Minneboken min fra året jeg ble født! Det var så morsomt å se på forskjellen på Leo og meg. Over ser dere hvor mye jeg veide fra måned til måned, og under ser dere hvor mye Leo har veid og veier.
Dagen før Leo ble 1 måned gammel veide han 4.980 gram, og når jeg selv var en måned gammel veide jeg 4.635 gram! Det var så koselig å lese om hva alle de store (og små) milepælene, når de hadde skjedd, og hvordan det hadde skjedd. Det sto også når mamma og pappa dro hjem fra sykehuset med meg, som var på en fredag, akkurat som vi gjorde med Leo.
Etter jeg leste i minneboken mamma hadde skrevet om meg ble det ekstra viktig for meg å fylle ordentlig ut den jeg har til Leo. Det er så utrolig fint å se tilbake på, og man tror gjerne at man husker alt selv om man ikke skriver det ned, men det vet jeg av erfaring at ikke alltid stemmer! Minner er for meg noe av det fineste man har, og det er så viktig å bevare de. Jeg tenker til og med å kjøpe en litt større minnebok jeg kan fylle ut, som inneholder litt mer hvor jeg kan skrive fritt!
Dessuten er det jo så morsomt å holde på med slike minnebøker også ♥
I dag hadde vi time på helsestasjonen hos helsesøster, så derfor var vi oppe ganske tidlig. Leo skulle på 5 måneders kontroll, og vi veide han, målte ham, og målte omkretsen på hodet hans. Nå veier han 8025 gram! Litt mindre enn hva jeg trodde, men han har absolutt vokst. Han har i tillegg strukket seg til 69.2 cm! Store gutten vår!
Han fikk også tatt vaksine, og det gikk som det måtte gå. Vaksinering er så viktig og høyst nødvendig! Til tross for at jeg gruet meg en del, så gikk det faktisk veldig fint. Leo sutret litt når han fikk den første, men når han tok den andre ble ting verre. Det er så vondt å se de små ha det vondt. Kjenner det langt inn i hjerterota, for å si det på den måten.
Ellers fikk vi snakket en del med den flinke helsesøsteren vår! Hun så at Leo virkelig hadde vokst og utviklet seg siden sist, og det er så utrolig godt å få høre at alt ser så fantastisk bra ut fra utsiden også. Ikke minst hvor godt det er å høre at man gjør en flott jobb som mamma! Faktisk har Leo kommet til det stadiet hvor han ligger på magen og gjerne vil reise seg. Han er jo selvsagt ikke sterk nok til det enda, men han prøver virkelig å løfte beina sine, selv om han ikke helt får med verken overkroppen eller balansen. Det er så fascinerende å se hvordan han utvikler seg så fort!
Når vi trillet hjem fra helsestasjonen fikk han seg en liten lur, og det tror jeg trengte etter vaksinen. Han har vært så flink i dag! Nå skal jeg veldig snart starte på middagen som det kommer oppskrift på senere i dag! Håper dere har hatt en bra dag hittil.
Det er rart å tenke på at du har blitt så stor allerede, på så kort tid. Du veier nå over det dobbelte av hva du gjorde når du var født, og du har blitt så lang at det ikke er lenge til vi ikke kan bruke dypvognen lenger. Tenk, så rart!
Jeg nevner det ofte, men det er helt sant: Tiden går så ufattelig fort med barn. Det er så mye jeg vil lære og vise deg, og jeg føler nesten at tiden blir knapp om det fortsetter i dette tempoet.
Nå viser du større skepsis hvis vi er blant ukjente mennesker, og blikket ditt faller ofte over på de du kjenner aller best: mammaen og pappaen din. Du er ikke egentlig “lille” Leo lenger, men samtidig er du jo fortsatt liten!
Du er nysgjerrig, aktiv, og alltid veldig blid! Du har blitt utrolig sterk i ryggen din, og alle vi har snakket med tror du kommer til å gå før du fyller 1 år. Vi gleder oss til å se!
Ingenting er mer koselig enn å ha muligheten til å tilbringe hver dag med deg, sørge for at du har det bra, og å leke og kose med deg. Nå er det heller ikke lenge til du skal ta neste vaksine, og jeg tror jammen meg at jeg gruer meg mer enn du gjør.
