God søndagskveld alle sammen! Vi har hatt en fin dag i dag, og en god start på påsken. Både Fredrik og jeg hadde litt barnefri i går kveld, så det var veldig koselig da Leo og Noah kom hjem igjen i dag. Det er for all del både gøy og ikke minst viktig å ta seg litt fri en gang i blant (sist gang jeg var ute var med venner var vel i Oktober eller noe – så jeg kan ikke akkurat si det skjer så veldig ofte) men det er lite som slår å få guttene hjem. De var også så heldige at de fikk påskeegg fra søsteren min og bestevenninna mi som dro hjem igjen tidligere i dag! Verdens fineste skattene mine, som betyr hele verden for meg.
Den nye uken som starter i morgen har jeg som jeg nevnt fri fra skolen og påskeferie. Barna skal en tur i barnehagen i morgen slik at jeg får tatt igjen litt tapt skolearbeid fra jeg var borte fra skolen siden jeg har vært syk en lengre periode, men resten av uken skal barna ha fri fra barnehagen. Som jeg har snakket en del om tidligere her på bloggen, så er det viktig både for Fredrik og for meg at det skal være forskjell på ferie og hverdag – også selvfølgelig for barna. påsken er dessuten en utrolig koselig høytid som jeg er veldig glad i – noe jeg håper barna mine også vil bli når de blir store 🐣 Det er så koselig å tenke på at vi nå skal skape gode minner som de (eller, i hvert fall Leo – Noah er kanskje litt for liten enda?) vil huske når de blir eldre. Og forhåpentligvis tenke tilbake på med et smil. Jeg kan føle et visst press noen ganger, på alt som ligger på mine skuldre som forelder: Alt jeg ønsker å videreføre til barna mine, og hvordan jeg kan gjøre akkurat det på best mulig måte. Mitt største ønske er barna mine skal kunne se tilbake på en lykkelig barndom og tenke at de var heldige som hadde meg og pappaen deres. Og at de alltid skal vite at vi har gitt dem vårt alt.
“Fredrik, skal du eller jeg løpe bort på dagligvaren for å kjøpe frossenpizza når barna sovner?”
Før:
“Hvor lenge tror du rommet mitt må være rotete før mamma rydder det?”
Nå:
“Fredrik, hvor lenge tror du vi kan bruke barna som en unnskyldning for at det er rotete i leiligheten vår?”
Før:
“Mamma, jeg drar en spontan tur til Oslo jeg. På veien hjem svinger jeg innom Lillehammer og Tønsberg, deretter Gardermoen og London, Ayia Napa og Magaluf, og så sees vi om et par dager”
Nå:
“I dag skal jeg ha barnefri og bare ligge rolig på sofaen og kjenne at jeg faktisk er i live”
Nå
“Jeg går bort på kjøpesenteret for å kjøpe en genser jeg, alle jeg har er sølt ned med leverpostei på grunn av barna, og jeg har ikke hatt tid til å ta klesvasken”
Før:
“Jeg går bort på kjøpesenteret for å kjøpe meg enda flere klær jeg ikke trenger, jeg”
Før:
“Jeg kommer ALDRI til å bevege meg uten døren uten å føle meg fresh og nysminket”
Nå:
“Oida Leo, mamma får visst ikke tid til å sminke seg i dag heller, gitt”
Før: (Når jeg bodde hjemme)
“Mamma, hvorfor låser vi egentlig døren om natten?”
Nå:
“Fredrik? Selv om absolutt alle vinduer og dører er låst, tror du noen klarer å bryte seg inn for å kidnappe sønnene våre?“
God kveld alle sammen! Endelig påskeferie for min del – gjett om jeg har vært glad siden jeg ble ferdig på skolen i dag. Jeg vet at dagene trolig kommer til å fly avgårde fortere enn jeg aner, så jeg skal nyte dem sammen med den fine lille familien min. Fredrik har jobb frem til onsdag, men etter det er det jammen meg påskeferie for han også. Altså alle i husstanden. Det skal bli godt, det. Vi har i hvert fall fått mye ut av dagen i dag alle mann, og Leo og Noah har sovet en god stund allerede. Fine, små guttene som er så flinke til å legge seg 😴 Det er virkelig ikke noe vi tar for gitt, for å si det sånn! Haha!
