Nå for tiden er Noah inne i en fase hvor han hater å sitte alene. Om jeg setter han ned på gulvet på leketeppet sitt, så kan han begynne å hyle på få sekunder. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la han gråte, så jeg tar han opp og han får sitte med meg. For det er det han vil, absolutt hele tiden – sitte med meg. Da skal han få lov til det. Jeg vet jo uansett at det ikke varer evig, og husker dessuten samme fase med Leo.
Helt siden den dagen jeg ble mamma for første gang, er det spesielt en ting jeg har vært opptatt av: at barna aldri skal måtte ligge og gråte seg selv i søvn. En ting er når et større barn trasser og simpelthen ikke vil sove, men små, forsvarsløse barn skal aldri måtte ligge alene og gråte. Mine skal i hvert fall aldri måtte gjøre det, og sånn er det med den saken.
Jeg har fått høre at jeg skjemmer bort barna mine fordi jeg for eksempel aldri ville latt dem ligge og gråte på den måten. Det får så være, jeg har fått veldig trygge, omtenksomme barn – så hvor ille kan det egentlig være? Jeg tror også at man ikke får skjemt bort små barn med kjærlighet og trøst, eller i det hele tatt tilstedeværelse.
Dessuten klarer jeg faktisk ikke å si nei til han når jeg setter Noah på gulvet og jeg går bort til sofaen for å sette meg ned selv, før han begynner å gråte litt og kommer krypende bort til meg og sier “Amma”. Han sier jo med sitt språk at han trenger nærhet og at han ikke vil sitte alene. Jeg tar det som et tegn på at han allerede er trygg på meg at han søker meg for å få trøst, og da vil jeg jo i hvert fall ikke skuffe han. Han trenger meg jo ♥
Hei dere! Denne spalten er det mange som har savnet, så når kjører jeg i gang igjen med å ha den hver søndag for å oppsummere uken. Jeg sluttet faktisk med den like etter vi fikk Noah i fjor, så nå er det vel kanskje på tide å den opp igjen etter såpass lang tid.
Det tror jeg må være at Noah sa pappa for første gang denne uken! Det var jo så koselig. Han tok såvidt et steg i går også, og venter fortsatt spent på at han skal begynne å gå og ta ordentlige steg. Han smelter meg fullstendig, hele personligheten hans som vi ser mer av for hver dag som går nå, hele væremåten hans. Han er helt unik, han også. ♥
Beste innkjøp..
Uten tvil et av Noah sine nye plagg som jeg kjøpte i Tønsberg. Denne dressen i bambus er blitt en stor favoritt!
Tanke..
Som dere kanskje allerede vet så er jeg veldig tankefull. Denne uken har jeg tenkt mest på hvordan det må være å vokse opp i den geneasjonen som Noah og Leo skal vokse opp i, med tanke på alt som kommer frem av generasjonen som vokser opp nå. Gutter som ser på hardbarka porno fra veldig tidlig alder, og som har gjort det før de i det hele tatt har holdt ei ekte jente i hånda. Hvilke holdninger til jenter som skapes av det. Et samfunn som bare blir mer og mer utseendefiksert. Flere voldtekter. Unge jenter fra drammen videregående som står frem anonymt i lokalavisa og forteller om at det er helt innafor å dele sexvideoer av seg selv på sosiale medier blant venner. Jeg blir rett og slett litt skremt. Hvilken verden er dette å vokse opp i? Vi foreldre må være flinke til å huske på hvilken rolle vi spiller her, og hva vi kan gjøre. Det er lett å skylde på samfunnet – kanskje ikke like lett å huske på at vi alle sammen er samfunnet.
Cravings..
Lam! Åh, jeg elsker mat så hinsides høyt. Haha, det er helt latterlig hvor mye mat jeg spiser. Jeg spiser gjerne en langpannepizza alene, så vet dere det. Ingen slankekurer her i hus, nei! Så mye som jeg løper etter barna mine tror jeg aldri det vil bli noe behov for noen slankekur heller, skal jeg være ærlig. Neida, men det er virkelig så mye god mat man kan lage om høsten. Jeg lagde en nydelig rett med lam for noen uker siden, og vi spiste noe lignende denne uken!
