Kontakt: [email protected]

Leo og tante Julie ♥

Leo var i lykkerus når tantene hans kom på besøk til oss i går kveld! Han sto og trippet på gulvet og danset – SÅ glad var han! Jeg merker så godt hvor mye han gjenkjenner de menneskene han har hatt jevnlig kontakt med siden han ble født nå. Han blir så vanvittig glad når han treffer igjen de han kjenner godt! Og det er virkelig så godt å se hvor glad han er blitt i alle menneskene han har rundt seg ♥ 

Man ser på lang vei at Leo er veldig sosial, og veldig glad i mennesker generelt. Han er fryktelig sjarmerende, og jeg tror aldri vi har gått inn i en matbutikk uten at Leo kommer i kontakt med noen. Han vinker, snakker, eller smiler bredt. Gjerne alt på samme tid! Han hater å si hade – Det er faktisk noe av det verste han kan tenke seg. Selv om det bare er postmannen som kommer innom for å levere en pakke inne hos oss som han hjelper oss inn i leiligheten med, hender det likevel at Leo blir nedfor når postmannen må dra igjen. Ekstra ille er det naturlig nok når Fredrik eller jeg drar noen steder, men heldigvis er humøret hans raskt på topp igjen!

Søstrene mine koser seg så masse med sin lille nevø. Og de synes magen min hadde vokst så mye siden sist gang jeg så dem! Vi har akkurat kommet inn dørene etter en rimelig sen lunsj nå, og Leo storkoste seg med massevis av oppmerksomhet fra tantene sine. Han sier ikke akkurat nei til litt mer oppmerksomhet heller, han – Så det passet han utmerket. Gleder oss til noen fine dager her i byen vår med familien min, og nå venter Leo bare spent på bestefaren sin, altså min pappa, som kommer hit på mandagen!

Det er en skam å skulle sitte inne i dette fantastiske været – Så håper dere koser dere ute i dag, for det skal vi ♥ God klem! 

Jeg elsker å være mamma – Med alt det innebærer! Livet mitt er forandret for alltid etter jeg fikk mitt første barn. Jeg har også forandret meg personlig i kombinasjon med at jeg har vokst mye som menneske, men mest av alt har mine prioriteringer forandret seg. Tankesettet mitt, og ikke minst følelseskalaen – Den er skrudd opp femti hakk i begge ender. Jeg kjenner lykkefølelsen i mye større grad enn hva jeg har gjort tidligere på grunn av sønnen min, men jeg kjenner også bekymring og redsel på et helt annet nivå enn hva jeg har gjort noen gang tidligere.

Det er absolutt ikke bare en dans på roser å være mamma, men for meg er det likevel ingen tvil: Det er absolutt en fryktelig, fryktelig tung overvekt av det fine ved å være mamma, kontra det som ikke er fullt så fint.

Jeg skal være såpass ærlig med dere at jeg sier at jeg aldri har vært så lykkelig som etter jeg ble mor. Men jeg har også aldri tidligere kjent på en slik redsel som jeg kan gjøre nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Spørsmålet har jeg fått en million ganger. Hva er egentlig det verste med å være mamma? Sett bort i fra at det selvfølgelig kan være forferdelig utmattende til tider. Man passer på sin mest dyrebare skatt 24 timer i døgnet, et lite menneske som er totalt avhengig av at akkurat du er der for å passe på, til og med om natten når de sover – Ansvaret er alltid der. Av og til kan det kan være så grusomt slitsomt å være mamma.

Men hva er det verste? Den konstante bekymringen. Redselen. Det ligger alltid en liten bekymring i bakhodet. For “hva hvis” det skulle skje barnet mitt noe? Gud forby. Jeg kjenner jeg blir uvel bare av tanken. Og da snakker vi ikke “bekymret” som i “Bekymret for om jeg rekker butikken før den stenger” Åh, nei! Bekymring på et helt nytt nivå, et nivå jeg ikke ante at eksisterte før jeg selv ble mor før aller første gang. Jeg tror ikke all verdens ordforråd og gode formuleringer ville fått meg til å forstå før jeg selv ble mamma, jeg tror ikke det er mulig å forklare med annet enn å oppleve det selv.

Hva er det beste med å være mamma?

