“Eller tror du det er litt sånn at ingenting varer evig?” fortsetter jeg litt spøkefullt mens jeg smiler, før jeg merker at Fredrik ser opp fra mobilen sin.
“Om jeg tror det er mulig å være sammen og forelsket hele livet? Ja, vi skal jo det” svarer han – akkurat som at det var noe som falt han helt åpenbart. Og så sitter jeg bare ironisk nok fortsatt i andre enden av sofaen i joggebuksen min og en sliten mine, og ser bort på deg, men likevel så har jeg sjeldent følt meg nærmere deg.
God fredagskveld alle sammen! Det er så deilig med helg nå etter en mildt sagt hektisk uke. Det meste har blitt prioritert før bloggen denne uken, så det kjenner jeg at jeg har litt dårlig samvittighet for. Likevel, sånn måtte det bare bli. Jeg får helt vondt i sjela de dagene jeg rett og slett ikke rekker å oppdatere bloggen – men heldigvis er dere alltid så forståelsesfulle og det betyr hele verden for meg. De siste dagene har jeg jobbet med fremføring i engelsk jeg hadde tidligere denne uken, og en kjemiprøve jeg hadde i dag. Faktisk sov jeg knapt i natt, men jeg sluttet heldigvis tidlig på skolen og kunne gå rett hjem og legge meg etter mange dagers øving. Luksus, faktisk, at jeg kunne gjøre det. Etter å ha sovet en time sto jeg opp og fikk høre litt om dagen til Fredrik og Noah som hadde vært på kontroll hos helsestasjonen, hvilket hadde gått veldig fint. Åh, ble nesten litt trist av at jeg ikke hadde mulighet til å bli med dit selv, i og med at jeg var på skolen! Helsestasjonen vår og helsesøsteren vår har fulgt oss helt siden vi fikk Leo, mer hyggelige og flotte mennesker skal du lete lenge etter.
Så var det denne overskriften, da. Jeg hadde jo en liten rant på Snapchat i går etter at jeg hadde hatt en kort pause fra lesingen og sett en episode av Helsekontrollen på TV2. Jeg fikk helt vanvittig mange meldinger på hva jeg hadde lagt ut (både kritikk og ros) og det var også ganske mange som ikke hørte hva jeg sa, grunnet dårlig lyd på mikrofonen på telefonen min, så derfor tenkte jeg at jeg kunne oppsummere litt her på bloggen også.
Først av alt vil jeg bare si: Hjelpes meg så glad jeg er for at jeg aldri takker ja til å markedsføre produkter/og eller tjenester jeg ikke kan stå inne for! Jeg så på helsekontrollen i går, hvor noe av temaet var et par firmaer som er kjente for å selge det som ofte refereres til som “Bloggerpiller”. Disse pillene kan være til forskjellige ting, noen skal visstnok gjøre huden din mye finere, andre skal gjøre håret ditt tykt og glansfullt. I grunn underdriver jeg nå, for i følge firmaene selv og bloggerne som markedsfører dem – er det nesten ikke måte på hvor mye disse ulike pillene skal gjøre for deg. Helsekontrollen skulle altså teste noen hårpiller på ulike testpersoner, og resultatene var ikke akkurat overveldende. Ikke noe overraskende for min del, da flere studier viser at slike produkter rett og slett ikke fungerer. Men det blir i grunn hysjet ned og uansett borte i mengden markedsføring av produktene fra influencere.
Men så stopper det ikke der, for firmaet som eier disse hårpillene klarer altså underveis å uttale til Tv2.no at de til tross for at de har hatt kommersielle samarbeid med flere ulike bloggere/influencere, påstår at “bloggerne har stått fritt til å uttale seg om effektene av produktet”. Selvsagt, for hvilke firmaer er det ikke som velvillig betaler i dyre dommer for dårlig omtale? Nei, ærlig talt. Kutt ut da, dette blir rett og slett for dumt. Jeg synes det er trist at det er bloggere her i Norge som er villige til å selge leserne sine slikt tull, bare man selv får betalt. Jeg ser åpenbart ikke bort i fra et enkelte bloggere faktisk liker slike produkter og derfor ikke har noen problem med å fronte dem, men det fremstår for meg uansett ganske uheldig når produktene og deres virkning blir regelrett slaktet i alle studier. Men men. Money talks, dessverre.