Jeg tenkte bare å legge igjen en liten men viktig påminner om hvor dere finner meg på andre sosiale medier! Det er en god stund siden sist, og det er så morsomt å se at jeg stadig vekk får nye blogglesere, så derfor tenkte jeg at det kunne passe fint.
På Facebook-siden min kommer alltid nye blogginnlegg ut først! Jeg har snart 7000 likerklikk på Facebook-siden min, det er så rart.. Jeg føler fremdeles av og til at det kun er jeg og de jeg kjenner (typ familien min og venner) som leser bloggen min – men det er det jo ikke. Av og til poster jeg også videoklipp eller bilder der inne – og konkurranser! Akkurat nå har jeg faktisk en konkurranse gående hvor du kan vinne et gavekort på 1000 kr fra Nelly! Jeg kommer til å ha ca en konkurranse i måneden fremover, så gjerne lik siden min, så får du alltid fremtidige konkurranser og oppdateringer med deg.
På Instagram skal jeg gjøre noen endringer fremover. Jeg tenker på å endre Instagram-navnet mitt, men vet ikke helt om jeg gjør det. Uansett har jeg lenge vært utrolig lite aktiv der inne med å poste nye bilder, og fra neste uke tenker jeg å publisere et bilde fast i uken på en fast ukedag. Det tror jeg kan bli gøy! Dessuten har jeg spørsmålsrunder på Instastory fra tid til annen, hvor jeg svarer på spørsmål fra dere. Det synes jeg er så morsomt, og tenker på å gjøre det innen noen dager igjen!
Snapchat: Mammasom16
Snapchat bruker jeg så ofte jeg husker på det, og den siste tiden har jeg definitivt vært flinkere enn de siste årene sammenlagt på å oppdatere! Her kommer det desidert flest videoer og sånt når jeg er ute på farten. Jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra lesere som synes det er koselig å følge meg der, siden de føler man kommer litt tettere på oss når jeg poster videoklipp og bilder som ikke er ute på bloggen. Det er også en veldig fin måte for meg å kommunisere med dere på. Jeg svarer veldig mange på snapchat! Jeg får aldri svart alle, men jeg er absolutt flinkest til å svare på Snapchat. Jeg har godt over 10 tusen som ser storyen min hver dag!
I dag har vi fått besøk av søsteren min og bestevenninnen min, og en ny dag med nye overraskelser med barna venter i morgen ♥ Ønsker dere alle en veldig fin kveld og ikke minst helg! Kos dere.
Hei alle sammen, og riktig god kveld! Her er jeg godt plassert i sengen sammen med en hel haug med mattebøker, notater og gamle prøver. I morgen har jeg tentamen i matematikk, og dere som har fulgt meg en stund husker kanskje at det er mitt desidert svakeste fag. Likevel, og nettopp derfor egentlig – har jeg jobbet med matematikk så og si hver eneste dag siden jeg begynte på skolen i høst. Og for det har jeg gått opp tre hele karakterer siden karakteren jeg fikk på ungdomsskolen (!) så hardt arbeid gir heldigvis resultater. Også når man i utgangspunktet er ganske ute av det, og ikke har gått på skolen på flere år.
Jeg må egentlig klype meg selv litt i armen når jeg tenker på at kalenderen viser at vi er godt inne i april nå. Når jeg er ferdig på skolen i morgen er det påskeferie! Det går virkelig mot slutten nå, og om en uke er det nøyaktig to små måneder igjen til jeg er ferdig med mitt første år på videregående. Og mai har heller ikke få fridager.. Dette er så sprøtt. Jeg kan ikke tro hvor fort det er gått, og dere aner ikke hvor glad jeg er for at jeg bestemte meg for å begynne på skolen i fjor høst. Det sier jeg med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige, for jeg vet jeg har nevnt det før. Haha.. Det skal sies at det ikke alltid har føltes ut som at det har gått så fort når jeg har stått i enkelte perioder, men nå som jeg ser tilbake på det – har det utvilsomt gått fort. Veldig fort!
