UKENS SPØRSMÅL: KJÆRESTEN MIN, ABORT, NY JOBB +

God kveld dere! Her har jeg satt meg ned for å feire at jeg har blitt ferdig med mye skolearbeid denne helgen, og har nå laget meg tidenes middag med påfølgende snacks, godteri og brus. Det er egentlig litt i overkant, men sånn får det være noen dager.  Haha! Jeg har brukt hele dagen på å skrive på pcen i dag også, så jeg burde jo sånn egentlig være jævlig lei – men jeg har altså gledet meg i hele dag til å skrive dagens blogginnlegg for dere!

I ettermiddag la jeg ut mulighet til å stille spørsmål til denne ukens spørsmål via Insta-story. Ikke overraskende var 80% av spørsmålene om kjærlighetslivet mitt. Hvem er det, hva heter han, når kommer jeg til å vise bilder av oss, og så høflige som så mange av dere er – skriver dere også at dere ikke vil presse meg til å si noe. Men det gjør dere ikke heller, og jeg vil si tusen takk for tålmodigheten dere har vist. Jeg kommer til å si noe om dette på bloggen i løpet av uken eller neste.

Hvor gammel tror du at du er neste gang du får barn? – Hvem vet.. Jeg håper i løpet av 20-årene.

Hva tenker du om når nye kjærester bør introduseres for barna? – Er det en ting jeg ikke er redd for å skrive akkurat hva jeg synes om, er det å introdusere barna for en ny partner veldig tidlig. Når vi først er i gang med å ta den debatten, så er jeg faktisk nysgjerrig på å høre hva dere synes også.  Noen er heldige og finner kanskje noen de passer med på første forsøk etter at man har gått fra barnas far – og da kan jeg jo ikke si at det er feil å ha introdusert tidlig. Men det vet man jo ikke, og har man planer og et ønske om å leve sammen i mange år så ser jeg likevel ingen grunn til å ha noen hastverk med å introdusere.

Andre er kanskje ikke like heldige, og må treffe en del menn før man finner en som passer seg godt. Det er urettferdig og dessverre lite å gjøre med, men jeg mener fremdeles at det riktige er å ta ansvar for at barna ikke har 10 ulike stefedre i løpet av oppveksten sin – fordi man går alt for fort frem og introduserer barna veldig tidlig. Jeg mener at man har et ansvar for å skåne barna. Barn knytter seg raskt til nye mennesker, kanskje især mennesker som de også ser at mammaen deres, tryggheten deres, står nær og tilbringer mye tid med. Dette er hva jeg mener, og kan si på generelt grunnlag.

Hva synes du om de andre bloggerne på topplista? Kjenner du noen av de personlig? – Jeg kjenner ingen på topplista godt, nei. Men jeg kan fint snakke med flere av dem med jevne mellomrom, mange hyggelige og flinke folk. Og selvsagt er det noen jeg har mer til felles med andre, og som jeg er mer enig med enn andre – sånn er det jo alltid.

Du har sagt at du aldri ville tatt abort, om du noen gang skulle bli gravid. Er det fremdeles noe du står ved? Hva hvis du hadde blitt gravid midt i utdanningen din nå? – Det står jeg fremdeles 100% ved, ja. Jeg er sikker på meg selv og føler meg fullstendig trygg på at jeg vil klare å ta resten av utdannelsen min uansett om jeg skulle bli gravid i løpet av disse årene. Det er såklart noe helt annet enn å prøve å bli gravid nå før jeg har fullført VGS. DET ville jeg ikke gjort! Men jeg er av den oppfatning av at om jeg kjenner med meg selv at jeg ikke ville klare å leve med noe, så unngår jeg å gjøre det. Sånn har jeg det når det kommer til temaet abort: Jeg klarer ikke å se at det er fornuftig å tvinge seg gjennom en abort man vet med hele seg at man ikke ønsker. De som synes noe om det får synes akkurat hva de vil, jeg må faktisk leve mitt liv og kan ikke ta hensyn til hva alle andre synes ❤️ Dette sier jeg med all respekt, altså.

Kunne du tenke deg en jobb i tillegg til bloggen snart? – Jeg har faktisk takket nei til et jobbtilbud nå for en ukes tid siden – som gikk ut på å jobbe med et firma, markedsføring og deres sosiale medier. Hadde vært så gøy, men jeg har rett og slett ikke tid. Jeg prioriterer bloggen og skolen akkurat nå – men det er selvfølgelig morsomt å få slike tilbud. Det er helt innafor å ikke like plattformen blogg og bloggere (selv om bloggere ikke er en og samme person) men at man får mye erfaring innenfor en spennende bransje er ikke til å legge skjul på når man har hatt blogg og sosiale medier som eneste jobb over flere år. Jeg er takknemlig og glad for alt jeg har lært.

