Kontakt: [email protected]

Er operasjonen du skal gjennomgå sponset?

– På absolutt ingen måte. Dette betaler jeg for helt selv og ville aldri i verden gått med på å reklamere for plastiske inngrep. Jeg fikk faktisk forespørsel om å få sponset operasjon dersom jeg reklamerte om det på bloggen og andre sosiale medier (det er for øvrig ikke fra den samme klinikken jeg har valgt å operere meg på) og da skrev jeg en sint mail tilbake hvor jeg fortalte akkurat hvor uaktuelt det er. Er det i det hele tatt lov?! Ikke at det spiller noen rolle, for det hadde aldri vært aktuelt, men det er lenge siden jeg har blitt så sjokkert. Et valg om å gjennomføre et slikt inngrep bør jo i en ideell verden ikke tas i det hele tatt, men om det først skal tas, bør det være helt uten innblanding fra andre og HVERT FALL ikke fra reklame! Får helt vondt i magen av hele greia. Skjønner jo at unge jenter med en del følgere på Instagram og blogg kan falle for den fristelsen selv om de i utgangspunktet ikke er misfornøyd med noe – men når man får det gratis mot promotering på sosiale medier forstår jeg at det kan bli enklere å finne “feil” ved seg selv som man vil fikse på. Her mener jeg faktisk at klinikkene som tilbyr dette har et ansvar. Men pengene rår, selvfølgelig. Trist!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skjønner på en måte at du ikke spiser kjøtt, men hvorfor drikker du ikke melk? Hva er det som er så galt med det?

– Jeg drikker ikke kumelk fordi jeg er ikke en babyku. Rett og slett. Haha! Det er så rart å se hvor dypt matvaner og matkultur sitter i oss, kanskje spesielt når det kommer til oss nordmenn og melkeprodukter/melk i seg selv, brunost, melkesjokolade osv. Kuer må som de fleste andre pattedyr være gravide for at de skal kunne produsere morsmelken sin, og jeg personlig finner det vanskelig å forsvare at melkekyrene skal bli kunstig inseminert og bli gjort konstant gravide for at jeg skal få drikke melken deres. Det er flere aspekter av dette som jeg personlig finner uetisk og problematisk, men det blir fort avsporinger til en større diskusjon om veganisme og det er jo ikke det dette spørsmålet gikk ut på.

For å avslutte svaret mitt synes jeg et viktig poeng er at dersom kuene fikk velge selv – tror jeg neppe de hadde ønsket å være konstant gravide for å donere bort all morsmelken de hadde produsert – og i tillegg bli fratatt kalvene sine noen dager etter hver fødsel. Jeg er ikke en av de som mener at mennesker og dyr er likestilte – selvfølgelig mener jeg at et menneskebarn er mer verdt enn en kalv! Men jeg mener at levende vesner med hjerte og hjerne – som kan føle redsel, frykt, og kjærlighet – har rett til å leve, og det uten å bli utnyttet bare fordi de ikke kan motsette seg handlingen. Så blir det kanskje et spørsmål om hvor grensa skal gå og hvilke levende vesner som har rett til det og ikke, i den grad noe kan kalles et levende vesen, blant annet er det noen som argumenterer med at: «Det er blitt forsket på at planter også føler smerte, så hva skal du spise til slutt da?» jeg rister litt på hodet av slike sammenligninger, men jeg regner med at de fleste er enige med meg om at det er en viss forskjell på en plante og en ku 💚🐮

Jeg synes bloggen din er blitt kjedeligere etter du sluttet å eksponere barna. Mener du at du ikke skal eksponere dem noe mer i det hele tatt?