Å alltid ha noen å kjempe videre for.

Det beste er smilene du får om morgenen etter en tøff natt. Latteren som fyller hele rommet og som kommer fra den lille kroppen som du har satt til verden. Som du elsker så betingelsesløst høyt at du sliter med å klare å forstå det selv.  Det beste med å være mamma er den store gleden og kjærligheten som du både får og kjenner på selv. Og den tåler absolutt alt.

Er så takknemlig for å få oppleve mammarollen. Den betyr alt for meg!

Fredag fredag, og atter fredag! Ukens store høydepunkt er i gang, nok en gang! Leo var veldig klar allerede i går, og fant plutselig ut at han skulle hjelpe Fredrik og meg å gjøre rent her hjemme til helgen. Han fikk kanskje ikke gjort så mye alene, tross iherdige forsøk, men latteren og humøret hans var helt klar til stor hjelp for både pappaen hans og meg likevel!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror nok Leo merker at magen er ganske tung for meg nå. Den har i hvert fall vært det i dag! Og Leo er som vanlig verdens mest omtenksomme gutt. Kommer bort til meg når jeg ligger avslappet på sofaen og synes synd på meg selv, og han kommer med bøker som vi leser sammen, leker, og masse kos! Nå de siste dagene har han begynt med å komme bort til meg bare for å gi meg en skikkelig klem. Jeg ble så overrasket første gangen han gjorde det, husker jeg! Kunne ikke bedt om en koseligere fredag enn det jeg får med han her ♥

Natten i natt var… Interessant. Leo våknet et par ganger, men sov fint i sengen sin på det fine rommet sitt store deler av natten uansett. Jeg våknet klokken 08:00 av at Fredrik dyttet rumpa mi og meg inn på sengen og madrassen vår, fordi jeg lå sånn ca på utsiden av sengen. Haha! Tør ikke å tenke på hvordan det må ha sett ut. Tenker han fikk seg en god latter!

Mens mine jevnaldrede høyst sannsynlig har festing på agendaen i helgene, finner dere meg godt plantet i sofaen med Fredrik, Leo og lille aktive krabaten i magen. Og taco, selvfølgelig!

Noen ganger er det rart både det å se og tenke på hvor forskjellige liv man lever. Håper dere alle koser dere både i kveld og resten av helgen, uansett hva dere gjør ♥

Klem!

Jeg har rotet frem (les: Funnet frem) bag-delen til barnevognen til babyen, og jeg ble helt satt ut av tanken på at en bitteliten kropp skal ligge i den. Sove i den. Med små perfekte hender og føtter. Jeg koser meg sånn om dagen med ventetiden. Det merker dere nok godt allerede!

Jeg husker jo så godt at Leo lå i dypvognen og hadde god plass. Har jeg glemt hvor liten han var? For er de virkelig så små? Det er jo ikke akkurat kjempelenge siden heller. Leo har jo ikke en gang rukket å bli 1,5 år! Til og med babynestet, som jeg endelig fikk tatt noen ordentlig bilder av til dere, får jeg en litt rar følelse av å se på. Det er jo så lite? Skal det virkelig ligge et bittelite menneske å sove i det? Leo kommer jo til å føles helt enorm ut i forhold til vår nyfødte lille! Tanken er helt rar.

Jeg tenkte egentlig å vise dere litt babyutstyr i dag – Men Leo var i tidens beste humør – Så glad og SÅ nysgjerrig at han bare kastet seg over alt av utstyr jeg forsøkte å ta bilde av. Haha! Så da ble ikke det aktuelt, men kanskje like greit, så får dere heller et utfyllende blogginnlegg om alt utstyret til babyen når alt er kommet hjem til oss. Heldigvis ikke lenge til!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei – Uff! Nå trenger jeg en liten time-out etter dagen og alle tankene som bare kommer strømmende på. Jeg kan ikke akkurat legge skjul på at det blir mye babysnakk her om dagen, og det er jo egentlig fordi vi går i babybobla hele gjengen her hjemme nå. Lillebror har vært så aktiv i dag at det skulle nesten ikke vært mulig! Blir godt med en rolig avslutning på dagen. Skal kose meg med god mat og serier på senga, sammen med Fredrik som gleder seg til sin siste arbeidsdag i morgen før helgen og besøk av familien min.

