Endelig kom dagen, i dag lå brevet fra sykehuset i postkassen!
Vi vet nå hvilken dato, og til og med hvilket klokkeslett vi skal få treffe vår lille. Det gjør oss så utrolig spente! Nå kan vi faktisk telle ned dagene, og jeg innser raskt hvor lite tid det er igjen av mitt andre svangerskap. Det er helt vilt! Datoen ble satt en del tidligere enn hva jeg trodde den kom til å bli satt, så jeg kan avsløre at han kommer til verden før termindatoen. Fredrik var rimelig spent når han kom hjem fra jobb i dag og så meg sitte med brevet i hånden!
Ellers har jeg endelig fått tak i lik minnebok til lillebror, som det vi hadde og har hatt til Leo. Dermed har jeg brukt litt tid i dag til å bare kose meg med å fylle ut minneboken til babyen, minner og tanker fra svangerskapet. Hvilke navn vi vurderte, og limt inn ultralydbilder fra den ordinære ultralyden. Mer enn det jeg har fylt ut nå, får jeg jo ikke fylt ut før han er her. Jeg husker jeg spent fylte inn boken til Leo der jeg kunne de siste ukene før termin også.
Nå som jeg går gravid tenker jeg jo knapt på annet enn den lille i magen og storebroren hans. Alt fra hvilke plager jeg har som er verst, til hvilke tanker og forventninger jeg har. Det føles ut som om jeg aldri kommer til å glemme hvordan jeg har det akkurat nå i graviditeten, og hva som opptar meg mest om dagen rundt det å skulle vente Noah. Men likevel har jeg erfart at man glemmer mye når man ikke er gravid lenger. Og da er det så utrolig fint å ha skrevet opp alt sammen, i en koselig minnebok som babyen til og med en dag kanskje leser selv ♥
(Termindatoen er jo som jeg har nevnt tidligere 18 oktober, men det er ikke denne datoen babyen vår kommer til verden på – For den datoen holder vi for oss selv!)
Måtte bare dele gleden med dere! Håper dere har en herlig ettermiddag. Tirsdager er fine ♥
Nå de siste nettene har jeg våknet i gjennomsnitt to ganger per natt. Jeg kom plutselig på at det var akkurat slik på slutten av sist svangerskap også! I natt var intet unntak, og når morgenen kom innså jeg at jeg bare kunne glemme å komme meg opp av sengen. Jeg hadde kynnere nesten konstant, og kjente meg nødt til å ligge å slappe av, for da slapp de gradvis taket.
Fredrik dro seg opp av sengen en time tidligere enn vanlig kun for å levere Leo i barnehagen for meg siden han så at jeg hadde mye vondt. For en snill samboer jeg har! Når han kom hjem fra jobb fortsatte det bare, nå skal han plutselig ta seg av alt her hjemme og jeg kan legge meg på sofaen og roe ned. Det er så rart og uvant for meg å skulle slippe taket på alt jeg vanligvis gjør her hjemme, men kroppen min trenger det nå de siste ukene frem mot termin. Alle skulle hatt en som han ♥
Så vet dere hva? I dag sov jeg til klokken 11:00! Jeg husker ikke sist jeg gjorde det, det må ha vært forferdelig lenge siden. Men herregud så deilig det var!
Nå skal jeg nyte noen timer med å leke med Leo. Han er så full av energi, og etter å ha fått ladet opp så mye som det jeg har i dag så skal vi leke masse på rommet hans. Han er så stolt av rommet sitt og lekene sine! Man skulle nesten tro at han ble sliten etter noen fine timer i barnehagen med lek og kos der, men det er ikke mangel på energi hos vår lille gutt, altså. Han har haugevis av energi, og det er fullt fart her. Det er HELT tydelig! Haha 🙂
Lillegutt i magen har vært ganske rolig i dag, og jeg kjenner nå tydelig hvordan han ligger og hvordan søvnmønsteret hans er. Gleder meg til han våkner til kvelden, for da kjenner Leo spent på magen min når han beveger seg, og Fredrik snakker utålmodig om hvordan han bare vil få han ut fra magen snart. Helst i går!