Gleder meg til alle måneder fremover med deg og den flotte pappaen din! Vi føler oss så heldige som får muligheten til å se deg vokse hver eneste dag.
Fredrik vil veldig gjerne at jeg skal lage flere videoer her inne, men jeg er ikke helt der enda. Hva tenker dere? Uansett fikk jeg tips for en stund siden om å lage “en vanlig dag for oss” innlegg. Til sammenligning kan dere lese mitt “en vanlig dag for meg” når jeg gikk gravid HER.
11:30 – Leo våkner og er blid som en sol når Fredrik plukker han opp fra vuggen hans! Vi holder på å justere leggingen hans ettersom han til tider sovner fryktelig sent, og det blir slitsomt både for oss og Leo i lengden. I går sovnet han klokken 22, og det er virkelig fremskritt!
Jeg kan egentlig bare forklare sånn kort: Helt siden han ble født har han selv fått styre med sovingen sin selv. Han fikk sove når han ville sove og fikk stå opp når han ville stå opp. Helsesøster fortalte oss at de pleide å ordne seg en fin rutine på egenhånd, og det gjorde han. Det gikk egentlig veldig greit lenge, fordi han kom inn i en fin rutine. Plutselig skjedde det noe, og han sovnet ikke før sent. Dette har vi jobbet med, og det er så fint å se at det gir resultater! Men han er en skikkelig syvsover likevel da. Jaja, skal ikke snakke meg bort her!
12:00 – Fredrik og jeg småkrangler om at han legger igjen sokkene sine på gulvet i stedenfor å kaste dem i skittentøyskurven. Det ender med latter.
12:30 – Vi har stått opp og spist frokost for en stund siden, og det ble rester fra gårsdagens barnedåp. Vi måtte selvsagt ha litt dåpskake til dessert! Nam.
12:45 – Leo inntar sitt tredje måltid.
13:15 – Fredrik spiller Fifa, koser med Leo, og jeg slapper av på sofaen med Sigrid.
14:30 – Vi ser gjennom gavene til Leo fordi han begynner å bli utålmodig og sutrete (Vi mistenker enda flere tenner på gang!) Han blir helt oppslukt og smiler når han får se noen av gavene han fikk på dåpsdagen sin. Noe (alt) må selvsagt inn i munnen og smakes på!
– Se på de lille bollekinnene da!
15:00 – Jeg bader Leo gull. Han koser seg og plasker rundt som aldri før!
(Nå har ikke resten av dagen vært enda, men jeg kan jo gjerne skrive hvordan den ser ut per nå)
15:30 – Sigrid, Leo og jeg skal gå ned til togstasjonen for å ta toget.
16:30: – Jeg har vært i Sandefjord allerede en stund og har møtt ei venninne som har en liten datter på Leo sin alder. Jeg regner med vi skal finne et sted å spise, og jeg skal i hvert fall shoppe litt til Leo!
19:00 – Jeg tar toget hjem, og slapper av med Leo på toget. Han elsker å sitte på fanget på togturer, så jeg regner med han gjør det da også.
20:00 – Vi skal på butikken en tur for å handle inn til uken. Vi har blitt litt slappe med planlegging de siste ukene, men nå skal jeg virkelig ta i et tak! Det er jo så enkelt å handle inn billige middager også. Vi bruker aldri mer enn 3500,- på middager i måneden, og vi spiser faktisk veldig mye god mat også!
21:00 Jeg starter leggingen med Leo, og lager litt mat til meg selv ettersom jeg blir alene i kveld! Fredrik skal på nemlig på lan med kompisene sine, så Leo og jeg får nok av kvaltitetstid i dag!
24:00 – Jeg legger meg etter å ha sett en film eller to.
I dag, oppe i all dåpsplanleggingen og alt jeg ellers styrer med, fant jeg ut at jeg skulle lage minnetavle til Leo! DET måtte jeg jo ha, og i hvert fall i dag. Pronto, faktisk. Jeg dro ned og kjøpte inn litt lim, klistremerker og diverse, og hadde selv litt fra før som jeg kunne bruke. Jeg ble så fornøyd at jeg til slutt ble sittende å gråte som en liten unge med ultralydbildet av Leo i hånda. Er det mulig..
