God kveld, alle sammen ❤️ I dag skulle jeg egentlig dra til Oslo en tur på et møte før jeg skulle videre til Gjøvik, men jeg så meg nødt til å avlyse. Jeg er for å være helt ærlig med dere ganske sliten, og har stresset så mye den siste tiden at jeg nesten ikke orker å tenke på det en gang. Akkurat nå har jeg nok med å bare tilbringe helgen med barna, slappe av, og nyte dagene. Det er sikkert lett for andre å tenke at “stakkars meg som har et så hardt liv med blogging og barn” men det handler mer om tingene jeg ikke skriver på bloggen, og at jeg har hatt noen tøffe dager på grunn av det. Det går helt fint, men jeg kjenner bare at jeg trenger å roe ned og ikke stresse så akkurat nå!
Siden det er så mange fridager nå i mai går hodet mitt helt i surr og jeg vet knapt hvilken dag det er før sent på kvelden. I dag etter lunsj gikk det opp for meg at det var fredag, så barna og jeg har spist litt god kveldsmat sammen tidligere i kveld – og de har lekt og sunget. Noen dager må jeg bare stoppe opp litt når jeg sitter og ser på dem fra sofaen, og tenke at livet mitt hadde vært så fattig uten dem. Andre dager skulle jeg ønske dere fikk høre og se alle samtalene og situasjonene her hjemme mellom barna og meg, tror faktisk underholdningsverdien av det hadde vært ekstremt høy i veldig mange tilfeller 😂
Kameraet mitt har forresten gått et visst sted – og nå må jeg faktisk skjerpe meg litt. Jeg ødelegger Iphoner i hytt og pine, sammen med ladere og kamerladere – og nå kameraet også. Det er direkte pinlig hvor dårlig jeg er til å ta vare på disse tingene. Skal ikke en gang begynne å snakke om hvor mange pcer som jeg har klart å ødelegge også. Skjønner ikke hvordan jeg klarer, men det er på høy tid å ta seg litt sammen. Det er forresten derfor kvaliteten på bildene ikke er helt på topp om dagen, men det skal jeg ordne snarest altså. Etter en strålende 17. mai feiring i går synes jeg at det passer veldig fint med en langhelg nå, og jeg håper deres blir kjempefin!
Hei dere! Jeg håper dere alle har hatt en super 17. mai hittil!
Dagen vår i dag startet klokken 08:00 etter en lang natt med barna, og vi fikk en kjempefin start på dagen med frokost her hjemme. Noen timer senere da barna hadde fått på seg klær og jeg hadde fått på meg bunaden, dro vi ut for å kjøpe is – det MÅ man jo på denne dagen. Husker jeg alltid gledet meg så til 17-mai da jeg var liten, for da fikk jeg spise akkurat så mye is jeg ville – det er sikkert ikke veldig mange år til Leo er der han også.
Vår 17.mai har hittil vært veldig bra, Noah har sovet seg gjennom en del men Leo har nesten ikke gått glipp av et sekund. Derfor sover han litt på sofaen i skrivende stund! Det er også varmt og deilig i dag, men ikke fullt så varmt som de siste dagene, og det synes jeg er veldig greit. Senere skal vi spise litt grillmat og muligens gå ned i byen fordi jeg har så innmari lyst på slush og is!
Jeg håper egentlig dere er litt for opptatte til å sjekke bloggen i dag, og at dere koser dere med venner og familie – men jeg ville bare så gjerne gratulere dere så mye med dagen og ønske dere alle en fin feiring i dag ♥ Hurra!
Hei dere! Jeg håper dere har hatt en like fin dag som vi har hatt i dag ☀️ Det har vært over 25 grader og vi har tilbrakt dagen i hagen til tanta mi som bor her i Larvik, barna har lekt og storkost seg såpass mye at de sovnet i vognen på vei hjem – da vet man at det har vært en vellykket dag. Jeg har ligget i solen og blitt litt solbrent i dag også faktisk. Jeg droppet hudsminken i dag også, og det angret jeg ikke på for å si det sånn. Jeg har trengt en dag som denne, og jeg blir så glad over å tenke hvor fint vi har hatt det i dag.