– Dette er selvsagt kjedelig å høre! Jeg har faktisk fått ganske mange tilbakemeldinger som går på det motsatte, og kun et par om at den er blitt kjedeligere. Jeg føler at jeg har mer motivasjon og blogglyst enn jeg har hatt på veldig lenge – noe jeg synes lesertallene mine i det siste har vist godt også. Om lesertallene har noen sammenheng med at jeg har sluttet å eksponere barna, er jo selvfølgelig vanskelig å si – men jeg liker å tro (og håper?) at de fleste trofaste lesere ikke slutter å lese fordi jeg velger å skjerme barna. Når det kommer til spørsmålet om jeg aldri skal eksponere dem igjen, så er det mulig at dere vil se ansiktene deres igjen – men det vil tilhøre sjeldenhetene. Informasjon om dem og bilder av dem på daglig basis vil ikke finnes her inne lenger, og jeg har en god følelse på at det er det riktige.  Noen skrev en veldig fin og nyansert kommentar til meg da jeg luftet tankene mine med dere om å slutte å eksponere dem – den gikk ut på at “Istedenfor å ha fokus på om det direkte skader, så kan man spørre seg selv: Gagner dette barnet mitt?” 👍

Har du tenkt litt på å få ny kjæreste siden du allerede har gjort deg opp så mange tanker om når en eventuell ny partner skal få treffe barna dine? Refererer til flere av blogginnleggene dine den siste tiden.

– Er det en ting jeg har innsett den siste tiden, så er det at jeg ikke er klar for noen ny kjæreste i det hele tatt etter mitt forrige forhold. Jeg orker ikke lenger en gang tanken på noe nytt 🙅‍♀️ Jeg klarer meg bedre på egenhånd!

Nå som du har vært alenemamma en stund – kjenner du deg fremdeles like sikker på at du ikke vil flytte tilbake til hjembyen din hvor du har store deler av familien din?

– Haha, synes det er litt morsomt at så mange av dere spør om dette. Jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake til Gjøvik, hele byen gir meg litt sånn dårlige vibber. Har jo ikke hatt en dårlig oppvekst der eller noen ting, men jeg vil aldri tilbake. Nå har jeg jo uansett litt familie her i Larvik, og jeg har fått mange nye venner her som jeg ikke vil flytte fra. Barna, eller da spesielt Leo – har barnehage og venner her. Nei, det får nok holde med noen besøk på helger til hjembyen min!

Hvis Leo og Noah hadde vært jenter, hva ville du ha kalt dem da? 

– Haha, morsomt spørsmål! Leona og Norah? 😂 Neida – hvis det KUN var opp til meg ville det nok endt med jentenavnene Alma og Astrid – kanskje?

Beklager en litt sen oppdatering i dag! Jeg er ikke helt i form, men forhåpentligvis er jeg bra igjen til i morgen. Det håper jeg i hvert fall! Nå står regnskap for tur for min del, før jeg skal prøve å ikke legge meg alt for sent i dag. Håper dere alle har hatt en fin mandag!

Nå sitter jeg på toget på vei hjem til Larvik og guttene mine som jeg gleder meg uendelig masse til å se igjen. Dessverre sover de når jeg kommer frem, men jeg vet at vi har en veldig fin dag sammen i vente i morgen. Jeg skulle egentlig være hjemme tidligere, men toget jeg tok fra Gjøvik ble veldig forsinket og jeg rakk ikke overgangen til toget jeg skulle ta videre fra Oslo. Dermed ble det ganske mye venting på Oslo S før jeg kom meg videre. Kjedelig, men sånn er det!

Før jeg dro rakk jeg å delta en liten stund på bursdagsmiddagen til lillesøsteren min som har fødselsdag i morgen! Hun blir 17 år gammel og klarte jammen meg å fylle 17 år uten å bli gravid 😂 Neida, jeg bare tuller. Selv om det fra spøk til alvor er ganske vanvittig å tenke på at hun i morgen er like gammel som det jeg var da jeg hadde rukket å bli gravid med nummer 2. Jeg så det kanskje ikke da, muligens fordi det er enklere å se andre i det perspektive enn det er å se seg selv – så tenker jeg at hun er SÅ ung. Synes det er litt sprøtt å tenke på at det var tilfellet med meg.

Hun fyller år i morgen og siden jeg dessverre ikke får vært der på dagen hennes, var det veldig hyggelig å kunne tilbringe denne helgen hjemme i Gjøvik og ikke minst få tilbrakt litt tid med henne i løpet av den også. Hun fikk selvfølgelig også bursdagsgaven sin fra barna og meg før jeg dro 🎈

Jeg håper dere har hatt en minst like fin helg som meg! I løpet av uken som begynner i morgen går vi inn i juni, og det er endelig sommer. Takk Gud!