Har du planlagt å reise noe fremover? – Jeg har ingen håndfaste planer, men det hadde vært veldig gøy å få reist en liten tur bort i løpet av vinterferien min fra skolen i februar. Vi får se! Jeg har satt meg som mål å reise to nye steder i løpet av 2019, og jeg synes i utgangspunktet at det er helt overkommelig mål.

Jeg lurer på hvor gammel du var første gangen du ble forelsket og hadde kjæreste? – Da var jeg 13 år gammel.

Har du noen gang angret på noe du har lagt ut på bloggen? – Ja, et par blogginnlegg fra det første året jeg blogget ville jeg gjerne latt være å skrive i dag. Samt et par bilder av meg selv! Man lærer heldigvis så lenge man lever, og det å erfare dette har hjulpet meg til å bli enda mer kritisk til hva jeg deler den dag i dag.

Hvordan har barna det? – Leo og Noah er det bare bra med, takk som spør! De vokser fra meg, men igjen: Det har fremdeles ikke gått opp for meg at jeg har fylt 20 år. Så det er kanskje bare meg 😂

Takk for alle hyggelig meldinger, ønsker til blogginnlegg og så videre som jeg fikk i samme slengen i dag på Insta-story! Håper dere kan si dere fornøyd med svarene dere fikk, og vil ønske dere en herlig kveld videre!

PAPPATID

God lørdagskveld alle sammen! Håper for Guds skyld dere har hatt en mer innholdsrik dag enn meg 😂 Da jeg våknet i dag tidlig  var det SÅ godt å vite at det var lørdag – jeg hadde lørdagsfølelse hele gårsdagen, uten at jeg helt kan fortelle akkurat hvorfor – antakeligvis fordi jeg sluttet tidligere på skolen og fikk gjort mye i løpet av dagen. Uansett! Barna og jeg spiste lunsj sammen tidligere i dag, ellers har stort sett pappaen deres hatt mye tid med dem både i går og i dag. Jeg sitter fremdeles med skolearbeid som må leveres i morgen og har tidenes prestasjonsangst når det kommer til alle innleveringer og det som er, siden jeg nå vet at det er andre termin på skolen – og at det er de karakterene jeg får nå som gjelder. Jeg har jo som nevnt tidligere to avsluttende fag i år, så jeg er rett og slett ordentlig redd for å ikke prestere godt nok. Samtidig, vet jeg innerst inne at jeg kan få det til. Jeg må nok bare slutte å overtenke og heller ha fokus på det jeg gjør og at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har sett så mange ganger at det holder i massevis!

Barna har i hvert fall hatt en både fin og innholdsrik helg, og det er det viktigste for meg! Jeg kan alltid ta igjen de helgene som ikke har vært fullt så innholdsrike for min del, meg er det tross alt ikke så farlig med. Det har bare vært viktig for meg at barna ikke skal måtte “lide” for at jeg må sitte foran pcen dagen lang og jobbe med skole. Og så må jeg bare si at jeg er utrolig glad for at jeg har muligheten til å jobbe med skolen når jeg trenger det, og for at jeg har et stort nettverk rundt meg. Etter å ha gått på skolen nå i omkring 6 måneder, forstår jeg at det er vanskelig for mødre og da spesielt alenemødre å komme seg tilbake på skolebenken. Ikke nødvendigvis fordi de ikke ønsker seg tilbake, men fordi det er så mye som må på plass og som må stemme. Spesielt om man da ikke har noe særlig nettverk rundt seg! Det ville vært lett for meg å sitte på min høye hest og si at “siden jeg klarer, klarer alle” men det ville vært å lyve.

Jeg håper alle sammen har hatt en god helg, jeg kan nesten ikke tro at januar snart er over allerede. Andre måneden inne i år 2019 og jeg er fremdeles ikke vant til tanken på at 2019 i det hele tatt er i gang. Jeg er også så glad på barnas vegne som har hatt en så god helg – med litt mammatid, men aller mest pappatid. Barn trenger begge foreldrene sine, og det rører meg å se hvilket forhold de har til sin pappa.

HAR JEG SVIKTET SOM FORELDER?

Jeg er på lekebutikken en relativt tidlig lørdagsmorgen i desember. Begge barna mine er med, det slår meg hvor ufattelig koselig det var å gå på kjøpesenteret tross folkemengdene nettopp på grunn av julestemningen som ligger i lufta. På grunn av nettopp julestresset bugner butikkene over av mennesker, og lekebutikken er intet unntak.