Mamma, Leo og jeg tok turen til Sandefjord på formiddagen i dag, og vi storkoste oss i sentrum alle tre! Vi ble egentlig relativt lenge, for jeg måtte finne nye klær til Leo som plutselig er blitt så stor gutt. Tror du jeg fikk litt småsjokk når jeg så at vi skulle bort på “baby” avdelingen og ikke nyfødt avdeling for å kjøpe klær eller?
Jeg fant også to pysjer i nydelig blå og turkisfarger, og en kosebukse som vi faktisk måtte ha i størrelse 74. Ja, dere leste riktig, 74!! Jeg tenkte med en gang at vi skulle ha 68, som han bruker i bukser, men den ble plutselig så kort når vi satte buksen vedsiden av ham. Mulig det bare er fordi klærne er litt mindre i størrelsen på hm? Det var uansett veldig rart å kjøpe 74!
Vi spiste lunsj, gikk rundt, og jeg så på litt klær til meg selv. Men det ble bare til lillemann, er jo så mye morsommere å kjøpe klær til de små!
Ellers har jeg endelig fått bestilt dåpskake, og den blir helt utrolig flott. Gleder meg helt vilt til å vise dere på den store dagen!
Akkurat i dag, er det 4 måneder siden den kalde mandagen i mars, hvor vi tidlig på morgenen ikke hadde møtt deg enda
Dere som har fulgt oss på bloggen vet at det knapt ble postet bilder av ham i starten av blogg “karrieren” min, men jeg har tatt med et fra den første tiden så dere kan se hvor mye han har forandret seg!
Han har ikke bare forandret seg fysisk, men han har også hatt en enorm utvikling! Han har snudd seg fra rygg til mage og fra mage til rygg. Han har blitt enormt sterk i ryggen sin, også nakken, og jeg vet at det ikke er lenge til han sitter på egenhånd. Han smiler masse, ler masse, og har den siste tiden oppdaget at han har føtter, noe han synes er utrolig fascinerende.
Han holder gjerne flasken sin selv (Ja, hvis han er i humør til det da) og han er veldig nysgjerrig på omgivelsene sine og alt han kan få tak i med de små hendene sine. Jeg er så ufattelig stolt av han, og jeg føler meg så vellykket når jeg ser bort på ham!
Leo i dag!
Tenk at jeg er så heldig at jeg har ikke bare én, men to fantastiske gutter i livet mitt!
Ja, forresten! Vet du om eller kjenner du noen som lager flotte dåpskaker? Send meg en mail på: [email protected] Vi er på leting etter noen som kan lage den perfekte dåpskaken til Leo sin dåp som er om litt over 2 uker!
Etter at jeg ved et par anledninger har smått nevnt at jeg har ammet her på bloggen, og ved senere anledninger nevnt at jeg har sluttet har det naturligvis kommet inn en del spørsmål. Jeg tenkte derfor å forklare dere hvorfor jeg ikke ammer.
Melken kom to dager etter at Leo var født, og jeg husker jeg våknet og følte meg som selveste Pamela Anderson tidlig på 90-tallet den tidlige onsdagsmorgenen på Tønsberg sykehus. Uansett. Jeg prøvde å legge han til, men det funket ikke. Det var så forferdelig vondt. Det gjorde både Leo og meg veldig frustrert. Jeg fikk allikevel pumpet meg uten problemer, og han fikk morsmelk. Vi prøvde iherdig å få ammingen til å fungere, men det gikk bare ikke. Jeg følte meg mislykket og ubrukelig som ikke fikk til noe som “alle” fikk til. Min verste frykt var å starte med morsmelkerstatning, så det skulle jeg hvert fall ikke.
Dagene gikk, og når vi skulle dra fikk vi beskjed om at jeg burde fortsette med pumpingen hjemme, og at jeg måtte investere i en brystpumpe. Det gjorde jeg, og jeg prøvde med jevne mellomrom å få lagt han til, – noe som fortsatt ikke fungerte. Jeg husker jeg gråt av og til, for det var så forferdelig vondt. Men jeg prøvde, prøvde og prøvde. For jeg fikk jo også hele tiden indirekte høre at det var et nederlag å måtte å gå over til morsmelkerstatning, derfor følte jeg jo også det slik selv.