Ha en super ettermiddag og kveld, vi snakkes senere i dag ♥
Nå i det siste har jeg tatt meg selv i å kjenne meg veldig redd for at fødselen skal starte før. Jeg har jo ikke en gang fått datoen for det planlagte keisersnittet enda (Den kommer forhåpentligvis veldig snart!) men jeg er så redd for at fødselen skal starte før. Jeg håper virkelig han holder seg inne til den datoen som blir satt, og så håper jeg at datoen blir i hvert fall et par dager før termin. Sist gang med Leo satte de datoen for det planlagte keisersnittet på termindatoen min, og jeg hadde jo fått beskjed av alle tidligere at den kom til å bli satt 7 til 10 dager før termin, noe den ikke ble. Så det var jo egentlig litt overraskende! Men det er ikke så mye å gjøre med det, legene og overlegene som setter datoen vet best – Og det beste for den lille er jo at han får bli inne i magen til så nærme til termin som mulig.
Så da får jeg bare være litt redd, og holde ut. Vi bor jo tross alt 20 minutter unna sykehuset, så jeg prøver å betrygge meg selv med at hvis det starter, så kommer vi oss fort inn på sykehuset og inn på operasjonssalen. Forhåpentligvis slipper vi jo det, men sjansen for at det kan skje er jo tilstede.
I dag er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 35, og jeg har gått gravid i 34 fullgåtte uker. Jeg er veldig snart høygravid! Alle gravid-appene mine sier det samme: Nå begynner det virkelig å nærme seg. Og det gjør det, og det merkes!
Tidligere denne uken var jeg hos jordmoren min på kontroll. Og jeg fikk bekreftet det jeg har trodd, hodet til babyen vår ligger veldig langt nede, og jeg sliter med vonde kynnere og mye nedpress. Noe som i grunn er ganske normalt på denne tiden av svangerskapet, og det er jo også veldig normalt at andregangsgravide har flere kynnere enn første gangen de gikk gravide. Jeg nøler ikke med å ta kontakt med føden eller legevakt hvis jeg er veldig bekymret eller hvis kynnerne mine blir vonde og ikke minst regelmessige. Det har de hittil ikke vært. Heldigvis! En sjekk for mye er alltid bedre enn en sjekk for lite. Slik har jeg prøvd å tenke begge svangerskapene mine, til tross for at jeg, spesielt i svangerskapet med Leo, følte jeg løp ned dørene på legevakten. Haha, uff!
Babyen er nå ca 44 cm lang, og veier i følge diverse babynettsider ca 2,4 kg akkurat nå. Noen babyer veier litt mer, og andre litt mindre. De små legger på seg så mye disse siste ukene av svangerskapet!
Jeg blir faktisk mer og mer babysyk for hver eneste graviduke som går nå! Skal ikke legge skjul på at tålmodigheten min begynner å ta slutt, men heldigvis er jeg ikke kjempe utålmodig. Fredrik og jeg mimrer tilbake til nyfødt-tiden med Leo og gleder oss så mye til å bli kjent med vår lille Noah ♥
Jeg har tilbrakt denne fine fredagsmorgenen og formiddagen i Oslo! Vi har nemlig gjort siste del av innspillingen til “Kjære mamma” – episoden vår! Fredrik og Leo var jo ikke med da, for det var bare jeg som skulle bli med på de siste opptakene i studio. Jeg er jo som dere vet syk, men det har likevel gått veldig bra!
Jeg fikk se litt over 4 minutter av episoden vår, og mer får jeg ikke se før det kommer på tv. Det er egentlig litt nervepirrende å ikke vite helt hva de skal vise på tv og alle dere som skal se på, inkludert oss, men ut i fra det lille jeg så “kjenner” jeg oss godt igjen, og de har klipt det sammen på en utrolig fin måte som jeg hittil føler viser et fint og ekte bilde av hverdagen vår. Vi filmet jo faktisk i 8 timer, og dette skal jo kuttes ned til i underkant av 20 minutter!
