Hei alle sammen! Nå har jeg gledet meg til å blogge igjen – til tross for at dette neppe blir et veldig langt blogginnlegg, jeg tenkte nemlig å skrive et litt lenger senere i dag.
Jeg er nå tilbake hjemme i leiligheten min i Larvik. Det har vært en lang dag – jeg dro fra Gjøvik klokken 07:00 i dag tidlig og dro rett videre til Oslo på en mini-bloggsamling samt et møte i dag, så det var veldig hyggelig. Deretter fikk jeg endelig ta turen hjemover til barna! Jeg har gledet meg så masse til å se dem igjen nå som de har vært med pappaen sin i helgen. Alt hadde som vanlig gått veldig fint, og de var overlykkelige over å se meg igjen. Haha, det er så glede å komme hjem til to som er så uendelig glade for å se deg igjen altså 😍 Siden har jeg laget en skikkelig god kveldsmat til dem, og nå er de litt forsinket på vei i seng. Trøtte og kjempefornøyde etter dagen, heldigvis!
Denne uken blir helt “vanlig” eller, helt vanlig blir det vel aldri – men jeg gleder meg til å tilbringe masse tid med dem og håper vi kan finne på noe gøy de neste dagene. Vi er tross alt vår egen lille familie nå ❤️
Det er noen som har spurt meg hvorfor jeg tilbringer tid med Fredrik etter at vi gjorde det slutt, i anledning Leo sin fødselsdag i går blant annet – som vi kun feiret litt her hjemme. Grunnen til det er følgende: Barna våre har hele sitt liv vært vant til at mamma og pappa bor sammen. At vi alltid er tilgjengelige og tilstede begge to. Slik er det ikke lenger, og som dere vet er det er kun barna og jeg som bor igjen i leiligheten. Men det er en helomvending for barna, og vi prøver å gjøre det vi kan for at det skal bli en god overgang for dem at vi ikke bor sammen lenger.
Men fredrik og jeg er ikke uvenner. Jeg er veldig glad i Fredrik, og jeg vet at Fredrik er veldig glad i meg. Men som jeg har fortalt dere tidligere, så er ikke alltid kjærlighet nok. Selv om vi ikke fikk dette til å fungere, så har vi fortsatt to små barn som trenger både mamma og pappa. Og det koster meg helt ærlig så lite å ha Fredrik på besøk på for eksempel fødselsdagen til Leo, når jeg vet at Leo helst vil ha både mamma og pappa hos seg! For min del handler om å sette sine egne følelser til side om det gagner barna.
Barna våre bor jo fortsatt her i leiligheten med meg – og Fredrik kommer hit flere dager i uken for å tilbringe tid med Leo og Noah, eller for å for eksempel ta de med ut på ting. Vi har en fin balanse med hvor mye tid de får med oss, og hvor mye tid de får med med hver og en av oss alene. Det er ikke noen dårlig tone mellom Fredrik og meg selv om det er vondt og vanskelig at forholdet vårt ikke fungerte.. Vi vil uansett alltid måtte ha kontakt på grunn av barna vi har fått, og jeg håper vi alltid kan ha den gode tonen vi har nå. Det fortjener vi, og det fortjener barna våre ❤️
Mamma og pappa elsker dere høyere enn alt, og kommer alltid til å sette dere først. Men det knuser fortsatt hjertet mitt litt å vite at dere kanskje aldri vil vokse opp med foreldrene deres i samme hjem. ❤️
“Alenemamma” det ordet er så rart for meg. Det er så uvant.
Jeg føler meg ikke som en alenemor, selv om jeg egentlig er det nå. Eller “føler”? Jeg vet jo ikke hvordan det føles å være alenemamma. Ikke enda. Jeg fikk en kommentar fra en bloggleser som sa at “så lenge barnefar er delaktig så ville jeg kalt meg singel mamma, jeg” og den tanken likte jeg. For jeg er jo ikke alene. Jeg har familie og venner rundt meg, Fredrik fordi vi har barna sammen, og ikke minst de to små guttene mine – de vil jeg jo alltid ha. Uansett hva.