Da vi kom frem dit spist vi litt mat og fikk litt drikke, og så ble det noen is på barna. Og meg, faktisk! Jeg kjøpte med en vegansk kokos-iskrem som var helt nydelig. Verdt å prøve for dere som har lyst til å teste ut et dyrevennlig alternativ i varmen denne sommeren🍦
Og så må vi snakke litt om bikinibilder i dag. Det er ekstremt varmt om dagen og jeg går stort sett utelukkende i bikini/badedrakt. Dette har jeg tenkt på i det siste: Skal jeg skifte før jeg tar bilder til bloggen? En ting er å legge ut bikinibilder på vinteren mens man poserer i speilet på soverommet (been there, done that – og synes det var vanvittig unødvendig av meg) og en annen ting er å legge ut ekstremt mange slike bilder offentlig som for eksempel på en blogg som denne. Men nå er det jo sommer og da synes jeg det blir litt rart og unaturlig å skulle “gjemme” kroppen min og alltid sørge for å ha på meg minimum shorts og genser. Er det nødvendig?
For jeg er helt enig i at det er enkelte lettkledde bilder, badetøy eller ei, som er upassende på en mammablogg. Alle årene jeg har blogget har jeg med jevne mellomrom fått høre at jeg må kle på meg (tross for at jeg stort sett alltid har hatt på meg shorts på bildene om sommeren) og at jeg ikke kan gå lettkledd siden jeg er mamma. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det at jeg er mamma skal ha noe med saken og gjøre. Jeg er jo fortsatt meg selv, selv om jeg også har barn og er mamma. Det er mulig noen synes jeg burde være det, men jeg er oppriktig ikke spesielt bekymret for at fremtidige kompiser av Leo og Noah kommer til å lete opp et bilde av mammaen hans i badedrakt fra en avdanka blogg om 15 år. Om det mot all formodning skulle skje, så er jeg neppe den eneste mammaen i klassen som på et eller annet tidspunkt har lagt ut et bilde i bikini eller badedrakt på sosiale medier.
Jeg er absolutt klar over at et massivt kroppsfokus på en blogg ikke er noe særlig uansett størrelse på kroppen som blir avbildet – og jeg vil aldri at bloggen min skal bli en arena hvor det er veldig mye kroppsfokus. Jeg er så definitivt ikke en av de bloggerne som mener at lesere som kritiserer “bare er sjalu” tvert i mot tar jeg kritikken på alvor – så det er ikke det dette handler om, men at jeg opplever at det er veldig mye større aksept for bikinibilder dersom man har noen kilo ekstra.
Siden det nå er mai måned, er det kun en knapp måned igjen til det er 4 år siden jeg ble gravid for første gang.
4 år. Hvor mye kan egentlig skje på 4 år? Jeg tror jeg har svaret på det.
Det er morsomt å tenke tilbake på da jeg satt i sykehussenga mi og blogget med den tykke skole-pcen til Fredrik, med et knapt 8 timer gammelt operasjonsarr etter keisersnitt med Leo fra tidligere samme dag, og med Fredrik sovende i stolen ved siden av – med en sovende Leo på fanget.
“Er du sliten NÅ? Da lover det ikke godt for deg, for bare vent til du kommer hjem fra sykehuset…” lød det i kommentarfeltet. Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til med å dele så mye, og det å åpne meg for så mange tusen mennesker om noe så sårbart som det å bli mamma som første gang i tenårene. Men dette er ikke noe “stakkars meg, jeg har fått stygge kommentarer”-opplegg, for jeg vet en ting, og det er at det har gjort meg hardhudet og sterk. Det har gjort meg trygg, og ironisk nok tror jeg at det derfor har gjort meg til enda bedre mamma.
