JEG MÅ TENKE MEG OM

Hei dere!

Helt siden jeg startet bloggen, har jeg med jevne mellomrom fått høre at jeg tror jeg vet alt best selv. Da jeg de første gangene skrev om at jeg ikke kom til å eksponere barna mine på bloggen, husker jeg enda kommentaren jeg fikk om at jeg var så forbanna veslevoksen. Jeg kan garantere dere at jeg har gjort flere feil siden jeg startet å blogge, men jeg har alltid prøvd å gjøre mitt beste og ta gjennomtenkte avgjørelser. Jeg tror ikke jeg har gjort noen flere feil enn andre på min alder, men jeg vet at de kan gjøre feil og at det samtidig går ubemerket hen. Det gjør det ikke for meg, og det er også en del av valget jeg har tatt ved å fortsette å skrive bloggen min selv om jeg har visst at det har hatt sine ulemper – sammen med fordelene den gir meg.

Har jeg endt opp med å legge ut flere bilder av barna, enn jeg trodde på forhånd? Ja. Eksponeringen av barna er noe jeg tenker på daglig, og selv om dere gjerne fortsatt ser bilder av barna ofte og leser at vi “har kost oss i dag” eller at jeg har hentet Leo i barnehagen, så begynte jeg for en stund siden og kutte ned gradvis her på bloggen om hva jeg skriver om dem – for ekponeringen handler om veldig mye mer enn bare bilder. Vi kan diskutere opp og ned i mente om det er OK eller ikke at jeg legger ut bilder av dem i utgangspunktet, men jeg tror (håper?) at de fleste vil være enige med meg om at bildene jeg legger ut av barna er uskyldige.

Når jeg ser tilbake på de siste årene, er jeg veldig glad for at jeg alltid har holdt meg til å legge ut fine og anstendige bilder av barna. Jeg har aldri lagt ut nakenbilder av dem, jeg har aldri lagt ut bilder av dem når de har vært skitne, slitne eller lei seg. Det har for øvrig vært en eneste stor selvfølge for meg, så det er ikke noe jeg ønsker skryt for – bare en bemerkelse på at jeg har hatt et bevisst forhold til eksponeringen helt fra start.

Synes jeg det noen dager er rart at jeg startet bloggen fullt innstilt på å ikke dele et eneste ansiktsbilde, og at jeg har endt opp med å legge ut mange ansiktsbilder av begge barna? Utvilsomt! Og da må jeg stoppe meg selv noen dager, og tenke på om jeg vil at det skal fortsette sånn. Hva går greit, og hvor går grensa? For meg hadde det ikke gjort noe om min mamma hadde hatt en blogg hvor hun hadde delt bilder og den informasjonen jeg har delt om mine barn. Men det er det som er vanskelig, for jeg er jo ikke barna mine. Jeg tror ikke at jeg har lagt ut noe som kan få skadet dem på noen som helst måte – men kan jeg garantere for at de vil synes at det er 100% greit at jeg har delt mange bilder av dem, selv om bildene er både delikate og uskyldige? Nei, det kan jeg ikke – og derfor er jeg nødt til å tenke meg skikkelig om fremover.

KONSULTASJON OG OSLOTUR

Hei alle sammen! I dag dro jeg inn til Oslo med Noah, og togturene nå går ikke lite lett som de en gang gikk. Men sånn er det bare, Noah er jo bare en liten gutt og jeg gjør alltid mitt beste for at han skal få en fin tur selv om det unektelig er mye styr å ta med barna ut og reise. De vil jo alt annet enn å sitte i ro, for å si det sånn. Haha! Det er ikke uten grunn at jeg går over 10 000 skritt hver dag.

Det ene møtet i dag ble jeg nødt til å avlyse, men jeg har uansett vært på konsultasjonen min i dag som gikk bra. Jeg har også fått operasjonsdag og kommer til å ordne blogginnlegg til dere de dagene hvor jeg er nyoperert slik at bloggen skal oppdateres som før. Vi møtte også min mamma i dag som Noah var veldig glad for å se igjen, og vi spiste en lynrask lunsj/middag sammen før vi måtte dra hjemover mot Larvik igjen – likevel var vi ikke hjemme før i halv syv tiden i kveld. Hater at timene går så fort noen dager, spesielt når man gjør noe hyggelig. 

