Det er ikke rent sjeldent jeg er ute sammen med barna på lekeplasser eller generelt typiske samlingssteder hvor det er et drøss med andre småbarnsforeldre og barn. Jeg synes det er kjempekoselig, og jeg er veldig glad i barn.

Jeg har dessverre lagt merke til en lei tendens blant foreldre på disse samlingsstedene hvor det er typisk at det er haugevis av barn og foreldre. Lekeland, lekeplasser, parker etc. Foreldre som rett og slett ikke ser ut til å bry seg om barna dere slår andre barn, sier uskikkelige ting og generelt er ugreie. Jeg er ikke rask til å dømme og jeg forstår at spesielt yngre barn kan oppføre seg dårlig noen ganger uten at det gjør at jeg tenker at barnet ikke eier oppdragelse. Jeg dømmer deg overhode ikke som forelder om barnet ditt oppfører seg litt dårlig. Men, det er et viktig men her! Man må for pokker si ifra til sitt eget barn når det oppfører seg slikt mot andre barn i offentligheten! Jeg er ingen perfekt mamma selv, men hvilke signaler sender du i så fall om du bare lar være å si fra? Sier ikke du i fra til barnet ditt, så kommer jeg til å gjøre det. På en høflig og ordentlig måte, riktig nok.

Jeg la nok en gang godt merke til det for noen dager siden da jeg var på et lite lekeland med barna, og jeg ble nesten litt sjokkert over hvordan andre barn fikk holde på med foreldrene sine som tilskuere.

Min egen gutt på 2,5 år slo ei jente da vi var på mini-lekeland på Mcdonalds på kjøpesenteret for noen uker tilbake. Først ble jeg sjokkert fordi jeg aldri trodde at han kom til å gjøre sånt mot fremmede, men jeg forstår at han er liten enda og fortsatt lærer. Jeg gav streng beskjed om at han måtte si unnskyld, hvilket han gjorde – og at hvis det skjedde igjen, så forklarte jeg han at vi måtte gå. Og gå måtte vi – slike handlinger får konsekvenser for mine barn. Jeg unnskyldte til og med på vegne av sønnen min til pappaen til jenta som sto i nærheten fordi jeg fikk så vondt av henne. Og da må jeg si at jeg stusser litt over at andre foreldre kan sitte og se på at deres barn gjør ting som dette mens de gjesper og fortsetter å lese avisen!

 Jeg har ikke for vane å legge meg bort i andre foreldres oppdragelsesmetoder, men jeg står ikke og ser på at andre barn slår mine barn eller er slemme med andre barn rundt mine. Jeg forstår at man som forelder kanskje ikke får med seg alt, men når du sitter i umiddelbar nærhet og likevel ikke løfter noe annet enn hånden din for å ta en slurk til av kaffen din – så må jeg innrømme at jeg som mamma som prøver å lære barna mine at slikt er uakseptabelt føler meg litt sjokkert og egentlig ganske sint!

Jeg skal ikke legge meg borti når du velger å legge barna dine, hvor mye lørdagsgodt de får, hvilke verdier du lærer dem til å ha eller andre valg du tar omkring oppdragelsen deres. Men vi er alle enige om at å slå andre barn og kalle andre stygge ting ikke er greit – så om barnet ditt gjør dette og du ikke sier ifra, så kommer jeg til å gjøre det.

Jeg ser på Fredrik. Vi sitter hjemme hos meg i Gjøvik, i min seng, og har vært sammen i nøyaktig 6 måneder. Kalenderen viser 2014, og det er vår. April, for å være mer eksakt. Jeg har ikke fått mensen og tror selvfølgelig at jeg dermed har blitt gravid. Jeg har ikke telling på hvor mange slike episoder vi har vært gjennom, både før og etter barna.. Haha, er det mulig.. Fredrik turte ikke annet enn å kjøpe med en test til meg da han skulle komme på besøk, og jeg løper ned på badet hjemme for å ta den. Foreldrene mine var bortreist for dagen og søstrene mine var heller ikke hjemme. Det var den eneste grunnen til at jeg turte å si ordet “graviditetstest” høyt.