Da jeg fikk Leo hadde jeg aldri så mye som tatt i en baby før. Men fordi han var min, så lærte jeg fort hvordan jeg skulle være mammaen hans. Han var bare en baby, men likevel lærte han meg så mye om både meg selv, om han, og om mammarollen. Jeg lærte han å snu seg, å si tusen takk og å gi klemmer. Han lærte meg å le når jeg hadde det som verst, at man alltid vil komme litt for sent til avtaler etter man har fått barn, og at man tåler veldig mye mer enn man kanskje tror.
Noe jeg alltid har ønsket med bloggen er å vise at man kan være en oppegående jente med gode verdier selv om man får barn veldig tidlig. Fordi livet er ikke enten eller. Jeg håper at jeg har vært med på, og ikke minst at jeg kan fortsette å være med på å bidra til at unge jenter som blir gravide i fremtiden møter litt færre fordommer og litt mindre motstand. Fordi alle fortjener en sjanse.
Jeg tror faktisk at denne tiden av året alltid vil være litt spesiell for meg fordi den minner meg så om hva som skjedde for 4 år siden, og fordi det endret livet mitt for alltid. Det vil alltid være det største sjokket jeg har opplevd, og det vil alltid være det beste som har skjedd meg.
I dag hadde jeg nesten glemt at det var 17 mai på torsdag, så jeg hadde heller ikke kjøpt noen fineklær til barna. Jeg prøvde å lete litt her hjemme, men de er så store nå at det har vel egentlig vokst fra så og si alt av hva vi hadde liggende i skapene her hjemme – så da måtte jeg ut en tur i all hast for å få tak i noe mens barna var med pappaen sin. I morgen har vi nemlig allerede lagt planer om at vi skal til min tante for å bade med guttene – det blir så koselig ❤️ Før den tid har jeg en time til Spray tan og litt diverse i morgen formiddag!
I dag har vi ellers hatt besøk av den ene fadderen til Leo som bor her i Larvik, altså en god venn av den lille familien vår – og det var hyggelig. Han hjalp til med å lage fruktsalat som jeg egentlig skulle lage til barna – mens jeg løp etter min minste skatt som er i trassalderen allerede. Hvor skal det ende, lurer jeg på 🙈 Dessuten har barna en tendens til å gjøre ekstremt mye rart om dagen.. I stad da jeg skulle haste avgårde fant jeg en, hold dere fast, kokt potet (!) fra lunsjen vår tidligere dag inne i skoen min da jeg skulle ta den på. Vel vel.
Nå er i hvert fall barnas antrekk klare til den store dagen, og jeg har lagt frem bunaden min. Tenk at jeg holdte på å glemme å ordne 17. mai antrekk til barna.. Jeg henger så etter med klesvasken også at det er ikke godt å si hvordan det hadde endt om jeg ikke hadde kommet på det i dag. Haha, prisen for mom of the year går utvilsomt til meg.
Nå er det en liten stund siden jeg har hatt denne spalten, så jeg tenkte å få begynt igjen. Jeg elsker faktisk å skrive disse blogginnleggene! Men det er jo ikke meg det er opp til, selv om det ikke akkurat er mangel på spørsmål fra dere – så kommer det jo mest an på om dere liker disse innleggene like godt som meg eller ikke 🌸
«Det virker som at du er veldig lite opptatt av merkeklær og merkevesker kontra andre bloggere. Er du det, eller har du bare ikke fokus på det på bloggen?»
– Haha – nei, jeg er ekstremt lite interessert i merkevesker – tror det er få ting som interesserer meg mindre. Når det kommer til klær tenker jeg ikke en gang over merker, jeg kjøper bare det jeg synes er fint uansett hvilket merke det er fra både til meg selv og guttene. Jeg har dyre kjoler til flere tusen, og billigkjoler fra hm til en hundrelapp. Det viktigste for meg er at jeg føler meg fin og komfortabel i klærne jeg bruker. Jeg må si at jeg sliter med å forstå hvorfor det er så viktig for noen å ha merkevesker, men jeg skjønner jo at det blir sett på som et statussymbol av et slag. Men det er min mening, og det er helt sikkert ting jeg gjør og kjøper som folk ikke forstår seg på heller altså🙈
«Dette har jeg lurt på lenge! Ikke ta det ille opp, men jeg synes ikke du har virket spesielt lei deg etter det ble slutt mellom Fredrik og deg. Er det noen spesiell grunn til det? Er du ikke trist?»