Sorry altså, men jeg er en oppriktig person og kjenner bare at jeg blir voldsomt engasjert og sint når folk lyver. Derfor vil jeg bruke min stemme (som for øvrig har fått tilbud av flere slike firmaer og glatt takket n-e-i) og råde alle mine følgere og alle andre som leser dette, til å ikke kjøpe “bloggerpiller”. Har du problemer med håret ditt, ønsker tips til tykkere og sunnere hår etc – snakk med en frisør! Har du problemer med uren hud eller huden din generelt, ta det med legen din (eventuelt hudpleier!)
Det var den alvorspraten! Det har vært en nydelig kveld her i Larvik i dag med 20 (!!) varmegrader. Hjelpes meg så godt, og enda bedre er det å vite at jeg har helgen med familien min i vente!
God helg, og god klem!
I dag har det skjedd noe magisk her hjemme, som jeg faktisk ikke kan huske at jeg har opplevd noen gang tidligere.
Skittentøyskurven er tom. Den er faktisk helt tom. Jeg kjenner at jeg er på nippet til å gråte av glede når jeg tenker på det, og føler egentlig på mange sett at jeg nå har klart å runde livet. Dere som ikke er foreldre (eller småbarnsforeldre) forstår sikkert ikke en døyt av dette og hvorfor jeg i alle dager er i såpass ekstase at jeg skriver om på det bloggen min. Men en dag… Vil dere kanskje forstå.
Det er nemlig sånn at det aldri har skjedd før. Ikke sjans, en gang. Skittentøyskurven har vært et endeløst fjell som egentlig aldri har sett ut til å bli noe mindre, uansett pokker hvor mye klær jeg har vasket. Og så kommer tidsklemma og hele pakka oppe i det hele. Det sier kanskje litt at jeg heller trodde at Fredrik hadde flyttet på skittentøyet, enn at det faktisk var tomt for det.. Jaja.
Denne dagen har i hvert fall vært høyst normal. Skole for min del, barnehage for barnas del og jobb for Fredriks del. Bading av barna (og vasking av badet) en koselig middag sammen, og en film har vi jammen meg også fått tid til i dag (for ikke å snakke om jubling over det med skittentøyskurven!) Jeg holder fremdeles på å ta igjen en del av det tapte skolearbeidet fra da jeg var syk og borte fra skolen – så noen hektiske dager er det absolutt. Faktisk må jeg rett tilbake med skolearbeid etter dette blogginnlegget. Haha! Regner med dere er ganske lei av å høre om skolearbeidet mitt, så når jeg først kommer a jour med alt av nettopp dette, skal jeg klare å planlegge noen nye blogginnlegg som ikke handler om skolen. Men aller først: Nå har jeg mindre enn to måneder igjen på skolen før det er sommerferie, og det føles forbanna surrealistisk.
Tusen takk for den fine responsen på sist blogginnlegg, forresten! Håper alle sammen får en riktig fin kveld videre!
Her om dagen var jeg på lekeplassen med barna mine. Det blir en del slike turer i løpet av våren og sommeren, barna elsker å utfolde seg og leke, og jeg kan til og med sette meg litt ned og få igjen pusten etter å ha løpt etter dem hele morgenen. Vinn-vinn! Jeg legger ut en snap eller to av at vi er på lekeplassen og man kan skimte at barna mine leker i lekeapparatene og ved sklien i bakgrunnen. Plutselig får jeg flere meldinger på rappen av bekymra følgere som spør om jeg ikke er redd for at de skal falle ned og slå seg fra lekeapparatene, og om hvorfor jeg ikke står helt oppe ved dem for å passe på. En annen følger virker til og med oppriktig bekymret for bakteriene som kunne finnes i sanden og på håndtakene på lekeplassen, og lurte på om jeg hadde med håndsprit..