Kos dere ♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For en deilig dag! Kjempefint og varmt sommervær, og vi har virkelig fått utnyttet den. 

Tidligere i dag var Leo og jeg ute i byen en liten tur. Kjøpte og drakk litt smoothie, mens vi leide hender og gikk en tur i byen. Vi måtte selvfølgelig også innom et par lekeplasser, og det var stor stas. Jeg følte meg helt kjørt når vi var på vei hjem igjen, både på grunn av varmen og ryggen min! Men Leo ville heldigvis gå masse selv i dag, så jeg slapp å måtte bære ham hjem. Er så rart å ikke være fullstendig avhengig av vognen vår lenger, men samtidig litt godt – Og jeg ser hvor mye Leo trives med å kunne gå masse selv og utforske alt han treffer på. Han er jo så full av energi!

Fredrik kom hjem fra jobb, og vi spiste en koselig middag sammen alle tre, før vi dro ut igjen. Denne gangen til et koselig lite spisested i skogen, hvor det ble vaffel på Leo, og pepsi og iskrem på Fredrik og meg. Da hadde vi riktig nok med vognen, og Leo slappet godt av mens vi spiste iskrem i varmen.

Jeg føler egentlig ikke at det har vært sommer enda, så disse sommerdagene er virkelig gull verdt! Jeg sitter og er helt forbauset over at vi snart er i august allerede, og Fredrik klarer ikke helt å fatte at det nok en gang er fredag igjen i morgen. Hvor blir ukene og dagene av? 

Håper dere har kost dere! Helg i morgen, kan nesten ikke vente ♥

Klem

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

Det er en liten stund siden sist jeg skrev her inne, så nå var det på tide igjen følte jeg.

Leo blir større og større og Jessica følger raskt etter (hvertfall med magen) uten om jobb så er det ikke mye som skjer i mitt liv. Venter på at Noah skal komme så vi kan få litt action her hjemme igjen! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle minnene strømmer tilbake når jeg tenker på vår første tid med Leo. Det å sitte spent ved siden av Jessica mens vi ventet på å høre Leo sitt første skrik. sove med han på brystet fra dag en på sykehuset, eller det å komme hjem for aller første gang å vite at det er nå virkeligheten begynner. 

Kan ikke vente til å bli kjent med han, og det jeg tror vil være det jeg ser mest frem til er reaksjonen på Leo som møter lillebroren sin for aller første gang. Moren min og faren min har fortalt meg hvordan jeg reagerte da jeg først møtte min lille bror. og for noen historier det er. Skal ikke skrive så veldig mye enn de. men jeg ble så sjalu på lille broren min. Og jeg var helt rasende på mamma noen ganger,haha. I en periode var det kun pappa som gjaldt så en kan trygt si at jeg gleder meg til å se hvordan Leo reagerer. 

Men som sagt så gleder jeg meg bare mer og mer og håper dagene går fort fremover. Vil også bruke denne bittelille muligheten til å takke dere alle for super respons på innleggene jeg har skrevet på bloggen tidligere. Er så morsomt å se så mange følge reisen vår! 😀 

Håper alle får en fortsatt fin kveld. 

Etter kvelden i går hadde jeg opp til flere episoder hvor det nesten svartnet for meg siden jeg hadde så vondt, så i natt måtte jeg inn på sjekk på sykehuset i Tønsberg. Jeg tror jeg var fremme før to-tiden, men var ikke hjemme igjen før klokken halv fire i natt. Da hadde Leo også vært våken store deler av natten på grunn av nye tenner, og Fredrik begynte å bli litt utslitt med tanke på at han om kun få timer skulle opp på jobb.

Men tilbake til sykehusbesøket! Smertene og kynnerene jeg har hatt har ikke påvirket noe i den forstand at det ser ut som at det er noen fare for at det skal bli for tidlig fødsel, og morkaken og alt annet så også helt fint ut på ultralyd. Men lillegutt lå med hodet langt ned. Om det er dette som har forårsaket smertene vet vi ikke, og da vet man ikke i så fall hvorfor det skal ha vært så smertefullt, men inntil videre går jeg på smertestillende når det blir helt uutholdelig. De sjekket også hvor stor han var nå, og han er en flott gutt på like rundt 1,2 kilo! Med helt gjennomsnittelige hodemål og mål ellers.