Til høsten har jeg altså bare ett år igjen, og så er jeg ferdig med videregående sommeren 2020. Siden det går mot slutten av dette året (med to avsluttende fag i år og det hele) er jeg veldig motivert for å gi alt nå på slutten, jeg nekter faktisk å gå ut med karakterer som jeg vet jeg kunne vært bedre – bare jeg hadde jobbet litt til, og litt hardere. Jeg skal ikke late som at det alltid har vært like lett å tenke sånn i løpet av året, men jeg har virkelig klart å være motivert store deler av tiden. Kanskje fordi det er en god stund siden sist jeg gikk på skolen? Kanskje jeg bare var, og er, veldig klar. Jeg tror det. Jeg vet i hvert fall at barna har vært min største motivasjon, og at jeg ikke tror det er noe annet som kunne motivert meg slik de har gjort bare ved å være til. ❤️
Dagen vår i dag har bestått av skole for min del, barnehagen for guttenes del, og fri for Fredrik sin del – samt henting i barnehagen til vanlig tid, spise middag sammen, lesing, film og lek på ettermiddagen med barna, og så plutselig var det kvelden. Fredrik og jeg har laget pizza nå, og så blir det øving på meg, før vi forhåpentligvis legger oss ikke så alt for sent. Det føles ut som at denne dagen har vart i en hel evighet (siden jeg sto opp så tidlig i dag) så det blir ikke sent i kveld, med andre ord. Mest sannsynligvis sovner jeg sikkert på sofaen rundt klokken tolv, og så bærer Fredrik meg i seng. Haha, neida. Joda. Jeg håper dere alle har hatt en god dag, og at dere gleder dere like mye til Påske som jeg gjør ❤️
Hvordan er det å være sammen med en blogger? Blir det noen ganger litt “mye” når hun alltid skal dokumentere det dere gjør? Har dette noen gang ført til konflikter i forholdet?
– Det å være sammen med en blogger er kan være veldig krevende, ja det kan bli litt mye, spesielt når kamera skal med til en hver tid, hahaha. Dette har ført til konflikter ja men mest i starten.
– Det beste minne jeg har med Jessica er når vi lå på sykehuset og ventet på at vi skulle inn på operasjonsbordet for å forløse Leo og Noah.
Hva er det beste med å være forelder?
– Det beste med å være forelder må være all kjærligheten man får og gir. Ubeskrivelig godt!!
Hvordan er Jessica som person?
– Jessica er veldig alfa hunn. Men også den beste i verden. Jessica er veldig omtenksom og setter alltid Leo og Noah og meg først. Hun bruker masse penger og enda mer kjærlighet på oss fire som en familie.
Hva var din første tanke da Jessica sa hu venter barn med deg, og hvordan opplevde du det første svangerskapet?
– Jeg fikk helt sjokk! Det kunne ikke være sant tenkte jeg. Jeg som FAR!!??? det kan jo ikke gå? Tenkte jeg. Jeg var veldig redd og turte ikke å si det til noen i starten. Husker jeg trodde at livet mitt var over. Nå var det slutt på alt det sosiale livet…. Men der tok jeg så inderlig feil. Svangerskapet med Leo var en veldig interessant periode i livet. Følte meg veldig heldig som slapp alle smerter i ryggen og mage, oppkast hver dag. Kynnere og et humør som lever sitt eget liv. Krangling og kjefting for ting vi ser tilbake og ler av nå. Kort sagt ville jeg kalt det en utfordrende tid.
Føler du at andre ser ned på deg fordi du er ung far? Sånn som unge mødre ofte gjør?
– Nei, det føler jeg ikke i det hele tatt. Jeg tror det er veldig mye fokus på unge mødre fordi fedrene ofte ikke er der, så da blir de på en måte litt «glemt»
Har du noen gode råd til andre som skal bli ung pappa selv? (Meg selv inkludert)
– Nyt hvert eneste sekund med ungen…
Hva består inntekten deres av, utenom din lønn? Ser jo at dere bor veldig fint, kjøper mye klær, spiser en del ute osv.. Veldig bra at dere greier dere økonomisk, men dere er nok bedre stilt enn de fleste unge foreldre.
– Ja, vi er nok det. Inntekten vår består av jobben min og jobben til Jessica.
Hva synes du om at Jessica blogger, og alt hun skriver om dere to/deg?
– Hun hører alltid med meg før hun legger ut noe som handler om oss, så jeg syns det er helt greit.
Krangler dere ofte, og hva er som regel grunnen?
– Vi krangler ikke ofte, men det går opp og ned liksom. Grunnen er varierende.
“Når de er små er det ikke så vondt” og “Babyer føler ikke smerte på samme måte som voksne, vet du”
… Er et par velbrukte argumenter for hvorfor noen velger å ta øredobber på babyene sine. Men stemmer det faktisk?
