.. Akkurat det er jo ingen sak i seg selv, men alt blir jo verre og tyngre når man er syk. Slik er det jo for alle, uten og med barn.
Jeg har for øvrig en god nyhet til dere, i tillegg til den dårlige! Det lille intervjuet jeg hadde tidligere denne uken angående et blogginnlegg jeg skrev for en liten stund siden er ute nå. Med Morten fra vgtv Panelet. Utrolig herlig og morsom fyr! Hvis dere vil se det kan dere bare klikke HER.
Nå står litt tid med minstemann på planen, før han skal i seng om ikke så alt for lenge for å være klar for hjemreise i morgen tidlig. Vi snakkes!
Hei alle sammen! Håper dere har hatt en herlig start på helgen.
Fredrik dro hjemmefra i går kveld rundt klokken 22.00, fordi han skulle dra til England med faren sin tidlig i dag og da ble det enklere sånn. Jeg snakket med ham etter at han hadde landet i England og han gledet seg veldig til turen, det skjønner jeg veldig godt og jeg håper han koser seg. Jeg koser meg i hvert fall veldig!
Jeg var derfor alene med barna i natt og i dag tidlig, og fikk levert Leo avgårde i barnehagen før jeg dro til Gjøvik med kusina med og Noah. Vi hadde en lang, men helt OK togtur! Noah var veldig energisk og blid hele turen, fineste lille skatten min. Dessuten sov han en del også, og storkoste seg nede i vognen sin og på fanget mitt.
Det har vært helt fantastisk vær i dag også, og jeg finner ikke ord dekkende nok til hvor deilig det er. Jeg har tatt inn på hotell nå med noen venninner, min fineste bestevenninne blir 19 år i dag og det var i den anledning at jeg kom nedover til Gjøvik, sammen med at det er godt å komme hit til familie og venner nå. I morgen blir det grilling hos søsteren min og samboeren hennes sammen med Noah, og det ser jeg veldig frem til. Jeg oppdaterer dere litt senere i kveld, og ønsker dere en like herlig start på helgen som det jeg har fått ♥
Hei dere! Nå de siste dagene har jeg vært ganske sliten. Akkurat det føler jeg er et ord som har blitt nevnt her inne en del de siste ukene, kanskje også de to siste månedene, men det er sannheten og sånn er det bare rett og slett. Jeg er og blir heller ikke så lett sliten fysisk, her går det slag i slag og jeg våkner flere ganger om natten på grunn av Noah, som da gjerne ikke vil sove igjen klokken 04:00, eller så våkner begge barna uansett mellom 06-07 om morgenen, og dagene med to barn er alt annet enn late for å si det på den måten. Det er herlig altså, men akkurat nå føler jeg at tre barn hadde vært helt uoverkommelig. Mulig det er vanlig å tenke sånn? Jeg blir heldigvis ikke så sliten fysisk, men heller psykisk. Det er det faktisk en ganske stor forskjell på.
I går sovnet jeg for første gang på sikkert 10 år, på sofaen på kvelden. Fredrik hadde båret meg i seng fordi han ikke ville vekke meg. Jeg pleier å bli kjempestresset fordi jeg ikke har fått ryddet leiligheten, og da spesielt når jeg i går sovnet fra alt jeg skulle ha gjort her hjemme, men akkurat nå får det bare gå. Leiligheten ser helt bomba ut, så alle dere som lurer på hvordan jeg karer å holde det så ryddig hele tiden: Det er ikke så ryddig hele tiden. Etter vi fikk Noah har jeg virkelig merket en forskjell når det kommer til det å holde helt ryddig her. Men akkurat nå gir jeg litt faen i det. Rotet går heldigvis ingen steder, i hvert fall ikke til i morgen!
Vel, i morgen drar Fredrik til Liverpool, og jeg til Gjøvik. Neste helg etter det drar jeg også til Gjøvik. Jeg merker at det er godt for meg å komme hjem til familien i en ellers vanskelig tid, og ser frem til de to neste helgene. Vi er begge enige i at vi er kommet dit at vi trenger mer tid fra hverandre, som jeg nevnte i en bisetning dagen før i går. Jeg føler at hver gang jeg virkelig kan tenke og kjenne at jeg ikke kunne hatt det bedre i livet mitt, så dukker det ALLTID opp et eller annet. Akkurat som at noen bare følger med og passer på at du aldri har det for bra. På en måte er det kanskje greit, for da lærer man jo seg å kunne se forbi at livet sjeldent er helt plettfritt, og til å se forbi at det finnes feil og mangler, men at det går bra likevel. Og at man klarer seg. Det tenker jeg er en viktig egenskap å ha for å ha kunne gjøre ting enklere for seg selv i fremtiden.