Jeg tar med den opp igjen når jeg er ferdig, og mens jeg sakte går opp trappen kikker jeg på resultatet. Plutselig slår det meg: Jeg vet ikke hvordan den skal se ut for å være verken positiv eller negativ. Pulsen stiger, sammen med at jeg føler meg litt dum. Jeg roper opp til Fredrik om han har bruksanvisningen, og husker at jeg må le litt av meg selv for å ha brukt det ordet i sammenhengen med en graviditetstest.

Vi blir sittende på sengen og lese den samtidig som vi ser på testen, ganske stressede begge to. Etter å ha sett frem og tilbake på hva som betyr hva, så konkluderer Fredrik: Ok, men.. Da er du ikke gravid da? YES!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg puster lettet ut. Tenk om det skulle skjedd da?!

“Men du ville tatt abort uansett, ikke sant Jessica?” spør en 16 år gammel Fredrik meg mens han sitter på sengekanten min.

“Eh, ja. Det kan jeg love deg Fredrik!” svarer jeg raskt.

I dag tenkte jeg å fortelle dere om noe jeg aldri trodde jeg skulle fortelle noen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er en søndag i desember måned 2016. Min yngste gutt er litt over 2 måneder gammel og han gråter, gråter og gråter. Han har fått påvist kolikk, og har grått seg gjennom den siste måneden. Kvelden nærmer seg, og jeg gruer meg. At det ikke er ille nok å sitte og grue seg til kvelden med din egen sønn fordi du vet at han kommer til å gråte seg gjennom den også, så ble det ekstremt ille akkurat denne kvelden. Samvittigheten min kunne ikke føltes verre.

Jeg ser trøtt på klokken på mobiltelefonen min noen timer senere. Jeg sitter på sengekanten og vugger den hylskrikende lille babyen min på fanget, for heller ikke i dag fikk jeg han til å stoppe. Tårene sitter løst hos meg, og når jeg sjekker klokken viser den 03:00 på natten. Det knyter seg i magen min før jeg sier til pappaen til guttene våre med gråt i stemmen at jeg ikke orker mer. Fredrik tar over og jeg kjenner på en stor følelse av håpløshet før jeg forlater rommet og går i retning badet vårt. Jeg må bare ha en pause fra gråtingen.

Jeg orker ikke se på meg selv i speilet når jeg kommer inn på badet. Jeg vet at jeg mildt sagt både er og ser preget ut av situasjonen. Håret mitt er i en dott på hodet og jeg sklir sakte ned inntil baderomsveggen og setter meg ned inntil den. Jeg kan fortsatt høre babygråt i det fjerne. Jeg tar opp mobilen i ren desperasjon og Googler. Jeg ender opp på en engelsk side hvor det står noe som «hvordan få babyen din til å stoppe og gråte»

En video fra et barnehjem i Kina dukker opp midt på siden omringet av tekst, og jeg trykker play. 

Jeg leser som en desperat på siden mens videoen spiller av i bakgrunnen. Et rom fullt av barnesenger, hvorav det er en baby i hver av dem. Rommet virker endeløst, for det er så mange. Jeg prøver å skru opp lyden på mobilen min, men så oppdager jeg at den allerede er på fullt. For det er så stille, så stille. I et rom fullt av babyer.

Noe virker ikke helt riktig.

Jeg leser videre og finner grunnen. Det er ikke noe galt med lyden på mobilen min. Det er så stille fordi babyene slutter å gråte, de slutter å lage lyd når de etter en eller flere uker med intens og sår gråt innser at det ikke kommer noen for å trøste dem.

Nå kan jeg føle hjertet mitt briste der jeg sitter på baderomsgulvet som et totalvrak. Jeg brast ut i gråt.

Det er så tøft å være forelder noen ganger, og man kan bli så desperat og utslitt at man til slutt ikke vet hva man skal gjøre. Men den kvelden gjorde noe med meg, enda hvor utslitt og preget jeg var. Jeg skal alltid være der og trøste og passe på, og babyen min skal aldri måtte være i tvil om han skulle få den trøsten et hvert barn fortjener.