En ting jeg tidvis synes kan være ganske irriterende – er at mange antar at man bare får det meste i hendene. Ta bloggen, for eksempel. Denne setningen har jeg hørt veldig mye de siste årene: “Grunnen til lesere og oppmerksomheten rundt bloggen din og at bloggen din ble stor, er jo at du var 16 år og gravid”

Men da er jeg litt nysgjerrig på å vite hvorfor det var akkurat jeg som “lyktes” med bloggen (om jeg kan si det sånn) når det har vært så ekstremt mange unge, gravide, bloggende jenter som har forsøkt seg både før og etter meg, og ikke “lyktes” på samme måte med bloggene sine? Da jeg gikk gravid første gangen og blogget, mener jeg bestemt at det var 3 andre som var 16 og gravid og som blogget, og 3-4 som var noe eldre (fra alderen 18-20) hvorfor lyktes ikke de, om det å lykkes i bloggverden utelukkende handler om å være ung og gravid og nysgjerrigheten det skaper?

Selvfølgelig har jeg jobbet meg opp. Da jeg flyttet til Larvik bodde jeg i en liten hybelleilighet på 20 kvadratmeter, før jeg flyttet videre til en litt større leilighet da vi fikk Leo og jeg satset på bloggen. Og nå bor jeg i en leilighet på 120 kvadratmeter, sparer til å få kjøpt mitt eget hjem til meg selv og barna mine om et par år, og blogger på heltid – det er helt fantastisk å ha skapt en egen arbeidsplass. Litt flaks har man kanskje, men det alene ville ikke holdt om man ikke jobbet for det i tillegg.

Jeg kunne kommet med mange eksempler her. Det er for eksempel ganske kjent at mange sliter med å gå ned i vekt etter et svangerskap – især om det er snakk om flere svangerskap, og at det for mange er vanskelig å gå ned “mammakiloene”. Det kan jeg absolutt skrive under på, selv om jeg er fullt klar over at det ikke ser sånn ut. Etter jeg har fått barn får jeg ofte høre:

“Fordelen med å få barn ung er jo at man raser ned i vekt igjen, det ser man jo med deg – hehe!”

“Du er heldig som gikk så fort ned igjen!”

Men vet dere hva? Jeg tror ikke jeg har vært noe mer heldig enn andre friske mennesker. Det gir jo selvfølgelig mening at det er enklere for meg å gå ned i vekt, enn det er for en 40-åring som er nybakt mamma, og det er selvsagt også ulike grunner til at det er mange som sliter med å gå ned i vekt – men jeg har ikke vært heldig som gikk ned i vekt etter jeg fikk barna. Jeg har jobbet for det. På samme måte som jeg har jobbet for det for å få det til med bloggen.

Det provoserer meg litt at noen tenker at jeg bare har fått det rett i hendene fordi jeg var ung. Det tok måneder med trening og matplan, og om jeg ikke skal gå opp igjen i vekt er jeg som de fleste andre nødt til å tenke over hva jeg spiser og sørge for å holde aktivitetsnivået mitt oppe hver dag.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få ros, men fordi jeg har sett meg litt lei på at noen tenker at man bare er heldig og seiler gjennom livet. De fleste gjør jo selvfølgelig ikke det.

Jeg er kanskje fortsatt ung og jeg har kanskje ikke levd så voldsomt lenge. Men er det en ting jeg har lært, så er det at det er ytterst få ting her i livet som kommer helt av seg selv. 

Hei dere! Her kommer en liten oppdatering: Jeg befinner meg nå i Gjøvik, fordi jeg har barnefri og guttene er med pappaen sin. Jeg har snakket med Leo tidligere i dag som kunne fortelle meg at Noah sov, at han savnet meg, at han hadde lekt, og at han skulle på stranda. Han snakker så fint nå, så det er veldig morsomt å høre hvordan det går – og i tillegg høre det fra han.