Dagen i dag har faktisk vært ganske fin, tross at jeg hadde en mildt sagt ganske hektisk natt og 1,5 timer søvn på meg på grunn av urolige barn og at de små sjefene mine i tillegg bestemte seg for at det var morgen allerede halv seks i dag tidlig. Det er rart å sove alene på natten nå, og alt ansvaret om morgenene og kveldene som jeg har vært vant til å dele med Fredrik, tar jeg nå på egenhånd. Det er slitsomt per nå, men det er en vanesak og jeg vet at det blir bedre etterhvert. Det viktigste for meg er at jeg alltid holder motet oppe, og at jeg tenker fine tanker istedenfor destruktive tanker. Enklere sagt enn gjort, men om man lærer seg det over tid – så gjør man seg selv en stor tjeneste❤️
Beklager at dere ikke har hørt noe fra meg tidligere denne helgen, jeg er nødt til å ta ting litt i mitt eget tempo i denne perioden. Det er veldig mange forandringer i livet mitt på kort tid, så det er mange tanker og slitsomt psykisk. Derfor har jeg tatt meg litt mer fri fra bloggen enn jeg vanligvis ville gjort, jeg har vel bare trengt en liten pause innimellom. Jeg er bare et menneske jeg også.
Håper dere har en veldig fin lørdagskveld, vi snakkes mer i morgen.
Hei dere. Da hadde det plutselig gått 2 døgn siden jeg blogget sist. Jeg har bodd alene med barna siden jeg oppdaterte dere sist gang, men Fredrik er selvsagt innom noen timer i løpet av dagen. Det er litt vanskelig, for samtidig som at vi begge hadde hatt godt av å ha mer tid fra hverandre – så synes jeg ikke det blir riktig at det skal på bekostning av tiden barna får med pappaen sin – hvert fall ikke nå i starten av alt dette.
Jeg gruet meg så til å dele dette med dere i forkant at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Derfor vil jeg si tusen takk for oppløftende ord og oppmuntringer. Jeg hadde sett for meg et hav av drittkommentarer, men det har knapt vært noen i det hele tatt. Jeg setter stor pris på at dere tar hensyn til meg i denne vanskelige tiden. ❤️
Nå er jeg glad for at jeg har delt såpass mye av forholdet vårt den siste tiden selv om det tidvis har vært litt utfordrende, nettopp fordi dere av den grunn har fått et lite innblikk i hvordan vi har kjempet for å få det til å fungere. Det vil aldri være sånn at jeg kan dele alt av hva som er grunnen til at ting ikke har gått vår vei, både på grunn av personvern, men ikke minst også det faktum at det rett og slett er langt fra alt som egner seg på en offentlig blogg – men jeg har lenge skrevet om hvordan vi har slitt i forholdet og det har vært en lang kamp.
Mamma og pappa har vært sammen i 25 år, så tro meg når jeg sier at det sitter langt inne å skulle ta et slikt steg med samboeren min gjennom flere år, og far til mine barn..
Dette er vanskelig for meg, men jeg skjønner at det ikke er noen vei utenom å fortelle dere det også. Fra i dag skjer det en stor endring i livet mitt. Fredrik flytter ut. Jeg skal være såpass ærlige med dere at jeg kan si at det er eneste løsning akkurat nå. Det har vært noen vanskelige dager for oss begge to, og nå jeg har jo også tatt et valg om å holde mye av dette borte fra bloggen den siste tiden.
Å ta denne avgjørelsen når man har barn involvert føles utrolig vanskelig. Nesten umulig. Jeg føler det litt som å leve i et mareritt og vente på å våkne fra det. Men så innser man at man ikke våkner. Er det riktig å bli boende sammen kun for barnas skyld? Jeg mener nei. Har man gjort alt man kan, så er det lov å gå inn for å akseptere at noe er ødelagt. Jeg vet med mitt hjerte og mitt sinn at jeg har gjort alt i min makt for å få dette til å gå.
Jeg fant denne listen på bloggen til den fine side2blogger-kollegaen min Andrea, og jeg synes alltid det er så gøy å lese slike selv – så jeg måtte bare låne den! Håper dere liker det like godt som meg 🙌
Siste…
Personen du snakket på telefonen med? Fredrik! Jeg facetimet han i formiddag og fikk sagt hei til både han og Noah. Slik teknologi er så herlig når man er borte fra hverandre.
Personen du savnet? Leo og Noah nå som jeg er borte fra dem ♥
Opptur? Å se bestevenninna mi i går kveld da jeg endelig kom frem hit! Det var så utrolig koselig, skikkelig gjensynsglede.
Nedtur? Togturen hit til Gjøvik i går.. Den gikk jo fint helt til Oslo slik jeg fortalte dere i gårsdagens blogginnlegg, men turen fra Oslo til Gjøvik var helt grusom. Det ble alternativ transport og masse styr, ordentlig stressende tur og mange forsinkelser. Jeg kom for øvrig heldigvis frem til slutt, men da var klokken blitt 22.00. Jeg reiste altså fra leiligheten vår i Larvik klokken 16.00 – så dere kan jo bare tenke dere.. Haha!
Ble Starstrucked? Tror aldri jeg har vært starstrucked før??