Jeg tror de færreste av oss alltid har det helt topp. Det er egentlig ganske skummelt, for man vet virkelig aldri hvordan en person egentlig har det, såfremt man ikke kjenner noen ekstremt godt – og i noen tilfeller – kanskje ikke da en gang. For meg er det en desto større grunn til å være snill og god, for man vet aldri hvor mye det faktisk kan bety for noen.
Siden Noah ble født, har jeg fått noen spørsmål om når Fredrik skal ut i pappapermisjon. Fredrik har dessverre ikke krav på pappapermisjon. Grunnen? Fordi jeg ikke har opparbeidet meg retten til foreldrepenger. Det idiotiske her er jo at jeg egentlig har det siden jeg både har hatt og fortsatt har egen inntekt som selvstendig næringsdrivende, det har jeg hatt siden februar 2015, men siden jeg har en jobb som er utenfor A4-boksen, så får jeg ikke det.
Dette er komplisert, og jeg skal ikke gå så veldig inn på det for det er helt ærlig ikke så veldig relevant for saken. Poenget er jo at fordi jeg ikke mottar foreldrepenger, så har ikke Fredrik krav på pappapermisjon. Men hadde jeg vært borte i “mammapermisjon” fra bloggen, er det meget sannsynlig at jeg ikke hadde hatt noen jobb å komme tilbake til, så det kan jeg ikke gjøre. Blogger-yrket er enda veldig nytt og jeg håper at det kan gjøres noen endringer i fremtiden. Verden forandrer seg og jeg synes systemet burde gjøre endringer slik at det også henger med, på den måten vil det bli mest mulig rettferdig for alle som jobber, uansett hvilken jobb de skulle ha. Enkelt forklart hadde jeg ikke noen valg, og ble “tvunget” til å motta engangsstønad istedenfor å få foreldrepenger, for det var ingen andre muligheter om jeg skulle ha bloggen å komme tilbake til da permisjonen var over.
Jeg kan ikke risikere å miste jobben min, jeg tror med svært høy sannsynlighet at det er få mødre som ville risikert det. Det som er så på trynet her, uavhengig av hvorfor jeg ikke får mammapermisjon, er at Fredriks alenetid i pappapermisjon med sønnen sin, skal avhenge av om jeg har mottatt foreldrepenger eller ikke. Hva slags tull er det?!
Fredrik kan for øvrig være så arbeidsledig han vil, og jeg vil likevel få min mammapermisjon. Jeg skjønner selvfølgelig at mamma aldri vil kunne likestilles 100% med pappa den aller første tiden etter at babyen er blitt født, dette fordi en pappa og en mamma ikke er lik fra naturens side og at fedre for eksempel ikke produserer mat til babyen. Likevel skal det vel være mulig at pappa har rett på pappapermisjon uavhengig av mors situasjon?
Jeg tenker med urettferdighet tilbake på dagen etter vår førstefødte hadde kommet til verden. Da var Fredrik student og gikk andre året på videregående. Og da sønnen vår var 3 dager gammel og jeg fortsatt lå på sykehuset og kom meg etter keisersnittet, fikk Fredrik beskjed om at han måtte på skolen. I starten trodde jeg det var en spøk. Riktig nok en dårlig spøk, men en spøk. Det var det ikke, og Fredrik måtte pent dra fra Tønsberg sykehus, meg, som var totalt avhengig av hjelp på grunn av smerter, og den tre dager gamle sønnen sin. Etter hvert konkluderte skolen med at Fredrik skulle få to uker fri fra skolen etter fødselen, slik som fedre normalt sett har fra jobb. Den gang visste vi at han ikke kom til å få pappapermisjon, men så ble jeg jo gravid igjen året etter.
Fredrik har jobbet som lærling i to år til høsten, og da er han ferdig med utdannelsen sin. Han hadde jobbet i litt over ett da vårt barn nummer to ble født høsten 2016. Han har i utgangspunktet like rettigheter som andre fedre som er ute i jobb, men fordi jeg ikke har mottatt foreldrepenger, så får han ikke pappapermisjon.
Det snakkes mye om likestilling i dagens samfunn… Derfor må jeg bare spørre, hvor er likestillingen her?
Herregud, jeg tror jeg har veldig mange sinnatagger innom bloggen min nå om dagen. Jeg hater at jeg lar meg provosere, men det forundrer meg at det ikke er mulig å oppføre seg normalt på Internett, det er da en selvfølge i dagliglivet. Jeg har vært “the bigger person” og svart høflig uansett hvor ufine lesere har vært med meg i Gudene vet hvor lang tid nå, så nå er jeg kommet dit at jeg tenker at respekt bør gå begge veier. Jeg ville egentlig si tusen takk til de av dere som klarer å være høflige til tross for at dere kommer med kritikk eller kritiske spørsmål, men helt ærlig burde det jo være en selvfølge at alle klarer å oppføre seg normalt, selv når man kan være anonym! Synes jeg da.