Jeg var så utrolig spent rett før jeg skulle se de få klippene, og reaksjonen min ble jo filmet. Jeg fikk se litt tilbakemeldinger/kommentarer av mødrene som kommenterer underveis i programmet, og jeg har hørt litt av hva Fredrik har sagt i intervjuet sitt om meg som mamma og oss som en familie – Som hadde blitt klipt sammen med en del klipp av oss og det vi gjorde samme dagen det ble spilt inn. Det var utrolig rørende, og det ble litt mye for meg som er så full av gravidhormoner – Selv om jeg egentlig lovde meg selv at jeg ikke skulle gråte! Så jeg må innrømme at det ble mange tårer fra meg i dag, og det skulle jo egentlig ikke skje.. Men sånt skjer!. Gledestårer da, i det minste ♥
Fra dagen vi spilte inn epsioden ↑
Episoden vår blir sendt på tv onsdag 5 oktober på kanalen Tv 2 Livsstil, jeg kommer til å oppdatere dere med klokkeslett og alt når det nærmer seg. Jeg gleder meg masse til å se, og håper at dere gjør det samme!
Nå er jeg om ikke så lenge fremme i Larvik hos guttene, og jeg gleder meg så uendelig mye til å fortsette helgen min hjemme med masse kos. Måtte dere få en super helg, alle sammen!
Da er den berømte fødebagen ferdig pakket. Jeg viste dere jo listen min for noen uker tilbake, så til de av dere som ikke fikk med dere den, HER er den. Jeg får selvfølgelig ikke pakket ting som jeg må bruke inntil tiden er inne for å treffe vår lille, som for eksempel kameralader, svangerskapspapirene mine, og bankkort – Men alt ellers er helt ferdigpakket og lagt klart. Både alt til meg, og alt til lillebror. Det føles ufattelig bra!
Ellers fikk jeg litt hakeslepp etter timen min hos jordmor i dag. Jeg har nå nemlig lagt på meg 20 kg. 4 av dem bare de to siste ukene. Altså.. Det er bare helt ufattelig så mye som jeg er i bevegelse og så aktiv som jeg er hver eneste dag, i tillegg til hvor rent jeg spiser og hvor ekstremt opptatt jeg er og har vært av kosthold og riktig mat dette svangerskapet. HELT ufattelig!
Jeg har venninner som har hatt dilla på kokosboller og sjokolademelk hele svangerskapet, som ender opp med å legge på seg 7 kg totalt. Og her sitter jeg med grønnkålen og grovbrødet mitt og har lagt på meg 20.
Man blir gjerne stemplet som lat og uten viljestyrke når man forteller at man har gått opp mye under svangerskapet. Jeg kan vel innrømme at jeg før jeg ble gravid i det hele tatt for første gang kunne tenke mitt om de som la på seg såpass mange kilo i løpet av tiden de gikk gravid. De måtte da spise vanvittig mengder med drittmat, og ikke gidde å reise seg opp fra sofaen eller å bevege på seg!
Vel. Sånn er det ikke. Sjeldent det er ting her i livet som er så ukompliserte og sort hvitt. Men dumt at jeg måtte oppleve det selv for å skjønne det, så derfor velger jeg heller å være helt åpen om det slik at dere kanskje ikke gjør som meg, og tenker at å legge på seg mye under svangerskapet er synonymt med å være lat og giddalaus. Jeg ser tendensen hos andre voksne mennesker også. Når en nybakt mamma som er tynn og ikke har lagt på seg nesten noen ting under graviditeten poster bilder av seg selv etter fødselen blir hun fortalt at hun er så flink, og at “Dette kan alle gravide kvinner få til bare de gidder!”
Nope! Vi er forskjellige. Kroppene våre er forskjellige. Svangerskapene våre er forskjellige. Hvordan kroppen reagerer med gravidhormonene våre spiller en stor rolle, og ikke minst startvekt. Jeg var undervektig før jeg ble gravid, og hadde en bmi på 16.
Jeg for min del fatter ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes for å ikke gå opp så mye som det jeg har gjort. Jeg trente styrke til jeg var 4 måneder på vei, og har gått turer med Leo hver eneste dag siden. Ellers har jeg løpt etter ettåringen min her hjemme, og jeg sitter sjeldent i ro over lenger tid. Ganske enkelt fordi jeg ikke har tid til det, haha!
