Jeg har så mye spennende å dele fremover med dere, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt! Det eneste jeg foreløpig kan si er at dere kommer til å bli enda bedre kjent med meg og selvfølgelig resten av den lille familien min.
Husk å følge meg på instagram ved å klikke HER, her poster jeg videoer av Leo, bilder av leiligheten og enda flere øyeblikk fra hverdagen vår ♥ Lik facebook-siden til bloggen min hvor du kan holde deg oppdatert på nye innlegg fra bloggen HER ♥ På snapchat kan du gjerne legge meg til som venn, og der heter jeg Jessicae!! Ikke jessicaener som jeg først skrev her, litt surrehue kan man si… ♥
Er jeg den eneste som ikke ser noe galt i å ønske seg et kjønn?
Jeg vil tørre å påstå at de fleste, eller i hvert fall mange av oss, er opphengt i kjønn. Det vet jeg at jeg selv også er. Nesten det aller første jeg spurte om når jeg var på ordinær ultralyd var nettopp dette med kjønn. Og hvorfor er vi det? Jeg tror vi er det fordi dette er en del av livene våre vi ikke kan kontrollere. Vi kan følge alle kjerringråd til punkt og prikke for å unnfange for eksempel en gutt, men når alt kommer til alt er det naturen som bestemmer, og ikke vi selv.
Jeg tror det er ganske tabu å snakke høyt om at man ønsker seg et bestemt kjønn. Hvorfor? Nei, hvem vet. Kanskje vi er redd for hva andre vil tro? Hva andre vil si?
Jeg tror også at vi må tillate oss å være skuffet. Jeg tror det er sunt at vi kjenner på følelsen av at ting ikke alltid må gå vår vei, men at det til syvende og sist egentlig ikke gjør eller betyr noe. Man elsker jo barnet sitt like høyt uansett om det viser seg å være motsatt kjønn av hva man kanskje innerst inne ønsket seg.
Så neste gang jeg blir gravid ønsker jeg meg ei lita jente.
Det betyr ikke at jeg ikke vil elske barnet like høyt selv om det ikke er kjønnet jeg “ønsket”, og ei heller betyr det at ønsket om å få ei jente er viktigere enn at barnet er friskt, for det er det definitivt ikke.
Og hvis jeg får en gutt, så kan det jo hende at jeg blir skuffet. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det ikke er en jente. Alle mine barn vil uansett være like høyt elsket uavhengig av kjønn, og å si noe annet ville vært helt absurd! ♥
Nå er jeg spent her, hva tenker dere? Det øverste bildet er meg som baby! (og beklager et rett ut bedritent bilde) Jeg skulle gjerne tatt med et ordentlig bilde av Leo også som er tatt i dag, men ettersom han ligger og sover ville jeg ikke vekke den lille gutten min. Men dere vet jo hvordan han ser ut regner jeg med! Ligner vi litt?
Jeg ser at flere av dere kommenterer på blant annet instagramkontoen min at Leo begynner å bli så lik meg! Jeg ser det kanskje ikke like godt selv, for jeg ser bare at han er kliss lik Fredrik!
I dag er vi slitne alle mann her, så det blir nok en rolig dag. Leo ligger som tidligere skrevet og sover i dagsengen sin, Fredrik rydder (tror jeg?) og jeg ligger under dyna i sofaen. Ellers har Leo prøvd litt av de nye klærne sine i dag, og jeg synes det er helt vilt at han snart må gå over til 68 i klær! Den lille gutten min begynner faktisk å bli større og større. Snart ut på ny klesshopping da! Åh, det ser jeg frem til. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker å dra ut å kjøpe nye ting til lillemann!
Jeg må forresten bare beklage at få kommentarer blir besvart om dagen, siden vi har flyttet har vi ikke fått opp internettet enda og det blir derfor litt vanskelig. Det samme gjelder også på snapchat! Tusen takk for alle fine meldinger dere sender meg, jeg har så fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg svarer så tregt nå på grunn av nettet.. Jeg skal gjøre så godt jeg kan fremover! Og tusen takk for så mye engasjement i de siste innleggene mine 🙂
Hei igjen dere! Håper dere har en kjempefin kveld så langt.
Som dere vet kommer videoen av leiligheten vår om ikke så lenge, jeg fikk spørsmål om jeg kunne legge den ut på youtube denne gangen, og det kan jeg selvfølgelig gjøre! Jeg klarte allikevel ikke å la være å vise dere badet vårt! Vi mangler tilhørende skap på veggen (samme som under vasken) ved siden av dusjen, og skittentøyskurv! Ellers er det nok ganske ferdig.
Åh! Herlige juli. Det var jo rundt disse tider i fjor jeg fant ut at jeg var gravid med Leo! Er det ikke rart hvor fort tiden egentlig går? Helt vilt synes jeg. Og nå nærmer Leo seg 4 måneder..?