Klesinnkjøp? En grå t-skjorte jeg kjøpte i stad! Det går en stund mellom hver gang jeg kjøper noe slikt til meg selv, egentlig.
Gråt? Forrige uke da Fredrik og jeg hadde en prat på kvelden. Ikke så koselig, men helt nødvendig.
Dans? På den siste festen jeg var på, som er en liten stund siden nå. Men jeg kan virkelig ikke danse, det er helt krise faktisk. Haha!
Du gjorde før du gikk hjemmefra idag? Nå er jeg jo på besøk da, men det siste jeg gjorde før vi dro herfra istad var å ta på meg leppestift. Jeg kan fint gå uten vipper og hudsminke, men jeg er helt avhengig av å ha noe på leppene.
Karaokeopptreden? Haha, karaoke er kjempegøy. Jeg husker ikke helt eksakt sist gang, men jeg tror det var en kveld sammen med bestevenninna mi og en litt vin.
Skjønnhets-produktet du kjøpte? Falske øyevipper, som jeg bruker stort sett hver dag. Mange lurer på hvilke jeg bruker, og de kjøper jeg vanligvis på VITA. De er fra merket Revlon og heter “volumizing” ?
Bildet du lika på instagram, og hvorfor?
Fordi jeg elsker kontoen hennes!
Googlesøk? “Hva skjer om man får 2 barn i Kina?” Hahaha!
Serien du så? The 100.
Låta du hørte på? Drake – Gods plan
Reise? Reisen til Spania i september i fjor med barna og min mamma. Tenk at det er så lenge siden allerede, føltes nesten ut som det var forrige måned.
Skuffelse? Det var en ganske stor skuffelse at den grusomme togturen fra Oslo og hit til Gjøvik i går førte til at jeg ble så forsinket som jeg ble. Men det er ikke alt man kan styre, og sånn er det bare!
Drinken du bestilte i baren? Haha, det tror jeg faktisk aldri at jeg har gjort🤔
SMS-en du har mottatt? “❤️”
SMS du sendte? Noe så lite spennende som “Oki” da søsteren min skrev at hun ikke kunne snakke på telefonen etter at jeg hadde prøvd å kontakte henne.
Ha en fin lørdagskveld videre, så snakkes vi senere i kveld!
I april er Noah 1,5 år og ammingen med han gikk over all forventning, i motsetning til hvordan det var for meg med første. Faktisk har han trives så godt med det at vi ammet helt til for en liten stund tilbake. Da var det plutselig slutt. En og annen gang da vi fortsatt ammet kunne jeg tenke at det kanskje hadde vært deilig å få litt frihet tilbake, nettopp ved å trappe ned ammingen litt eller kanskje tenke på å slutte. Ikke misforstå – for å amme har alltid vært noe jeg har synes har vært superkoselig. Men nå som ammeslutt er et faktum, synes jeg det har gått alt for fort og jeg innser at jeg faktisk ikke var helt klar. Jeg er plutselig så trist over at det er helt over!
Jeg trodde aldri at ammingen kom til å bety så mye for meg som det den har gjort. Når jeg ser tilbake på ammeperioden med Noah tenker jeg at jeg skulle satt mer pris på alle de koselige øyeblikkene enn hva jeg gjorde – for når jeg ser tilbake på dem nå innser jeg at det er noen av de koseligste minnene jeg har fra hans første leveår. Noen vil kanskje mene at det burde være en lettelse for meg at jeg har sluttet siden jeg ammet relativt lenge, men det føles trist og litt rart! Jeg prøver å tenke at jeg ikke skal være trist over at det er over, men heller prøve å sette pris på alle de koselige stundene jeg har hatt med gutten min. Vi hadde jo fått oss skikkelige ammerutiner i hverdagen også, det får man jo etterhvert når man ammer godt over ett år!
Jeg er heldig som endelig fikk til ammingen denne gangen, og jeg håper jeg får det til like bra neste gang ♥
Jeg beklager at jeg ikke oppdaterte bloggen i går. Planen var selvsagt en annen, men slik ble det dessverre ikke. Jeg ble ganske deppa utover kvelden fordi jeg har fått så mye kritikk i det siste.
Jeg prøver alltid å tenke at jeg tror ikke at det er veldig mange der ute som vet hvordan det føles å få kommentarer på alt du gjør og alle valg du tar. For helt ærlig så er jeg ganske sikker på at mange av dere som kanskje vet med dere selv at dere legger igjen kommentarer som kanskje ikke er så hyggelige, ikke vet hvordan det føles når man til stadighet mottar slike.