Jeg orket knapt å sminke meg i dag heller siden det er så varmt. Skal ikke klage for det altså, synes mai er en like fin måned hvert år og den får meg bare til å glede meg til sommeren og ferieturer enda mer. Har ellers hatt en mye bedre dag enn i går, og det er jeg veldig glad for❤️Håper dere har en fin tirsdag videre, så snakkes vi senere!

NÅR LIVET FORANDRER SEG

I dag har jeg helt ærlig hatt verdens verste dag og jeg bare gleder meg til den er helt over. Som dere sikkert har merket i det siste, så har jeg følt meg mye bedre enn på lenge store deler av tiden. Men jeg har fortsatt noen lange dager her og der hvor jeg merker hvor mye livet mitt har forandret seg den siste tiden. Jeg hater disse dagene, men jeg vet at jeg klarer meg.

I morgen skal jeg inn til Oslo med Noah for å møte foreldrene mine – jeg skal også på to møter, så det blir spennende. Blant annet skal jeg treffe min kjempekoselige kontaktperson i Egmont (som jeg nå blogger for). Det blir ikke noe annerledes i negativ retning med bloggingen min fremover, snarere tvert i mot. Men Egmont kjøpte opp blant annet Side2 tidligere i år, og siden jeg er side2blogger så har jeg valgt skrevet ny bloggkontrakt med Egmont nå. Jeg tror det kommer til å gjøre at bloggen min blir mye bedre enn tidligere, så etterhvert som tiden går gleder jeg meg til å høre hva dere synes.

Det er ganske mange som har spurt meg om hvordan man blir Side2blogger, men dette må man altså få tilbud om. Da jeg startet å blogge for fullt i februar 2015, fikk jeg 2 tilbud om plattformbytte mot slutten av samme måned, siden bloggen vokste utrolig raskt og ting gikk egentlig over all forventning – og så ble jeg i hui og hast invitert til møte hos Side2/Nettavisen – og valgte etter det møtet å bli hos Blogg.no. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg gjorde det. Tenk om jeg aldri hadde gjort det? Da tror jeg ting hadde sett ganske annerledes ut i dag for bloggen min.

Nå har jeg enda ikke spist middag og selv om ingenting egentlig frister og jeg helst vil legge meg og synes synd på meg selv, så skal jeg trene og jobbe med bloggen, og gjøre det beste ut av de resterende timene av kvelden. Håper dere har det bra, så snakkes vi ❤️

KVALITETSTID MED LEO

Hei fra Gjøvik! Denne helgen tok jeg med meg Leo for å dra hit – vi tok toget til Oslo sammen i går, hvilket var stor stas for Leo som elsker å kjøre tog, og var i Oslo på ettermiddagen hvor vi så ble hentet og kjørte videre til Gjøvik. Vi møtte også en kjempekoselig dame på toget som Leo fikk god kontakt med, akkurat sånt synes jeg er så utrolig hyggelig når man tar tog og buss og har med seg barn som begynner å kjede seg litt. Haha ❤️

I dag har jeg fått litt kvalitetstid med Leo, og siden han har en veldig typisk småbarnshverdag bestående av barnehagen, hjem og spise middag, før det er lek med lillebroren sin og deretter natta – synes jeg det er ekstra koselig når vi får tilbrakt helgene hvor vi gjør noe litt utenom det vanlige for han. Jeg er jo flink til å ta han ut av barnehagen i hverdagen også altså, men det blir jo ikke helt det samme som helgene.

Vi har vært på kjøpesenter i dag også, og Leo har hatt enn innholdsrik dag med både mine foreldre, tantene sine, og meg. Han elsker jo også dyr, og siden foreldrene mine har katter bruker han ekstremt mye tid på å leke med dem når vi er her. Åh, noen ganger tenker jeg litt på hvor koselig det hadde vært å ha dyr selv – men jeg tror jeg burde unngå å ta på meg noe mer ansvar nå, enn hva jeg allerede har.