Jeg har gått i bikini i hele dag sminkeløs og det har vært så herlig. Jeg er hjemme hos foreldrene mine og synes det er litt rart å være her helt alene fordi jeg får litt flashbacks til da jeg bodde her. For øvrig har foreldrene mine gjort om det gamle jenterommet mitt til en ekstra stue – så eventuelle flashbacks varer sjeldent lenge altså. Det var skikkelig rart første gangen jeg dro hjem til foreldrene mine etter de hadde fjernet rommet mitt husker jeg, da gikk det på en måte for alvor inn for meg at jeg ikke bodde her lenger. Men det begynner jo å bli en god stund siden nå!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har ikke orket å avtale noe annet enn å dra ut for å treffe bestevenninna mi og søsteren min senere i dag – og det angrer jeg ikke på. Det gleder jeg meg skikkelig til, sånn rent bortsett fra at de begge er over 20 og jeg ikke er det. Synes det er litt rart noen ganger når jeg ute med venninner, og jeg som har to barn ikke kan bestille meg en drink om jeg har lyst 😂 Men sånn er det bare!

Jeg savner naturligvis barna. Noen tenker kanskje at det er rart at jeg savner dem siden det er så kort tid siden sist jeg så dem – men for meg trenger ikke det å savne noen å ha noe med at det må være lenge siden man har sett dem. Det trenger bare å bety at man tenker på dem og ønsker at de var der med deg ❤️

Bilder fra onsdagen jeg hadde med barna hjemme i Larvik ☀️🍓🥐

Ha en kjempefin lørdag!

Barna og jeg var ute store deler av dagen i går – og på et tidspunkt satt gutten min på 1,5 år i vognen og en forbipasserende dame kommenterte at hun ble så glad for å se at barna mine hadde skikkelig “sommerknær” med blåmerker og skrubbsår.

Videre fortalte hun at hun jobbet som barnehagepedagog og at hun de siste årene har merket seg at flere og flere barnehager innfører forbud mot å klatre i trær og at noen barnehager også går så langt som å fysisk fjerne (!) flere lekeapparater fra barnehageområdet. Noen barnehager drar heller ikke ut på turer i skog og mark lenger. Alt for å utelukke flest muligheter for at barna ikke skal skade seg.

Å skåne barn fra å utfolde seg naturlig og leke fordi man som forelder er redd for at de skal slå seg litt, mener jeg er å frata barn en viktig del av barndommen deres. Barnehageansatte gjør bare jobben sin og lytter til oss foreldre, men barnehageansatte vet hva de gjør. Jeg stoler på dem, og det skal vi kunne gjøre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Barna mine er som de fleste andre barn. De leker (til tider voldsomt også) de slår seg, de løper, de faller, de smiler, de har det gøy, og de er barn. Og det er fint å ha en mamma og pappa som står på sidelinjen og følger med på at barna ikke løper ut i veien, men det er også viktig at den samme moren og faren ikke griper inn i lek og nekter barn å være barn fordi man er redd for at de skal skade seg. Forstå meg rett – jeg sørger alltid for å følge godt med når vi er nede ved vannet og fisker krabber – men når vi er på lekeplassen eller når 3-åringen er i barnehagen skal de få leke fritt. Slår de seg litt og får et skrubbsår eller to, så går det over. Barn skal slå seg, ha skrubbsår på knærne på sommeren og få være barn!

Del gjerne videre om du er enig!

Reklame | Meningstorget

De siste årene har det åpnet utrolig mange muligheter med sosial medier – og ikke minst internett. Jeg kan ærlig si at hadde det ikke vært for bloggen, så måtte jeg nok ha vurdert å sende Leo i barnehagen da han var 6 måneder gammel. Det at man på grunn av sosiale medier, internett og alle mulighetene som følger med, kan være hjemmeværende mamma med barna sine litt lenger om man ønsker det – synes jeg er så utrolig positivt. De siste årene har jeg fått en del spørsmål om hvordan man kan tjene penger på nett, lettvint og enkelt – og i dag har jeg et svar til dere!

Meningstorget (Klikk HER for å komme til nettstedet) er nemlig en nettside som har samlet spørreundersøkelser som du kan tjene penger på å svare på! For hver undersøkelse du fullfører, får du en sum poeng – og ettersom du samler opp poeng, vil du kunne bytte dem ut mot enten utbetalinger via Paypal til kontoen din, ellers så kan du løse poengene dine inn mot gavekort mot en av flere store aktører som for eksempel Peppes Pizza, Zalando, Itunes, H&M samt flere andre aktører. Poengene er altså verdt penger, og du kan selv bestemme hvor du vil gjøre dem av. Det er også en mulighet for å donere pengene til et veldedig formål – det er litt ekstra koselig synes jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det du må gjøre er å registrere deg hos Meningstorget.no – du må aktivere profilen din, og fylle ut profilen din som er en liten jobb, men det er viktig for at du skal få riktige brukerundersøkelser å svare på med tanke på hvem du er.

