MITT FAVORITTROM I LEILIGHETEN

God kveld dere! Dette blogginnlegget hadde jeg egentlig tenkt til å publisere mye tidligere på dagen i dag, men herregud så fort timene på ettermiddagen etter barnehagen går. Jeg fikk helt sjokk da jeg så på klokken og at den i tillegg var blitt 18:00 allerede – så jeg lagde raskt middag/kveldsmat til barna som ble lasagne i dag – siden de ikke var så sultne til middagstider. De elsker lasagne – jeg lager både vegansk og ikke-vegansk til dem, i dag ble det sistnevnte.

Uansett tenkte jeg å vise dere noen bilder fra kjøkkenet vårt i dag! Det går liksom en stund mellom hver gang jeg viser noe annet enn bilder av meg, hverdagen og det vi finner på – så jeg tenkte det kunne passe fint nå. Jeg har planer om å bli mer variert i blogginnleggene mine fremover. Om dere har noen ønsker om å se andre rom, siden det nå er en stund siden jeg har vist dere hvordan det ser ut enkelte steder her hjemme – så må dere gjerne si i fra! Jeg fikk med meg at flere av dere ville se barnerommet på video – så det har jeg gått i gang med å planlegge nå. Forhåpentligvis er den videoen ute om ikke så mange uker, men jeg tør ikke love noen dato enda!

Jeg er så glad i dette rommet, det er mitt favorittrom her hjemme sammen med soverommet til barna! Jeg kan ikke vise dere andre enden av kjøkkenet enda siden det ikke er helt klart – men jeg ser frem til å gjøre det også.

Til alle som lurer på hvordan det går med barnehagestart her hjemme for minstemann: Det går fortsatt helt strålende! Jeg er også evig takknemlig for at barnehagen guttene mine går i har så utrolig dyktige og flinke ansatte som tar var på dem. Jeg blir helt rørt av jobben de gjør ❤️ Nå er det tid for en relativt sen middag for min del også før jeg skal dusje, se min nye favorittserie Game of Thrones, og så forhåpentligvis legge meg ikke så alt for sent. Et lite tips til dere andre småbarnsforeldre som har det hektisk på ettermiddagene og føler at ting er litt småkaotisk: Lag noen raske smørbrød når barna kommer hjem fra barnehagen, og utsett den “ordentlige” middagen til en time senere. Da slipper man stresset rett etter barnehagen når man er sulten selv og i tillegg har sultne barn som kanskje maser litt – man får slappet litt av, og samtidig får man den hyggelige middagskosen, bare litt senere på dagen.

Ha en kjempefin tirsdag videre!

SIST GANG DETTE SKJEDDE VAR JEG GRAVID!

Hei alle sammen! Endelig har jeg fått satt meg ned og kan skrive litt om dagen vår. I dag var det jo, som jeg allerede har nevnt tidligere, Noah sin første dag i barnehagen! Og det har gått så fint! Når sant skal sies ville han ikke bli med meg hjem da jeg hadde vært borte i 40 minutter. Og da mener jeg virkelig: Han ville virkelig ikke bli med hjem.

Nå skal jeg ikke ta gleden på forskudd her, for jeg vet at barnehagestart med Leo startet på nesten samme måte – og der utviklet det seg til at han gråt og ikke ville at jeg skulle dra etter bare et par dager. Men jeg har skikkelig troen på at det ikke vil bli det samme denne gangen fordi minstemann er et helt annet menneske enn Leo, og jeg føler meg så voldsomt trygg på at Noah er 100% klar for å starte nå. Og det er en så forbanna god følelse. Jeg angrer virkelig ikke ett sekund på at jeg ventet med å sende han til han nå nærmer seg 2 år – faktisk vil jeg dra det frem som noe jeg er helt sikker på at var til det beste for gutten min. Jeg er glad jeg lyttet til meg selv. Men alle barn er ulike, og det er viktig å huske på❤️

Tenk at sist gang jeg var gjennom barnehagestart, så var jeg gravid? Det er så utenkelig nå, men det er ikke lenge siden det var realiteten.