Kostholdet har vært et kapittel i seg selv, jeg har aldri vært så opptatt av viktigheten av å få i meg nok sunn mat, nok grønnsaker, og minst mulig mettet fett og søtsaker. I helgene har vi drukket brus, og det er det. Jeg har selvfølgelig unnet meg et og annet av både kaker og godteri, men det har vært sjeldent. Og ikke i nærheten av så mye at det på noen som helst måte hadde vært fysisk mulig at det utgjorde så mange kalorier som det er tilsvarende å legge på seg 20 kg.
Men så lenge babyen min har det bra og vokser som han skal, og jeg vet at jeg gjør alt jeg kan for at han skal gjøre nettopp det på sunnest mulig måte, så kan vekten bare fyke i været for min del. Jeg har gjort mitt, jeg har stått på og jeg har vært superflink. Men vekten min har likevel steget, tross alt!
Nei, nå skal jeg fokusere på det viktigste: Han har det bra, og jeg har det bra. Det er jo det som betyr noe!
Klart, jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg har ligget på sofaen hele svangerskapet og trøkket i meg godteri, for det er jo fort slik det høres ut når jeg har lagt på meg så mye. Jeg må bare lære meg å akseptere at det er greit at noen tror det, så lenge jeg selv vet hva som er rett.
Kiloene i seg selv er niks nada problem for meg å takle, det er bare at jeg er redd for at noen tror at jeg ikke tar godt vare på helsen min nå som jeg er gravid for å gi gutten min den beste starten på livet han kan få. Jeg er nok litt redd for det nettopp fordi det er så utrolig viktig for meg, jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha best mulig forutsetninger til å vokse seg sterk og sunn.
Ellers måtte jeg bare dele noen bilder av innholdet i fødebagen med dere! Jeg smiler hver gang jeg går forbi den ferdigpakkede bagen her hjemme nå. Skikkelig rart å tenke på at når vi skal bruke tingene som ligger i den, så er han født.. Ingenting føles bedre!
I morgen er det september, og vi går inn i den første høstmåneden i kalenderen vår – Samtidig som det er den siste fulle måneden for oss som en liten familie på tre!
Dagen i dag har hittil blitt brukt til mye kvalitetstid. Det er noe vi merker at vi vil prioritere så mye som mulig, hverdagen går fort nok som den gjør og det er viktig å bruke tiden på familie, venner og de som betyr noe. Plutselig er det kveld, og dagen er forbi. Så er det ny dag, og så kommer det enda en ny helg. Og så er vi plutselig inne i en ny måned. Jeg rekker knapt å sjekke klokken om dagen før det er sent på kvelden og snart ny dag. Helt merkelig er det!
Fredrik og Leo kom hjem klokken halv fire i dag, og Fredrik overrasket meg med at han allerede hadde hentet lillegutt i barnehagen. Det var helt herlig å få dem hjem etter en lang dag, og jeg fikk overrasket dem tilbake med ferdig middag og vi spiste en koselig familiemiddag rundt spisebordet vårt. Slike ettermiddager er de jeg liker aller best ♥
Leo hadde hatt en kjempefin dag i barnehagen, Fredrik hadde hatt det travelt på jobb, og jeg har så langt det har latt seg gjøre prøvd å slappe av her hjemme i dag. Ikke at det egentlig har gått så bra, ettersom redebyggingen har startet for fullt. Jeg glemmer å slappe av! Babyen har sparket og vært så aktiv i dag at å sove på dagtid heller ikke har vært noen mulighet. Men jeg klager virkelig ikke, det er så koselig å bare ligge litt på sofaen og slappe av mens jeg kjenner hvor aktiv han er der inne.
Jeg gleder meg uansett veldig til september er i gang. Jeg skal få tak i et hentesett til Noah, jeg skal dele og vise dere så mye her på bloggen underveis, hente Leo tidlig i barnehagen de dagene formen er bedre for å ha litt alenetid med ham, gode innekvelder når høsten kommer for fullt, kontroller, og den siste ventetiden. Dessuten skal vi på ultralyd i midten av måneden for forhåpentligvis den aller siste gangen dette svangerskapet.. Vi håper nå at alt ser helt perfekt ut med lillebror slik at vi slipper å bekymre oss noe mer. Det er det eneste Fredrik og jeg ønsker akkurat nå!
