En liten nyhet

Hei alle sammen!


Tenkte bare å dele denne lille nyheten med dere for å unngå spørsmål og spekulasjoner 🙂 I dag har Fredrik og jeg valgt å gå ut med at vi er kjærester igjen. Det har vært stille på denne fronten en god stund, og det med god grunn. De siste 6 månedene siden bruddet har vært noen av de tøffeste månedene i livet mitt, og jeg er evig takknemlig for at alt har ordnet seg og for at Fredrik og jeg kom oss ut av alt sammen, med hverandre i behold.

Jeg har opplevd mye motstand etter jeg i starten var åpen om bruddet, men som dere vet lar jeg meg ikke knekke så lett. Selv om det ikke akkurat har vært veldig oppløftende å lese stygge spekulasjoner om at dette har vært et PR stunt. Det har vært skikkelig vondt for meg, og det at noen bare i det hele kan vurdere å tenke at dette har vært et PR stunt gjør meg direkte uvel og kvalm. Da skulle dere ha vært her i tøffe stunder og sett meg inn i øynene når jeg har grått. 

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt av de som har hørt hele historien rundt bruddet at de tror vi er et fåtall som kom oss gjennom dette sammen. Jeg kan med hånden på hjertet si at forholdet vårt nå er bedre enn tidligere. Vi kommuniserer på en helt annen måte, vi er mer åpne enn tidligere og har lært mye om hverandre og hvordan vi bør håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Og vi har måtte lære det på den harde måten. Vi har jobbet beinhardt for å få dette til å gå, og endelig kan jeg dele nyheten: Fredrik og jeg er kjærester. Og vi håper for Guds skyld at det forblir slik i lang, lang tid fremover. 

For det fortjener vi nå ♥

DET VAR BARE DETTE SOM MANGLET..

Haha, gjett hva?! Jeg sitter her og ler og gråter om hverandre. Vi har fått influensa i hus og det kom som lyn fra klar himmel. La meg helt fin i dag, sto opp helt fin i dag, og i ettermiddag lå «plutselig» Fredrik og jeg med skyhøy feber på sofaen, verk i hele kroppen, samt alt det andre morsomme som følger med influensa. Jippi!!

Heldigvis er Leo helt fin, men det er kanskje litt tidlig å rope hurra allerede nå? Skal jo ikke ta gleden på forskudd, men han har ingen feber og har lekt og ledd høyt i hele dag, og har nå sovnet for kvelden. Jeg kommer til å følge med i natt for å sørge for at han har det bra, og for å følge med om han blir dårlig – for den sannsynligheten er jo åpenbart der.

Jeg har bitt tennene sammen i hele ettermiddag og kveld, alt for at Leo skal ha en fantastisk bursdag. Alt for min lille gutt. Og det har han hatt, og nå sover han jo, så nå kan jeg synes litt ekstra synd på meg selv og duppe av på sofaen med god samvittighet. Hehe!

Måtte bare skrive til dere slik at dere har fått beskjed om hvorfor jeg har dårlig med oppdateringer i dag. Det forklarer kanskje også hvorfor jeg ikke har orket å sitte foran pc-skjermen lenge nok til å takke dere så mye for alle gratulasjonene til Leo! Tusen takk!

 Heldigvis fikk jeg i hvert fall gjort at klart til påske før vi ble dårlige! Vi holder oss positive ♥

God klem fra meg

Noen bilder fra uken som gikk ♥

GRATULERER MED DAGEN, LEO!

Hipp hurra! I dag har verdens vakreste lille gutt bursdag, og han fyller ett år! 

Jeg sto opp ekstra tidlig i dag for å gjøre alt klart for han, og så fikk han sove litt ekstra i dag slik at han kunne våkne av seg selv! Han våknet halv ti, og da gikk vi rolig ut i stuen og han fikk youghurt til frokost mens jeg leste i en bok for han. Etter det ville han ut på gulvet og leke, så da lekte vi en god stund og så litt på Disney Junior før jeg fant frem gaven, bursdags”kake” og kortet Fredrik og jeg har skrevet til ham. 