Det er helt gratis å registere seg, og i tillegg til å tjene noen hundrelapper her og der på å svare på brukerundersøkelser og si meningen din – kan man også kvartalsvis vinne 35. 000,- sånn sett har man jo ingenting å tape på å registrere seg.

Det er varierende hvor lang tid en brukerundersøkelse tar, men når jeg har forsøkt har det gjerne stått at det skal ta 10 minutter – og så bruker jeg kanskje fem. 

Du sitter altså hjemme i sofaen, sengen, hytta, eller hvor enn du måtte befinne deg i sommer – og tjener penger. Nei, du blir kanskje ikke rik – men dette er en super mulighet for alle som kunne tenke seg å tjene litt ekstra penger over tid avhengig av hvor mange brukerundersøkelser man gjennomfører, og det store plusset er jo at man i tilegg kan gjøre det hjemmefra! Dessuten får man delt sin erfaring, og lærer kanskje litt i samme slengen.

Meningstorget er kanskje spesielt aktuelt for de leserne jeg har som er hjemmeværende mødre og som kunne trengt litt ekstra å rutte med i måneden. Når man har svart på brukerundersøkelser og spart seg opp poeng, kan du altså velge hva du vil gjøre med dem. Veksle dem ut til penger til din egen bankkonto via Paypal, donere litt et formål som er viktig for deg, eller kanskje løse de ut til gavekort som du og familien din kan glede av? 👪

Du kan registrere deg HER!

Hei dere. I dag skal jeg skrive om noe jeg vet vil få reaksjoner, og jeg gruer meg allerede til å lese kommentarfeltet.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke si noe om operasjonen. Men siden jeg føler at operasjonen endret synet mange hadde på meg, synes jeg det har endt opp med å føles litt urettferdig når jeg ikke har fortalt hele historien. Det er også mange som har rådet meg til å fortelle og så la det være med det – for å slippe at lesere fortsetter å gjette hva jeg skal operere. Jeg tar ansvar for at jeg på sett og vis har lagt opp til det (som mange også mener) min intensjon var for øvrig bare å slippe unødig fokus på det, jeg ville at relevansen skulle være typ: Jeg skal legge meg under kniven og det vil jeg at dere skal vite, for jeg vil ikke lyve – men mer føler jeg at er unødvendig å si. Det er lett å være etterpåklok, og jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet i dag for da ville jeg fortalt dere dette og lagt ballen fullstendig død etter det. Jeg er ordentlig lei meg for det.

Jeg føler imidlertid fremdeles ikke at jeg kan ta 100% ansvar for at enkelte blogglesere sitter i et kommentarfelt og indirekte forteller meg flere ting jeg burde operere når jeg gjorde det ganske tydelig at jeg skal gjennom èn operasjon. Ikke 3. Jeg kan leve med at noen synes jeg har stygge ører og at jeg har grunn til å operere nesa mi, men hva om jeg hadde vært en annen 19 år gammel jente som ikke hadde vært så trygg på seg selv ellers som hva jeg er? Enkelte av de kommentarene der kunne garantert satt griller i hodet på andre unge jenter, og jeg tror det er lurt å være litt obs på det, ikke bare for meg som bloggeier – men for dere som leser blogger og kommenterer også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fikk pupper veldig tidlig. Før jeg ble gravid med Leo hadde jeg D/E cup naturlig. Likevel har jeg aldri vært fornøyd, og jeg kan huske at da jeg ble tenåring, fortalte jeg mamma at jeg skulle ta silikon når jeg ble 18 år gammel. Sykt? Mulig. Normalt? Forhåpentligvis ikke. Hun ble for øvrig forbanna, noe jeg vil si er en ganske naturlig reaksjon. Tankene om operasjonen dukket naturligvis ikke opp da 18-års dagen min nærmet seg, i og med at jeg tilbrakte 18-års dagen min gravid med mitt andre barn. Graviditene og barna mine fikk meg til å unngå å tenke på operasjonen, eller at jeg på noen som helst måte trengte den. Egentlig trengte jeg den jo heller ikke på det tidspunktet, men jeg føler at jeg gjør det nå.