Nei, skal vi tro nyere forskning. Det har lenge vært en myte at babyer ikke føler smerte på samme måte som oss voksne, eller at de føler det i mye eller noe mindre grad. For meg er det skremmende å tenke på hvor lenge denne myten har eksistert, og at den fremdeles eksisterer gjør meg trist!
Faktisk er det ikke mer enn tre-fire tiår siden de opererte babyer uten smertestillende medikamenter fordi det var ansett som sikkert at barna ikke kjente smerter. I lys av nyere forskning som ikke bare bekrefter at babyer selvfølgelig føler smerte likt som voksne, men som også foreslår at babyer til og med kan føle smerte sterkere – gjør ikke saken noe mindre trist.
Er det en ting jeg har lært, så er det at jeg ikke skal være dømmende eller belærende – så det skal jeg heller ikke være når det kommer til de som velger å ta øredobber på babyene sine. Det jeg imidlertid vil si er at både øredobber og for eksempel omskjæring er noe jeg personlig aldri ville tatt et valg om på vegne av mine barn. Dersom de noen gang skulle ønske noen av delene (eller begge!) når de er store nok til å forstå hva det innebærer, er det selvfølgelig helt og holdent opp til dem selv. Men når de enda er så små at noen må ta valget for dem – at jeg som mamma skal stå i en posisjon hvor jeg skal kunne bestemme at dette skal gjøres med kroppen din? Nei, det blir for meg feil. Igjen ønsker jeg å understreke at dette er min personlige mening ovenfor egne barn – og jeg mener ikke dette som en fasit for hva andre mennesker skal og burde velge. Tvert i mot tenker jeg at alle må ta sine egne valg, og at det ikke er opp til meg. Og at det tross alt er en selv som skal leve med valgene man selv tar, men også de man har tatt på vegne av barna sine når de har vært for små til å kunne ytre sin mening.
Men nå kan vi i hvert fall utelukke å bruke argumenter som overnevnte, om man som forelder velger å ta øredobber på barna sine.
Hei alle sammen! Bloggen har vært så surrete det siste døgnet, det har vært noe teknisk som ikke har fungert helt som det skal. Tror også det har vært noen greier med kommentarfeltet, og det er så irriterende! Veldig sikker på at det skal være i orden nå heldigvis. Vi har hatt en koselig og rolig dag med masse hjemmelaget mat, en koselig film, og en god tur ut på lekeplassen! Vi spiste middag litt tidligere enn vanlig for å kunne reise ut på lekeplassen rundt middagstider, så da fikk vi jammen meg hele lekeplassen for oss selv også!
Da vi var på lekeplassen i dag kom jeg på at vi var på akkurat samme lekeplass for ganske nøyaktig 3 år siden da jeg akkurat hadde gått ut offentlig med at jeg var blitt gravid med minstemann. Da var vi bare en voksen, 17-årige meg og en ettåring. I dag var vi to voksne, en 4-åring og en på 2,5 år. Slike minner synes jeg er så koselig å tenke tilbake på, spesielt med tanke på at livet har forandret seg så mye på egentlig så kort tid. Barna storkoste seg i dag (også) og siden jeg fremdeles ikke er frisk tok Fredrik seg av mesteparten av herjingen med dem. Haha! ❤️ Personlig synes jeg det er noe helt spesielt ved å se båndet mellom barna og Fredrik når de leker, koser og har det gøy sammen. Det stemmer virkelig at man forelsker seg på nytt når man ser kjæresten sin sammen med felles barn, for det er nemlig akkurat slik det føles…
Barna var slitne etter en lang dag og det samme er vi. Veldig slitne, men veldig lykkelige også. Jeg kan ikke annet enn å glede meg til tiden fremover hvor det blir enda varmere vær, skolefri og ferie – både for min egen og barnas del. Det at jeg har mattetentamen neste uke har nemlig ligget i bakhodet i hele dag, så jeg skal bruke hver eneste kveld fra i morgen til å øve, øve og øve.
En stor dag nærmer seg for oss! Nå er det ikke så lenge til Leo skal feire sin aller første bursdag med vennene sine her hjemme hos oss! Det er så utrolig koselig å tenke på, min lille Leo som skal ha vennene sine på besøk og feire at han har blitt 4 år gammel med kaker og saft.. Jeg innså at jeg var bittelitt sent ute med invitasjonene, men heldigvis er det over en uke til bursdagen da – så vi får håpe det går greit likevel. Ideelt sett skulle jeg gjerne sendt ut invitasjonene enda tidligere selvfølgelig, så det skal jeg ta med meg til neste bursdagsselskap vi skal ha her hjemme: Vær. Tidlig. Ute!