For gråt er babyens språk, og jeg skal alltid komme når babyen min roper på meg.

God kveld alle sammen! I dag har jeg hatt noen timer alene med barna mens Fredrik var hos en kompis. Vi hadde noen veldig fine timer sammen, selv om barna ble så glade og fornøyde da pappaen deres endelig kom hjem igjen etter timene hadde gått. Tiden gikk veldig fort i dag, men det gjør den også når det går i ett. Barna har lekt masse med hverandre og har løpt/krabbet i alle retninger, så jeg satte meg rett og slett ned med dem med en koselig Disney-film på skjermen. Da ble det rolig en liten stund i hvert fall, de lo og koste seg, helt til Leo fant ut at å hoppe i sofaen var hakket morsommere enn å sitte rolig og se på film. Haha!

Han elsker å hoppe i sofaen, og jeg må innrømme at han også får lov til det en og annen gang. Da han var yngre og ville hoppe i sofaen, så var jeg så redd for at han skulle slå seg at jeg ikke turte han få lov. Denne tendensen har jeg lagt merke til blant andre foreldre, ikke nødvendigvis med å få hoppe i sofaen selvfølgelig, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Etter at han fikk lov har han faktisk falt ut et par ganger. Da reiser han seg opp igjen, spretter opp i sofaen igjen, og fortsetter med et stort smil om munnen sin.

Det har noe med hvordan øynene hans lyser opp når han får hoppe høyt, løpe fort, og utfolde seg – spesielt når vi er ute og leker.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er nok kanskje vært veldig hønemor av meg tidligere, men har vært bevisst på det og reflektert mye rundt det. Og jeg synes at barn før få være barn. Barn bør få leke, klatre, løpe, og slå seg.

Nå mener jeg ikke brekke armer og ben, men å få skrubbsår på knærne fordi de har løpt ute i hagen, noen blåmerker her og der etter å ha falt ned under lek og moro – det er ikke farlig og går helt fint. Det er viktig for meg at barna alltid skal få lov til å utfolde seg, klatre og løpe så mye de bare vil. Ja, de kommer til å slå seg en og annen gang. Barn leker og barn slår seg – sånn er det bare. Jeg kommer alltid til å være der og trøste og passe på, men jeg tror ikke den morsomste leken for barna er når de knapt får utfolde seg en gang fordi mamma og pappa er livredde for at de skal falle og slå seg. 

Håper dere får en kjempefin avslutning på helgen!

Tidligere i dag fikk jeg nesten sjokk! Jeg våknet opp i formiddag, og klokken var 13.00. Jeg hadde riktig nok vært våken i mange timer før jeg la meg igjen ca 2 timer før jeg våknet opp, men likevel. Det knøt seg i hele magen min da jeg ser i sengen til Noah og at den er tom. Jeg reiser meg opp i all hast før jeg endelig våkner ordentlig opp i hodet mitt også. Jeg må ta meg sammen for å ikke le av min egen reaksjon på at sengen hans er tom, når jeg kommer på at Noah ble hentet for flere timer siden, og at han er på besøk hos farmoren sin. Borte fra meg på ordentlig for andre gang over flere timer! Jeg har alltid vært ganske fjern med en gang jeg våkner om morgenen og ellers, men i dag nådde det nye høyder synes jeg. Haha! Jeg er så vant til at Noah alltid ligger i sin seng etter at jeg har sovet eller vi har sovet sammen så jeg ble jo faktisk oppriktig redd et sekund.

Jeg har derfor gått med følelsen av at jeg er glemt noe i hele dag. Når jeg spiste lunsj helt alene og uten en baby på fanget følte jeg at jeg hadde glemt noe, og for ikke å snakke om når jeg var på butikken! Jeg følte meg helt naken uten vognen og Noah på butikken. Nei, det har rett og slett vært så rart at han ikke har vært med meg i hele dag slik han pleier. Jeg merket det nok spesielt godt når jeg sto i dusjen og så av ren vane skrudde av dusjen etter et par minutter der inne fordi jeg trodde jeg hørte en baby som gråt.. Jaja, det er heldigvis innafor å være litt fjern når man sover veldig lite til vanlig og man fortsatt kan skylde på ammetåka, noe jeg virkelig håper.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå sover Noah søtt i sengen sin, og jeg føler meg faktisk for første gang på flere år som noe som kan minne om å være opplagt og uthvilt? Haha, denne følelsen skal virkelig nytes! Håper dere får en fin tirsdagskveld, så snakkes vi litt senere!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hei dere!