Etter hvert gikk ammingen, og det fungerte. Heldigvis! Jeg følte en indre lykke som ikke kan beskrives. Og slik gikk det en stund før jeg fikk brystbetennelse. Det er noe av det verste jeg har hatt.
Ammingen ble plutselig snudd på hodet igjen, ting gikk ikke. Jeg leste at man ikke måtte stoppe å amme, for da ville det ta lenger tid før betennelse ble bra igjen, men for meg var det dønn umulig! Det var så smertefullt. Jeg pumpet meg, og ventet spent på at betennelsen skulle roe seg. Etter en god stund ble det bra igjen, men melkemengden hadde gått betraktelig ned. Jeg forsøkte iherdig å få den opp igjen, og det ble med tiden mer og mer, men så skjedde DENNE episoden. På grunn av stresset (og hele situasjonen i seg selv) gikk den ned. Nok en gang!!
Etter dette følte jeg meg naturligvis skikkelig oppgitt. Av og til føltes det ut som ammingen var dømt til å gå til ja, rett og slett til helvete. Det som tilsynelatende så veldig enkelt ut, var bare så fryktelig vanskelig.
Jeg fant mye støtte i helsesøsteren min som fortalte meg at uansett om jeg valgte å gå over til morsmelkerstatning, så ville hun støtte meg. Det hjalp meg veldig, for etter alt styret og smertene trengte jeg å høre det.
Jeg prøvde allikevel litt til, for Leo sin skyld. Men når jeg til slutt innså jeg at jeg sleit meg ut, da sa jeg stopp. Jeg ville amme, jeg ønsket sterkt å amme, faktisk var det ingenting jeg heller ville få til enn nettopp det, men ikke for en hver pris. Ikke når det blir mer slit og gråt enn det blir kosestund.
På sykehuset.
Så Leo fikk kun morsmelk i 2 måneder, og dette er hvorfor. Av og til får jeg blikk fra andre mødre når jeg drar opp pakken med morsmelkerstatning når vi er ute og triller med Leo, men det får bare være. Ammepresset er helt ekstremt om dagen, men det skal ikke få stoppe meg fra å gjøre det som er mest riktig for meg og mitt barn!
De to første vaksinene til Leo er tatt, og ting gikk overraskende greit. Jeg sier “vi” fordi jeg tror faktisk det var verre for meg enn det var for han! Dere mødre forstår sikkert hva jeg mener.
Det var ekstremt vondt at han gråt sånn når de stakk ham, men det er så fryktelig lite å gjøre med det. Det siste jeg ønsker er at den lille skjønningen min skal bli syk, ordentlig syk, så da ble det vaksinering. Det er jo tross alt til det beste for ham i fremtiden. Heller to stikk nå, enn et titalls i fremtiden fordi vi ikke gadd å vaksinere.
Jeg sa til Fredrik at jeg veldig gjerne ville ha han med, i og med at han også har fri så gikk jo det veldig greit, heldigvis! Jeg husker jeg var helt alene når de skulle stikke ham på sykehuset hvor de tok en slags blodprøve (bare uten sprøyte) og selv om barseltårene bare strømmet på den gang, er jeg rimelig sikker på at det ville vært tusen ganger verre om jeg var alene med ham på vaksineringen nå i dag. Uansett, på tirsdag var lille L 3 måneder gammel nøyaktig! For ca ti dager siden veide og målte vi ham, så det ble ikke gjort i dag. Sist gang vi gjorde det var han 6660 gram (litt av et tall, ja!) og 63,5 cm lang. Herregud, jeg synes ikke det er lenge siden han ble født og veide 3940 gram?
Jeg har spradet rundt i daffeklær siden vi kom hjem fra byen, og det anbefales på det varmeste. Faktisk så går jeg stort sett i undertøy, shorts, eller kosegenser når jeg er hjemme. Det er bare på bloggbilder og når jeg skal ut at jeg orker å ordne meg litt! Dessuten så er det så hinsides varmt nå at det er dønn umulig å ikke gå halvnaken.
Jeg kjenner samtidig at jeg er litt stolt av ham, fordi kun noen minutter etter at han var ferdige med begge vaksinene så smilte han og snakket til meg. Det var veldig godt for meg å se og høre!
Håper dere har hatt en bra dag hittil! VI snakkes senere i dag ♥