Nedtur…
At de private bildene av meg ble spredd er absolutt ukens nedtur. Anmeldelsen hos politiet er levert og nå gjenstår det bare å legge det bak meg. På fredag fikk jeg omsider også truet moderatoren (på sex-siden på nett bildene ble spredt på) til å få dem fjernet. Måtte true med advokat og hele pakka for at de skulle høre, det var helt håpløst og jeg har aldri blitt så sint før tror jeg. Bildene hadde for øvrig 5,000 visninger når de ble fjernet så pokker heller. Ingenting jeg får gjort med det nå. Heldigvis er jeg positiv av meg, det er en egenskap jeg verdsetter høyt hos meg selv! Forhåpentligvis vil dette aldri skje igjen.
På denne dagen i fjor…
Var det lørdag, og vi hadde en relativt nyfødt baby som var 12 dager gammel. Jeg kjente på et lite sjokk som jeg skrev om her på bloggen fordi jeg hadde glemt litt hvor mye en så liten baby krevde! Det ble mange sene netter på denne tiden husker jeg, og selv om det ikke var evigheter siden Leo hadde vært baby på dette tidspunktet heller – så husker jeg så godt følelsen av at jeg nesten også hadde glemt følelsen av at noen er SÅ avhengig av deg. Bildet under er tatt for nøyaktig ett år siden i dag!
Ønsker dere en fin avslutning på en fin uke! Kos dere resten av kvelden ♥
Da noen spurte meg på Snapchat tidligere i dag om jeg kunne skrive et innlegg om hva jeg synes om saken som har blitt skrevet om på mang en blogg i helgen – nemlig om man som singel kvinne eller mann har noe ansvar med tanke på å involvere seg i en person som har kjæreste, så sa jeg tvert at jeg gjerne kunne skrive om det. Hva synes dere, er dette greit? Er det kun parten som er i et kjæresteforhold som har noe ansvar? Jeg synes alltid det er morsomt når leserne mine kommer med ønsker om blogginnlegg, spesielt når det er om mine meninger omkring ulike temaer som tas opp i media, på andre blogger, eller lignende – Så here goes:
Jeg har vært i denne situasjonen, og jeg kan love dere at jeg ble like kvalm av begge parter. Både min egen kjæreste som hadde sviktet meg, men også den andre jenta som ikke var det spor bedre. Jeg var på ingen måte den kjæresten som la all skyld over på den andre jenta og tilga partneren min på flekken, her mener jeg at man faktisk er like skyldige begge to. Både den som er i et forhold med forpliktelser, men også den single parten.
For det er faktisk ikke sånn at bare man teknisk sett ikke er utro mot noen fordi man selv er singel, så kan man ture frem akkurat som man vil uten å tenke konsekvenser. Uten å tenke på andres følelser, uten å tenke: Hvordan ville jeg følt om noen gjorde dette mot meg, om jeg var kjæresten hans/hennes?
En annen ting hadde vært dersom den single parten faktisk ikke visste at den andre parten hadde en kjæreste, da stiller saken seg annerledes.
Du single, mann, kvinne – hva enn du er, som unnskylder at du ligger med, kysser, eller i det hele tatt innleder et forhold med noen du vet at har kjæreste med at “du er jo singel så du kan gjøre hva du vil”. Jeg har et par ting jeg har lyst til å si til deg. Du har kanskje ikke ansvar for at drittsekken som du ligger med, kysser eller innleder et forhold med faktisk har en partner, men du er så absolutt fremdeles ansvarlig for dine egne handlinger. Du har et moralsk ansvar, og du slipper ikke unna det bare fordi du ikke har en partner med forpliktelser. Ingen slipper unna det ansvaret man har for å skille rett fra galt.
En ting er derfor imidlertid helt sikkert i mine øyne, og det er at vedkommende som var utro mot meg den gangen overhodet ikke var alene om skylden!
I dag da jeg fikk dratt den trøtte kroppen min ut av sengen klokken elleve (!) var jeg litt forvirret fordi Fredrik ikke hadde vekket meg. Han lovde meg å gjøre det, men han synes jeg “sov så fredelig” i sengen, så derfor ville han vente til jeg våknet av meg selv. Haha, jeg ville ikke bli irritert på han heller fordi han mente det jo bare godt!
Synet som møtte meg ute i stuen var to storfornøyde barn en og veldig stolt (og litt rørt) pappa som kunne fortelle meg at Noah sa pappa i dag for første gang! To sekunder etter at Fredrik fortalte meg det, så sto han der og kikket på oss mens han sa det så jeg fikk det med meg også. Så sto han bare der ved sofaen og smilte bredere enn noen gang. Nå skal jammen meg han begynne å snakke også, og herregud så gøy det er!