Alt innkjøp av babyklær ble vi heldigvis ferdig med ganske tidlig dette svangerskapet, noe jeg har nevnt for dere tidligere. Og det kjenner jeg nå at jeg er veldig glad at vi ble!
Mange av dere har lurt på hvorfor jeg har kjøpt så mye babyklær, og hvorfor vi ikke bare bruker det vi har etter Leo, og grunnen til det er ganske enkel; Jeg har gitt bort så og si alt av klær vi hadde til Leo de første levemånedene hans. Dette lovde jeg bort allerede i februar (Når jeg var gravid, men ikke visste om det) i hovedsak til mødre som ikke hadde så god råd. Er veldig glad jeg gjorde det, selv om det betydde at vi måtte kjøpe inn så og si alt av nyfødt tøy på nytt, og at det selvfølgelig hadde vært morsomt å ha massevis etter Leo til lillebror. Jeg tok likevel vare på de skattene fra nyfødt-tiden med Leo som vi likte aller, aller best, så noe har vi etter Leo. Men veldig lite!
Her har dere en bitte liten titt inn i garderoben til Noah. For den består jo naturligvis av mye, mye mer enn bare dette! Mest av alt har jeg i merinoull og bomull, men også mye ull! Jeg har jo ikke hatt høstbaby tidligere, ettersom Leo er født på våren, men jeg føler meg veldig sikker på at vi har fått kjøpt inn det vi måtte ha behov for av klær til den lille.
Også er det jo mye blått da. Og litt beige, hvitt, grått, litt gult, og mørkere farger. Og noen flotte, fargerike plagg!
Å kjøpe babyklær er noe av det koseligste jeg vet!
Ellers er jeg overhode ikke opptatt av å kjøpe dyre merkeklær til gutten vår, vi har i grunn bare kjøpt det vi har likt, og det vi har synes har vært fint – Helt uavhengig av hvor det er fra. Han har massevis av klær til både de første månedene, og fra 6 måneders alder som jeg gleder meg så til å se ham i, og jeg må innrømme at det vil bli litt ekstra spesielt å se ham i de plaggene vi har etter storebroren hans ♥
Jeg hører Fredrik bysser og prater med gutten vår ute i stuen. Leo er i smådårlig form og vil bare ha banan og melk. Fredrik trøster og koser, og jeg hører han får Leo til å le den trillende latteren sin med jevne mellomrom der ute.
Jeg starter å fylle ut svangerskapsboken min som ligger lett tilgjengelig på nattbordet mitt. Plutselig våkner babyen i magen, og han er fryktelig aktiv. Hele magen er i bevegelse, og jeg kjenner det tydelig når han sparker med foten sin. Jeg kan nesten kjenne den fra utsiden av magen. Noe så rart! Jeg smiler, og blar videre i svangerskapsboken. Jeg har fylt den ut litt sånn av og på hele svangerskapet, og limt inn bilder og skrevet om tanker jeg bare vil ha for meg selv. Jeg blar tilbake i boken, og kommer forbi svangerskapsuke 16, som var når vi var på ultralyd. Og jeg ser det. Ultralydbildet av den lille hånden din, så tydelig og uten tvil. En liten hånd. Så ferdig allerede 16 uker ut i svangerskapet!
Det lille ansiktet som dukker opp på neste ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen i graviduke 19. Et lite hode. En liten kropp.
Plutselig blir han rolig igjen inne i magen, men bare for et par sekunder. Før han igjen sparker meg så hardt at jeg nesten lurer på hvor mye styrke som finnes i den lille kroppen der inne.
De to strekene. Den positive graviditetstesten. Den jeg fryktet så grusomt mye.
Leo og jeg storkoste oss med kveldsmat i sengen i tidlig går kveld. Tøfler og innekos! Fredrik knipset et bilde av oss der vi satt som jeg synes var så koselig.
Ny gravidcravings, og denne gangen er det noe så sunt som druer! Har spist haugevis av druer denne uken, og Leo skal for tiden absolutt spise alt jeg spiser, så det har blitt noen kurver druer i løpet av uken, for å si det sånn! Leo liker det nesten like mye som det jeg gjør.
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Fredrik skrev et veldig fint og åpent gjesteinnlegg denne uken, og det ble ekstremt godt tatt i mot. Jeg tror det er omtrentlig 17 000 unike norske lesere som har lest blogginnlegget hittil.