Det er først nå det faktisk har gått opp for meg at han starter. Det blir nok en del korte dager i starten, og det anbefalte også de ansatte i barnehagen. Det er mange nye fjes, og mye å venne seg til. Han skal få den tiden han trenger – selv om jeg er sikker på at dette skal gå veien uten de største bekymringene for min del. For det er nok oss foreldre det er verst for. 

Tror minstemann gleder seg veldig til ny barnehagedag i morgen, og det samme gjør vi!

DETTE KAN IKKE SKJE NÅ..

Hei dere!

Jeg beklager sen og dårlig oppdatering i helgen – jeg er nemlig blitt syk nå. Det eneste jeg tenker er at det ikke kan skje akkurat nå – men det passer jo aldri å bli syk. Bare spesielt ikke nå, og da er det så typisk at det skjer akkurat nå også. Minstemann har første dagen i barnehagen i morgen (hvilket eldstemann har gledet seg til og snakket om i evigheter) og jeg begynner på skolen om nøyaktig en uke i morgen. Så jeg er nok nødt til å ha en rolig uke, men forhåpentligvis går det greit. Det er bare så mye jeg gjerne skulle fått gjort denne siste uken før alt begynner, som jeg nå trolig er nødt til å utsette – og det er jo selvfølgelig ganske kjipt! Jeg har heldigvis fått sove ut litt i dag da, så til tross for at jeg er langt i fra frisk så har jeg i hvert fall fått litt ro. Det setter jeg stor pris på.

Vi har derfor hatt en relativt rolig søndag i dag! Barna har hatt litt tid med pappaen sin, og så har vi slappet av og guttene har lekt sammen. Jeg fikk til og med tatt et par bilder av dem når de holdt hender og koste seg i sofaen like før middag. Så godt å ha en bror som passer på❤️ 

Og så har jeg fått fylt ut litt av “Mine første år”-bøkene deres. Mamma har alltid sagt at hun er så glad for at hun fylte ut flere slike bøker om meg og søstrene mine da vi var små, så jeg har sørget for at jeg har fått fylt ut litt med jevne mellomrom jeg også ✍🏼 Jeg opplever det som veldig givende å ha skrevet ned mye fra svangerskapene og fra de var små og ja, til og med fra nå-tiden, av den grunn at jeg tror det er enkelt å tenke at “dette glemmer jeg ikke” – men så ender man kanskje opp med å glemme litt av det likevel. Haha! 

Resten av kvelden skal jeg bruke på å nettshoppe litt til skolestart, sove på sofaen og be til Gud og høyere makter om å være helt frisk til skolestart! Det trenger jeg sårt. Håper dere har en fin søndagskveld videre, vi snakkes snart igjen ❤️

DE SOM IKKE ØNSKER SEG BARN..

Det har vært en del snakk om frivillig barnløshet, det å ikke ønske seg eller skaffe seg barn i det siste – jeg har lest flere artikler og interjvu med blant annet blogger Kristin Gjelsvik, og jeg leste også et blogginnlegg hos Andrea Sveinsdottir i dag om temaet.

Det kommer kanskje overraskende at jeg som mammablogger og typisk mamma som elsker å tilbringe hver eneste våkne time med barna sine sier det jeg skal si nå: Men det at noen velger å ikke få barn, er da selvfølgelig helt greit! Uansett hvor fantastisk jeg personlig synes det er. Jeg er kanskje lik mange i denne verdenen med tanke på akkurat hvor glad jeg er i være mamma og det å ha barn, men jeg er langt i fra som alle. For meg bunner dette med å klare å akseptere frivillig barnløshet, at noen simpelthen ikke ønsker seg barn – som en del av det å akseptere at alle ikke er som deg. At vi er og ønsker oss forskjellige ting i løpet av livene våre.

Hvorfor, hvordan, og hva som ligger til grunn. Hva betyr vel egentlig det? Hvis noen ikke vil ha barn, så er det vel heller ingen som ønsker å påtvinge noen det ansvaret et barn er?