Jeg satt og så på klokken når den tikket til 11:05, for da var det nemlig nøyaktig ett år siden vi hørte skriket hans for aller første gang ♥ 

Gratulerer så masse med dagen, gutten vår!

JEG TRENGTE DETTE I DAG..

I dag når jeg skulle sminke meg etter Fredrik hadde kommet hjem fra jobb, kommer Leo i full fart krypende til meg og jeg merker at jeg er sliten etter dagen (Og natten) Jeg spør Fredrik ” Kan ikke du ta Leo mens jeg bare får sitte 2 minutter i fred og sminke meg litt?” Sier jeg mens jeg strekker meg for å ta i mot den lille gutten min mens jeg venter på svar.

Og da svarer han noe som får meg til å innse noe viktig, som ble enda viktigere etter en slitsom natt og morgen.

“Men Jessica, det er jo ikke lenge til han kommer til å brase inn døren etter han har vært på skolen, for å så gå på rommet sitt og dra ut med venner, og så sjeldent komme bort til deg for å få oppmerksomhet lenger”

Vet du hva, det er helt sant. Jeg våknet til.

Så da satt vi der borte samtidig som jeg sminket meg. Leo satt rolig på fanget mitt, og jeg begynte å grue meg bitte litt mer til han blir så stor at han ikke vil sitte på fanget lenger. For den dagen kommer fort nok som den gjør.

HER ER DE…

Endelig fikk jeg knipset noen skikkelig fine bilder av gavene Leo fikk i bursdagsselskapet sitt av venner og familie! Vi fikk også ganske mye penger til ham, men dette tok jeg ikke bilder av da vi alle vet hvordan penger ser ut, haha ♥

3 pk med kortermede bodyer ♥​ To barnebøker ♥​

Genser ♥​ Bukse ♥​ Barnebok ♥​

Genser ♥​

Bergans sekk ♥​ Blafre sekk ♥​

Boks med Lego duplo ♥​ Trampe kanin – bamse ♥​ Bamse ♥​

Barnebok ♥​ Kanin kosedyr ♥​

Regntøy i større størrelse til bla barnehagen ♥​

Vårjakke ♥​ Hjemmestrikket lue ♥​

Mange fine kort ♥​

Og så fikk han jo den lille leken av oss også, ikke at han egentlig trenger flere leker nå! Hehe! Han har så mye leker at jeg har sett meg nødt til å flytte noe ut på rommet hans, han trenger jo dessuten ikke å ha alt han har av leker ute i stuen til en hver tid heller så!

Nå skal jeg forberede litt til selveste ettårsdagen i morgen! Heldige Leo som kommer til å få en fantastisk bursdag med mammaen og pappaen sin, vi gleder oss sånn ♥​

NYE INNKJØP ♥

Hallo dere, og god tirsdag til alle!

I dag har jeg hatt en liten shoppingrunde med Leo gull. Vi har lenge vært på utkikk etter en utebukse/utedress til ham som han kan bruke ute nå og krabbe i, ettersom han ikke er helt trygg på å gå så lenge av gangen enda. Nå som vi også har bestemt at han smått skal ha noen besøksturer i barnehagen utover våren også, trengte vi det hvert fall! Han er en aktiv liten gutt og det skal bli godt å ta med han ut og leke i den store hagen vår nå utover mot sommer og vår, så derfor måtte ikke buksen eller dressen være alt for varm, men helst litt tynn – og gjerne litt stor i størrelsen også, slik at den holder mer enn bare noen måneder.

Og det fant vi, heldigvis! Sammen med et par sandaler og noen varme tøfler i ull. Samt litt nytt til stuen vår og litt pynt til påske ♥ Kjempefornøyd!  

Slitsomt å være med mamma på shopping!