Selvfølgelig er det bakterier både i sanden og på lekeplassen, og det skal det jo være?! Verden er ikke steril, og det skal Gudene vite at hjemmet vårt heller ikke er. Langt derifra! Og det er helt greit – for litt bakterier er ikke farlig. Tvert i mot, er det med på å bygge et immunforsvar for de små. Jeg bader sikkert barna mine til kvelden etter en hel dag på lekeplassen, men jeg tar såvisst ikke med meg håndsprit på lekeplassen for å vaske av lekeapparater før barna får leke med dem, eller barnas hender hver gang de har tatt i noe! Ærlig talt! Unnskyld meg, men nå må vi faktisk slutte. Jeg kan heller ikke si at jeg bekymrer meg nevneverdig for om et av barna mine skulle falle ned fra et lekeapparat som står fast på bakken på en lekeplass, men dersom en av dem faktisk skulle falle av og de svimlende 30 centimeterne det er ned til bakken – ja, da ville jeg sagt “Opp med deg, lille venn. Dette går bra!”
Barna mine sykler også masse, og dette har jeg også nevnt i en bisetning her og der. De har selvfølgelig (!) på seg hjelm, men utover det lar jeg dem sykle på gressletta så lenge de orker. “Er du ikke redd for at de skal falle av? Jeg kjenner noen som brakk en arm av at de falt av sykkelen da de var på den alderen”
Jeg forstår at følgerne mine ikke mener det vondt, men når jeg får slike meldinger kan jeg ikke annet enn å tenke tilbake til da jeg var ung (altså.. Enda yngre) nærmere forklart omkring 5-6 år, og skulle lære meg å sykle uten støttehjul på plenen til farmor. Jeg prøvde, og prøvde og falt av sikkert 50 ganger på gressplenen før jeg fikk det til. Jeg fikk både skrubbsår og et blåmerke her og der, med fall som antakeligvis ville fått enkelte av dagens foreldre til å sette kaffen i vrangstrupen. Men min farmor, derimot, sto og heiet på meg borte ved terrassen. “Kom igjen, du klarer det neste gang!” sa hun, da jeg falt på plenen for endte gang.
Eller da jeg gikk på turn og skulle lære meg å stå på hendene og ta salto, hvilket jeg øvde på en milliard ganger utenfor huset til foreldrene mine. Jeg fikk det omsider til, etter noen skrubbsår og et par knall og fall. Det er ikke mer enn kanskje 12 år siden, og aldri slo tanken meg at jeg ikke skulle få lov til å gjøre dette fordi jeg kunne finne på å slå meg.
Hva er det egentlig som skjer med oss? Jeg er absolutt helt for å ta forholdsregler når det er nødvendig: Bruke hjelm når man sykler og kjører sparkesykkel, eller bruke redningsvest på båten, og bilbelte i bilen. Selvfølgelig er det alltid en liten risiko for at man kan slå seg og til og med brekke en arm når man er ute på sykkeltur, men det gjelder like mye for oss voksne – og skal man tenke slik kan man jo knapt gå ut døren lenger! Barn tåler å slå seg litt, og vi må tåle at de gjør det. Vi kan ikke pakke dem inn i bobleplast hver gang vi går ut døren med dem, og det burde strengt talt heller ikke være nødvendig.
Å skåne barn fra å utfolde seg naturlig og leke fordi man som forelder er redd for at de skal slå seg litt, mener jeg er å frata barn en viktig del av barndommen deres. Jeg mener ikke at vi ikke skal ta forholdsregler og følge med, jeg mener bare at vi må la barn være barn.
Del gjerne videre!
God søndag fine dere! Her er vi en gjeng som har fått ladet masse opp de siste dagene. I går, på påskeaften, tilbrakte vi flere timer av dagen med litt av Fredriks familie ute i det fine været. Barna storkoste seg, det ble grilling og 17 varmegrader, og rett og slett noen skikkelig fine timer! Utover dagen kom vi oss hjem, badet begge guttene og så lagde vi tidenes påskemiddag. En vellykket påskeaften, med andre ord, og ut i fra det Fredrik kunne fortelle sovnet jeg med telefonen min i hånda og lekser i den andre omtrent klokken tolv på kvelden. Intet nytt, altså! Haha.