Jo lenger vi går inn i lekebutikken, jo mer gira blir barna. Og jeg er ikke den mammaen som kjøper barna alt de peker på. Faktisk, er det ganske sjeldent de får nye leker, når jeg tenker meg om. Rett og slett fordi vi har så himla mye leker her hjemme – til og med nye leker som knapt er blitt tatt i bruk. Men av og til hender det, og fordi barna hadde fått en tidlig julegave i form av litt penger av noen slektninger som ønsket at barna skulle plukke seg ut en leke selv: Så gjorde vi nettopp det denne lørdagen.

Jeg følger etter barna og det tar knappe 2 minutter før de har funnet seg noe. 2-åringen har funnet seg en ball. 3-åringen har funnet seg en dukke med rosa kjole, og smiler bredt mens han fornøyd blir med bort til kassa for å betale.

Den ansatte i lekebutikken lot merke til at gutten min hadde plukket seg ut en dukke. Når vi skal betale smiler hun før hun kan fortelle meg at jeg bare skulle visst hvor mange foreldre som sier nei når barna deres vil ha en typisk “jenteleke”. Kun fordi barna deres er gutter.

Jeg vil faktisk ikke ha noe ros for at jeg lar barna mine leke med hva enn de vil leke med. Hvordan skal en treåring vite hva en “jenteleke” er? Og hva slags forelder hadde jeg vært om jeg skulle sagt nei til det brede smilet, som hadde fått beskjed om at han i dag skulle få velge seg en leke på lekebutikken? Som hadde et ansikt som lyste opp av begeistring?

Jeg vet at det er noen som har sterke meninger om dette temaet. Jeg har gått flere runder med meg selv og tenkt: hva er mest riktig å gjøre? Kan det på noen som helst måte være galt å la de velge hva de vil leke med selv? Er det riktig å sette begrensninger? Svikter jeg som forelder om jeg kjøper denne dukka?

Jeg stemmer for å la barna ta egne valg.

Den ene gutten min har Vaiana som favorittfilm, samtidig som han elsker tog og traktorer. Den andre gutten min kan leke med dukker med rosa kjoler i det ene øyeblikket, og leke med bilbane etterpå. Dette velger de selv, og jeg kommer aldri til å legge føringer for hva de skal få lov til å leke med og ikke.

Ja, det vil alltid være forskjeller på kjønnene jente og gutt. Nei, det kommer vi nok ikke unna – for det handler om hvordan vi er oppbygget biologisk og det vil alltid forekomme enkelte forskjeller, nettopp fordi vi er ulike fra naturens side. Men jeg lurer på hvorfor jeg skal si nei til rosa klær når klær bare er et stykke stoff som du har utenpå kroppen din. Det bør og skal ikke definere deg på noen som helst måte.

Jeg lurer på hvorfor skal jeg si nei til “jenteleker” når barna ikke en gang vet hva det ordet betyr. De ser leker, farger og moro. Uansett om det er Batman-figurer eller en rosa sprettball. De ser ikke noen begrensninger fordi de er for opptatt med å ha det gøy. Så hvorfor skal vi?

JEG VELGER Å VÆRE ÅPEN OM DET!

Hei dere! Endelig favorittdagen min i løpet av uken, nemlig torsdag. Jeg har vært glad i denne dagen så lenge jeg kan huske, faktisk er jeg mer glad i torsdag enn i fredag. I dag har jeg ikke vært på skolen, siden jeg måtte på helsestasjonen med Noah en tur i dag. Det gikk veldig fint! Det er alltid like koselig å være på helsestasjonen, så jeg hadde gledet meg til den turen dit. Er så stolt av 2-åringen min som er så god og ikke minst morsom å være sammen med! I og med at det ble litt kvalitetstid på Leo og meg i går, hadde jeg derfor litt kvalitetstid med minstemann i dag etter helsestasjonen. Det ble litt småshopping, en fin gåtur og noen fine timer alt i alt.

Apropos småshopping – så er det vel strengt tatt jeg som skulle vært på shopping nå. Haha! Tror kun en av mine tyve bukser passer lenger, siden jeg som jeg har nevnt en gang tidligere har lagt på meg 15 kg siden juli/august i fjor. Da jeg skrev det på bloggen i desember, var det noen som lurte på hvorfor jeg i det hele tatt nevnte at jeg hadde lagt på meg og at siden jeg fremdeles er tynn, så er jeg med på å bidra til et kroppspress.