Jaja, tusen takk for at dere er innom til tross for dårlig oppdateringer de siste dagene! I dag har Noah og jeg vært i Oslo en tur for et lite intervju med VGTV og et besøk hos Nettavisen. Jeg sier i fra når intervjuet er ute så dere kan få det med dere, jeg tror det blir veldig gøy. Fra Larvik er det så og si to timer med tog inn til Oslo, så 4 timer av dagen vår har gått av til reising i dag, men jeg synes det har vært verdt det – for vi har hatt en skikkelig koselig morgen og formiddag i hovedstaden.
Jeg møtte også på flere lesere i dag som kom bort, det var kjempehyggelig! Det har med andre ord vært lite negativt med denne dagen, altså. Kanskje sett bort i fra at lille Noah ville ikke sove så mye i dag, siden han ville få med seg alt som skjedde rundt oss. Oslo er jo så travelt! Det er så herlig å se hvor mye han utvikler seg fra dag til dag nå, i dag var han ikke like skeptisk til fremmede som han har vært tidligere, og det er jo kjempegøy å se!
Ønsker dere en kjempefin onsdag videre, og klikk gjerne på “liker” knappen under om du skal få med deg intervjuet ♥
Hei alle sammen! Åh, det føles godt å være tilbake. Jeg kan virkelig ikke lyve til dere, bloggingen min har vært meget dårlig de siste dagene og jeg har egentlig vært ganske fraværende på sosiale medier – men så har jeg jo også hatt litt fri på andre plan, så derfor ble det sånn, selv om jeg egentlig skulle ha prioritert dere helgen også. Heldigvis har jeg mange trofaste lesere ser jeg! Setter jo kjempestor pris på dere alle sammen. Det skal ikke skje igjen!
Det har vært opp mot 20 grader i Larvik i dag, så dere kan tro jeg var fornøyd da jeg hentet Leo i barnehagen. Og varm! Jeg har ryktet på meg om å ofte har på meg for lite klær når det kommer til hva temperaturen tilsier, men i dag har det vært helt motsatt. Jeg hadde på meg jeans og til og med jakke da jeg hentet han, og ble mildt sagt ganske varm. Heldigvis skal det herlige været holde så og si hele uken, så jeg gleder meg veldig til noen forhåpentligvis veldig herlige dager her. Eller, Fredrik har jobbet overtid både i dag og det skal han i morgen også., så barna og jeg får i hvert fall nyte dagene. Jeg er så glad i Larvik altså, det er virkelig en by som er noe helt annet enn byen jeg kommer fra. Det skillet blir så tydelig nå som jeg kom fra Gjøvik i går tidlig!
Det er ganske deilig at denne uken blir kortere enn vanligvis, men jeg liker hverdagene også jeg. Jeg har så mye morsomt planlagt fremover også, og jeg elsker virkelig tanken på at det er mai. Nå står det litt trening på planen min, men vi snakkes litt senere i dag. Fredrik og jeg skal ha en pause fra hverandre snart, vi har en del tid fra hverandre om dagen. Kan forklare det litt senere i dag! Håper dere har hatt en herlig tirsdag ♥
I dag har jeg sittet på toget i alt for mange timer kjenner jeg, jeg var fremme i Larvik i 13.00 tiden i dag, og det var så utrolig godt å komme frem til Noah og Leo. Jeg har viet nesten all tiden min til de to siden jeg kom frem, så derfor har jeg ikke rukket å oppdatere dere før nå. Så det er altså forklaringen! Leo lå og sov da jeg kom hjem, men Noah var våken og var rett og slett kjempeglad for å se meg. Utrolig herlig! Jeg savner dem jo alltid så utrolig mye bare jeg har vært borte en liten stund fra dem, så har virkelig savnet dem noe voldsomt. Dette var jo første gangen jeg var ordentlig borte fra Noah, forutenom noen timer. Er så glad for at alt gikk bra og for at de begge hadde kost seg så masse hjemme da jeg var avgårde.
Det ble bare en kort oppdatering fra meg.. Kan skrive mer om hvorfor senere. Håper dere nyter fridagen.
På date er jeg… Haha, aldri? Jeg har aldri vært på en ordentlig date utenom med kjærester når vi først har blitt sammen. Har aldri tenkt at det er typisk norsk å date, men håper at det blir det i fremtiden. Jeg føler kanskje bare at det er en koseligere måte å bli kjent på enn ved å sveipe på Tinder? Ikke vet jeg!
På stranden er jeg… Også ganske sjeldent! Okei, nå høres jeg jo ut som en megakjedelig person som aldri er noen steder, men sånn er det når man bor i Norge og går glipp av den ene ordentlige sommerdagen i året. Haha!