Jeg husker enda de gangene da Leo sa pappa og mamma for første gang, og hvor overrasket og glade vi ble da også. Det er på ingen måte annerledes denne gangen hvor det er Noah som skal lære seg alt fra å gå til å snakke, og det er ikke noe rart at Fredrik er litt ekstra stolt i dag synes jeg ♥
Fredag! Igjen, tro det eller ei. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes de siste ukene har gått så sabla fort. Tenk at det ikke er lenge igjen til jul, da! Jeg lyste opp av glede da jeg så julevarene hadde kommet til dagligvarebutikkene i går. Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange synes det er så dumt og kjipt at de er her allerede – jeg hadde forstått det om vi hadde vært i september, men nå er vi jo kun ti dager unna november. Desember er nok en av mine favorittmåneder, og jul min favoritthøytid – så jeg tenker egentlig heller litt for tidlig enn litt for sent 🙂
Nok om det. For det er fortsatt oktober, jeg har fortsatt ikke kjøpt halloween-kostymer til barna en gang, og det er endelig fredag! Jeg har snakket mye om fredagene våre, i dag tenkte jeg å vise dere noen bilder av hvordan våre tidlige fredagskvelder ser ut. Etter at Noah er lagt har Leo gjerne spist kveldsmat sammen med Noah, og det er tid for at Fredrik og jeg skal lage taco! Det blir Leo velvillig med på nesten hver fredag (sett bort i fra de fredagene han sovner tidlig) og det er like gøyalt hver gang. Spesielt med en toåring som sier så mye rart og morsomt – og som tydelig koser seg så med å få lov til å være med å lage mat! De små gledene altså.
Jeg håper fredagene kan være slik som dette for alltid!
Nå er det helt stille i hele leiligheten etter at Leo også sovnet. Jeg kan kun høre Fredrik som står ute på kjøkkenet og gjør klart det aller siste før vi kan spise. Vi har i grunn hatt mye tid borte fra hverandre i det siste etter at han har begynt å jobbe mer overtid på hverdagene. Da er han ikke hjemme før halv syv på kvelden, og det er snart legging av barn, før jeg gjerne må gå en tur på butikken for å kjøpe noe jeg har glemt, jeg må ikke minst jobbe – og så er det liksom natta etter noen travle timer. Det hjelper ikke at han nesten sovner på sofaen på kvelden også. Haha! Helgene er derfor gull verdt!
Da jeg nesten akkurat hadde startet bloggen hadde jeg også laget meg bruker på et mammaforum, for å prøve å forberede meg bedre til tiden som ventet med mitt aller første barn. Dette var selvsagt anonymt. Jeg skrev ingenting der inne som jeg kan huske, men jeg leste mye. Gode råd til den første tiden med baby, hva andre mødre hadde fått bruk for og ikke av babyutstyr, og mer til. En dag husker jeg at det plutselig var laget en tråd om meg der, og at jeg hadde skrevet et blogginnlegg om en ønskeliste med ting vi ønsket oss til Leo. Ingenting spesielt på den, typiske babyting og babygaver. Likevel var det ikke akkurat noe som ble godt tatt i mot, så jeg ble raskt et diskusjonstema, og det samme ble bloggen.
Jeg husker spesielt godt en kommentar som kom inn. Endelig en fornuftig voksen dame som ba folk ta seg sammen, og samtidig slang med at jeg kom til å bli hardhudet etter hvert. Skikkelig hardhudet.
Hun hadde rett! Kriser kommer sjeldent alene, og som at bildene som har lekket ikke var nok så står jeg jammen meg ovenfor en ny krise nå. Er det mulig? Vel, ja. Kommer jeg til å takle det? Absolutt!
Jeg er ikke like skjør som jeg var tidligere, og jeg kommer ikke til å kaste bort livet mitt med å være bitter. Misforstå meg ikke, jeg gir meg lov til å være både sur, sinna og lei meg noen dager. Det er naturlig å kjenne på de følelsene på samme måte som glede og lykke, og man er ikke svak av den grunn. Men jeg burer meg ikke inne og dyrker de negative følelsene, selv om det også kan friste noen ganger. Jeg ser på det jeg har, og tenker på alt jeg har som andre mennesker i andre deler av verden bare får møte på samme måte i drømmene sine. Og selv om noen mener at det kanskje er jævlig politisk korrekt å si, så hjelper det faktisk.