Den er i størrelse ett år, og er ikke riktig så stor i størrelsen som det kanskje ser ut altså!


Pluss en liten sniktitt fra hvordan den halvvferdige stuen vår ser ut om dagen!

Leo vokser så innmari fort ut av ting om dagen, men samtidig er det så godt å vite at han vokser seg så stor! Blir en tur på kjøpesenteret imorgen også, for å kjøpe det siste vi mangler til påsken, samt noen pysjer til Leo som han mangler litt nå om dagen!

Nå blir det straks middag her, så jeg må løpe! Vi snakkes igjen snart ♥

JEG HUSKER DET SOM OM DET VAR I GÅR..

For litt over ett år siden, når jeg var gravid, orket jeg ikke ordne meg noe særlig. Jeg gikk i joggebukse, og av og til hendte det at jeg gikk i joggebukse utenfor hjemmet. Krise, sant? Så der gikk jeg da, med gigantisk-høygravid-mage, joggebukse, og et ansikt som hylte “Fy faen nå er jeg lei av å være gravid!”. De som så meg trodde sikkert at jeg aldri hadde sett en vanlig bukse før og at jeg var gravid med noen som satt i fengsel eller noe. 

Jeg gikk inn i en finere butikk, joggebuksen min og jeg, men ingen reagerte. Ingen kikket opp på det sminkeløse ansiktet mitt en gang. Ingen i betjeningen sa “Hei” en gang. Jeg tenkte med meg selv at det var nok bare helt tilfeldig, når jeg etter hvert gikk ut av butikken på vei hjem til Fredrik, men jeg dro tilbake en annen dag (Like fullt med joggebukse, men hallo, det finnes ikke bukser som hadde klart å lukkes med gravidmagen jeg da hadde) og ingen sa hei da heller. Ingen la merke til meg da heller, enda det var ganske umulig å ikke legge merke til at jeg kom inn. Og enda en gang etter det også. Fortsatt ingen som sa noe eller som i det hele tatt reagerte. 

Men når jeg var der for noen uker siden uten verken gravidmage eller joggebukse, da var det ikke måte på hvordan de lot merke til meg og om jeg trengte noe hjelp. Enda det var samme damene i betjeningen.

Men det er sikkert bare meg. Det er sikkert bare tilfeldig. For folk er jo ikke sånn, ikke sant?

Det morsomme er at jeg egentlig dro på butikken når jeg var gravid for å kjøpe en ny taklampe til nærmere 4000 kroner. 

Og vi har fortsatt ikke taklampe hjemme 🙂

ET LITE TIPS!

Tenkte å stikke en liten tur innom bloggen for å vise dere Leo sitt første påskeegg og hva vi har fylt det med ♥

 

Det enkle er ofte det beste! Vi vil gjerne holde Leo borte fra sukker så lenge som mulig. Det hender jo at han får smake, men det er i veldig begrensede mengder og ikke noe som skjer ofte overhode. Jeg tror det er bedre at han heller kan få en del frukt, slik at han ikke blir vant til at alt skal være så overdrevent søtt. 

Det ble en skyryoughurt mini ♥ En smoothie med mango og gule frukter, og en smoothie med bringebær, eple og fullkorn. Her går det jo også fint an å lage smoothie selv til de små, men jeg synes faktisk disse økologiske fra HIPP er veldig greie også, og fungerer helt perfekt om du ikke har tid eller lyst til å lage selv.


Ellers kan man jo fylle påskegget til de små med oppskåret frukt, sukkerfri banankake (Husk å bruk godt modne bananer), maischips beregnet for de små man kan kjøpe i butikken, bananpannekaker,  eller kanskje bare en rangle eller en liten leke!

G♥D PÅSKE!

HVA TENKTE JEG PÅ?

Haha.. I dag, dere.. Har mildt sagt vært en utfordrende dag. Jeg startet dagen med å tråkke på legoklosser ute i stuen med Leo i armene. Jeg døde, nesten. Herregud så grusomt vondt det er?