I dag har Fredrik og jeg litt barnefri. Eller, ikke helt barnefri da – vi har fortsatt lille Noah her hjemme, men med kun ett barn her føles det sannelig ut som barnefri. Når han sover så kan vi sitte og gjøre ingenting, og det er vi ikke helt vant til for å si det sånn. Jeg har sovet litt ekstra, dusjet litt og prøvd å lade opp litt til den nye uken vi har foran oss. I tillegg var jeg en tur ute i stad for å kjøpe norske jordbær. Da jeg kom hjem spiste Fredrik og jeg jordbær med fløte og belgiske vafler med sjokolade. Noah fikk smake litt jordbær (Han likte det selv om det ikke ser slik ut på bildet av han, haha!) før han var nede på gulvet igjen for å leke.

Som dere kanskje allerede vet så begynte Noah å krype for en god stund siden allerede, men nå har han også begynt å krabbe smått! Det er så gøy!! Jeg er så stolt av han nå, og det samme er Fredrik. Nå ligger han hos Fredrik og slapper av før han skal ha sin andre lur i dag. Han har vært en stor solstråle i hele dag, han er altså så glad. Det smitter veldig, og jeg tror vi kommer til å få en veldig fin søndag videre.

Leo har vært borte et par timer nå, men herregud som jeg savner han allerede. Det føles så tomt ut her hjemme uten han, og det merkes godt at vi mangler noen! Men han koser seg nok veldig mye, så vi får bruke tiden til å slappe av og ha litt egentid enn så lenge. Nå sovnet akkurat Noah på Fredrik sitt bryst, så jeg skal gå og legge han i sengen sin så han kan sove godt videre. Vi snakkes igjen litt senere i dag, jeg håper dere får en like fin søndag som oss ♥

Klem

Det er så mye snakk om alt det små jenter må vokse opp med i dagens samfunn. Men i dag vil jeg si noe om hva små gutter må vokse opp med.

For jeg opplever nemlig at det er veldig lite spillerom hva angår kjønnsrammene våre når det kommer til gutter. Jenter derimot? Vil du være en liten prinsessejente, så er det helt greit. Vil du være en liten guttejente, så er det også helt toppers. Men gutter? De blir så og si begrenset til å være små tøffe gutter. For gutter kan da ikke leke med dukker, snikprøve sminken til mamma, eller få lov til å kle seg i rosa? Disse frasene mottas gjerne med advarsel fra fremmede eller bekjente og avsluttes med setningen: “For tenk om han blir homo!”

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For ja.. Tenk om en av mine små gutter skulle vise seg å være homofile. Hva da? Ja, det ville jo forandret sånn ca.. Ingen verdens ting!

Jeg elsker ikke klærne guttene mine har på seg eller det faktum at størstemann elsker å leke med biler og traktorer. Jeg elsker det mennesket de er. Om det skulle vise seg å være homofil, heterofil, bifil, transseksuell – det er virkelig ikke av betydning! Jeg har aldri forstått meg på de som kaster ut barna sine i tenårene når barnet over lang tid har oppdaget at det ikke er jente slik det ble født som, men en gutt. 

Kjære mamma som har et transseksuelt barn som du har kastet ut. Husker du ikke at du satt spent og gravid på legekontoret når du skulle ta ultralyd, mens du klemte din kjære hardt i hånden fordi du var nervøs? Kjønnet betydde ingenting, sa du. Du ville bare ha et friskt barn. Jeg har et spørsmål til deg. Når sluttet det å være det viktigste?

Små barn bryr seg dessuten ikke om “gutteting” og “jenteting”. Ikke i utgangspunktet, ikke før de blir oppdratt med holdninger som går på nettopp dette. For barn ser ikke farger som “gutte og jentefarger” de ser bare farger, lek og moro.