Det er veldig mange i samfunnet vårt som finner den gleden og det de mener er meningen med livet i mye annet enn barn. Det kan være alt fra livsstiler til hobbyer. Men jeg vil helst ha meg frabedt å bli påvtunget det disse menneskene mener er meningen med livet, for det er slett ikke sikkert jeg vil føle at akkurat det er meningen med livet selv om de gjør det. Akkurat slik er det med frivillig barnløshet også.

Å få barn er kanskje en av de største forventningene som samfunnet har til oss. Vi skal gjøre ferdig utdanning, gjerne ha hatt noen år ute i arbeidslivet, for å så få barn. Når noen velger å ikke følge denne A4-malen på den ene eller den andre måten, så skaper det reaksjoner. Men nå er det vel strengt tatt på tide at vi forstår at vi ikke må leve det eksakt samme livet alle sammen for å kunne leve et godt et.

På den andre siden så kan jeg forstå hvorfor noen blir litt kritiske til skråsikre 24-åringer som står frem i media med at de skal sterilisere​ seg så fort de bare kan. Jeg tror ikke at alle som er kritiske mener å være slemme og ikke vise respekt for valget til 24-åringene og andre frivillige barnløse som velger å gjennomføre et slikt inngrep. Jeg tror det handler om at kritikere er redde for at disse skråsikre 24-åringene kan komme til å angre seg senere i livet, og at det da ikke vil være noen vei tilbake.

Det vil alltid være slik at de som er eldre vil ha mer livserfaring. Det kommer vi ikke unna. Jeg er ung, og jeg har skjønt hvor mye jeg har vokst de seneste årene. Gudene vet hvor mye jeg kommer til å vokse de neste årene også, og mest sannsynlig kommer jeg til å se tilbake på valg jeg har tatt og ikke fatte hva jeg tenkte når jeg tok valgene. For det vet jeg at jeg allerede har gjort hittil, og at sannsynligheten for at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden mest sannsynlig er ganske stor. Jeg tror at mange av de som er kritiske til frivillig barnløse – kanskje egentlig bare er redd for at de skal ta et valg som de kan komme til å angre på i ettertid. Og da er det faktisk for sent – Ikke fordi du bare har tatt valget om å være frivillig barnløs, men fordi du også har gjort noe fysisk ut av valget ditt som i utgangspunktet ikke kan reverseres. 

Jeg tror at fra man er i 20-årene til man kommer i slutten av tredveårene forandre seg ganske mye. Tanker kan endre seg. Oppfattelser kan endre seg. Ting kan endre seg. Slik som med absolutt alt annet i livet. 

Å være mamma er det aller beste jeg vet. Det gir meg så mye at jeg får vondt av tanken på å skulle leve uten det. 

Men et godt liv handler ikke om å gjøre det alle andre gjør eller mener du burde gjøre. Jeg, for eksempel, ble ikke mamma fordi andre mødre elsker mammarollen. Jeg ble mamma fordi det føltes mest riktig for meg. Jeg synes kanskje det blir en smule urimelig å forvente at spørsmålet om barn skal likestilles med spørsmålet om å ikke få det, altså at det skal være like vanlig å ha bestemt seg for å ikke få barn, som å ha bestemt seg for å få barn. Men det handler jo mest om at det alltid har vært og nok alltid kommer til å være mest vanlig å få barn. For å si det sånn så er jeg jo utvilsomt glad for at mine forfedre valgte å få barn, ellers hadde jeg neppe vært her i dag.