Grunnen til at jeg har nevnt det er fordi det rett og slett har vært veldig stort for meg å kunne legge meg på såpass mye og likevel føle meg vel. Jeg er fremdeles tynn på grunn av utgangspunktet mitt: Jeg var undervektig, og nå har jeg blitt normalvektig etter å ha lagt på meg. Før jeg fikk barn hadde jeg utvilsomt et problem knyttet til mat og jeg brukte de første årene mine som tenåring til å bekymre meg voldsomt mye over hva jeg spiste, hvor mye jeg spiste og da spesielt kalorier. Det er ikke noe jeg har snakket om her inne, men jeg synes det er på sin plass å være ærlig med dere om dette når jeg først har nevnt at jeg har lagt på meg – og at jeg er glad for det. Det var ikke et sunt fokus, og derfor betyr det kanskje ekstra mye for meg at jeg kan være helt åpen om at jeg har gått opp en del og at det likevel ikke gjør meg noen ting – og at jeg faktisk føler meg komfortabel og bra ❤️For noen er det kanskje ingenting, men for meg betyr det noe. Så jeg må nok kjøpe noen nye klær snart, siden veldig mye av klesskapet mitt rett og slett ikke passer lenger. Jeg er for øvrig ganske sikker på at det kun ender med nok en shoppingtur hvor jeg kun finner ting til barna. Slik har det veldig ofte vært med meg etter at jeg ble mamma – skal jeg ut for å kjøpe noe til meg selv for en gangs skyld, ender som oftest shoppingturen med at barna har fått noe nytt 😂 Plutselig kommer jeg på at de kunne trengt noen flere sokker, et par nye strømpebukser, finner et fint sett til barnehagebruk.. Og så er jeg i gang.

Det har forresten vært litt trøbbel med å få kommentert i kommentarfeltet mitt det siste døgnet, men det skal nå være i orden og fungere slik det skal. Jeg håper dere likte blogginnlegget, og ønsker dere en fin siste kveld før fredag og helg i morgen. Vi snakkes!

EN LITEN DATE..

God onsdag alle sammen! Denne uken har jeg vært ekstremt trøtt, skulle nesten tro jeg var gravid. Det er jeg altså ikke. Jeg har faktisk klart å få meg 7 timers (!) søvn i to av nettene den siste uken, men dagen etterpå er jeg nesten enda trøttere. Jeg begynner å lure på om det er det evigvarende mørke været ute som gjør at jeg føler meg så forferdelig trøtt – gleder meg så uendelig mye til det er lyst ute til langt utpå kvelden!

Nok om snø og vinterværet – i dag etter endt skoledag og henting i barnehagen, har jeg hatt verdens koseligste hjemmedate med min kjære Leo! Disneyfilm på skjermen, samt snacks i form av frukt, litt sjokolade + rundstykker. Han ble så glad, det første bildet under illustrerer i grunn godt reaksjonen hans. Bare alle hadde sett like mye glede i de små tingene som det du gjør! Da tror jeg verden hadde vært et litt bedre sted.

Jeg har de siste ukene merket at jeg har ubevisst flyttet litt av kosen vi pleide å ha i helgene, over til en av hverdagene istedenfor. Gjerne onsdagene eller torsdagene, to dager som stort sett ikke er fullt så travle for meg. Det anbefales virkelig! Hvem trenger egentlig lørdagsgodteri, liksom? Jeg har mer behov for onsdagsgodteri – midt i uken når jeg er halvstressa og sliten. Haha! Å ha “fri” i helgen er mer enn nok kos for min del. Denne helgen har jeg ironisk nok ikke fri, da jeg har fullt opp med skolearbeid i hvert ledige øyeblikk. Det er klart litt kjedelig å ikke føle at jeg har litt skikkelig fri noen dager i løpet av en uke, men tar jeg meg fri kommer jeg ikke i mål i alle fag – rett og slett. Og helt ærlig? Det gjør meg faktisk ingenting å måtte ofre noen helger her og der for å gjøre det så bra som mulig. Det går nok veldig fort frem til juni, og da vil jeg ikke sitte og angre på at jeg ikke gjorde mitt beste hele veien!

Nå skal jeg trene litt før jeg får litt besøk ❤️ Jeg burde kanskje ha ryddet litt, men er det en ting jeg har lært siden jeg flyttet for meg selv: så er det at rotet ikke går noen steder til i morgen. Nyt kvelden deres videre, håper dere har hatt en fin onsdag!