Jeg lever et godt liv, jeg er sikker på meg selv, og jeg har to barn som jeg trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Så lenge jeg har dem, vil det alltid gå bra.
Jeg har smilt i dag, og det skal jeg gjøre i morgen også.
Håper dere gleder dere like mye til helg som jeg gjør! Stor klem
God kveld, dere. Tenkte det var på tide med et “normalt” blogginnlegg igjen nå. Livet går videre selv om det føles ut som verden raser sammen noen ganger, og jeg kommer sikkert til å oppdatere dere videre om hva som skjer med saken om bildene hvis dere vil. Men akkurat nå vil jeg bare ikke tenke så mye på det. Jeg har uansett skrevet det som er å si om det hittil, så dere vet det som er verdt å vite. Fredrik har fri i morgen så vi skal slappe av og se film i kveld. Fredrik har tatt veldig godt på vare på meg de siste to dagene, og for det er jeg evig takknemlig. Barna har jeg også hatt ekstra mye tid med, og de to luringene mine gjør meg som alltid veldig lykkelig.
For noen dager siden var jeg i Tønsberg og fikk kjøpt en del nytt tøy til mistemann. Noah hadde nemlig fått et gavekort fra foreldrene mine på en fin barnebutikk (som ligger i Tønsberg) til bursdagen sin! Jeg synes alltid det er så hyggelig å dra på småturer til Sandefjord og Tønsberg en gang innimellom – og da spesielt når en av eller begge barna kan være med. Leo var for øvrig i barnehagen siden det var tidlig på dagen, men Noah var selvsagt med♥
Dress med mønster i Bambus ♥ Blå strømpebukse i ull ♥ Hvit ullbody med dyremønster ♥ Blå body i ull ♥ Bukse i tykt bomullstoff ♥
Det er veldig deilig å ha kjøpt inn litt ull nå merker jeg, selv om vi fortsatt har hatt sol her i Larvik i dag – så begynner det å bli kaldt. Skikkelig kaldt! Og da er det så fint med ull. Vi har for øvrig nesten litt for mye av det nå, siden vi er så heldige som har så mange rundt oss som har strikket til barna. Leo fikk jo spesielt mye hjemmestrikket i ull, og de plaggene har vi jo selvsagt tatt vare på – så de er det Noah sin tur til å bruke nå. Ulldresser, ullvotter, luer i ull.. Vi er heldige altså! Veldig koselig med klær storesøsken har brukt, det ligger så mange minner i dem og da er det så fint å skape enda flere med lillesøsken som arver.
I dag hadde jeg fått pakke i posten fra Ebay, jeg hadde bestilt et oppsett til en sengehimmel for en evighet siden og fikk den endelig i dag. Jeg lagde like gjerne selve sengehimmelen på egenhånd av noen gamle barnegardiner vi hadde liggende her hjemme, og med en lyslenke og uroen til Noah synes jeg sengen hans ble veldig fin til slutt! Han er kanskje litt stor for uro nå, men samme det. Han fant det i hvert fall ganske underholdende før han la seg i stad – så da gjør det ikke så mye for min del. Det viktigste er at han er fornøyd!
Hva synes dere da? Håper alle sammen har hatt en fin onsdag! Nå skal jeg bare ligge i armkroken til Fredrik, det har jeg gledet meg til i hele dag.
Jeg er ganske overrasket over mange av reaksjonene over mitt siste blogginnlegg. Er det virkelig min feil at noen har hacket meg? Er det virkelig min feil at noen har begått en forbrytelse mot meg? For ja, det er faktisk ulovlig. Jeg forstår ikke hvordan noen får vridd dette om til å bli min feil. Min feil fordi jeg hadde slike bilder av meg selv på telefonen min? Skal jeg ikke kunne ha privat informasjon, uansett hvilken form den kommer i, tekst, bilder hva som helst – uten å kunne føle meg trygg på at det forblir på telefonen min?
Tydeligvis ikke. Ikke i 2017. Greit det, da har jeg lært det på den harde måten men jeg må åpenhjertig innrømme at jeg aldri ville trodd at det skulle skje meg. Ikke i min villeste fantasi en gang. Uansett er det da for pokker ikke min feil at noen har gjort dette mot meg. Uten sammenligning (!) for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt. Holdninger som går ut på at “Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det” – på samme måte som enkelte ser ut til å mene at jeg kunne gjort mer for å beskytte innholdet mitt på mobilen min. Det handler ikke om hva jeg kunne gjort annerledes, jeg er ikke den som har gjort noe galt. Jeg hadde uansett en “beskyttet” konto med eget brukernavn og passord!