Vi lever i en verden hvor vi ikke akkurat er totalt avhengig av å skulle føre menneskeheten videre lenger. Vi lever ikke i steinalderen eller under svartedauden. Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden – og det siste vi trenger er at mennesker som absolutt ikke ønsker barn skal tvinges til å måtte skaffe seg barn. Vi trenger at de menneskene som bor her faktisk lever et godt liv – uansett hvordan de velger å gjøre det ❤️

JEG SVARER PÅ RYKTER OM MEG SELV

I dag la jeg ut på både Insta og snapchat-story at jeg har fått spørsmål om jeg kan ha et “svarer-på-rykter”-blogginnlegg siden det er populært om dagen og har vært etterspurt i det siste. Jeg er jo ikke så glad i rykter (og glemte kanskje litt at rykter sjeldent er av den positive sorten, haha!) men prøver å lytte til hva leserne mine vil lese og høre mer om. Derfor ba jeg dere sende inn rykter eller andre ting dere har hørt – slik at jeg kunne svare på dem her på bloggen.

“Ryktes at du dater noen fra Gjøvik”

– Nei, jeg dater ingen fra Gjøvik. Men gøy at vi har begynt å si “date” – høres så mye bedre ut enn norske fraser som “holder på” som i “holder på å bli kjærester.” Haha!

“Jeg har hørt at du er gravid på nytt”

– Nei, jeg er ikke gravid.

“Har hørt at du er sleip og at du ikke er noe hyggelig i virkeligheten kontra på bloggen”

– Haha! Jeg har ufrivillig “resting bitch face” som det heter, det er overhode ikke meningen det er bare sånn jeg ser ut før du begynner å snakke med meg. Jeg er hyggelig mot de som er hyggelig med meg, og ekstra hyggelig med de som ikke er hyggelig med meg. Vet ikke hva som legges i at jeg er sleip, om du mener utspekulert så var jeg veldig utspekulert da jeg var yngre – så kanskje litt? Må vel ikke være negativt.

“Ryktes at du er forelsket i ******?”

– Ja, det er sant. Men jeg skriver ikke navnet hans her, så det får være vår hemmelighet.

“Jeg hørte at du tok sånn alt for mye silikon, 800 gram eller mer.”

– Nei, er du gal! Det hadde jeg aldri gjort. 

“Har hørt at du kuttet ut ei god venninne ut av livet ditt fordi hun visstnok fortalte videre at du var gravid da du var det første gangen, og at du ringte henne og skjelte henne ut”

– Dette var litt overdrevent, men stort sett er det sant ja. Jeg kuttet ut ei venninne som ikke klarte å holde det hemmelig at jeg var gravid frem til jeg selv ønsket å gå ut med det første gangen jeg ble gravid, noe som førte til at det gikk noen rykter om at jeg var gravid før jeg var klar for å “gå ut med det”. Jeg var ganske forbanna på vedkommende ja. Jeg gav henne tydelig beskjed om at det var veldig stygt gjort, men da Leo var 1 måned gammel ringte hun meg og beklaget seg og jeg beklaget meg. Har (så og si?) ikke snakket med henne siden, men håper hun har det bra. Man kommer ingen vei med å være bitter.

“Har hørt at du har vurdert å operere andre ting som feks nesa di?”

– Da jeg var yngre sa jeg alltid at jeg ville operere den ja, men det har jeg ikke lyst til lenger. I dag ser jeg at Leo har fått samme nese som jeg hadde da jeg var liten – altså at han har fått min nese. Jeg synes han er den nydeligste i hele verden, og ville selvfølgelig aldri i verden forandret noe med ham om jeg fikk muligheten til det. Og siden jeg vet hvor nydelig jeg synes han er med den akkurat den nesa han har, så vil jeg ikke gjøre noen verdens ting for å forandre min.

“At du og Fredrik hadde åpent forhold da dere var kjærester”

– Nei, det stemmer ikke. Åpent forhold er sikkert fint for de liker det på den måten og som trives med det, personlig kjenner jeg at det hadde vært veldig ugreit. Har jeg en kjæreste vil jeg at vi skal være eksklusive.

“At du noen ganger på bloggen later som at du har det så fint, når du egentlig ikke har det”

– Nei, jeg er bare ærlig om det dersom jeg ikke har det så bra jeg. Uten å la det ta for mye plass, selvfølgelig. Jeg vil jo at leserne mine skal synes det er koselig å lese bloggen min, men det betyr ikke at jeg er villig til å lyve for å utelukke at noen kan synes det er mindre koselig å lese bloggen min en gang i blant. Jeg tror det at jeg viser at jeg også har dårlige dager og dårlige perioder er med på å vise leserne mine at jeg er akkurat som alle andre, hvilket jeg er, og at det er med på å gjøre meg mer troverdig siden jeg ikke later som at alt er fint om det ikke er det.