I dag tok Fredrik med seg guttene ut på en liten gåtur mens jeg stelte i stand amerikanske pannekaker til middag. Det er kanskje de fineste pannekakene jeg har laget (haha), om dere vil kan jeg legge ut oppskrift enten her på bloggen en dag, eller kanskje på Snapchat? Jeg hadde allerede spist, så på meg ble det bare hjemmelaget vegansk iskaffe! Fredrik sa for øvrig at pannekakene var VELDIG gode – og barnas helt tomme tallerkener kan jo tyde på det samme 😋
Nå har det jo seg sånn at vi har fri alle mann her hjemme frem til tirsdag, så vår siste fridag i morgen skal vi bare bruke på å forberede til resten av uken. Jeg synes at påskeferien har rast forbi (hvilket jeg riktig nok alltid opplever med både ferier og helger) men det er helt greit, for nå gleder jeg meg faktisk mer til ferien er over, enn jeg gjør til den aller siste feriedagen i morgen. Vi har fått funnet på så mye og fått så mye tid sammen i løpet av ferien atte hjelp, så derfor har jeg ikke en gang dårlig samvittighet for å verken si det, eller for å føle det sånn. Nå gleder jeg meg rett og slett bare veldig til å komme tilbake på skolen, og hverdagen i seg selv. Jeg vet at barna gleder seg til å se vennene sine igjen i barnehagen også. Dessuten er det vår, og snart enda mer ferie, så det blir godt å komme litt tilbake til hverdagen før det!
Nyt søndagskvelden deres videre!
“Føler du ikke egentlig at du går glipp av innmari mye når du er mamma?” Akkurat det spørsmålet har jeg fått høre mye i løpet av de siste fire årene. Av venner, bekjente, og tilfeldige mennesker.
Jeg føler faktisk ikke at jeg går glipp av egentlig.. Noen ting? Jeg virker sikkert som tidenes mest uvitende menneske for dere som levde ut ungdomstiden til sitt fulle da dere var på min alder, men glem ikke at det har jeg allerede fått mine dose av. Lenge, før jeg ble gravid. På en eller annen syk måte er jeg nesten litt glad for at jeg (blant annet) startet å feste fryktelig tidlig. For hvis jeg ikke hadde gjort det, kan det jo tenkes at jeg ville følt at jeg hadde gått glipp av veldig mye når jeg ble sittende hjemme med en baby etter jeg fikk Leo og vennene mine var alle ute.
Og selvfølgelig er det forståelig at mange tror jeg selv føler at jeg går glipp av mye da, ettersom ytterst få av alle jeg kjenner vet alt jeg har opplevd og vært med på.
Forstå meg rett: Jeg vet jo at disse årene «skal» inneholde (Eller..ikke vet jeg egentlig hva samfunnet forventer om dagen?) mer enn bare festing. Men også studier, reising, finne seg selv-greiene (som jeg i grunn synes blir dumt å begrense til ungdomsårene – da jeg personlig tror det er noe man egentlig gjør underveis hele livet) og en rekke andre ting, som alle er med på å forme en som person videre her i livet.
Jeg vet at jeg på flere områder har valgt den harde veien. Jeg gruer meg litt til neste år, for jeg vet at mitt siste år på videregående garantert vil bli tøffere enn året som har vært. Og jeg vet at det i utgangspunktet er vanskeligere for meg, enn de andre tenåringene som går på videregående. Jeg må gå på skole, ha Leo og Noah, ha et hjem jeg må holde orden på, og i tillegg jobbe. I tillegg kommer tid med de nærmeste, venner, og litt fri (inneklemt med lekser, innleveringsoppgaver, og tid til å leve) Men da jeg først var blitt gravid var dette valget jeg tok, og jeg var bevisst på det. Jeg kommer til å klare det.