Jeg har ingen offer-mentalitet, bare så det er sagt. Jeg påvirkes ikke av at noen kaller meg stygg, hore eller lignende lenger. Utseendet mitt er jeg trygg på, og nå er det vel snart på tide å slutte å bruke «hore» som et skjellsord. Jeg har jo blitt vant til å bli kalt disse tingene, å si noe annet blir å lyve. Derfor har det vært ekstra viktig for meg å være trygg på meg selv, ellers ville jeg nok ikke taklet akkurat den delen såpass bra som jeg gjør. Det er ikke disse kommentarene jeg synes er vanskelig å få.
Jeg vet at det er mange av leserne mine som er mødre selv. Om du ikke er mamma, så kan du jo bare forestille deg. Hvordan ville dere følt om noen fortalte deg til stadighet, at det er synd på barna dine? At de er glade for at de ikke har foreldre som deg? Når jeg hører sånt blir jeg lei meg, og jeg tror ikke jeg er den eneste som hadde blitt det.
Tenk deg selv når du ser bort på barna dine, når du sitter i sofaen hjemme. Du tenker på alt du gjør for dem hver eneste dag, og hvor mye du elsker dem med hvert eneste fiber i kroppen din.
En ting hadde vært om jeg levde et ekstremt ustabilt liv, og at det virket som at barna er skadelidende av det. Jeg ville aldri forsvart ordbruken av “det er synd på barna dine” eller “glad for at jeg aldri fikk kjenne på hvordan det er å ha deg som forelder” simpelthen fordi jeg ikke snakker sånn til andre, men da kunne det i minste være mulig å forstå hvorfor noen velger å skrive det. Barna våre har to foreldre som har slitt med forholdet sitt sitt ja, og de har to foreldre som fortsatt strever med å få ting til å fungere. Men om det er synd på alle barn der ute som har eller har hatt foreldre som har strevd med forholdet sitt – ja, da blir det jo ganske mange barn å synes synd på til slutt.
Dessuten synes jeg ordbruken er helt feil. Nei, det er ikke ideelt å ha et forhold hvor man sliter, når man i tillegg har slitt tidligere. Men jeg synes ikke synd på barn av foreldre som sliter. Personlig krangler vi aldri foran barna, det styrer vi helt unna. Det blir alltid sagt at barn merker at noe er annerledes om mamma og pappa har det litt vanskelig. Jeg tviler på at barna våre som i tillegg er såpass små har merket noe siden vi er såpass bevisste på at det ikke skal gå utover dem på noen måte – men om de mot formodning skulle merket noe på en eller annen måte, så tenker jeg at det er bedre enn at de vokser opp i to hjem når mamma og pappa hadde klart å jobbe seg gjennom utfordringene om de bare hadde fått litt mer tid.
Og bare så det er sagt: Jeg får veldig mange skarpe kritiske kommentarer både her på bloggen og andre steder uten at jeg skriver blogginnlegg om dem. Men det gjør vondt når noen drar inn barna mine, selvsagt gjør det det. Så istedenfor å stenge kommentarfeltet, som jeg egentlig ikke føler at løser noe annet enn å utsette selve problemet – så tenkte jeg at det kunne være en bedre løsning å forklare litt rundt hvordan det er for meg å lese slikt. Det jeg kanskje synes er mest negativt med sosiale medier, er at mange slipper å ta konsekvensene for hva de skriver til andre. Man trenger ikke å se at noen blir lei seg når man skriver sårende ting til dem, man kan bare lukke igjen pcen eller mobilen. Så derfor vil jeg jo at dere skal vite at jeg også blir lei meg, når noen snakker negativt om barna mine. Hvilken mamma ville ikke blitt lei seg?
Tusen takk for at dere leser og klikker dere inn her hver dag! Klikk gjerne på “liker”-knappen under dette blogginnlegget. Jeg gleder meg til å fortsette bloggingen min og til å dele enda mer av livet mitt fremover ♥
Hei! Jeg fikk veldig mange tilbakemeldinger på at jeg skriver mye som er forvirrende om dagen, og det tynger meg veldig når jeg får høre det fra dere. Derfor tenkte jeg å kjøre et blogginnlegg hvor jeg svarer på noen spekulasjoner, sånn at dere kanskje sitter med en litt bedre forståelse av bloggen min den siste tiden.