Enkelte andre rykter var såpass drøye at jeg lot være å svare på dem, men jeg håper dere som ønsket dette blogginnlegget likte hvordan det ble ❤️

ET VELDIG FINT INTERVJU!

God kveld, dere! I dag har det gått så fort og jeg har rundet 15 000 skritt allerede før jeg har rukket å begynne på treningsøkten min 😂 Skal ikke ha det på meg at jeg ikke er aktiv, gitt! Neida, men det har faktisk vært en strålende dag hittil – til tross for at jeg begynner å føle at jeg ikke er helt i form. Akkurat nå ligger jeg henslengt på sofaen og koser meg med favorittdagen min i uken, siden det er torsdag i dag. Jeg lagde DEN gode, hjemmelagde middagen til barna tidligere i dag – jeg brukte sikkert over en halvtime på å lage den bare til dem. Og når den omsider er ferdig og de skal spise den, så spiser de EN skje hver før de sier seg ferdige. Haha! Det er så typisk, jeg ler av det enda. Litt tragikomisk, men de kan selvfølgelig ingenting for det da. Fine skattene mine, de er så glade og fornøyde for tiden og det gjør meg så lykkelig.

Jeg har også gjort et intervju med Østlandsposten i dag, som er lokalavisen her i Larvik, levert og hentet Leo i barnehagen, kjøpt det siste til barnehagestart og hatt kvalitetstid med Noah før barnehagestart på mandag for hans del – litt morsomt er det jo også at intervjuet handlet om nettopp barnehagestart det også. Med en ordentlig hyggelig og flink journalist ❤️ Jeg tror det blir veldig fint, og skal si i fra til dere når det er ute.

Håper alle sammen får en fin kveld videre!

MINE FAVORITTER

Reklame | Inneholder annonselenker

God kveld dere! Jeg spurte på Instagram for en stund tilbake om dere var interessert i at jeg skulle begynne å legge ut lenker til hvor klærne mine er fra her på bloggen – sånn en gang innimellom. Jeg har fått med meg at det er veldig populært hos andre bloggere, og tenkte det kanskje hadde vært greit å teste ut. Det var 80% som svarte ja til at jeg skulle teste det ut, og 20% som svarte nei – derfor tenkte jeg å forsøke å teste det ut i dag!

Jeg tenkte å vise dere noen av mine favorittplagg for tiden. Om dere setter pris på slike blogginnlegg så gi meg gjerne tilbakemelding! Litt morsomt at jeg tør å legge ut dette i grunn, med tanke på at jeg tidvis har blitt kritisert for klesstilen min og diverse klesplagg jeg bruker 🙈 Men jeg er ingen moteblogger, virkelig ikke (!) Jeg bruker det jeg synes er fint og det jeg føler meg komfortabel i. Det synes jeg alle burde gjøre!

JUMPSUIT HER

Dette er det fineste plagget jeg har, synes jeg! Jeg elsker denne jumpsuiten. Den kom endelig tilbake på lager i går etter å ha vært utsolgt i flere uker, men det er snart tomt for størrelser nok en gang. Ikke så rart, da denne er SÅ fin og veldig komfortabel 🌸 Gleder meg allerede til å bruke den neste sommer, og ikke minst på ferie til varmere strøk.

CROP TOP HER 

Som dere kanskje allerede har lagt merke til med tanke på hvor mange bilder jeg har lagt ut av meg selv på denne bloggen, så er jeg utrolig glad i crop tops. Gjerne med høytlivsbukser til hverdags, eller så bruker jeg det også en del hjemme bare med joggebukser. Haha! 🖤 Denne er forresten på 30% avslag nå!