Som jeg fortalte dere tidligere denne uken, så dro jeg altså i hovedsak hit fordi bestevenninna mi har bursdag og skal feire den. Det kunne jeg rett og slett ikke gå glipp av, selv om det selvsagt hadde vært godt å få slappet av i Larvik i helgen og ikke reist slik jeg har gjort de siste helgene – så betyr det såpass mye for meg å få litt tid med henne at jeg uten tvil valgte å dra. Dessuten synes jeg at jeg fant en god løsning på alt sammen med å ha med meg Leo også, slik at jeg får tid med han i samme slengen, og at han får tid med familien min samtidig. Det er også 20 plussgrader her i Gjøvik så jeg storkoser meg virkelig. Gleder meg til å oppdatere dere senere og håper dere koser dere!

LIVET PÅ STELL

“Herregud Jessica, noen ganger synes jeg det er helt rart å tenke på at du har to barn… Se på lille deg, liksom” kom det fra lillesøsteren min i helgen.

Lille meg. Er jeg egentlig så liten? Jeg føler meg faktisk ganske gammel. Nå er det kun litt over en måned til bursdagen min og jeg får helt hetta av tanken. Tenårene mine er over og nå er jeg «voksen». Nå må jeg ha livet mitt på stell. Teknisk sett har jeg vel egentlig levd et «voksent» liv og hatt en «voksen» hverdag samt livet på stell, ganske lenge allerede – med barn og baby, regninger, barnehage og jobb – så ikke forstår jeg hvorfor jeg blir så stressa. Jeg vet ikke om det er nettopp det, eller alderen min som får meg til å føle meg så forbanna gammel. Kanskje er det barna, og at de også begynner å bli store?

Ofte opplever jeg at mange tenker at det er synd på meg som ikke fikk en ungdomstid siden jeg ble gravid da jeg akkurat hadde nådd seksuell lavalder – og begrunner det at jeg føler meg gammel med at det er fordi jeg føler jeg gikk glipp av ungdommen min. Men jeg gjorde ikke det, selv om jeg unektelig gikk glipp av noe. Det er nemlig den eneste fordelen med å være en idiot og begynne å feste når du er 13.

Da jeg tok toget hjem på søndag kom jeg i snakk med noen, og de gjettet at jeg var 16 år. Jeg lo, men innvendig ble jeg mest lettet over at jeg ikke så såpass utslitt ut at de gjettet på 35. Selv om jeg har hatt barn i over 3 år, så er det fremdeles like morsomt å se at fremmede får hakeslepp når de får vite at jeg har barn og nekter å tro på det. For meg er det jo det mest naturlige i hele verden.

Noen ganger tenker jeg litt på at jeg er så langt fremme i livet på mange måter, men samtidig henger så langt etter med for eksempel utdannning. Det forventes at man skal få seg utdanning, så få seg kjæreste, så flytte sammen og kjøpe hus, gifte seg og deretter få barn. Jeg gjorde det jo nesten stikk motsatt. Hva gjør jeg når barna er blitt tenåringer, jeg har gjort ferdig utdannelsen min og jeg såvidt har rukket å fylle 30?

Jeg føler at mange mener at barn er meningen med livet. Jeg sier ikke at det ikke stemmer, jeg sier bare at jeg håper jeg kjenner på hva meningen med livet er om også 15 år – selv om guttene mine ikke vil være noen barn lenger. Selv om utdannelsen min vil være ferdig, og at jeg garantert har kjøpt meg hus.

FØR JEG BLE GRAVID..

Gjett hva jeg fant her for noen dager siden? Et 5 år gammelt minnekort. Jepp. Når jeg omsider fikk koblet det opp til macen, innså jeg fort at jeg kanskje ville hatt det bedre om jeg ikke fikk sett bildene igjen og blitt påminnet hvordan jeg sminket meg og så ut for bare noen år tilbake. Jeg skjems, virkelig! Det er så flaut og morsomt og fælt på samme tid atte hjelp. I det minste har jeg fått meg en skikkelig god latter, så jeg tenkte jeg kunne dele noen bilder med dere.

Dette er altså en god stund før jeg ble gravid. Disse bildene er fra 2012/tidlig 2013, så jeg var altså 14 år gammel.