INGEN DANS PÅ ROSER

I dag har vi BARE kost oss og… Nei – det kan jeg ikke skrive i dag, altså. Når man lever av å skrive om livet sitt forstår jeg hvorfor mange bare vil vise frem de gode sidene av livet sitt, men jeg tror det er sunt å ha dårlige og tøffe dager en gang i blant også. For meg er det viktigste å kunne akseptere at jeg har hatt en dårlig dag. Og det er kanskje lett å overse når man har en skikkelig drittdag: Men èn dårlig dag er så lite når man tenker på hvor mange gode dager man har!

For i dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Med en liten gutt godt inne i trassalderen og en som nærmer seg samme alderen faretruende mye. Likevel kjenner jeg på det at jeg ikke vil klage. Det er garantert helt vanvittig mange mennesker som har det «verre» enn meg. Som har barn som aldri sover, som har barn som har utfordringer, eller som har trillinger i trassalderen. Det er jeg fullstendig klar over – men det er nok derfor jeg kvier meg litt ekstra for å si noe om de tøffene dagene, som denne dagen. Vi hadde uansett en god avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid. Nydelige, flotte barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.

For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på en av dem og tenker at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.

Jeg gjør virkelig så godt jeg kan med å være bevisst på hvordan jeg former barna mine. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at jeg ikke er alene om å føle. På samme tid tenker jeg at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg – holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem. Jeg har personlig alltid vært trygg på at jeg har gjort en god jobb som mamma, men det er godt å se det uansett.

Å ha to barn som er så vidt forskjellige er både utfordrende og lærerikt. Men uansett hvor mye jeg kan føle at jeg mestrer det å være mamma til to, så kan jeg selvfølgelig kjenne godt på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave – og noen ganger være smålig redd for om jeg ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til de to som betyr mest for meg av alt i hele verden.

DET SOM OVERRASKET MEG MEST MED Å BLI MAMMA!

God kveld alle sammen! Håper dere har hatt en grei mandag i dag. Jeg sovnet alt for sent i natt, men heldigvis gikk det veldig greit å komme seg opp likevel. Første dagen med lite søvn går alltid greit, andre dagen derimot.. Not so much.

Sett bort i fra overraskelsen i hvor mye man er stand til å elske et annet menneske, sin egen lille baby, var det spesielt èn ting som overrasket meg noe helt voldsomt med det å bli mamma. Nemlig hvor lite søvn man er i stand til å overleve på. 6 timer søvn er faktisk luksus, den slags er jeg ikke vant til. 5 timer? Ingen problem. 4? 3? Til og med bare 2 timer? Jeg skal ikke si at det er verken sunt eller bra, men det går fint og man overlever helt fint. Selv over tid! Jeg merket faktisk ofte at da jeg våknet opp etter en tøff natt da barna var enda yngre, og så inn i øynene på et lite barn som var så glad for å se meg om morgenen (og det, dere, skal man virkelig ikke kimse av! Haha!) her satt jeg i tidenes styggeste gamle nattkjole, et hår som ligner mer på en utslitt halloween-parykk, og gårsdagens sminke i hele ansiktet.. Og så ligger babygutten min ved siden av og smiler sånn at jeg lurer på om han ikke blir sliten i ansiktet 🙈 Det må være verdens beste følelse!

Barna er stort sett alltid flinke til å legge seg nå, og det er en sann fryd. Likevel kan jeg virkelig ikke si at det alltid har vært sånn.  I perioder kan man, som foreldre ofte er kjent for, sove ekstremt lite. Åpenbart er man trøtt og det får aldri blitt noen følelse man roper høyt hurra for, men heldigvis tåler en så veldig mye mer enn man gjerne tror på forhånd! Før jeg fikk barn klarte jeg ikke en gang tanken på lite søvn – men nå har jeg innfunnet meg for lengst med at det er sånn småbarnslivet er og at det må man bare håndtere på den beste måten man kan.Apropos lite søvn og små barn.. I dag tidlig bladde jeg gjennom bildene mine på pcen, og fant igjen de aller første bildene tatt av Leo hos fotograf da han var baby! Jeg husker så utrolig godt da jeg delte et par av disse bildene med dere, og det er så morsomt hvordan jeg fremdeles kan se helt tydelig at det er min lille Leo. Tross at han er mye større nå, så er han på samme tid helt lik seg selv!

Nå som jeg har fått to barn og sitter på en god del erfaring hva angår graviditet og tiden med baby – vet jeg at hvis jeg skulle være så heldig å få oppleve å bli mamma en gang til, så er det et par ting jeg ville gjort annerledes. Det er alltid lett å være etterpåklok, men likevel: Jeg ville ha satt mer pris på og tatt det mer med ro under graviditeten, jeg ville unngått stress så godt det lar seg gjøre (med to barn fra før er det kanskje Mission impossible?) ikke minst ville jeg sovet mye mer!