Jeg husker så godt hva jeg holdt på med. Vi så på prison break i hybeleiligheten, jeg var ute på nattbyen i Larvik sentrum med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco! Det var bare èn ting som plaget meg, magesmertene. For det var jo sikkert bare menssmerter, de var bare litt verre enn vanlig. De samme smertene skulle senere vise seg å være noe HELT annet.
Jeg tror det alltid vil føles litt spesielt i starten av denne måneden alle årene fremover!
Jeg fant igjen boken min fra svangerskapet i flyttekaoset. Beklager min forferdelige håndskrift, den har alltid vært sånn. Oversettelse: Var på ultralyd og fikk se den for første gang. 5 mm stor. Hjertet gikk og alt var som det skulle.
Uke 6. Det vil si 25 juli 2014.
Jeg skal fortelle dere noe som jeg aldri trodde jeg kom til å fortelle andre enn min samboer, men når det tross alt endte som det gjorde kan jeg likevel dele det med dere.
Noen få uker etter jeg fikk den store nyheten slengt i ansiktet, begynte jeg å drømme om denne babyen (som for øvrig var helt fjern for meg) Jeg drømte at babyen min snakket til meg, og at babyen fortalte meg at jeg ikke måtte fjerne den. Jeg tror Fredrik mistet tellingen på hvor mange ganger dette skjedde, for jeg husker alltid at han vekket meg og jeg hylgråt som bare det. Jeg tror underbevisstheten min fikk kjørt seg de dagene der ja. Neida, men fra spøk til alvor, kanskje var det sånn at jeg innerst inne visste at jeg kom til å beholde? At jeg ikke kom til å klare å ta abort? Dette har jeg tenkt mye på i ettertid, men hvem vet.
I dag har Leo vært blid som bare det , og vi nyter hver dag så mye vi kan! Det er jo tross alt hans første sommer utenfor magen ♥
Jeg er ikke en av de som har sluttet å kjøpe klær på HM etter dokumentarserien sweatshop ble vist via aftenposten. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, for jeg bryr meg, men jeg bryr meg bare på en annen måte.
I starten var jeg litt sånn “ALDRI MER HM” Og “KJØPE KLÆR PÅ CUBUS? SKJER IKKE”.. Ja, dere skjønner, sant? Men etter hvert så kom jeg til å tenke på en ting. For tenk om vi alle sluttet å kjøpe klær på HM? Eller Cubus, for den saks skyld. Hva ville skjedd med barnearbeiderne?
Jo, de ville høyst sannsynlig ha mistet jobben. Og selv om dette er rett ut forferdelig, så ville det jo vært enda verre om de mistet det de har å leve for? Selv om lønnen er uakseptabel dårlig, så er det jo det de lever av. Mister de det de lever av, så må de finne på noe annet.
Leo med sine nye klær! Var han ikke bare helt nydelig da?
Og hva ville vært noe annet? Jeg vil tørre å påstå at det ikke er slik at man bare kan søke nye jobber i for eksempel kambodsja, som er hvor sweatshop ble filmet.Jeg tror neppe det er som her i Norge, hvor du kan stikke innom Statoil med CV, skjorte, og godt humør, og dermed få jobb.
Nei, jeg tror at det å finne en ny jobb i Kambodsja (blant 14,15 millioner andre mennesker) er rimelig vanskelig. Og da må man jo finne andre utveier, for man må jo leve, sant? Man må ha mat på bordet. Man må jo ha vann. Drikke.
Og da ville vel mange prostituert seg. Noe som, dessverre, er veldig vanlig i fattige land. Det mener jeg er hakket verre.
Så jeg tror faktisk at det ville vært mer ødeleggende enn det ville vært nyttig, om alle skulle stoppet å kjøpe klær fra ja, for eksempel HM.
Jeg sier ikke at lønnen de får er grei, og at de bare kan leve sånn – for det synes jeg absolutt ikke. Jeg synes noe burde gjøres, noe drastisk, og veldig raskt! Men hva ville skjedd om vi alle stoppet å kjøpe? Ville ikke det gitt motsatt virkning?
I går var Leo, Fredrik, min gode venninne Sigrid og jeg med deler av familien min til Stavern for å nyte det flotte været samt litt mat på bryggen. Det var utrolig koselig som vanlig, og jeg fant en ny favorittbarne-butikk! Gjett om jeg skal dit for å handle inn til rommet til Leo om et par uker da! Ble nesten litt forelsket..
Leo storkoste seg (som vanlig) og ville slett ikke ligge alene i vognen til tross for at han var rimelig trøtt. Nei, han skulle være med å følge med på alt som skjedde. Vannet er han ekstra fascinert av, så det fikk ekstra oppmerksomhet i går også!
Etter hvert gikk vi for å spise litt iskrem, før vi etter hvert tok turen sakte men sikkert hjemover. Det er så utroolig koselig i Stavern på sommeren! Anbefales virkelig å ta seg en tur, spesielt når det er så utrolig fint vær også!