Jeg er veldig stolt av han, og jeg ble egentlig også litt rørt etter å ha lest blogginnlegget han skrev. Jeg synes han viser en storhet i det at han innrømmer sine feil, og å i tillegg være åpen om det for så mange mennesker. Er forferdelig glad jeg har fått meg en så ydmyk, god kjæreste og pappa til barna mine. Jeg synes han er et stort forbilde. Les blogginnlegget hans ved å klikke HER ♥
UKENS HØYDEPUNKT:
Det må selvsagt være at Fredrik har hatt ferie, og all tiden vi har fått tilbrakt sammen! Leo har nok også satt enormt stor pris på å bli levert av pappaen sin i barnehagen, og hentet av oss begge. Vanligvis er det jo jeg som gjør begge deler!
Vi må huske på å ta godt vare på forholdet vårt i tiden fremover. Pleie forholdet vårt mellom slagene, noe vi heldigvis har blitt veldig flinke til. Fredrik synes det var ganske rart å tenke på at neste gang han har ferie fra jobben, så er vi blitt til en familie på fire!
UKENS INSTAGRAM-ØYEBLIKK:
Fanget på film! Leo som vet hvor lillebror er hen. Denne gangen var han litt mer voldsom enn hva han vanligvis er når han skal kose med babymagen, men la gå; Synes likevel det er helt herlig å se! Haha!
UKENS BESTE INNKJØP:
Uten tvil den nydelige vognposen til babyen. Ble helt overlykkelig når den dukket opp i postkassen tidligere denne uken! Mørk grå strikket, og lys blå på innsiden. Gleder meg så alt for mye til å få tatt den i bruk! I mellomtiden er Leo også blitt veldig opptatt av at den er så myk at han stryker på den hver gang han passerer vognen til lillebroren sin. Haha!
Nå går vi inn i den siste uken med de siste dagene i august, og gleder oss stort til september måned står for tur, og alle gode øyeblikk vi har i vente i årets første høstmåned ♥
I natt fikk jeg ikke lagt meg før.. Nei, glem det – Jeg la meg ikke i natt, jeg la meg 06:00 i dag tidlig. Haha! Leo bestemte seg nemlig for at å sove på eget rom – Det var egentlig ikke så morsomt likevel, det! Han har vært så flink så lenge, men i natt protesterte han som aldri før. Vi ventet egentlig litt på det, å ha barn skal jo ikke gå såå knirkefritt. Litt for godt til å være sant at han det skulle gå så enkelt å få ham over på eget rom!
Jeg overrasker meg selv mye om dagen. Hva jeg orker, hvor mye jeg styrer og ordner helt frivillig, og hvor mye jeg tar selv. Hadde noen spurt meg på forhånd om de trodde jeg skulle klare og orke alt jeg har orket de siste månedene – Så hadde jeg nok bare ristet på hodet. Tvert!
Snart høygravid og med bekkenløsning herfra og til et visst sted, sendte jeg Fredrik i seng i natt når jeg skjønte at natten kom til å bli lang – Slik at hvert fall en av oss fikk sove litt! Takk Gud for den enorme tålmodigheten min, samt stå-på viljen min som jeg har fått etter jeg ble mamma. Jeg må bare si det, jeg er så stolt over hvilken mamma jeg er for gutten min. Ikke nødvendigvis spesielt med tanke på den tøffe natten i natt, men alt i alt. ♥ Jeg er ikke perfekt , for all del – Men jeg gjør alltid mitt ytterste og det ER godt nok. Det ser jeg. Jeg er stolt over hvor mye jeg står på dag og natt, og evig takknemlig for all ekstra energi og overskudd jeg har.
Ellers har jeg brukt den ekstra energien min i dag på dille med tingene til Noah. Vasket det siste av klær i større størrelser til ham, lagt sammen litt diverse, og lekt masse med Leo som har vært så blid i hele dag. Han var stuptrøtt i kveld, så han sovnet før vanlig tid. Ikke så rart det, da. Så det ser i hvert fall ut til at denne natten blir rolig, og Fredrik og jeg skal avslutte den med kjærestetid og pizza!