Jeg har både lest og sett at det er en del foreldre som føler et press om å ha en dyr og stor bursdag i lekeparker når barnet deres skal feire bursdagen. Det føler jeg ikke på det i det hele tatt, tvert i mot tenker jeg at det kanskje i mange tilfeller er oss foreldre som lager oss et bilde av at alt trenger å være så stort, mye og dyrt. Og at det kan føles vanskelig å ikke velge den samme veien når alle foreldrene i skoleklassen/barnehagen gjør det samme, forstår jeg.
Jeg kunne selvfølgelig valgt å dra den helt ut med lekeland-bursdag, dyr bursdagskake kjøpt på bestilling, og gaver herfra og til et visst sted. Men så tenker jeg at det er fint å lære barna at alt ikke trenger å være så stort og dyrt for at det skal være gøy – for det trenger det jo virkelig ikke. Og bryr små barn seg virkelig om kaken er laget hjemme eller kjøpt på bestilling? Legger 4-åringer i det hele tatt merke til sånt? Da jeg var liten var kake stort sett kake, og bursdag var stas uansett hvor den ble holdt og hva som ble servert. Slik ønsker jeg å oppdra barna mine til å tenke også.
Jeg har allerede planlagt hva som skal lages og spises til selskapet, men jeg mangler å få kjøpt inn litt flere ballonger og engangskrus- og tallerkener. Det blir utrolig gøy og spesielt å feire den aller første barnebursdagen her hjemme hos oss, så Fredrik og jeg gleder oss veldig. Men jeg tror kanskje det er en fireåring her hjemme som gleder seg hakket mer ❤️
Hei hei! Endelig har jeg satt meg ned for å svare på denne ukens spørsmål (teknisk sett spørsmålene som dere har sendt inn de to siste ukene) så jeg håper virkelig dere liker svarene!
Hva syntes foreldrene dine om at du i en alder av 16 år flytta hjemmefra for å bo med kjæresten? – De støttet det fordi jeg i utgangspunktet flyttet for å gå på skole her i Larvik, til en by jeg har besøkt hver sommer siden jeg var ganske liten. Jeg var kjent her, og jeg har også familie her, hadde jeg ikke hatt det tror jeg nok ikke jeg ville fått lov. “Det verste som kan skje er at du må flytte tilbake igjen” sa mamma før jeg flyttet, og jeg er ekstremt glad for at jeg fikk lov. Det var selvfølgelig en omveltning med en gang, og jeg innså sakte men sikkert hvor mye mine foreldre gjorde for meg da jeg bodde hjemme hos dem – men som jeg aldri så eller la noe spesielt merke til. Noen synes sikkert det er alt for tidlig å flytte ut, og for noen er det sikkert også det. For meg var det riktig, og noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde.
Er ny bloggleser og lurer på om du og Fredrik har vært sammen lenge? – Vi ble sammen sensommeren 2013 og gjorde det slutt i mars i fjor, før vi fant sammen igjen og gikk ut med dette nå i 2019. Vi hadde også et brudd høsten 2015, hvor vi valgte å fortsette å bo sammen og fant sammen igjen etterhvert. Det har vært noen vanskelige tider uten tvil – vi er jo to unge mennesker som har opplevd og vært gjennom veldig mye sammen – for ikke å snakke om motgangen vi har møtt. Det er for øvrig åpenbart en grunn til at vi sitter sammen i dag, nettopp fordi vi føler at det ikke er noen andre for noen av oss.
Sparer du penger? – Ja, selvsagt.
Når begynte du å få gravidmage i graviditetene dine? – Med første svangerskapet la jeg meg på veldig mye, så da fikk jeg mage ganske fort. Andre gangen la jeg ikke på meg fullt så mye, fremdeles en god del da, og magen ble ikke like stor som første gang. Fant faktisk igjen et bilde her om dagen fra 18-års dagen min, der jeg var gravid med Noah. Her var jeg 20 uker på vei, altså halvveis i svangerskapet og jeg synes nesten ikke magen min er synlig en gang. Haha! Jeg elsket for øvrig å ha gravidmage, det er noe av det koseligste og fineste som finnes.