– Jeg tar ikke spørsmålene deres ille opp i det hele tatt, så det skal du ikke tenke på. Det er ikke alt som kommer frem på bloggen som skjer i livet mitt, men du har rett i at jeg ikke har vært knust. På mange måter kunne jeg nok aldri tillatt meg selv å gå helt i kjelleren nå som jeg har barna som stoler på meg og trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Det har vært vondt og det har vært vanskelig, men jeg så for flere måneder siden at dette ikke kom til å gå veien og har klart å akseptere situasjonen som den er – selv om jeg selvfølgelig har vært lei meg underveis.
«Har du flest venner med eller uten barn?»
– Det er nok ganske 50/50 tror jeg!
«Hei! Jeg lurer på hvor lang tid bruker du på å ordne deg om morgenen?»
– Det er ganske varierende, og kommer mye an på barna. Men vanligvis 15 minutter. Har jeg skikkelig god tid og barna sover formiddagsluren sin så lenge, kan jeg gjerne bruke 30 minutter bare fordi jeg vil være ekstra nøye når jeg skal sminke meg.
«Du har sagt tidligere at du trener så og si hver dag, gjør du det fremdeles? Hvis ja, hvordan finner du overskudd og motivasjon til det? Jeg har to små selv og orker ikke en gang tanken etter en lang dag!»
– Jeg trener fortsatt så og si hver dag, ja. Men jeg kjører ikke like harde økter hver dag altså! Dessuten er det en veldig fin motivasjon for meg at barna er med de gangene jeg trener hjemme og ikke jogger eller kjører intervalltrening ute, de synes det er hysterisk morsomt å se på og jeg pleier noen ganger og inkludere dem også. Det er faktisk helt perfekt å bruke barna som “vekter”. Haha! Jeg skal være helt ærlig med dere, selvfølgelig er det enkelte dager jeg egentlig ikke har overskudd – men jeg har en tendens til å presse meg selv likevel. Det kan være en fordel på noen områder, men også en ulempe. Motivasjonen finner jeg i at jeg ønsker å føle meg komfortabel i min egen kropp, og fordi jeg får noe ut av treningen.
«Har Fredrik fått seg ny kjæreste?»
– Nei, det har han ikke. Ikke som jeg vet om i hvert fall.
«Du har snakket en del tidligere om at du fant en prevensjonsmetode som fungerte for deg selv om du ikke kan bruke hormonprevensjon. Kan du fortelle hva slags metode du brukte?»
– Det stemmer at jeg fant en metode som så ut til å fungere etter at Noah hadde kommet til verden og det 1,5 året Fredrik og jeg var kjærester etter det. Jeg synes det blir litt intimt å gå i detaljer på hva jeg gjorde for å unngå å bli gravid. Men dersom du er av samme type som meg som blir gravid bare noen ser på deg omtrent – så snakk med legen din, så er jeg helt sikker på at du kan få hjelp av gynekolog til å finne noe som fungerer for deg.
«Jeg er på din alder og synes det er litt sprøtt å lese bloggen din noen ganger og vite at vi er like gamle. Jeg lurer på om du synes det var synd og ikke oppleve russetiden? Jeg vet at du ikke er sammen med Fredrik lenger, men jeg lurer på om han var russ sammen med andre på hans alder, eller om han også droppet det?»