Neida, uansett, sett bort i fra at mobilen min har gått til et visst sted (JA, igjen!) så har dagen faktisk vært en god en. Jeg har bare irritert meg grønn over hva i huleste heite jeg tenkte på når jeg lot søsteren min sette på akryl negler på meg, ettersom disse er i veien ca konstant,  hele tiden. Tror jeg glemte at det ikke bare er å ta av de, men at de faktisk sitter på en stund nesten uansett. Dere småbarnsmødre som har på dere negler hele tiden: Jeg aaaaner ikke hvordan dere klarer det. Haha!

Det har vært så utrolig fint vær i dag at jeg satt og gledet meg til Fredrik kom hjem så vi kunne ta oss en tur ut for å gå litt og kanskje spise litt også. Det var superkoselig, men jeg skulle ønske det var varmere i skyggen slik at vi kunne ha spist ute også. Elsker været om dagen, håper for Guds skyld det ikke tar slutt ♥

De av dere som går på skole har vel påskeferie nå? Må være kjempedeilig, nyt dagene! Og dere som ikke har enda, dere er ikke alene – Fredrik har ikke ferie før på torsdag ♥ Hold ut!

Klem

FORELDRE GIR OPP FOR LETT!

Jeg husker med en gang jeg gikk ut med at det var slutt med Fredrik, og alle kommentarene jeg fikk som gikk på at “Vi ikke hadde gjort nok for å holde sammen for Leo sin skyld” og så videre. Nå ser det jo ut til at ting ordner seg mellom Fredrik og meg, og jeg ser en fremtid sammen med ham og han med meg, men likevel sitter kommentarene i og jeg ser at det skjer med andre par med barn som har gått fra hverandre også. De gjorde liksom ikke nok for å få det til å fungere, siden det ble slutt fort etter barnet kom eller at det kom brått på familie og venner. Eller bare fordi det ble slutt, enkelt og greit.

Er det en ting jeg har lært, så er det at man skal trå veldig forsiktig med å fortelle skilte foreldre om grunnen deres er god nok til at de skal kunne gå fra hverandre eller ikke. Man vet ikke om de har kjempet lenge allerede. Man vet ikke hva som ligger bak, og hva som er grunnen til bruddet.

Og da er det så utrolig synd å se at mange bare bestemmer seg for at de mener at par som har barn sammen flest ikke kjemper nok for å få forholdet til å fungere. Uten å vite noe særlig informasjon utover at forholdet er over og at sånn er det bare.

Jeg husker jeg leste en sak om en familierådgiver som gikk ut og sa at skilsmissestatisikken stiger fordi foreldre gir opp for lett. Det kan helt sikkert være tilfelle i noen saker, det aner jeg ingenting om, men jeg kjenner at jeg synes det er så trist at noen går ut i fra at foreldre ikke ønsker å kjempe for å holde familien samlet. Det at man skiller seg og at barna må bo to steder skjer og det er helt greit , fullt forståelig og bør selvfølgelig være akseptert – men slik jeg har forstått det er ikke det å skulle skille seg med faren til barnet ditt en situasjon du ønsker og har som mål å havne i. Likevel skjer det, og det skal vi pokker meg ha forståelse for. 

For i noen, kanskje til og med også i mange tilfeller, så ser man kanskje at det er best at man går fra hverandre, og da skal vi ikke sette foreldre i bås og fortelle dem at de ikke har kjempet nok, når vi ikke vet om de har det eller ikke. 

Jeg synes man skal vise respekt. Ikke fortell noen at de ikke har kjempet nok for «barnas skyld» eller  bruk andre såre agrumenter om du ikke har stått oppe i alle kranglene, uenighetene og vonde kampene akkurat det forholdet som har tatt slutt har vært i. 

Eller ikke vært i.

Vet man ikke, så er det kanskje best å ikke uttale seg om det.