SORT BUKSE HER

Min favorittbukse!! Denne er så komfortabel og passer til alt. Vedder på at dere har sett at jeg har brukt den mye her på bloggen. Haha! Jeg bruker den hele tiden, såpass at jeg begynner å tro at de rundt meg er lei av at jeg går med den så mye 😂 Jeg har vasket den sikkert 100 ganger og den er fortsatt like fin, og helt normal i størrelsen! Er så glad for at jeg valgte å prøve å kjøpe den – jeg kommer til å kjøpe flere i andre farger. Har aldri vært så fornøyd med en bukse før, som ikke er jeans. Denne er i tillegg en drøm å ha på seg i forhold til jeans 👖

TOPP HER

De er dessverre utsolgt for denne i vinrød, men den finnes i vanlig rød, sort, hvit og gul. Har brukt den masse i sommer, både hjemme og ute. Denne er like fin med cardigan og høytlivsbukse, som med bare en shorts til på sommeren 🔴 

Søsteren min har vært på besøk hos oss her i noen dager, og i dag dro hun hjem. Barna synes det var litt trist, men det går aldri lenge mellom hver gang vi ses – så det skal nok gå fint! Vi har funnet på litt av hvert i dag, vært på kjøpesenter og tilbrakt litt tid med oldemoren til barna, spist lunsj, jeg har vært på møte med skolen, og så har Leo naturligvis vært en liten tur i barnehagen i dag også. Det ble for øvrig kun for et par-tre timer i dag, siden vi hadde lagt noen planer som barna skulle være med på. Og så spiste vi en god middag før søsteren min reiste, og barna fikk lekt masse med tanten sin. Alt i alt har vi hatt en veldig fin onsdag, til tross for at det har vært en skikkelig regnværsdag i dag! Men etter denne varme sommeren, synes jeg faktisk en regnværsdag nå er helt OK.

Håper dere har en veldig fin kveld videre, så snakkes vi igjen i morgen! 

ET VIKTIG MØTE!

Hei dere! I dag har jeg ENDELIG vært på møte med skolen jeg begynner på til høsten. Det var virkelig etterlengtet! Det gikk veldig bra, og jeg fikk veldig mye god hjelp fra flinke rådgivere. Nå har jeg en plan for skoleåret mitt. Jeg går under det som heter 23/5-regelen, og trenger derfor «bare» å fullføre og bestå de 6 studiekompetansefagene for å få nettopp studiekompetanse. Derfor har jeg 4 fag som må fullføres dette skoleåret, jeg skal muligens gjøre 5, og så har jeg ett skoleår til på videregående neste år hvor jeg må fullføre to av fagene som er toårige – men dette kan jeg også velge å gjøre som privatist.

 Etter de 2 årene mine er fullførte, er jeg nødt til å vente ett år, altså til jeg er 23 år, frem til jeg kan søke meg inn videre for å studere etter videregående med karaktersnittet mitt fra disse to årene. Og dette karaktersnittet vil altså være like mye verdt som om jeg skulle hatt absolutt alle fagene man vanligvis har på videregående.

Veldig flaks at jeg har norsk, samfunnsfag, historie, engelsk og naturfag som er de beste fagene mine. Matematikken er jeg bare nødt til å sette meg inn i, og jeg har satt meg et realistisk mål om å klare å få snittet mitt opp til 5. Da skal jeg si meg fornøyd, og jeg vet at jeg kan klare det om jeg bare får jobbet nok med matten – som trolig vil være det ene faget som trekker ned om jeg ikke får jobbet nok med det.

Jeg er utrolig fornøyd med utfallet av møtet og skal nå de siste ukene før skolestart få klargjort alt. Skoleukene mine vil komme helt an på timeplanen min, men jeg skal tilbringe 18 timer på skolen i uken, 22 timer om jeg velger å ta et ekstra fag dette året. Jeg har ikke bestemt meg 100% for om jeg skal gå 22 timer i uken enda, eller om jeg skal gå for 18, men jeg har enda litt tid til å bestemme meg.