– Nei, det var ikke noe stort tap for meg å gå glipp av russetiden. Jeg synes selvfølgelig at det var litt rart i fjor da alle som var like gamle som meg var russ, spesielt siden jeg husker jeg snakket om det fra jeg var liten – at jeg gledet meg til å være russ. Jeg er glad for livet jeg har valgt, og til tross for at jeg ikke tviler på at russetiden er et minne for livet – så føles det helt greit at jeg gikk glipp av det. Jeg har vunnet opplevelser på andre områder, så det er helt greit at jeg tapte den. Fredrik var heller ikke russ – husker jeg riktig tilbød jeg Fredrik å finanisere russetiden hans (haha) fordi jeg fikk dårlig samvittighet for om han ville være russ og kanskje ville dra litt ut, det hadde jo i så fall vært helt greit. Men han ville heller være hjemme med Leo og meg på den tiden, så det løste seg selv.
«Jeg er en av dem som ikke kan se for meg at blogging er så mye jobb. Den siste tiden har du bare blogget ett blogginnlegg om dagen, hva gjør du ellers den dagen som innbærer mye jobb?»
– Jeg skal ikke påstå at blogging er et voldsomt tungt yrke, men det er klart at det er en del jobb det også. Til tross for at jeg den siste tiden dessverre bare har klart å blogge en gang per dag, så jobber jeg mye med bloggen selv om det ikke viser seg i form av feks et ekstra blogginnlegg. Jeg har mail jeg må svare på, regnskap, møter, samarbeidsavtaler og samtaler med annonsører, bildetaking og redigering av bilder, i tillegg til at jeg stort sett begynner på kanskje 3 blogginnlegg hver dag – selv om jeg kanskje bare kommer i mål med ett eller to. Jeg jobber mange timer hver dag. Planen er for øvrig å få ut to blogginnlegg hver dag, men i det siste har det i gjennomsnitt bare vært ett per dag som jeg har blitt fornøyd med – og da vil jeg ikke publisere noe bare for å publisere noe – hvis dere skjønner. Da vil jeg jo heller ha fokus på at det jeg publiserer på bloggen skal være bra 🙌
I dag har jeg som dere ser på bildene, vært ute i varmen. Det har vært så fint! I morgen skal det bli nærmere 30 grader her i Larvik, så jeg gleder meg noe enormt ☀️🏖️ Det skal heldigvis bli litt kjøligere på 17.mai – når jeg skal bruke bunad er det egentlig helt greit at det ikke er over 20 grader, for å si det sånn. Jeg er ganske sliten etter det siste døgnet fordi barna ikke er så glad i å sove om dagen (les: natten) så får jeg bare noen få timer i natt skal jeg si meg fornøyd med det. Ganske mye som forandrer seg etter man får barn, forventningene til hvor mye søvn man kan si seg fornøyd med er absolutt en av dem 😂
Hvordan jeg kikket ned på den snart 3 måneder gamle lille sønnen min som lå ved siden av meg i sengen og sov den morgenen. Hvordan jeg bare kunne ligge og se på han i evigheter. Stryke på, og holde han i hånden.
Og hvordan det snudde helt og jeg ble sittende og gråte i flere timer bare av å ha sjekket Facebook den samme morgenen.
For et annet sted i Norge hadde en snart 3 måneder gammel baby mistet livet av krybbedød. En flott mamma i termingruppen min hadde mistet barnet sitt. Hun hadde hadde hatt samme termindato med sin baby, som jeg hadde med min lille Leo.
Jeg har med hånden på hjertet aldri blitt så knust av noen andres tap noen gang.
Jeg tenker på det enda.
Hvordan det er rent tilfeldig hvem som rammes, hvordan man aldri får helgardert seg. Og verst som er – hvordan det like gjerne kunne vært min Leo.
Hvor skjørt livet er.
Jeg husker enda hvordan jeg lå våken hele natten etter og holdt rundt hånden til babyen min, livredd for at det var en liten sjanse for at det kunne skje han også.