En annen ting som jeg stiller meg undrende til, er enkelte som tydeligvis ikke ser forskjellen på bikinibilder jeg har lagt ut på bloggen for nærmere to år siden, og bilder som har blitt frastjålet min private konto tilkoblet telefonen min. En ting er at jeg aldri ville lagt ut den typen bikinibilder nå, ei heller at bildene som er blitt spredd er bikinibilder eller av samme kaliber (selv om det ikke var nakenbilder) – men uavhengig av hvilke bilder det hadde vært snakk om, så er ikke det poenget. Noen har invadert privatlivet mitt, og noen har spredd bilder mot min vilje – det kommer aldri til å bli det samme som å legge ut bilder selv frivillig.
Jeg har vært så deppa det siste døgnet, jeg har helt vondt i magen. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle påvirke meg såpass mye, men sannheten er at det gjør det faktisk. Den konstante følelsen av redsel for all informasjon dette eller disse menneskene potensielt kan sitte på. Alle notatene mine, kontakter, bilder. Det er heller ikke snakk om “bare” meg og informasjon om meg, men barna også. Og det at de også kan ha informasjon om barna synes jeg er mye verre enn om de “kun” har bilder av meg. Å sitte i denne situasjonen unner jeg ikke min verste fiende en gang.
Jeg har jobbet på spreng med å få bildene ned fra den ene nettsiden jeg har sett de har blitt spredt til, men dette har enda ikke latt seg gjøre. Moderatorene er ikke så flinke til å gjøre jobben sin, for å si det på den måten. Men det kommer til å få konsekvenser, det er hvert fall helt sikkert. Politiet er også varslet.
Jeg følte bare jeg måtte si noe nå, ettersom reaksjonene ikke akkurat lot vente på seg. Jeg hater å føle at jeg blir satt i en offer-posisjon og det er ikke derfor jeg skriver dette blogginnlegget. Men det kommer nok ikke som en stor overraskelse at jeg ikke har det så veldig greit akkurat nå. Det er greit å stille spørsmål, og jeg tåler kritikk – selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor noen skal kritisere meg for å ha blitt hacket. Jeg hadde gjort alt for at dette ikke skulle skjedd, og da føles det ekstra vondt å se noen antyder at jeg har noen som helst skyld i det selv.
Ønsker leserne mine en veldig fin kveld, og vil takke for fine meldinger og støtte. ♥
Fy søren, dette blogginnlegget har jeg gruet meg til å skrive i hele dag. Jeg sitter med en stor klump i magen og har hatt tidenes verste dag. I dag fant jeg ut at min Icloud-konto (som er koblet opp mot macen og selvfølgelig Iphonen min) er blitt hacket. Jeg skulle laste ned en app, eller så hadde jeg allerede blitt utlogget av icloud kontoen min, jeg husker ikke eksakt, hele greia er litt tåkete for meg enda.. Jeg måtte i hvert fall oppgi passordet mitt. Og er det en ting jeg har kontroll på, så er det passordene mine.
Passordet mitt fungerte ikke og det var nok da jeg forsto at her er det noe som ikke stemmer. Jeg kommer plutselig på kommentaren jeg fikk i går kveld som jeg ikke tok særlig seriøst eller i det hele tatt tenkte så mye over, hvor det sto at det var lagt ut private bilder av meg på et nettsted. Men siden jeg ikke hadde noen andre tegn til dette tok jeg det som sagt ikke veldig seriøst. Det er jo tross alt mange der ute som har lest bloggen min lenge som kun er ute etter å lage bråk. Jeg fikk litt panikk og var i første omgang redd for å ha mistet alt som lå på Icloud-kontoen min, og jeg klikket derfor på “glemt passord” i forsøk på å få gjenopprette passordet som en eller annen kronidiot har endret.
Jeg begynte å svare på kontrollspørsmål, før jeg omsider kom meg inn og fikk endret passordet mitt. Utrolig nok lot jeg ikke merke til at noe var blitt slettet, jeg har heller ikke funnet noen tegn til det. Enda, i hvert fall..
Nå ble dette relativt kort oppsummert, hele prossessen tok naturligvis en del tid – og underveis fikk jeg meldinger tikkende inn fra flere ulike mennesker som ville fortelle meg at de hadde funnet intime bilder av meg på det samme nettstedet jeg fikk høre om i kommentarfeltet mitt. Da begynte jeg å bli helt hysterisk.