Andre influencere skriver viktige blogginnlegg om kropp og lager videoer om kropp hvor de viser frem sine faktiske komplekser som alle får etter et svangerskap: løs hud på magen, strekkmerker etc… Hvorfor gjør ikke du også det når du skriver om kropp? Tar du deg selv for høytidelig til å tørre og vise det frem? – Takk for et interessant spørsmål! Jeg har de siste to årene ikke skrevet så veldig mye om kropp her på bloggen, men når jeg har gjort det i løpet av bloggens levetid har jeg nevnt flere ganger at jeg blant annet fikk strekkmerker på det ene låret mitt (haha) og masse bak leggene mine da jeg gikk gravid. Ellers har jeg rett og slett hatt flaks, og har verken strekkmerker eller løs hud på magen. Det er heller ikke sånn at det er noe “alle” får, som du skriver i kommentaren din – jeg tror det er viktig å huske på at det ikke er noe fasitsvar på hvordan man ser ut etter man har fått barn. Med det sagt har jeg selvfølgelig mine komplekser på andre områder, men jeg ser ikke helt poenget i å fortelle om det i det vide og brede – enkelt og greit fordi jeg ikke tror det kommer noe godt ut av det.
Kommer du noen gang til å skifte bloggnavn? – Jeg er veldig usikker, så det tror jeg kommer an på hva dere synes. Hvis dere ønsker at jeg beholder Mammasom16, så gjør jeg det. Jeg vet at Fotballfrue skiftet navn på bloggen sin til Caroline Berg Eriksen for flere år siden, men jeg kaller henne fremdeles Fotballfrue, så, jeg føler man kanskje alltid forblir sitt første bloggnavn selv om man skifter – hvis dere skjønner hva jeg mener. Her er jeg for øvrig helt åpen for deres meninger, og at de skal telle mest. Det er tross alt dere som engasjerer dere, leser, deler og er grunnen til at jeg blogger!
Kommer du til å ha keisersnitt eller føde naturlig neste gang du blir gravid? – Siden det blir mitt svangerskap nummer tre, blir det automatisk keisersnitt siden jeg allerede har hatt to fra før av. Dette på grunn av risikoen for livmorruptur (at livmoren revner) når man da får rier. Jeg har i tillegg slitt så mye med arret mitt siden jeg fikk barna mine, at det alene er nok til at jeg ikke hadde turt å be om å få føde naturlig – noe man kan, men som det ikke er noen garantier for at man får lov til på grunn av nettopp risikoen(e). Sett bort i fra alle risikoer, har jeg slitt såpass mye med fødselsangst at jeg hadde gruet meg til å bli gravid igjen hadde jeg ikke visst at jeg er garantert et tredje keisersnitt.
– Har du fremdeles mange venner? Føler man hører lite til at du er med venner, noe som selvfølgelig er helt forståelig når du har to små, men det er en stor ting som mange unge mødre må gjennom (altså å miste mange venner/ miste det sosiale man hadde før) som du har utelatt å fortelle om. Hadde kanskje vært greit å se den siden også. – Jeg har mange venner rundt meg, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg har selvfølgelig mistet kontakten med en del gamle venner, men det handler nok mest om at jeg flyttet så langt unna da jeg flyttet hit til Larvik. Jeg har dessuten også fått mange nye venner. Men det at man ikke har det sosiale man hadde før er helt naturlig når man får barn, nettopp fordi livet endrer seg og man har et lite barn som må komme før alt annet. Dette synes jeg for øvrig var noe av det koseligste med å bli forelder: Å gi mitt alt til gutten min, og være der for han. Jeg tenkte alltid at han stoler på meg, og på at jeg tar så godt vare på ham som overhode mulig. Når man får barn kan man ikke bare kan gjøre som man vil lenger, man kan ikke prioritere seg selv i første rekke lenger: den plassen er det helt naturlig at barnet får når man blir forelder. Så det vil jeg ikke si er noe som skjer med unge mødre, men med alle som tar valget om å få barn.