Men det jeg husker best, er hvordan jeg etter den dagen alltid klemmer barna mine ekstra godt før de skal sove. For jeg vet at et eller annet sted der ute, akkurat nå, så er det noen som ikke får den muligheten igjen. 💔
Hei alle sammen! De siste dagene har jeg vært i ganske hardt vær, som man sier. Men jeg mener at mye av kritikken jeg har fått i det siste har vært berettiget. Derfor vil jeg bare skrive et blogginnlegg hvor jeg legger meg litt flat for dere. Det er mange som har en opplevelse av at bloggere aldri kan innrømme feil og at de heller velger å slette, blokkere og fjerne kommentarer på Facebook og andre steder hvor blogglesere ikke er enig med dem. Det stemmer ikke med meg. Jeg mener at alle som leser bloggen min har like mye rett til å ytre seg så lenge det er saklig. Jeg har aldri blokkert noen for å si meningen sin, og sånn liker jeg å ha det selv om jeg har måtte stå i stormen den siste tiden. Mye har vært min egen feil, og det må jeg bare ta ansvar for. Jeg har ingen problemer med å innrømme egne feil, jeg gjør heller det jeg kan for å ikke gjøre samme feil flere ganger.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke har vært helt meg selv på bloggen den siste tiden, siden bruddet og alt annet som har skjedd i livet mitt. Jeg skal ikke bruke det som noen unnskyldning, for det er det ikke – men jeg tror det kan være en del av en forklaring.
1. Jeg får en melding, ser på den, og tenker at “den svarer jeg bare på etterpå” – sammen med alt annet jeg tenker at jeg skal gjøre “etterpå” eller “i morgen” blir den selvfølgelig glemt – og jeg er dermed stort sett verdens tregeste menneske til å svare på en melding. Sånn ca!
2. Jeg sovner med sminke. Ja, jeg vet det – det er ikke bra og noe av det verste man kan gjøre for huden. Det er heller ikke sånn at det skjer veldig ofte, men noen ganger har jeg bare på meg litt pudder og så glemmer jeg å fjerne sminken og kommer på det i det jeg holder på å sovne i sengen min. Så da blir det som det blir. Haha!
3. Jeg går på butikken for å ha noen spesifikt – la oss si jeg har glemt å kjøpe bleier eller våtservietter. De rundt meg foreslår at jeg skriver opp ting slik at jeg ikke glemmer det, handlelister inkludert – men jeg bare ler og svarer at jeg glemmer da ikke det, og at SÅ glemsk er jeg ikke. En halvtime senere kommer jeg hjem fra butikken med full pose, men har selvfølgelig glemt det jeg i utgangspunktet dro for å kjøpe – jeg lærer aldri 🤦♀️
4. Jeg utsetter ting i all evighet, jeg vet det er dumt men jeg gjør det likevel. Kanskje er jeg bare ufattelig lat? Jeg har lenge visst at jeg må levere inn regnskapet mitt nå i mai, og når begynte jeg å jobbe med det? For typ 2 uker siden, og ikke et minutt tidligere. Blir helt oppgitt over meg selv noen ganger for hvor «i siste liten» jeg stort sett er. Untatt med regninger da – der er jeg helt ekstremt punktlig, faktisk.
5. Jeg setter noen ganger vaskemaskinen på skylling for andre gang fordi jeg bare ikke orker å henge det opp akkurat da.
6. Jeg går på butikken sulten.
7. Jeg tar helt av når jeg ute og spiser. Kjøper 3 forskjellige retter (etter mye om og men siden jeg er ekstremt ubesluttsom), og ender opp med å bestille dessert, brus, kaffe, altså jesus kristus. Jeg kan aldri bare dra ut og bokstavelig talt ta èn kaffe.