Så når noen gravide spør meg om råd, pleier jeg faktisk råde dem til å sove så mye som mulig før babyen kommer. Jeg vet at du som er gravid får høre det hver dag av svigermor, men helt seriøst.. Gjør det.

Ha en nydelig kveld videre ❤️

DETTE ER SLIK JEG SER DET FOR MEG..

I dag tenkte jeg å skrive litt om noe jeg egentlig innerst inne synes er veldig skummelt å skrive om: Nemlig fremtiden. Rett og slett den klassiske “Hvordan tror du livet ditt ser ut om 10 år?”

📸: 7 måneder gravid med lillebror og Leo på armen

Om 10 år håper jeg først og fremst at jeg er lykkelig. At jeg håper at barna har det bra og er fornøyde er for meg en selvfølge, det er aller viktigst – men det later til at veldig mange er overfladiske når de beskriver hvordan de håper av livet deres skal være om ett eller flere tiår frem i tid. Det er klart at jeg har noen forventninger og visjoner om hva jeg håper jeg har av materialistiske goder 10 år frem i tid, men hva er aller viktigst? Jeg tror det er lett å skape seg et bilde og en forventing om at livet skal være så himla bra absolutt hele tiden. Jeg mener oppriktig talt at jeg tror jeg hadde mistet en stor del av livet dersom jeg aldri hadde kjent på noe annet enn å være glad og lykkelig ❤️ Derfor er det viktigste for meg om 10 år at jeg er mer glad enn jeg er trist og at jeg ler mer enn jeg gråter.

Kanskje har jeg fått flere barn? Kanskje vi har flyttet? Det er så rart å tenke frem i tid, spesielt siden jeg for 10 år siden aldri kunne ha sett for meg livet slik jeg kjenner til det i dag.

Om 10 år er jeg 30 år, og har endelig nådd alderen for når gjennomsnittskvinnen får sitt første barn. Leo vil på dette tidspunktet være 14 år og Noah vil være 13. Jeg kommer til å ha to tenåringer i hus, hvor sprøtt er ikke det?! Nå som jeg er vant med at de er små, er tanken på at de faktisk skal bli så store en dag ganske fjern enda. Jeg vet imidlertid at det kommer til å gå fort dit, trolig fortere enn jeg aner…

Jeg håper at jeg har kjøpt et stort hus innen den tid, uansett om det er med samboer eller ikke.

Alt i alt har jeg ikke mange konkrete drømmer eller visjoner om fremtiden, annet enn at jeg ønsker å utdanne meg innenfor jus eller psykologi i minst 5 år. Utover det – er jeg helt åpen for at det kan skje veldig mye. Jeg håper helsen min er bra, og at de rundt meg er friske. Jeg håper og ser for meg at jeg har fått en god jobb. Og at jeg lever et hektisk liv, fordi jeg liker det litt travelt. Hvor vi bor har ikke så mye å si, så lenge vi trives. Med det sagt er jeg veldig glad i Larvik, og jeg anser meg selv som heldig om jeg fremdeles bor her om 10 år.

Jeg vet ikke om jeg blogger om 10 år, men hey – for 10 år siden sa jeg bestemt at jeg aldri skulle ha barn, så hvem vet.

Jeg vil kunne dra på helgeturer med barna mine, dra på ferier, sette pris på livet og det som skjer. Aldri glemme å sette av mye tid til familien min og foreldrene mine. For det er så alt for lett å ta det for gitt at man i det hele tatt lever om 10 år. Det er til og med så lett at man gjerne skriver et blogginnlegg om hvordan man ser for seg livet sitt om 10 år i rimelig detaljert beskrivelse, når man egentlig aldri vet hva som kan skje i morgen.

ÅRETS FØRSTE SPØRSMÅL OG SVAR!

God lørdag! I dag tenkte jeg å svare på leserspørsmål igjen, jeg burde kanskje kalle det ukens spørsmål slik jeg gjorde det tidligere – men når det aldri blir ukentlig (Og skylden for det tar jeg fullt og helt selv, haha!) så var det like greit å bare kalle det en ny runde med leserspørsmål. Årets første leserspørsmål som jeg svarer på her på bloggen, faktisk. Har gledet meg i hele dag til å svare på noen av spørsmålene jeg har fått inn fra dere! Skulle som alltid ønske jeg hadde tid og mulighet til å svare på alle sammen.

Hvordan har du det for tiden? – Jeg har det veldig fint! Tusen takk som spør ❤️ Jeg er en veldig bekymret person, så det er det som kan tynge meg litt i perioder!