Jeg har jo like fullt episoder hvor jeg har veldig vondt, men nå vet jeg at babyen min har det helt utmerket og ikke tar noe skade av det – Så da skal jeg pokker meg klare å overleve å ha litt vondt. Skaper man et nytt menneske så er det jo ikke helt unaturlig at det vil gjøre vondt på et eller annet tidspunkt, så håper (Og tror?) jeg at smertene er grunnet at livmoren vokser veldig, i kombinasjon med andre helt ufarlige, men for noen – smertefulle plager. Jeg må også få skrytt av jordmødre og leger som tok vondtene mine på alvor. Vi hører mye kjipt om helsevesenet vårt, så da skal vi ikke glemme å rose de som faktisk gjør en skikkelig god jobb med å ta vare oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dessuten skal jeg jo som dere allerede vet på ultralyd om to uker, og det gjør det litt ekstra betryggende. Gleder jeg meg veldig til å se ham igjen, for nå er det lenge siden ♥

En ny pakke i posten kom også i dag, og det ene babynestet hans hadde kommet! Sammen med milepæl-kort og et par nydelige tøfler. Tenk han skal sove der på dagtid om kun et par måneder. Rart!

 Ønsker dere alle en fantastisk onsdag ♥

Hvor mye kan egentlig skje på ett år? Ett år.

Dagen før termindatoen min dette svangerskapet, er det nøyaktig ett år siden det ble slutt mellom samboeren min og meg. Det var et mareritt uten like, og det har jeg aldri lagt det spor skjul på verken her inne eller andre steder. Gutten vår var bare 7 måneder, og jeg var i den fasen av livet hvor jeg var på mitt mest sårbare. Det var nok Fredrik også. “Akkurat” fått barn.

I tiden etterpå har jeg tenkt mye. Hva om det skjer igjen? Hva gjør jeg?

Hvordan håndterer jeg det? Kommer jeg i det hele tatt til å være i stand til å håndtere det? Jeg er veldig stolt over hvordan jeg håndterte bruddet sist høst. Og ikke minst hvordan jeg håndterte der her på bloggen, hvor det var helt uunngåelig at det ikke skulle komme frem. Jeg tok tidlig et valg om å holde det aller meste innenfor husets fire vegger, og bare det å klare å gjennomføre noe sånt når man er så langt nede, det er jammen ikke lett. Er man så knust som det jeg var så er det ikke det enkleste i verden å skulle tenke og handle rasjonelt. 

Jeg skal svare dere på noe mange av dere har lurt på: Ja, selvsagt har det hendt at jeg har blitt redd for å bli alene. Igjen. At kjæresten og pappaen til våre to og jeg ikke holder. At det kommer en dag hvor det bare ikke går lenger, selv om vi har en fremtid sammen som ser veldig lys ut akkurat nå. Er det en ting jeg lærte av det hele så er det at ting kan snu på et nanosekund. Ikke ta ting for gitt. 

Selvfølgelig hender det fortsatt at jeg tenker at jeg er redd for å bli alene. Og da blir jeg jo i så fall ikke alene, men alene med mine to barn. Det er uansett ingen ønskesituasjon for meg. Jeg tror ikke det er en situasjonen noen egentlig sitter å ønsker seg, men at livet snur og tar vendinger man ikke alltid kan forutse. Og så gjør man det beste ut av det, for det skylder man seg selv, og det skylder man barna. 

Dessuten er det jo faktisk noen ganger til det beste at et kjæresteforhold tar slutt selv om man er foreldre. Skal man virkelig holde sammen for barna for en hver pris? Koste hva det koste vil?

Jeg vet at jeg kan ikke la det som skjedde hjemsøke meg for resten av livet. Jeg kan ikke gå rundt og frykte et brudd når det ikke er noe som tilsier at det skal skje. Jeg kan ikke gå rundt og tenke at forholdet vårt kommer til å ta slutt, og la frykten spise meg opp innvendig – “Bare” fordi jeg selv kjente på kroppen hva det gjorde med meg.