I oppveksten til barna mine så skal mine gutter få lov til å kle seg i de klærne de vil, måtte det være rosa eller blått, eller begge deler. I oppveksten skal de få leke med sminke, dukker, biler, lego, og hva enn de vil leke med. Fordi begge sønnene mine er den de er, og den de er, er god nok. Uansett. Ingen rosa leker, rosa blinkesko eller legning kan forandre på det. Og det vil jeg ikke ha skryt for å mene. Hvorfor? Fordi du aldri ville skrytt til en jentemamma som lot datteren sin bruke blå blinkesko og leke med blå leker. Derfor.

2-åringen min har sett meg sminke meg en del ganger nå, og i dag tidlig var han nok en gang oppe i sminkebagen min. Han hadde bommet litt med leppestiften i ansiktet sitt, men kom i en rasende fart bort til meg for å forsøke igjen på mammaen sin. “Tenk om han blir homo!” er det sikkert noen som tenker. Vel, jeg håper ikke det kommer som en stor overraskelse på særlig mange at man ikke blir homo av å sminke seg. Men sånn uavhengig av det – Hva så?! Hva så om et av barna mine skulle vise seg å være homofile? Er barna mine lykkelige, så er jeg lykkelig. Så enkelt er det faktisk!

En tur på butikken før barn:

Spaserer rolig inn i butikken og plukker med meg en og annen vare. Møter på noen jeg kjenner, snakker med dem. Går deretter rolig til kassen, betaler, og mot utgangen igjen. The end.

Etter barn:

Jeg kommer løpende så fort beina mine klarer inn etter 2-åringen som løp fra meg og vognen med babyen i rulletrappen opp til selve butikken. 2-åringen synes det er hysterisk morsomt at jeg løper etter han og ler så han nesten ikke får puste. Jeg får omsider tak i han før han løper avgårde igjen, og jeg skimter kun toppen av hodet hans bak alle radene av varer og frysedisker der inne mens han løper. Jeg sprinter forbi radene og røsker meg med meg det jeg skal ha med babyen på armen før jeg bestemt får kommet meg (med barna i behold) ut til å betale. Babyen hylgråter og er utålmodig i vognen, og 2-åringen kaster seg på gulvet i trass fordi han må vente med å få smoothien sin til de har skannet den i kassen. Forståelig nok, det tar jo tross alt 2 sekunder. Kommer levende ut og takker Gud. Kommer hjem og innser at jeg har glemt å kjøpe det jeg i første omgang dro på butikken for å kjøpe..

Se på tv med kjæresten før barn:

Ser to filmer på en kveld, sett ferdig 10 serier, påbegynt 3 nye, og lest manuskriptet til alle sammen.

Etter barn:

“Du Fredrik? Vi skulle ikke sett den skrekkfilmen vi snakket om her om dagen, som skulle gå på tv nå snart? Det var vel i kveld, var det ikke?”

“Jessica, den gikk på tv for TRE uker siden!”

En vanlig morgen før barn:

Jeg strekker ut armene og setter meg opp i sengen rolig i flanellpysjen min. Jeg gjesper litt før jeg ser på klokken og oppdager at den er 11.30.

Etter barn: 

Jeg våkner opp av et brak fordi lekebilen til barna går i gulvet. Den lå sikkert i sengen i løpet av natten og har falt ut, jeg har garantert ligget på den og det er nok også derfor jeg har så forbanna vondt i ryggen. Jeg åpner de trøtte øynene mine som føles som klistret igjen, men vent? Det er fremdeles helt sort. Det tar meg et par sekunder før jeg innser at 2-åringen sitter på ansiktet mitt. “Mammaaa!” roper han ut. Jeg setter meg opp og samboeren min sover enda som en stein, klokken viser 05:30 og babyen smiler som aldri før mens han iherdig prøver å spise opp håret mitt.

Lage avtaler med venner før barn: 

Sender melding og spør om vi skal dra ut og spise samme kveld. Drar deretter ut og spiser samme kveld.