Hvilket fremmedspråk har du på skolen? – Jeg har ikke fremmedspråk. Jeg trenger bare de 6 studiekompetansefagene for å få studiekompetanse fordi jeg følger 23-5 regelen gjennom videregående. Altså norsk, engelsk, historie, samfunnsfag, matematikk og naturfag.

Du snakket om terminkarakterene dine på bloggen i desember, har du fått tilbake alle og hvordan gikk det i så fall? – Så koselig at dere lurer! Det gikk som forventet, altså gikk det bra. Jeg er for øvrig litt skuffet over meg selv som lever av å skrive, men som likevel ikke klarte å få bedre enn 5 sterk i norsk. Nå var det riktig nok min første skoletermin på mange år, så jeg får tilgi meg selv og jobbe enda hardere denne terminen. Haha! Jeg storkoser meg med skolen, selv om det såklart er mye å gjøre i kombinasjon med livet mitt til tider.

Jeg er så glad fordi du har begynt å bli mer personlig igjen på bloggen.  Kan du fortelle en ting dine blogglesere ikke vet om deg? – Det er så koselig at dere setter pris på det! Har faktisk savnet å være mer personlig, har følt at bloggen har gått litt på autpilot (nesten) hele 2018. Noe dere ikke vet om meg (begynner å bli vanskelig dette nå!) er vel at jeg kan være skikkelig klossete, at jeg er en vimsete, surrete og rotete person. Nå håper jeg faktisk at dere ikke visste dette fra før av 😂 Og at jeg vet at jeg kan oppfattes som arrogant og “bitch” (ikke mitt ordvalg, men vanskelig å finne et synonym til det!) når man ikke kjenner meg og ser meg i virkeligheten – typ går forbi meg på gaten. Fordi jeg rett og slett er en person som er mye i mitt eget hode, dessuten er jeg tidenes mest distré menneske.

Hva synes du om alt styret rundt at bloggere og influencere fremmer Dubai som et perfekt reisemål, når sannheten er en helt annen? – Først og fremst: Jeg ELSKER at dere engasjerer dere og at så mange av dere har spurt meg om dette bare i dag, til og med. For dere som ikke aner hva dette er snakk om, her er en liten recap: En bukett bloggere har blitt sendt på sponset tur til Dubai i regi av flyselskapet Norwegian. Mange reagerer på at Dubai (som er et emirat i republikken de forente arabiske emirater) blir frontet som et luksus-reisemål som oser insta-vennlig herfra og til helvete. Det er fine hotell, nydelige strender, og av bilder enkelte av bloggerne legger ut, skapes det tilsynelatende et bilde av at det er et ferieparadis uten like. Og fasaden er fin, den.

Men det forandrer utvilsomt ikke det faktum at det bak fasaden skjuler seg ting som ikke akkurat er fullt så fint. Amnesty går selv ut og ber influencere og bloggere ikke la staten bruke dem som levende reklameplakater ved å fronte Dubai som et ferieparadis. I Dubai kan nemlig homofili straffes med opptil 10 års fengsel, Emiratene står også bak grove krigsforbrytelser og lidelse i Jemen, og i Dubai er det dessuten også ansett som en forbrytelse om man har sex før ekteskap- det betyr altså i klartekst at man kan bli arrestert (!!) dersom man anmelder en voldtekt. Dette fikk en britisk kvinne erfare i 2016, da hun anmeldte etter å ha blitt gjengvoldtatt. Ubegripelig er det.

Som gravid er det også obligatorisk å framlegge en ekteskapsattest under en fødsel, hvis ikke kan man bli nektet å få fødselsattest til sitt nyfødte barn. Det vil si at man i verste tilfelle kan bli fengslet etter å ha født barnet sitt. Dette landet bryter med menneskerettighetene, og når det i tillegg er allmenn kjent at Dubai er avhengig av turisme, må det virkelig være lov å stille spørsmål omkring det er etisk riktig å fronte Dubai som et “perfekt reisemål” med fasadebygging og tilhørende bloggposter og instabilder av denne “fantastisk fine destinasjonen”. Jeg blir også vanvittig skuffet over de av bloggerne som har sagt ja til å bli med på dette, spesielt når det er særs få av dem som tilsynelatende er noe villig til å ta innover seg kritikken som blir sendt deres vei eller i det hele tatt gidde å svare på den. Personlig har jeg blitt oppdratt til å tenke at om man er «alene» om meningen sin – så kan det være lurt å gå litt i seg selv. Bloggerne er selvsagt ikke pliktige til å svare på noe som helst, men jeg sliter med å forstå at noen kan synes at det er så uproblematisk å dra til dette landet.