Hos tannlegen er jeg… Helt avslappet. Jeg har ingen skrekk mot tannleger og synes egentlig bare det er en eneste stor lettelse å ha vært der.
Akkurat nå er jeg… Opplagt etter en barnefri natt og hadde nesten sjokk når jeg våknet og så på klokken da den viste 12.00!
På Snapchat er jeg… Veldig frem og tilbake! Jeg elsker egentlig Snapchat, og kan være dårlig i noen dager med å oppdatere, for å så bli kjempeflink til å oppdatere. Haha, jeg må få orden på det der altså. Følg meg gjerne, Mammasom16 heter jeg – er veldig morsomt å kommunisere med dere der inne, jeg svarer så godt jeg kan.
På kjøkkenet er jeg… veldig ofte, flere timer om dagen! Det er kjempekos, selv om det noen dager når jeg er trøtt og sliten kan føles ut som et slit, så er det virkelig noe helt herlig ved å samle familien rundt bordet for å spise middagen sammen. Åh! Når vi først har vært innom Snapchat for så snakke om kjøkkenet, så la jeg faktisk ut bilde i går på Snapchat av den hjemmelagde Cæsarsalaten min for å se om noen ville ha oppskrift på bloggen i løpet av den kommende uken – og det var det mange som ville! Oppskrift kommer derfor neste uke. Jeg er blitt såå glad i å lage mat, da fra bunnen av, både til barna og til Fredrik og meg. Men det betyr ikke at jeg nekter å spise frossenpizza fra frysedisken en og annen gang altså. Jeg er veldig matglad!
Bak rattet er jeg… Fraværende. Jeg har satt krav til Fredrik nå, om han ikke har begynt på lappen til sommeren så går jeg i gang. Vi har jo egentlig ingen hastverk med å skaffe oss billappen (Selv om mange tror at det er nødvendighet man bare MÅ_HA, selv om jeg på ingen måte benekter at det kan gjøre noen ting enklere) siden vi bor såpass sentralt og med alt i umiddelbar nærhet. Men så vokser jo barna til, og jeg vil ha derfor ha det på plass snart. Fredrik begynte jo egentlig når Leo hadde blitt født, så ting har jo mildt sagt stått stille i perioder. Jeg får komme i gang da, og jeg er er heldigvis ikke riktig like treg som Fredrik når det kommer til sånne ting. Ulempen er for øvrig at Fredrik har kommet et stykke, og at jeg må begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs. Fun fact: Det fikk vi tilbud om å få gratis på ungdomsskolen mot at vi meldte oss på og kom litt tidligere på skolen hver dag. Jeg prioriterte å få sove litt lenger, og takket nei. Herregud som jeg angrer..
På treningsstudio er jeg… Ikke. Jeg har aldri satt min fot inne på et treningsstudio, og det har egentlig ikke skjedd med vilje, men det er en del enklere å trene hjemme når man har små barn, så det gjør jeg masse av og trives veldig godt med det. For alle som skulle være i tvil: Det går FINT an å trene hjemme og å få mye utbytte av det (I tillegg til å se gode resultater) så lenge man har fokus og er motivert. I tillegg er jeg stor tilhenger av å trene ute, så når barna sovner om kvelden og jeg har litt ekstra tid så vil jeg gjerne gjøre det istedenfor å skulle dra på et treningsstudio. Mamma og pappa kjøpte seg faktisk en tredemølle for en stund tilbake, og jeg synes det virket så dumt, vi har jo verdens beste tredemølle rett utenfor døren.. Synes jeg da 🙂
I klesskapet har jeg… ALT for mye klær. Jesus så mye klær jeg har… Det er ikke en overdrivelse en gang, jeg har så mye klær og er det en ting jeg virkelig ikke klarer så er det å kvitte meg med klær. Jeg klarer på en eller annen måte å forbinde alle klesplagg jeg eier og har med minner jeg fikk da jeg hadde på meg plagget… Og jeg har jo så mange fine minner. Haha!
På møter er jeg… Engasjert og lyttende.
På matbutikken er jeg… Fornøyd og blid! Jeg elsker å dra på matbutikken, og vet som oftest akkurat hva jeg skal kjøpe inn.
På skolen er var jeg… Vanvittig trøtt, men flink i fagene som ikke hadde med matte og gjøre, haha!
På fest er jeg… I veldig godt humør!
På Internett er jeg… Mammasom16. Haha!
Hei fine dere! I morgen tidlig drar jeg tilbake til guttene mine i Larvik, toget mitt går egentlig veldig tidlig, så jeg får hele helligdagen med dem i morgen. Herregud som jeg gleder meg til å se dem igjen, jeg savner dem så mye at det gjør vondt. Men i mellomtiden skal jeg nyte den siste kvelden her i Gjøvik. Ønsker dere en kjempefin avslutning på en veldig god helg ♥