Første spekulasjon:
«Jeg dro hjem til Larvik fordi Fredrik ønsket at vi skulle komme hjem til valentines, men Fredrik var ikke hjemme»
Litt feil og litt riktig. Jeg dro hjem delvis fordi Fredrik ønsket oss hjem, og på grunn av en annen ting som jeg er nødt til å holde privat av hensyn til barna mine. Da jeg skrev DETTE blogginnlegget i går hvor jeg skrev om turen vår hjem og at vi hadde kommet frem til Larvik, nevnte jeg at vi hadde vært alene hjemme i mange timer allerede. Det skulle jeg aldri ha nevnt, for da misforsto mange og trodde at Fredrik aldri kom hjem den dagen og at jeg derfor løy da jeg sa at vi dro hjem på grunn av Fredrik. Sannheten er at Fredrik måtte gjøre seg ferdig på jobb før han kunne komme hjem til oss. Og siden Fredrik så gjerne ønsket oss hjem da jeg snakket med han da jeg var i Gjøvik, så bestilte jeg derfor togbillett på et relativt tidlig tidspunkt på hjemreisedagen og tenkte ikke på at Fredrik kanskje jobbet da toget vårt var fremme i Larvik. Jeg regnet med at han ikke gjorde det siden han så gjerne ville at vi skulle komme hjem, men det gjorde han. Jeg er ikke av typen som kaster penger ut av vinduet, så derfor tok vi like så greit toget med billettene jeg hadde bestilt – selv om det betydde at vi måtte være hjemme alene i ganske mange timer før han kom hjem.
Ikke noe koselig å høre at noen mener at jeg er lite troverdig på grunn av dette, jeg har aldri løyet til dere på bloggen. Hele denne saken handler jo i bunn og grunn om en misforståelse. Jeg tar åpenbart selvkritikk, men jeg hadde aldri forventet den stormen som kom etter at blogginnlegget ble publisert, da hadde jeg åpenbart formulert meg annerledes i det aktuelle blogginnlegget. Jeg synes aldri det er gøy når dere sitter igjen med mange spørsmål og ikke forstår, ei heller når jeg blir kalt dum i eget kommentarfelt.
Spekulasjon nummer to:
«Jeg dro hjem fordi jeg har løyet om at vi sliter med forholdet vårt og fordi vi derfor ville ha valentinsdagen sammen. Og for klikk på bloggen»
Feil. Jeg dro hjem fordi Fredrik ville ha oss hjem, samt av en annen årsak som jeg av hensyn til barna ikke kan dele på en offentlig blogg. Når jeg først var nødt til å reise hjem igjen med barna av overnevnte grunn(er), så tenkte jeg at Fredrik og jeg like gjerne kunne gjøre det beste ut av situasjonen og “feire” dagen med å tilbringe tid sammen. Det ble uansett ikke noe særlig feiring, vi brukte gårsdagen på å diskutere forholdet vårt – som for øvrig ikke går særlig bra. Uansett hva jeg skriver på bloggen så får jeg kommentaren “Dette gjør du bare for klikk” men altså… Åpenbart blogger jeg for å få lesere, hva er vitsen med å skrive om ingen leser? Alle bloggere ønsker lesere, men jeg er ikke villig til å gjøre ALT for å få lesere. Og i motsetning til andre får jeg dårlig samvittighet om jeg gjør en dårlig jobb med bloggen, om et blogginnlegg blir tolket feil og om noen ender opp med å sitte igjen med et inntrykk av at jeg er en løgner når jeg ikke er det.
Spekulasjon nummer tre:
«Jeg hopper når Fredrik sier hopp, fordi jeg kom hjem da Fredrik ønsket det»
– Feil. Jeg er ganske alfa av meg når det kommer til hvem jeg er i et kjæresteforhold, og hopper på ingen måte bare Fredrik sier hopp. Jeg skjønner for øvrig at det kan virke sånn i dette tilfellet, fordi jeg fortalte dere at Fredrik ville ha oss hjem og at vi da endte med å dra hjem igjen selv om vi absolutt kunne hatt veldig godt av en lenger pause. Men ikke glem at det at Fredrik ville ha oss hjem, ikke er den eneste grunnen til at vi dro. Det er ingenting i veien for at vi kan få en ny pause fra hverandre igjen snart, og det trenger vi nok. Men da får vi heller bytte på å være her hjemme med barna, for jeg vil ikke at barna skal måtte reise med så kort mellomrom som vi måtte denne gangen, og jeg vil heller ikke at de skal måtte reise på en stund nå.
Spekulasjon nummer fire:
«Jeg er blitt singel og står oppført som singel på Facebook»
Jeg er fortsatt sammen med Fredrik selv om det uten tvil har vært et veldig slitsomt døgn, både bloggmessig og på privaten. Jeg står oppført som singel og har gjort det veldig lenge, det er ikke noe som har skjedd i det siste. Som jeg har sagt tidligere, så får dere vite det tidsnok dersom jeg blir singel.