8.. Og når vi først er inne på det å ta av. Når jeg først skeier ut, så tar jeg fullstendig av. Jeg spiser jo stort sett ekstremt mye, men jeg spiser veldig sunt – det blir jeg jo på mange måter tvunget til når jeg er veganer også. Men når jeg først skeier ut, da er det ikke snakk om en sjokoladeplate altså. Da snakker vi to flasker brus, to bokser med is, godteri, kjeks, usunn mat +++ når folk legger ut bilde av at de «skeier ut» med å ha sukker i havregrøten sin, må jeg altså le litt. 🍧🍫
9. Dette har jeg blitt ekstremt mye flinkere til nå det siste året hvor jeg har blitt bevisst på forbruket mitt – men før skjedde det titt og ofte at jeg kjøpte meg klær i butikkene som jeg bare følte at jeg måtte ha. Deretter fant jeg klærne igjen med lappen hengende på i klesskapet mitt noen måneder senere og stilte meg selv spørsmålet om hva i alle dager jeg tenkte på da jeg kjøpte plagget. Ikke bra! 🙅♀️
10. De kveldene jeg har anledning til det, pleier jeg å se på serier på senga. Og det er aldri en god ide for min del – for når jeg først begynner på en bra serie, klarer jeg nesten ikke å stoppe meg selv. Jeg tenker at “jeg skal bare se en episode til” og plutselig har jeg sett en sesong, klokken er blitt 03:00 og jeg er dødsens trøtt dagen etterpå 😂
Hei alle sammen! Takk for responsen på sist blogginnlegg – jeg leser alle kommentarene deres og prøver å ta til meg alt det fornutige jeg kan. En ekstra stor takk til alle som tross kritiske kommentarer klarer å ha en hyggelig tone – det er spesielt hyggelig å se merker jeg. Jeg håper dere forstår at det er helt umulig for meg å tilfredsstille absolutt alle når det er så mange tusen av leserne mine som har sin unike mening, men jeg kommer absolutt til å eksponere barna i mye mindre grad fremover på bloggen. Det er det som føles mest riktig nå – som jeg ser mange av dere også er enige med meg om.
Over til overskriften! Nå har jeg bestemt meg hvor jeg skal på ferie til høsten, og det blir Italia! Jeg har funnet et sted som jeg bare føler at jeg rett og slett ikke kan gå glipp av – området heter Amalfikysten og stedet blir mest sannsynlig Positano – eller i hvert fall deromkring. Jeg drar mest sannsynlig i august og SOM jeg ser frem til det!
Jeg husker så godt på denne tiden i fjor, da var det akkurat like fint og varmt her i Larvik som nå! Noah krøp etter Leo som løpte siden han ikke hadde lært seg å gå, og de lekte mens vi grillet ute i hagen. Når det ble som varmest tok vi frem det oppblåsbare badekaret deres også (som forresten er utrolig kjekt å ha på sommeren når de blir veldig varmt for de små. Jeg pleide å bade barna i litt kjøligere vann inne i stuen vår eller ute i skyggen når de har vært som varmest de to siste somrene, og begge barna har elsket det 🐳 Fordelen med oppblåstbart er jo at man kan ha det med seg om man drar på stranden eller til utlandet.
Her ser dere forresten litt av hotellet jeg har sett meg ut! Hva tenker dere? Uten de to små tullingene mine som løper rundt som gale her hjemme blir det i hvert fall tid til at jeg får en skikkelig ferie der nede, sammen med masse tid til og få blogget masse. Innen den tid skal jeg selvfølgelig også sørge for at jeg får mye tid til bloggen nå til sommeren før jeg reiser! Det er jo heldigvis nok av ting som skjer fremover.
Jeg har ellers brukt dagen min på å rydde leiligheten min, noe det virkelig var behov for nå. Pluss at jeg har irritert meg litt over at jeg ikke har fått meg vaskehjelp enda – som dere vet er jeg ganske treg til å få ting gjort, men jeg satser på at jeg har fått ordnet det innen sommeren er i gang for alvor. Jeg har en helt merkelig følelse av at det er fredag i dag siden det har vært fridag for de fleste – derfor synes jeg det er så herlig å tenke på at det er fredag i morgen “også”. Haha! Ha en fin kveld videre, dere ❤️