Reising har aldri vært noe jeg har savnet. Jeg vet ikke, kanskje jeg bare ikke er et reise-menneske? Jeg mener, jeg drar gjerne til en uke til syden et og annet år, men om jeg får ha med meg barna er det kun et stort pluss for meg – og ikke noe som trekker ned. Og om jeg (og Fredrik) virkelig skulle få lyst til å reise på egenhånd et par turer her og der, slik som for eksempel turen vi har planlagt til høsten, så har vi så mange som mer enn gjerne vil se til barna, så derfor er det heller ingen problem.
Med fare for å virke som tidenes mest naive og uvitende menneske, så vil jeg at dere skal vite at om jeg skal være ærlig: Så føler jeg at jeg ikke går glipp av noe særlig i det hele tatt. Jeg har så mye betydningsfullt i livet mitt, og barna mine er en stor del av det. Jeg får tid med venninner, jeg har mulighet til å dra ut og finne på ting med dem dersom jeg skulle ønske det – jeg må bare planlegge i forkant. Noen dager passer det kanskje ikke, og det er helt greit. Det er en del av pakken. Jeg visste kanskje ikke hva jeg gikk til da jeg fikk barn (hvem gjør vel egentlig det?) men jeg var bevisst på at det kom til å endre livet mitt, og jeg reflekterte nøye rundt de tingene som potensielt kunne bli en utfordring i fremtiden.
Jeg har alenetid, og jeg får gjøre det jeg ønsker her i livet, selv om jeg har fått to barn. Enkelte ting blir kanskje litt vanskeligere å få til, å ta utdanning krever for eksempel mer med to barn enn uten barn: Men det er som kjent ulemper og fordeler med alle valg man tar her i livet, og jeg har aldri følt at jeg har gått glipp av noe. Tvert i mot, har jeg følt at jeg får det beste av begge verdener.
Hei alle sammen! En ny dag i påskeferien vår er snart over, men etter en så fin dag kjennes det faktisk helt greit ut. Dagen vår startet ganske tidlig i dag, barna våknet som vanlig tidlig og kom inn til Fredrik og meg. Veldig koselig at det har blitt noe de gjør hver morgen! Vanligvis har jeg alså våknet før de kommer inn til oss, fordi jeg våkner av hver minste lille lyd som barna lager – natt eller morgen. Fredrik derimot, sover som en stein. Haha! Han er riktig nok verdens flinkeste og mest dedikerte pappa, så at han ikke våkner av hver minste ting, er jo egentlig bare positivt for hans del. Jeg har riktig nok skjønt for lenge siden at dette er en typisk “pappa”-greie, og at det er typisk “mamma” å være som meg, å våkne natt og morgen av alt og ingenting.
Leo skulle dessuten på overnattingsbesøk i dag hos farmoren sin, så han ble hentet på formiddagen. Så var det bare oss tre da: Fredrik, Noah og meg. Plutselig hadde vi bare en gutt her hjemme med oss, og brått var vi ettbarnsforeldre igjen. Og for oss betyr det masse koselig kvalitetstid med 2-åringen vår som har blitt så stor, og dagen vår gikk omtrent sånn som dette: Iskremspising i sentrum, en fin gåtur ved skogen, og lesing av bøker hjemme med påskegg og godteri. Noah blir 3 år denne høsten, så det er både rart og veldig gøy på samme tid. Han har utviklet seg så enormt mye bare på de siste månedene, og det er så utrolig fint å ta del i. Han er en omsorgsfull gutt, som er full av godt humør og verdens herligste latter. Både Leo og Noah er i grunn de fødte storebrødre begge to, på grunn av den store omsorgen de har for andre, og selvsagt personligheten deres utover det også.
For er det en ting som har vært spesielt viktig for meg å lære barna mine, så er det å ha omsorg for andre, å ta vare på hverandre, og viktigheten av å bry seg om andre mennesker. Derfor synes jeg det kanskje er ekstra rørende og fint å se at det er noe barna mine allerede er så flinke til – at det faller dem så naturlig❤️
Vi er så takknemlige for vår minste gutt, som har vært med på å gjøre dagen vår spesielt fin i dag. En dag blir du en fantastisk storebror, det er både jeg og pappaen din veldig sikre på..