Jeg skal innrømme at jeg var redd for om det ble vanskelig å legge tilrette for meg, og at det eneste alternativet skulle være full skoleuke med alle fagene + begge barna og i tillegg bloggen (jobben min som jeg er så glad i) for da kan jeg virkelig tenke meg at det ville blitt betydelig vanskeligere å få de karakterene jeg vet at jeg egentlig kan få. For da ville nok tid blitt det største problemet mitt, å få tid til å jobbe nok med skolearbeid når barna krever så mye av meg, i tillegg til at jeg ikke har lyst til å “gi opp” bloggen min som jeg har jobbet med i så mange år nå. Men heldigvis finnes denne regelen, og det er jeg utrolig glad for nå. Sånn jeg ser det nå så har jeg ingen unnskyldninger for å ikke gjøre det bra på skolen, til tross for at jeg har to små barn. Det gjør selvfølgelig at jeg kjenner på et visst press, men jeg tror også at det sørger for at jeg presterer!

JEG HAR ALLTID SATT DERE FØRST

Dere skal aldri tro at dere ikke var ønsket inn i mitt liv, bare fordi dere overhode ikke var planlagt. Uplanlagt er ikke ensbetydende med uønsket, selv om det var helt forferdelig tøft å se de to strekene på testen da jeg fant ut at dere lå i magen min.

Kanskje dere aldri får lest alt det jeg skrev på bloggen min da jeg var gravid med dere. Kanskje dere aldri får lest dette en gang, fordi elektronikk og Internett er helt annerledes i fremtiden når dere har lært å lese og skrive. Det vet jeg ikke noe om nå. Men det er uansett verdt det.

Jeg tror ikke det er noen verdens ting som kunne forberedt meg på det å bli mammaen deres. Ikke all verdens bøker, foreldreartikler, samtaler og velmente råd. Jeg tror ingen ting kunne forberedt meg på hvilken stor rolle det er, og alt den innebærer. Alt det fantastiske både mammarollen og dere brakte med dere. Men også den forferdelige samvittigheten over hver minste, lille ting. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært redd for at du og broren din skal lese bloggen min i fremtiden og føle at dere ikke var ønsket inn i mitt liv kun fordi jeg var totalt ærlig om at det var det største sjokket jeg kunne tenke meg når jeg fant ut at dere hadde blitt til. 

Dårlig samvittighet fordi jeg ikke gråt av glede når jeg fant ut om graviditetene, men av sjokk.

Dårlig samvittighet fordi jeg er redd for at dere en gang vil lese uhyggelige ting om meg, moren deres, andre steder på Internett. Noen ganger får jeg skyldfølelse for det. Er det min egen feil at dere kan komme til å lese enkelte ukoselige ting skrevet av ukjente mennesker – i og med at jeg startet bloggen min selv, eller må alle ta ansvar for sine egne ord?

Jeg tok et valg når jeg startet bloggen, uten å forstå det og omfanget av det. Og det er at du slipper alle inn. De som ønsker deg vondt, de som liker deg, de som ikke har noen spesiell mening om deg, de som ikke liker deg  – og de som leser hvert eneste innlegg og bare ønsker deg godt. Jeg forsto det ikke på daværende tidspunkt, men jeg ser det nå.

Dere skal alltid vite at jeg har satt dere først. Jeg er så forbanna stolt over meg selv for å ha taklet mammarollen slik jeg har gjort. Når jeg tenker tilbake til da dere var bittesmå, og til da jeg fortsatt var gravid med dere. For jeg vet med hele mitt hjerte at dere alltid har kommet først – det har vært en selvfølge for meg, og akkurat det er ikke noe jeg ønsker skryt for. Dere har alltid hatt rene bleier, en god seng å sove i, trygge armer som holdt dere. Aldri har dere manglet noe.

Noen mennesker har stilt spørsmål omkring hva jeg egentlig har “klart” som er så voldsomt stort – når jeg «bare» har gått hjemme med dere to, foreløpig ikke fått meg utdannelse og samtidig skrevet denne bloggen. Det har jeg lyst til å svare på nå, til alle andre som kommer til å lese det i tillegg til forhåpentligvis også dere.