Noen har invadert privatlivet mitt. Noen har tatt kontrollen fra meg og hacket kontoen min. Noen har tatt mine private bilder som ikke var ment for noen å se, og lagt dem ut på sex-sider på nett. Jeg er så rasende forbanna at jeg nesten ikke kan beskrive det med ord! I starten gråt jeg, jeg satt i sofaen, ringte bestevenninna mi og gråt. Jeg fortsatte å gråte og fikk trøst av Fredrik. Nå er jeg ikke lei meg lenger, og jeg er ikke sint heller. Jeg er rasende.
Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen har klart å komme seg inn, og jeg sliter med å forstå at dette faktisk har skjedd meg. Bildene lå i utgangspunktet kun på mobilen min, lagret i Icloud.
Jeg ville egentlig ikke skrive om dette, jeg har følt på en så stor skam i hele dag. Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg i det hele tatt skriver noe om det nå. Det handler mest om at jeg ikke har lyst til å gå rundt og være paranoid, lure på om noen kan ha lagret bildene, hvem som har sett dem og så videre. Å ikke si ett ord om dette ville nok gjort at det ble mer snakk enn nødvendig, og det orker jeg ikke. Da tar jeg heller kontrollen tilbake og er helt åpen om det som har skjedd.
Jeg vet at vi er mange jenter som har opplevd lignende. Ikke nødvendigvis akkurat helt lik min opplevelse, men å bli hacket generelt, å bli spredt lettkledde/nakenbilder av seg mot sin vilje, og den velkjente hevnpornoen. “Heldigvis” for meg var ingen av bildene av meg helt naken, men det forandrer ikke hvor jævlig dette er for min del. Privatlivet mitt er likevel blitt invadert, og intime bilder av meg er blitt delt og jeg har ingen kontroll over hvem som kan ha sett dem og hvem som kan ha lagret dem. Jeg føler meg så skamfull, men jeg burde ikke gjøre det. For jeg har ikke gjort noe galt, og dette er ikke min feil.
PS: Saken blir selvfølgelig anmeldt og om ikke politiet får tatt kronidioten, så er jeg faktisk nødt til å stole på at karma vil.
Nå var det virkelig på tide! I kveld har jeg hatt bolle i ovnen min. Det er jo så mange av dere lesere som spør om jeg har bolle i ovnen igjen, og nå kan jeg endelig si ja 🙂 Haha, neida! I kveld har jeg bakt boller med Leo, han synes det var kjempemorsomt og hjalp velvillig til.
Jeg får spørsmål hver dag nå om jeg er gravid igjen, så da måtte jeg bare gjøre litt morsomt ut av det. Bare jeg nevner at jeg har vondt et sted, at jeg savner å ha en liten baby eller bare nevner ordet “Gravid” i en helt annen setting, så er jeg plutselig gravid igjen og baby nummer tre er på vei. Jeg skriver om graviditet og baby her på bloggen, men det har mest med at det er den fasen av livet jeg er og har vært i nå. Den eneste bollen i ovnen her er baksten vår, for å si det sånn!
(Beklager mitt svært bustete hår, sånn blir det etter å ha lekt med barna en stund. Haha!)
Leo var så flink da vi bakte, og etter å ha bakt med han for første gang i dag, tenker jeg at vi burde begynne å bake oftere. Slike ting er så gøy å gjøre med barna! Jeg ser frem til at Noah også kan være med, akkurat nå er han mest opptatt av å putte alt han kommer over i munnen sin, så vi må nok vente en liten stund før han også kan være med på baking. Tidligere i kveld bakte vi for øvrig etter at Noah var lagt uansett, og jeg merker at det er veldig koselig å ha litt alenetid med den herlige 2-åringen vår altså!
Bollene ble veldig gode og Leo måtte i seng før de var helt ferdige, så vi har pakket de inn så får han smake i morgen. Åh, som jeg gleder meg til å se ansiktsutrykkene hans når vi finner de frem i morgen. Han kommer til å bli så glad, han har virkelig lært meg å glede meg over de små tingene her i livet♥ Nå skal jeg om ikke så lenge gå og legge meg faktisk, så vi snakkes igjen i morgen. Det er ikke så alt for mange timene igjen til det er to gutter som våkner og som er veldig klare for en ny, fin dag og da må jeg som mamma også være klar.