Nei, takke meg til en mindre instavennlig feriedestinasjon og noen færre likerklikk – jeg hadde hatt vondt i magen under hele oppholdet hadde jeg visst at jeg støttet et slikt land.

Jeg lurer på hvorfor du ønsker du deg flere barn? – Fordi barn for meg er en vanvittig stor gave her i livet. Jeg er superheldig som har fått to nydelige barn, likevel kjenner jeg på at det ville vært helt utrolig fint å få gitt guttene et søsken til en eller annen gang. Jeg vet at jeg kan gi barna mine en fantastisk barndom og et skikkelig grunnlag for et godt liv. Det, i kombinasjon med at jeg elsker barn og livet med barn, gjør at jeg ønsker meg flere.

Hva tenker du om at det er så mange der ute som prøver å få barn og ikke får til, men at du blir gravid selv på prevensjon? – Jeg tenker at jeg synes det er forferdelig urettferdig. Spesielt da jeg var gravid andre gangen tenkte jeg mye på dette, leste om de som prøver å bli gravide, og ble rett og slett veldig påvirket og berørt av alle historiene som finnes der ute. Så mange får negative graviditetstester gang på gang, mens jeg fra tidlig alder fikk dem uten å i det hele tatt prøve. Faktisk når jeg forsøkte det motsatte. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være. Det er vondt og urettferdig, og livet kan ofte dessverre være helt utrolig vondt og urettferdig. 💔

Majoriteten av spørsmålene jeg får inn om dagen handler om kjærlighetslivet mitt, og det kommer jeg til å skrive om snart. Jeg forstår at det er mange som har spørsmål om det! I mellomtiden vil jeg ønske dere en riktig god kveld videre, så snakkes vi om ikke så lenge!

DET ER FAKTISK MITT VALG

Endelig dere! Hei, og riktig god fredagskveld ❤️

I dag har jeg hatt full dag på skolen, men jeg merker at desto lenger jeg er på skolen – desto bedre er det å komme hjem også. Til en ganske ryddig leilighet, glade barn og skikkelig helgefølelse. Jeg har også fått klikket hjem noen kjempefine bilder og rammer til Leo og Noah sitt rom, etter å ha fått så mye inspirasjon de siste dagene. Barna var selvfølgelig med og valgte selv – det er jo halve moroa å se hvor glade de blir når vi får pakken hjem og de ser at det de valgte ut på pcen fra en nettbutikk, kommer hjem til oss. Spesielt når det skjer såpass sjeldent! De siste dagene har jeg kikket mye på de siste detaljene som skal inn på barnas rom. Pinterest og babymagasiner har vært så hjelpsomt!  Jeg har dessuten funnet frem mange av dåpsgavene de fikk til hver sin dåp, og jeg har vært så glad for alt jeg har tatt så godt vare på fra de var bittesmå! Det er sånt man aldri angrer på.

Noen har lurt på om barna skal dele soverom, og hvorfor de ikke eventuelt får hvert sitt eget. Grunnen til det er ganske enkelt at det ikke er flere soverom i leiligheten vår. Et rimelig stort (som blir deres) og et mye mindr som blir mitt. Men når leiligheten vi bor i passer oss så bra ellers, med tanke på beliggenhet og det meste annet, så ble det åpenbart ikke aktuelt å flytte på så tynt grunnlag. At noen blir sjokkert over at barna ikke bare kan få hvert sitt rom, er utenfor min fatteevne. Jeg tror barn har godt av å dele. Dessuten trives de svært godt med å sove på samme rom, og gleder seg mye over det. Det kommer en tid hvor de bli eldre, hvor de muligens kommer til å slamre i soveromsdørene, og få alt det privatlivet de sikkert kommer til å ha behov for når den tiden kommer – på helt egne rom. Så når de enda er relativt små og synes dette er koselig, klarer jeg ikke se noe annet enn fordeler med det.

Det er faktisk mitt valg å ta som mammaen deres – men jeg respekterer selvfølgelig at andre kan ha andre synspunkter enn jeg har, og tror ikke jeg sitter på fasiten. Men, jeg tror jeg kan sitte på en del av fasiten når det gjelder mine egne barn, og det tror jeg gjelder mange mødre der ute. Man kjenner jo barna sine best, og jeg tror aldri jeg har møtt en mamma som ikke ønsker det beste for sine små❤️

Ønsker alle sammen en riktig god helg! Nå gjenstår en koselig fredagsmiddag, litt film og forhåpentligvis mye søvn når jeg omsider får lagt meg. Det har vært en innholdsrik uke, og det blir godt med en rolig avslutning på uken!