Hvordan ser barna dine ut nå? Føler det er så lenge siden jeg har sett dem. – Hehe, så godt å høre! Når jeg får slike spørsmål/meldinger av dere, så føler jeg at jeg har klart å trappe skikkelig ned på eksponeringen av dem. De er to veldig nydelige gutter både på utsiden og på innsiden, som jeg selvfølgelig er vanvittig stolt over. Begge guttene mine har blå øyne, Leo har lysebrunt hår, Noah har mørk blondt, de ligner egentlig ikke på hverandre i det hele tatt – men samtidig ligner begge to på pappaen sin, altså Fredrik. Guttene mine begynner å bli så store, og det er så spesielt å se dem vokse opp. (Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å poste et bilde her og der i fremtiden altså, det vil jeg bare ha sagt så jeg ikke får så ørene flagrer om det skulle skje – haha!)
Før skrev du veldig mye om fordommer du møtte som ung mor, opplever du fremdeles det? – Ja, en sjelden gang opplever jeg det. Nå bryr jeg meg bare ikke så veldig mye lenger, fordi jeg er såpass trygg på min rolle som mamma. Jeg synes det er trist å tenke tilbake en del av det jeg opplevde ute i virkeligheten da Leo var baby, men jeg har også lært mye av det og de menneskene som behandlet meg dårlig fordi jeg hadde fått barn tidlig. Nå lar jeg meg ikke tråkke på, og jeg er helt trygg på at jeg er den beste mammaen barna mine kunne ha fått ❤️
Riktig god kveld alle sammen! Her har nok en dag gått forbi ganske så fort. Etter at jeg ble syk, har jeg faktisk stått opp grytidlig hver eneste morgen rett og slett fordi det stort sett har føltes umulig å klare å sove lenger. Men i dag klarte jeg å sove et par timer ekstra, og det gjorde virkelig godt. Siden Fredrik ikke startet på jobb før rundt middagstider i dag, holdt vi like gjerne guttene hjemme fra barnehagen.
Denne uken håper jeg (!) at jeg skal klare å komme meg tilbake på skolen igjen frem til jeg får flere prøvesvar – selv om legene har gitt meg beskjed om at jeg ikke skal presse meg til formen min tillater det. Jeg føler meg så lat og ubrukelig her jeg har ligget i sengen i to uker nå, selv om jeg vet at det er idiotisk å tenke sånn når man er syk. Jeg vet at helsen skal og burde gå først, men jeg blir unektelig ganske stressa av det faktum at jeg har eksamen neste måned..
Uansett – det var jo ikke det dette bloginnlegget skulle handle om, men en liten oppdatering på livet mitt der altså. Ergo er det ikke mye nytt å melde. Haha! Tidligere i dag kom jeg tilfeldigvis over en artikkel fra et par år tilbake om 19 tegn på et perfekt parforhold – som jeg tenkte det kunne være gøy å svare på og se om stemmer for vår del.
Her er lista over 19 ting som (visstnok) utgjør et perfekt forhold – rangert i rekkefølge:
1. Innrøm at du tar feil etter en krangel.
– Ja, faktisk. Her synes jeg vi begge er overraskende flinke. Jeg har virkelig aldri forstått at det er noen som synes det sitter SÅ langt inne å innrømme egne feil – og jeg tror egentlig ikke jeg ville passet med en partner som er annerledes enn Fredrik på det området der: siden han er så flink til det. Det må være lov å ta feil, det viktigste er jo ikke at man tar feil – men at man kan ha selvinnsikt nok til å innrømme og lære etter dem.
2. Si «jeg elsker deg» før dere legger dere.
– Tja, i utgangspunktet vil jeg svare ja på denne – men det hender ofte (!) at en av oss sovner før den andre, så det blir litt så som så. Haha! En ting vi er gode til er å si det hver morgen før en av oss reiser på jobb/skole – og det at vi aldri legger oss til å sove når vi er sinte på hverandre om vi har hatt en krangel eller diskusjon. Det lærte jeg av min mamma da jeg var liten, at man aldri skal legge seg sint – og det synes jeg egentlig er en veldig fin ting å holde fast ved.
3. Del husarbeidet.
– Her er jeg også sånn at jeg i utgangspunktet vil svare ja, men i det siste må jeg ærlig si at Fredrik har gjort mye mer husarbeid enn meg. Da vi var sammen og bodde sammen i 2015, 2016 og 2017 delte vi det for øvrig ganske så likt.