Kan vi snakke om øyenbrynene mine, vær så snill?

Jeg kjenner at jeg ikke en gang kan begynne å skrive om det blonde håret mitt 😂 Herregud, jeg dør av skam. Jeg husker faktisk at mamma prøvde å si noe, men det hjelper ikke stort når man er 14 år og vet alt best selv, for å si det sånn.

LUNSJDATE

God ettermiddag dere! Nå skal jeg straks gå for og hente Leo i barnehagen, jeg leverte han ikke før klokken var blitt nærmere 11:00 i dag – så derfor drøyet jeg litt med å hente han. Jeg orker egentlig ikke å stresse om morgenen selv om jeg sikkert burde det, så de siste dagene har jeg levert han litt senere enn vanlig så vi kan ha noen rolige morgener. For meg er det nemlig slik at uansett hvor pokkers tidlig jeg er oppe om morgenen, så tar det evigheter før vi er klare til å gå ut døren. Haha, det er nesten på grensa til morsomt hvordan det er – men når man har to barn man må gjøre klar i tillegg til seg selv, så raser timene avgårde. Spesielt når man er tidenes tids-optimist og tenker at man har god tid helt til man «plutselig» ikke har det lenger i det hele tatt.

Uansett! Etter at Leo hadde kommet seg i barnehagen ble det lunsjdate hjemme med minstemann. Jeg har brukt så mye penger de siste årene på å spise lunsj ute at jeg nesten ikke tør å tenke på det – så i dag gikk jeg på butikken og kjøpte litt enkel lunsj til oss, også hadde vi likesågodt lunsjdaten hjemme. Det er overvurdert å spise ute (eller.. mulig jeg bare har gjort i det overkant mye, slik at det er blitt kjedelig?) og det er undervurdert hvor koselig det kan være å spise lunsj hjemme i sofaen med en av mine to favorittpersoner i hele verden❤️

🍓🍈🍅🥖☕

Kremost er forresten barnas favoritt, så til tross for at veganeren i meg ikke er noe glad å plukke den med meg på butikken – så gjør jeg selvfølgelig det for barna som spiser alt jeg ikke spiser. Haha!

Vi snakkes senere i dag! Håper onsdagen deres blir fin og vel så det.

KAN VI FINNE TILBAKE TIL HVERANDRE?

— Det har jeg fått mange spørsmål om. Er det noen sjanse for at Fredrik og jeg finner tilbake til hverandre?

Bilder av Fredrik og Leo fra sist gang han var her for å tilbringe tid med barna.

Om jeg skal svare på dette i dag så vil svaret være nei, og at det er veldig lite sannsynlig at vi finner tilbake til hverandre. Som jeg allerede har nevnt flere ganger for dere så føler vi oss sikre på at vi har tatt den rette beslutningen med å gå fra hverandre. Jeg forstår selvfølgelig at det kan være rart å se for lesere som har fulgt bloggen min fra start, fordi jeg var jo sammen med Fredrik lenge før jeg startet bloggen og han har jo vært med på ekstremt mye av “blogg”-karrieren min. Man vet selvfølgelig aldri hva som kan skje i fremtiden, om 1, 5 eller 10 år. Jeg vet ikke selv, ingen vet det. Kanskje vi etter noen år for oss selv finner ut at vi vil prøve på nytt? Vi har ingen avtale om dette, men det kan jo aldri utelukkes 100% – det er det i grunn lite som kan her i livet. Eller kanskje vi finner ut at dette var det riktige og at vi aldri tenker tanken på at vi skal prøve på nytt.

Jeg er ikke en av dem som mener at det finnes en “den rette” der ute, jeg tror ikke på at det kun finnes ett menneske som passer hver og en av oss når det kommer til kjærlighetsrelasjoner. Men jeg tror at hvis det er meningen at man skal være sammen, så ender man opp sammen på en eller annen måte til slutt.

MYE SOM SKJER..

Hei dere! Nå er jeg egentlig straks på vei til butikken fordi jeg er så fjern at jeg har glemt at det er stengt i morgen. Jeg har alt for mye å tenke på om dagen, så jeg må vel kanskje regne med at jeg glemmer litt her og der. I det minste er det mye som skjer om dagen og det liker jeg jo veldig godt, heller litt for mye enn litt for lite. 