God kveld dere! Håper skjærtorsdagen deres har vært god – det har jammen vår vært! Tur med guttene, nydelig middag, og masse tid sammen. Og for ikke å snakke om 18 varmegrader her i fine Larvik på det meste! Jeg tror ikke vi kunne bedt om en koseligere start på påskehelgen. Det er så klart alt annet enn rolig her hjemme med to gutter med påskeferie fra barnehagen som løper rundt, leker og herjer – men sånn skal det jo være, dessuten er det er jo så herlig å se at de har det så gøy sammen! Barn er tross alt ikke laget for å sitte stille og være stille, selv om det utvilsomt kommer godt med å lære dem at man må det noen ganger, også. Og så er jeg inderlig glad for at de leker fint både for seg selv, og med hverandre!
På tirsdag kjørte jeg i gang med en aldri så liten spørsmålsrunde på Instastory, og herregud for en respons! Dere er så herlige, og det kom ikke inn få av verken meldinger, innspill og spørsmål i løpet av døgnet storyen lå ute. Tusen takk! Om du ikke fikk det med deg, så kommer spørsmålene jeg rakk å svare på + svarene her i dette blogginnlegget!
Jeg gleder meg allerede til resten av helgen, men først gjenstår det skolearbeid og sen middag med Fredrik. En god kveld ønskes dere!
Hei alle sammen. Håper dere har det bra!
Både i går og i dag har jeg vært mye alene med barna og kombinert det med husarbeid og masse skolearbeid – men i dag har vi jammen meg påskeferie alle 4! Sist gang Fredrik hadde fri og vi var sammen kan jeg ikke huske en gang. Jeg har jo helt glemt å fortelle dere det, og hvor mye jeg har gledet meg til påskeferien vår i år – siden vi får disse dagene sammen. Dere andre som er småbarnsforeldre, kan forhåpentligvis kjenne dere litt igjen i hvilket stress hverdagen kan være noen ganger (tross at jeg faktisk er skikkelig glad i hverdagen) og at dagene omtrent løper fra en. Nå i påsken skal vi bare glemme hverdagen litt og være sammen, spise god mat, og ta alt med knusende ro. Aller helst skulle jeg feiret påsken på fjellet på hytten til familien min kjenner jeg, men det gikk ikke i år dessverre. Kanskje neste år? Det er virkelig noe eget med å feire påsken på fjellet synes jeg!
Nå sover begge guttene godt i sengene sine, så da hadde jeg muligheten til å oppdatere dere litt. Tidligere i dag har vi møtt tanta mi som bor her i Larvik, vært en tur på lekeplassen, og spist litt iskrem. Været her i Larvik er så fantastisk nå! Det var 14 grader og sol da jeg gikk en tur på butikken alene i stad, etter at Fredrik hadde kommet hjem fra sin siste jobbdag før ferien. Herregud, så deilig! Hvis været holder seg slik resten av påsken, tror jeg ikke det får blitt stort bedre.
Det har vært noen travle dager nå i det siste, så det skal virkelig bli godt med en liten ferie. Spesielt for Fredrik! All ekstra tid vi kan få sammen er gull verdt. Han har nok gledet seg enormt til ta seg en velfortjent påskeferie med oss han også, litt fri fra jobben og litt ekstra tid med familien sin.
Satser på at denne ferien vil gjøre godt for barna og for oss ♥ Ønsker dere en riktig god påske!
Hei dere! Jeg kom nesten akkurat inn dørene etter en meget lang (og veldig fin!) dag. Nå er det mange nye følgere på blant annet Snapchat og Facebook-siden min som har etterlyst å bli hedre kjent med meg, så derfor fikk jeg laget et lite fakta innlegg som har vært en gjenganger på andre blogger den siste tiden. Håper det ble bra, og at dere liker det!