Etter barn:

“Kan dere treffes neste uke på torsdag? Vi kan spise lunsj og-“

“- Nei, det går ikke, da drar vi bort. Men neste helg der igjen da?”

“Det passer ikke for oss.. Hva med 10 mars 2021?”

Alenekveld med kjæresten før barn:

Stearinlysene blafrer på bordet og belysningen er dempet. Maten står ute på kjøkkenet og gjør seg selv, og filmen står på i bakgrunnen. Vi starter å kysse før samboeren min spør meg “Sikker på at du ikke vil se, det er jo favorittfilmen din?”

“Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett” svarer jeg.

Etter barn:

Vi ligger i hver vår ende av sofaen. Jeg kan skimte at samboeren min har øynene igjen liggende på sofaen i den andre enden, og med trøtt stemme spør han meg: “Sikker på at du ikke se, det er jo favorittfilmen din?”

“Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett” sier jeg sekundet før jeg sovner på sofaen.

Klikk gjerne på “liker” knappen under dette blogginnlegget om du likte det!

Hei alle sammen! 

I dag tenkte jeg å avsløre hvor og når vi skal på ferie! Det blir (som en av dere også forutså) ikke Fredrik som blir med oss, men min mamma. Fredrik har ikke flere ferieuker heller, men han synes det er helt greit for han, han ville helst vente med utenlandsferie til neste sommer igjen så det passer jo veldig greit egentlig. Det har hele tiden vært opp til han – og jeg synes det bare er kjempekoselig å reise med mamma og barna, og at hun får oppleve deres første ferie sammen med oss.

Vi reiser allerede om 51 dager, den første uken i september. Vi skal til Alcudia som ligger i Spania på et kjempefint og veldig barnevennlig hotell! Jeg gleder meg altså så mye, og det blir jo første gangen jeg blogger fra utlandet også, så det kommer til å bli gøy å ta med dere på det. Jeg gruer meg litt til flyreisen siden jeg aldri har reist med barn før på fly, men jeg satser på at det går greit med litt barneserier, noen morsomme leker, og masse tålmodighet. Jeg tror at spesielt Leo vil få mye glede av denne turen, og jeg føler meg også faktisk veldig sikker på at vi skal klare å gjøre det helt herlig for Noah å være på ferie også. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi har hatt en dag med veldig vekslende vær i dag. Fredrik har jobbet sent de to siste dagene, så jeg er ganske sliten nå og veldig klar for å legge meg så fort jeg kan. Haha! Først står en liten treningsøkt for tur for min del, det skal faktisk bli godt etter en lang dag. Ha en fin onsdagskveld videre!

For en fantastisk dag vi hadde med barna i går. Den beste på lenge! Det var så nydelig her i Larvik, som dere kan se på bildene, og søsteren min og mamma kom i tillegg på nok et overraskelsesbesøk kvelden før, så vi tilbrakte hele dagen i går med dem. Fredrik var hjemme deler av dagen alene så han fikk litt fred, han har stått opp tidlig flest dager denne uken allerede, så det var nok godt for han å få litt ro, selv om han hadde savnet oss da vi kom hjem igjen!

Noen ganger går det litt opp for meg at jeg aldri kommer til å være “alene” igjen, og at barna alltid vil være med meg. Om ikke fysisk, så er de alltid i tankene og bekymringene mine – og det vil de nok trolig alltid være. Det vil aldri bli “bare meg” igjen, slik det var da jeg var 14 og 15 år, og slik mange har de i de fleste årene sine frem til de i voksen alder får barn. Livet slik jeg kjente det for et par år siden vil aldri være det samme noen gang igjen, og det er en så merkelig tanke! Samtidig synes jeg det er rart bare å tenke på at det kun har vært meg en gang også, og at den plassen som barna har i tankene mine nå, tidligere kun ble fylt opp av meg selv, sminke, og enda mer om meg selv.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det snakkes mye om at man “burde leve livet litt” før man får barn. For alle skal dø en dag, men det er ikke dermed sagt at alle lever. Når man får barn får man høre at livet er over, men jeg føler at livet mitt først startet da jeg fikk barna mine!