Jeg har fått barn og jeg har stått på egne ben siden jeg var 16 år. Økonomisk og på alle andre måter – til tross for at jeg var heldig økonomisk. Pappaen deres og jeg tok vare på dere på egenhånd, i et eget hjem, langt borte fra mine egne foreldre og min hjemby som jeg for øvrig akkurat hadde flyttet fra. Men det kanskje vanskeligste av alt var å gjøre det i et samfunn hvor noen konstant fortalte meg at jeg aldri kunne bli en god nok mamma for dere, og som konstant prøvde å trykke meg ned. Blikk, kommentarer, og hat. Jeg valgte det selv, ja – men det betyr ikke at det var lett.

Og det er jeg stolt av.

For meg er det stort, fordi jeg vet hvor tøft det var. Jeg forventer ikke at alle skal forstå det.

Jeg så aldri for meg livet mitt slik det er nå, men likevel takker jeg meg selv hver eneste dag for det.

Jeg valgte dere, guttene mine, og det ville jeg gjort igjen og igjen om jeg måtte.

IKKE GLEM DETTE!

Reklame | Askeladden navnelapper

God mandag dere! Nå er vi på andre uken med eldstemann i barnehagen, og nå er det virkelig ikke lenge igjen til minstemann også begynner. I den anledning har vi naturligvis begynt å forberede litt til hans første dager i barnehagen. Det viktigste gjøres først, så vi begynte enkelt og greit med merkingen av tøy og eiendeler som lille gutten min skal ha i barnehagen. Jeg vet at jeg har en del blogglesere som også skal sende barna sine i barnehagen for første gang i år, så da tenkte jeg bare måtte minne om hvor utrolig viktig det er å merke absolutt alt. Det er jo så kjedelig å risikere å miste noe av det man kjøper til barnehagestart av klær og utstyr, for å ha glemt å gjøre noe som er så enkelt og fort gjort!

Noen foretrekker å merke klær og utstyr med penn eller tusj, andre med navnelapper. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke på vegne av andre enn meg selv, men jeg har prøvd både penn, tusj, og flere typer merkelapper – og navnelappene fra Askeladden er uten tvil de beste på markedet, og er et naturlig førstevalg for meg. I mine øyne ser ikke bare navnelapper ryddigere ut når man først må merke klær og utstyr, men det er også utrolig lettvint. Man bare fester dem på like lett som et klistremerke, og når det er gått 24 timer kan man til og med vaske plaggene på 60 grader uten at det gjør noe. Det eneste man er nødt til å huske på er at merkelappen må festes på vaskeanvisningen for at den skal sitte ordentlig når det kommer til tøy! Når det kommer til sko, kan den festes både på utsiden og innsiden av skoen.

Nå er det også en nyhet blant merkelappene hos Askeladden! Nyheten heter minilapper, og er som navnet sier, strykefrie minilapper og passer perfekt til å feste på de minste tingene som for eksempel hårspenner, smokker, og fargeblyanter – eller kanskje bare til favorittbamsen som er med i barnehagen. De tåler både oppvaskmaskin og vaskemaskin, og passer like godt til andre småting, eller så kan de også brukes på plagg med liten vaskelapp hvor du ikke får plass til større navnelapp.

Du kan selv velge hvordan du vil at merkelappene skal se ut, og på navnelapper.no kan du velge mellom mange ulike tema, motiv og bakgrunner. Kanskje barnet vil være med å velge også? Jeg vet at Leo synes det var stor stas å få lov til å være med å velge Mummi-navnelapper til barnehagestart etter jul i fjor. Tips: Skriv gjerne med telefonnnummeret ditt på merkelappen også – om du eller barnet ditt skulle miste vottene, luen eller favorittbamsen utenom barnehagen også, så gjør det ting ganske mye enklere at tingene er merket med telefonnummer.

Ha en fin mandag videre, og lykke til med barnehagestart til alle kommende barnehage-foreldre!