Været er riktig nok ikke helt på topp i dag, men det kan jo ikke være like fint hver dag heller. Dessuten har jeg en liten magefølelse på at solen vil dukke opp i løpet av dagen! Håper dere har en bra mandag, vi snakkes senere i dag ♥
Jeg ser du får mye pes om dagen fordi du ammer din (snart?) 4 år gamle datter. Fra andre bloggere, i kommentarfeltet på nyhetssider på facebook, nettforumer, ja, jeg kunne faktisk nevnt i fleng. Men jeg velger å la være, for det er ikke poenget her.
Jeg vil bare si at jeg synes du er tøff. Neida, ikke fordi du ammer – men fordi du står frem med det valget du har tatt, og at du har tatt det fordi det føles mest riktig for ditt barn og deg. Jeg er selv blogger, men jeg tror sannelig ikke jeg har fått så mye refs i hele min bloggkarriere som du har fått de siste dagene. Totalt ærlig.
Det ordet som går mest igjen er “æsj”. At folk rett og slett synes ammingen er ekkel når barnet er faretruende nær skolealder. Men Marianne, jeg velger å tro at disse menneskene glemmer at de selv drikker morsmelk livet ut. Ja, bortsett fra at denne egentlig er forbeholdt kalven
Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt paff når jeg leser i diverse kommentarfelt her. Det er ikke måte på hva man synes om dette og at det er helt forferdelig ekkelt. Og det er nå greit, jeg må innrømme at det er fryktelig sjeldent jeg hører om noen som ammer barn i 4-års alder, men hvem er jeg til å dømme andre foreldre for valgene de tar?…
Og jada, mange er lite begeistret for at du stilte opp i se&hør, jeg kan ikke si at jeg ikke er en av dem, men det handler mest om at jeg er lite begeistret for se&hør i utgangspunktet 😉
Og vil du amme ditt barn til hun er 10 år for min del, hva angår det meg? Akkurat. Jeg tror vi glemmer at vi ikke må ha en mening om absolutt alt.
For folkens, som mamma må jeg bare lære å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe.
Jeg er bare så fryktelig glad. Fryktelig glad fordi jeg fant en så fantastisk pappa til barnet mitt!
Jeg vet at dere ser her på bloggen hvor flink han er, men jeg vet også at dere ikke ser alt. Leo er så glad i pappaen sin. Man kan se at hele ansiktet hans lyser opp hver gang Fredrik snakker til han, og Leo ler aldri så godt som når Fredrik får han til å le. Det er så utrolig fint å se på!
Jeg skal være ærlig med dere. Jeg trodde alltid at Fredrik kom til å bli en kjempeflink pappa, men en så god? Nei, det hadde jeg definitivt ikke sett for meg. Man ser på hele Fredrik at han ville gjort alt i hele verden for at Leo skal ha det best mulig. Og det gjør han også.
Jeg tror faktisk ikke jeg er den eneste som har fått en så fin pappa til barnet mitt heller, skal jeg være helt ærlig. Alle de jeg kjenner på min alder som er gravide, er sammen med barnefar. Og alle, unntatt ei, som har fått baby på min alder, er også sammen med barnefar.
Jeg mener ikke at man skal regne med at pappaen til barnet ditt er der uansett om du skulle bli gravid i ung alder, men det er så fint å se at det faktisk ikke trenger å bli sånn at faren stikker av.
Jeg vet at statistikken viser noe annet, og jeg vet godt at sannsynligheten for at faren blir igjen når man blir gravid som 16-åring ikke er særlig stor. Men det at det faktisk skjer, det synes jeg er veldig fint. Kanskje gir det oss en god bekreftelse på at mange liker å høre om det negative, for det er det som oftest er mest underholdende for oss? Ikke vet jeg. Jeg må innrømme at jeg sjelden hører om 16, 17, eller 18 åringer som har barn og som er sammen med barnefar, kontra 16, 17 eller 18-åringer som er alenemødre.
Jeg tror at dette blir skyøvet bort i skyggen fordi vi det er blitt så kjent at alle som blir mamma i ung alder blir alene med barnet. Jeg tror vi trenger å se at det ikke nødvendigvis er slik.
I dag har vi hatt besøk av familien min. Søstrene mine og moren kom bort og lagde deilig middag, og så spiste vi sammen! Kjæresten til søsteren min var også med. Vi manglet bare pappaen min!
Og SJEKK det bilde jeg fikk av Leo da, dere!! Den slipper du ikke unna, Fredrik 😉
Ellers var vi en liten tur nede i hagen hos kusina mi i går kveld! Det var veldig koselig. I dag sto jeg opp fryktelig sent og Leo hadde allerede vært våken i noen timer med Fredrik når jeg omsider fikk dratt meg selv opp av senga. Ellers er været ganske dårlig, selv om temperaturen er veldig god ute! I går gikk jeg faktisk i kort kjole uten å fryse! Da fikk jeg sommerfølelse, endelig!
Håper dere har hatt en like fin dag som det vi har hatt! Ønsker dere en flott lørdagskveld, så snakkes vi senere ♥