Siden det er så ekstremt mange som er opptatt av å utdele skyld når det er snakk om plastiske operasjoner, så kan vi godt kjøre i gang det i mitt tilfelle også. Er det sosiale medier sin feil? Er det reklame og media? Er det rosabloggerens feil?

Er det min egen feil som har latt meg påvirke? Hvordan lar man i så fall noe påvirke seg, er det jeg som er for «svak»?

Eller er det en god blanding? 

Brystene mine hadde fortsatt grei størrelse da jeg ammet, men da jeg sluttet for godt hadde jeg så og si ingen pupper igjen. Puppene mine ble ikke stygge eller hengete. Men jeg følte at jeg hadde mistet en del av meg selv og en del av formene mine som kvinne. 

Jeg må virkelig si at jeg har mye lettere for å forsvare mitt inngrep, som i utgangspunktet går ut på at jeg ønsker å se ut som jeg egentlig gjør fra naturens side før jeg fikk to barn, enn om jeg for eksempel skulle gjennomført en neseoperasjon. Forskjellen mener jeg ligger i at jeg ikke endrer noe med meg selv som alltid har vært sånn og som er noe jeg arvet etter foreldrene mine. De så og si ikke-eksisterende puppene mine jeg har nå, fikk jeg jo ikke utdelt på grunn av genene til foreldrene mine. Tvert i mot er det vel heller brystene jeg hadde før jeg ble gravid – som er de jeg vil ha tilbake, og grunnen til at jeg har valgt å gjennomføre dette.

Jeg synes det er litt spesielt å se hvordan det at jeg valgte å fortelle om denne operasjonen gjorde at så mange plutselig dømte meg. Jeg vet ikke om dette innlegget forandrer det, men jeg håper litt at dere som leser bloggen min kanskje får større forståelse for hvorfor – og at det kanskje ikke er så “ille” som dere trodde – selv om jeg for all del ikke bagatelliserer et slikt inngrep.

Å gjennomføre denne operasjonen handler på ingen måte om å gjøre meg lykkeligere. Jeg har venner som har gjennomført slike operasjoner og jeg vet utmerket godt at man ikke nødvendigvis blir lykkeligere. Men dersom det kan få meg til å føle meg mer som meg selv igjen, så er jeg fornøyd med det.

Åh, gjett hva vi har gjort i dag? Vi har vært en tur i fine Stavern, spist is og grillet. I dag har det vært sånn typisk mai-temperatur og barna har hatt en veldig fin dag – det har virkelig jeg også. Jeg er veldig glad i Larvik, men Stavern om sommeren er noe for seg selv – det er ikke første gangen jeg har besøkt den fine sommerbyen og tenkte at her kunne jeg virkelig bodd. Men jeg føler samtidig at om man bor i Stavern, så lever man skikkelig for sommeren – men sånn er det kanskje litt her i Larvik også? Det er jo ganske “dystert” og kaldt på vinteren – samtidig gjør sommeren opp for det, og gjør at det er verdt det. Haha!

Det koseligste i Stavern er definitivt bryggen, det lille sentrumet – og alle de små, fine husene som står tett i tett. Så fint 😍 Er forresten veldig barnevennlig, for dere som kunne tenke dere en tur hit med barn i løpet av sommeren. Foldvik gård er jo heller ikke så langt unna, og der er det også helt perfekt for barn i ganske mange aldre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå har jeg for en liten halvtime siden kommet hjem fra en treningsøkt ute hvor jeg kjørte trappe-intervaller og det var overraskende deilig. Det har begynt å gå litt opp for meg at 20-års dagen min er om drøye to uker og det er fortsatt like rart å tenke på. Jeg prøver å fokusere så lite som mulig på alderen og heller fokusere på hva det siste året i livet mitt har gitt meg, samt at familien min i Gjøvik kommer på besøk og at vi skal ut for å spise bursdagsmiddag – det er like koselig hvert år synes jeg. Dere vet jo hvordan jeg er,  jeg gleder meg så utrolig mye over hva andre mennesker anser som «vanlige ting» skal jeg på Ikea gleder jeg meg en uke i forveien, liksom. En fin egenskap det da ♥

Håper pinsehelgen deres har vært super! Nå har vi enda en fridag i morgen da, eller jeg vet at mange har det – så jeg håper dere som har fridag i morgen nyter den like mye som jeg planlegger å gjøre. 