I dag har vi vært på besøk hos bestemoren min som bor her i Larvik, Noah synes det var veldig koselig å se henne igjen og det betyr så mye. Jeg hadde meg vegansk iskrem til henne og hun ELSKET den. Haha! Sånt synes jeg er så gøy 💖 I tillegg har jeg drevet med noe så ufattelig kjedelig som regnskapet mitt i dag, hentet og levert i barnehagen og stresset som en gal med å komme i gang igjen med å ordne rommet til barna her hjemme.

Heldigvis er det fridag i morgen så da får jeg gjort ganske mye da også. Til helgen blir det reising på meg igjen, siden barna har pappahelg og bestevenninna mi har bursdag. Det gleder jeg meg så mye til! I tillegg har jeg konsultasjonen min neste uke hos kirurgen jeg høyst sannsynlig skal operere meg hos, samt møte med de jeg har bloggkontrakt med – som jeg også tror blir interessant og bra. I tillegg er jeg litt stresset fordi jeg må bli helt ferdig med regnskapet mitt (og det er jeg ikke enda, for å si det sånn) og samtidig ha et (muligens flere) møte på skolen jeg skal begynne på til høsten, levere bra her på bloggen og huske å glede meg litt over at det er vår 🌸 OG planlegge 17 mai. Det har jeg heller ikke begynt med enda.

Tenk at det er 3 (!) år siden jeg tok disse bildene sammen med Leo. Husker det som om det skulle vært i går altså! Lille babyen min 👶 Gikk forbi en så fin mamma med en nydelig liten baby i byen i dag, og kunne ikke annet enn å tenke at hun var så heldig som hadde baby, samtidig som jeg pustet veldig lettet ut over at det ikke var meg.

DET VERSTE MED Å VÆRE SINGEL

God kveld alle sammen! Denne dagen har blitt brukt mye på reising for min del, men likevel har jeg hatt en fin dag. Nå er jeg hjemme igjen og det føles veldig godt. Både å være hjemme hos guttene mine, og det å komme tilbake til hverdagen og vanene mine igjen. I dag tenkte jeg å skrive litt om det jeg ser på som det verste med å være singel, etter at jeg tidligere denne uken skrev et blogginnlegg om fordelene med å være singel som fikk veldig god respons av dere.

😨 Å våkne opp om natten etter å ha hatt mareritt uten å ha noen man kan legge seg inntil. Jeg har ofte mareritt og til tross for at jeg ikke er husredd i det hele tatt, så er det helt fryktelig å våkne opp slik på natten og i tillegg være helt alene.

🏡 At man må gjøre alt på egenhånd – husarbeid spesielt. Når man er samboer med noen har man gjerne en viss fordeling av oppgaver, og det mister man når man blir singel, dermed må man gjøre alt selv. 

🙅‍♀️ Ingen å kose med eller dele kveldene sammen med etter at barna har sovnet

💑 Kjæresteparene som er over alt kan være litt slitsomt/trist å se når man går gjennom et brudd og plutselig er singel, selv om jeg personlig selvfølgelig gleder meg på andres vegne så kan det være litt sårt

👩‍👦‍👦 Alle som spør deg om når du skal finne en ny, hvordan det går med kjærlighetsslivet ditt, maser på at du må laste ned Tinder og så videre. Jeg har det ikke travelt, jeg er 19 år, og akkurat nå tror jeg at jeg trenger å være singel litt, og få den erfaringen også når jeg har vært i et forhold i nesten 5 år. Jeg er ikke avhengig av å være i et forhold for å være lykkelig, selv om det har opplevdes litt sårt å se alle kjæresteparene i tiden rett etter jeg ble singel. En litt motsetning til sist punkt, men håper dere skjønner hva jeg mener likevel.

😞 Det kan bli litt ensomt om man ikke er flink til å dra ut med venner og familie – dette har for øvrig heldigvis ikke jeg kjent noe særlig på siden jeg har barna rundt meg store deler av tiden!

⛔ Ingen som løfter deg opp på litt tyngre og dårlige dager, og som du alltid kan støtte deg på.