4. Ha regelemssige dater sammen.
– Vel.. Nei. Haha! Nå i småbarnsfasen har vi ingen dater regelmessig, men vi prøver å være flinke til å ha kvelder hvor vi legger bort telefonen, lager noe god mat og ser på et eller annet. Men det kalles kanskje en date? Ja, i så fall – men med hjemmedates ❤️
5. Bytt på å lage middag.
– Haha, nei. Fredrik kan dessverre ikke lage mat, og siden han er så flink til å bidra så mye med så annet så tenker jeg det er helt greit at jeg tar meg av den delen – spesielt når jeg er glad i å lage mat selv!
6. Del oppvasken.
– Oppvaskmaskin er livet, sier jeg bare. For å si det sånn så forstår jeg hvorfor par kranglet om dette før oppvaskmaskiner ble oppfunnet!
7. Lik smak når det gjelder film.
– Tja, ganske. Vi elsker begge to skrekkfilmer, så det er noe vi stadig vekk velger å se. Jeg har aldri vært noen jente som er glad i å se typiske klissete kjærestefilmer, så vi ser også en del thrillere og noe action (sistnevnte som Fredrik er veldig glad i)
8. Dere har felles venner.
– Vel, nja..? Vi kjenner jo mange av de samme menneskene simpelthen fordi vi har kjent hverandre så lenge og vært sammen i 5 av de 6 siste årene – så vi har jo en del felles venner, men nære venner har vi på “hver vår kant” hvis det gir noen mening. Så her blir vel kanskje svaret litt delt.
9. Aldersforskjellen er på cirka 3,5 år.
– Nei, mellom Fredrik og meg er det ganske nøyaktig 1,5 år da han er eldst.
10. Dere deler minst to hobbyer.
– Vi er glad i spill begge to, men ellers er Fredrik sin store hobby fotball hvilket jeg absolutt ikke deler – men fullt og helt respekterer. Så vi deler en stor interesse/hobby, men ikke så mange flere som jeg kommer på, i hvert fall!
11. Dere deler tre felles venner.
– Ja, det gjør vi.
12. Minst tre kvelder (dater) sammen i måneden.
– Ja, vi har minst tre kvelder sammen hjemme hvor vi tilbringer tid sammen og har satt av tid til det – men ikke kvelder som i “kvelder ute på date”.
13. Dere er bestevenner.
– Ja, absolutt.
14. Kysser fem ganger om dagen.
– Tja, enkelte dager kan vi sikkert kysse flere enn fem ganger om dagen, uten at det er noe jeg teller selvfølgelig, andre dager kan vi gå hele dagen uten å gjøre det. Det er ikke noe noen av oss tenker så veldig mye over, egentlig.
15. Koser fem ganger om dagen.
– Ja, det gjør vi nok!
16. Har minst ett romantisk måltid i måneden sammen.
– Ja, vi spiser veldig mange koselige måltider sammen rundt bordet vårt her hjemme.
17. To langhelger hvor dere reiser sammen i året.
– Haha, NEI! Vi har aldri reist sammen, faktisk. Vi har for øvrig reist noe hver for oss de siste årene, da. Uten at jeg skal skryte så mye av det, for mye har det ikke vært. Vi har holdt oss opptatt med livet, barn og jobb – og da har ikke reise vært noe vi har valgt å prioritere i så stor grad.
18. Begge jobber fulltid.
– Nei, jeg jobber jo fullt som selvstendig næringsdrivende med bloggen og mine sosiale medier, men går også på skole. Fredrik jobber ikke 100%.
19. Dere har lik smak når det gjelder mat.
– Vet ærlig talt ikke om jeg skal svare nei eller ja på dette punktet? Jeg hater sterk mat, Fredrik elsker det. Jeg spiser ikke kjøtt/melk, det gjør Fredrik. Men vi liker jo stort sett den samme maten. Vi elsker begge pasta, taco, gryter, frukt og grønnsaker, pannekaker, indisk mat, kinesisk mat, i ulike former. Altså – vi spiser i grunn det meste, vi spiser bare ikke alltid akkurat det samme innenfor den type mat vi skal spise – hvis det gir mening? 😂
Jeg ser umiddelbart at vi i følge denne check-lista visstnok ikke har på langt nær et perfekt kjæresteforhold. Men hva er “perfekt” sånn egentlig, uansett? Vi har et godt fungerende et, og akkurat det betyr mer for oss enn at ting må være plettfritt og perfekt. Også synes jeg det Fredrik sa til meg da vi ble sammen igjen var veldig fint og riktig: Den perioden vi var fra hverandre gav trolig forholdet vårt den styrken det trenger for å vare.