God kveld alle sammen! I dag trenger jeg bare å få avklart en ting kjapt siden det har gått litt over styr nå med hatmeldinger og en del annet som ikke har vært så hyggelig å lese. Helt siden jeg la ut bilde hvor man så vidt kunne skimte Fredrik på bloggen på 17. Mai – og ikke minst et bilde av en god venn som holdt Noah på Snapchat (han er forresten også fadderen til Leo og en god venn av Fredrik) så har jeg fått spørsmål om jeg har truffet en ny mann. For det første så feiret Fredrik sammen med oss på 17 mai ja, og vi kommer også til å feire julaften sammen. Dette fordi vi enkelt og greit ønsker det for barna våre.

For det andre ble jeg ganske satt ut da jeg først fikk spørsmålene fordi jeg aldri hadde introdusert en eventuell ny kjæreste så raskt for barna og dermed hvert fall ikke lagt ut bilde av han på bloggen. Derfor var det helt utenkelig for meg at noen kom til å tenke at jeg hadde ny kjæreste av overnevnte bilder som jeg har lagt ut.

Jeg har noen mer i tankene enn andre om dagen, men å introdusere barna for noen er helt uaktuelt på en veldig god stund. Så vet dere det. ❤️

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hei alle sammen, og riktig god kveld ♥

I dag har vi vært ute i solen, og i tillegg fått shoppet litt sommerklær til guttene som jeg tenkte å vise dere i et eget blogginnlegg. Jeg forundres fremdeles over at det selges så utrolig mye mer og generelt er så ekstremt mye større utvalg til jenter enn det er til gutter når det kommer til klær altså. Da tenker jeg ikke på hårspenner, hodeplagg eller smykker – men generelt utvalg av klær. Det er faktisk noe jeg har lagt merke til helt siden Leo var baby – og det er litt irriterende. Men jeg har skjønt at det bare er noe jeg må infinne meg med. Dessuten er jeg så kresen på hva slags klær jeg synes er fine til barna også – aller helst skulle jeg ha designet barneklær selv, men det får bli en drøm enn så lenge 🙈

Jeg tok også med meg barna til en lekepark hvor vi tilbrakte en del tid i dag, og så var vi selvfølgelig litt i hagen også. Når vi først har en såpass romslig hage så får vi se til å utnytte det. Jeg tar alltid med meg litt frukt, vann/juice og litt enkel mat til barna når vi drar ut – eller så drar vi innom matbutikken på veien og handler litt. Det synes jeg er så koselig å gjøre (til tross for at det egentlig er tidenes sjansespill å dra med seg begge to på butikken) 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har fått stresset litt ned og tatt ting i mitt tempo i dag, selv om vi har endt opp med å ha en ganske innholdsrik dag. Jeg har som dere sikkert har skjønt hatt en kjip periode den siste tiden, og sånn er det jo bare noen ganger. Akkurat det å ha det kjipt får det meg til å begynne å tenke tilbake til da jeg var yngre da jeg trodde at “alt blir bra bare jeg har penger” eller “alt blir bra bare jeg får en fin kropp” men noen år senere hvor jeg sitter med både en kropp jeg er fornøyd med og nok penger, så innser jeg at det ikke utgjør noen ting med tanke på hvordan jeg har det i det hele tatt. Men jeg forstår at det er enkelt å tenke sånn når man er ganske ung – fordi man gjerne vil ha en quick fix til å få det bra, når man ikke har det så bra.

Det som virkelig betyr noe er jo å ha mennesker rundt deg som gjør deg glad. Jeg håper denne sommeren blir fin selv om den nok blir veldig annerledes fra de siste somrene i livet mitt – og selv om jeg nå er alenemamma og livet er ganske stressende i perioder.

Ha en fin lørdag videre, så snakkes vi igjen!