3 TING JEG LIKER
– Gode hårdager – det er faktisk undervurdert. Hadde en dag i dag hvor håret mitt så helt vanvittig bustete ut enda jeg hadde børstet det sånn fem ganger. Burde sikkert klippe meg masse, men det tror jeg aldri jeg kommer til å tørre 💇
– Sommerdager med familie, venner og de som betyr mye for meg.
– Å sove til langt på dag. Haha!
3 TING JEG IKKE LIKER
– Gutter som kontakter deg og flørter når de selv har kjæreste. Kom deg ut av forholdet ditt om du vil flørte med andre, og la meg være i fred!
– Uflaks
– Løk
3 FAKTA OM MEG
– Jeg har egentlig fregner som jeg sminker vekk hver eneste dag. De er aldri synlige på bilder til bloggen, egentlig.
– På bloggen er jeg kanskje ganske klissete med alt av kjærlighetserklæringer til både kjæreste og barn, men slik er jeg ikke i virkeligheten. Forstå meg rett: Jeg er veldig omsorgsfull og kjærlig ovenfor både kjæreste og barn, men jeg er ikke den i virkeligheten som slår deg som en slik klissete person som jeg tidvis kan virke som på bloggen. Hvis det ga mening.
– Jeg synes det er utrolig givende og koselig å bli kjent med nye mennesker
3 TING JEG ØNSKER MEG
– Sommer så fort som overhode mulig
– Ismaskin tilgjengelig på kjøkkenet, gjerne der hvor kaffemaskinen er integrert.
– Et barn til
3 TING JEG BURDE
– Rydde i det gigantiske klesskapet mitt! Og hive ut 90% av klærne mine, som jeg faktisk aldri bruker..
– Bli flinkere til å legge meg tidlig
– Lære meg å gå skikkelig fint på skikkelig høye hele
3 TING JEG ER FLINK TIL
– Å klare å ta på meg to forskjellig sokker hver bidige dag. Jeg tuller ikke en gang.
– Å lage god mat
– Og det aller viktigste: Å være mamma <3
3 TING JEG IKKE ER FLINK TIL
– Å holde ting i orden. Jeg er ingen ordensmenneske dessverre, men skulle ønske..
– Å spise regelmessig! Jeg glemmer faktisk å spise, hvordan i alle dager er det mulig?
– Å holde meg unna solarium
3 TING JEG SKAL I APRIL
– Komme meg mer ut og nyte hvert sekund!
– Handle inn til min nye garderobe. Må jo først kvitte meg med en del av min gamle garderobe, da.
– Få laget ferdig videoen dere dessverre har ventet på i evigheter. Sorry ❤️
3 TING JEG GLEDER MEG TIL
– Tur med Fredrik i slutten av sommeren. Jeg vil til Positano i Italia som jeg har ønsket meg lenge men som aldri har passet med tanke på jobbingen til Fredrik og barnas ferie fra barnehagen. Så enten dit eller et annet sted! Fredrik bryr seg egentlig ikke hvor vi drar, så jeg kan jo spørre dere om dere har noen tips til kjæresteferietur? Til varmere strøk altså.
– Til jeg er ferdig med å skrive dette blogginnlegget, for da skal Fredrik og jeg se på Game of Thrones og spise sjokolade. Haha!
– Til barna våkner i morgen tidlig og vi bare skal kose oss hele dagen. Leo og Noah som er så blide og fornøyde om morgenen. Heldige meg!
3 TING SOM GJØR MEG AVSLAPPET
– Badekar
– Musikk (gjerne begge deler samtidig)
– Serier i senga på late dager
3 TING SOM STRESSER MEG
– Ubesvarte meldinger og mail
– At jeg snart er 21!! Da er det jo bare 9 (!!) år til jeg er 30?!? Jeg klarer ikke dette, jeg blir helt gal.
– At jeg må sitte og jobbe i hele påsken med en fremføring og en kapittelprøve i naturfag som jeg har etter påskeferien.. Ganske stressende, men sånn er det bare og det kommer nok til å gå veldig fint selv om jeg stresser litt akkurat nå.
Stor klem!