Jeg verdsetter hver eneste dag vi har sammen, tar aldri noe for gitt, og gjør alt jeg kan for at vi har et forhold vi lever godt i. Å ha et forhold er en jobb, og det krever mye av begge parter.

Uforutsette og vonde ting kan skje – Hver eneste dag. Det vil alltid være mye man ikke har makt eller kontroll over. Men det betyr ikke at man skal leve i frykt for at noe fælt skal skje. At man skal leve etter verst tenkelige situasjon.

Jeg har vært redd for å miste Fredrik. Og det kommer jeg nok alltid til å være. Men jeg vet at han er fryktelig redd for å miste meg også. Man kan ikke droppe å ha kjæreste i frykt for at det kan bli slutt. Man kan ikke slutte å leve og bure seg inne i frykt for at noe fælt kan skje.

Man må satse på det man tror på. Det har vi planer om å gjøre sammen!

For en varme det er her i Larvik i dag! Jeg er dessverre fortsatt ganske redusert på grunn av smerter og kynnere, så hittil har vi ikke vært utenfor døren en gang. Skammer meg over å sitte inne i SÅ flott vær, men det er ikke forsvarlig av meg å skulle dra med meg Leo ut sånn ting er nå. Hvert fall ikke alene! Så når Fredrik kommer hjem fra jobb, blir det garantert en tur ut – Og han er jo faktisk hjemme når som helst nå. Håper på en tur på bryggen eller ned på stranden, med muligens en liten middag ute!

Men vi har ikke kjedet oss i dag uansett vi altså. Vi har lekt masse på rommet til Leo, spist frokost i sofaen, og jeg har pakket ordentlig ut av den siste pakken jeg mottok i går i posten. Jeg mottok litt til babyen og litt til rommet til Leo, og venter egentlig bare på noen hyller og knotter til rommet til Leo nå før det er 100% ferdig. Han trives altså så godt, og det varmer meg så enormt! Hver gang jeg kommer inn til han og han leker for seg selv, går han i full gang med å skulle vise meg ting og leker, han klemmer masse på kosebamsene sine og stryker på dem, og rydder ting opp etter seg når han har rotet det utover gulvet (?!) Blir skikkelig overrasket over gutten min jeg.

Se så fint det er blitt!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Del gjerne blogginnlegget mitt videre om dere vil se rommet hans ferdig på video når jeg viser dere resten av hjemmet vårt! ♥ Som lovet skal jeg kjøpe videokamera innen de neste dagene!

God klem. Kos dere masse i dag!

Jeg ligger og slapper av på soverommet vårt i sengen. Plutselig kjenner jeg at babyen i magen våkner noe vanvittig til, og sparker som en gal! Først skvetter jeg til, før jeg lar det gå litt tid for å se om jeg kan se det på utsiden. Det er så utrolig koselig – Og jeg merker hva han beveger. Først en fot, så en arm, og så snur han seg helt rundt der inne. Å kjenne bevegelser gjør at graviditeten blir så virkelig. At det faktisk er noen der inne som vi snart skal bli veldig godt kjent med!

Jeg roper på Fredrik som sitter ute i stuen med Leo og sier at “Nå MÅ han komme inn å se magen og for å kjenne, for nå sparker babyen skikkelig!” og Fredrik kommer susende inn og ser tilsynelatende skikkelig spent ut. Det gleder meg så! Han setter seg på sengen ved siden av meg, og Leo kommer løpende etter.

Men gjett hva? Det vil ikke babyen, gitt – For da finner lillebror i magen plutselig ut at han har ombestemt seg. For i det Fredrik entrer rommet stopper sparkingen og bevegelsene HELT! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger dette har skjedd nå, det er så typisk! Hver bidige gang Fredrik skal komme å kjenne eller se at babyen beveger på seg, så stopper det alltid. Haha!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har egentlig begynt å synes at det er litt morsomt oppe i frustrasjonen, fordi det har skjedd så mye nå! Det skjer alltid, så nå forventer vi det nesten! Fredrik finner det litt frustrerende han også, men heldigvis er det ikke veldig lenge igjen til babyen kan sparke han fra utsiden av magen, så da gjør det kanskje ikke så mye likevel ♥ …