JEG KAN IKKE TRO DET!

Hei alle sammen! Håper dere har det bra!

I dag er Noah 9 måneder gammel! Jesus, jeg kan ikke tro at jeg om 3 måneder har en ettåring i hus! Jeg mener, jeg har jo tilbrakt så og si hver eneste dag med ham siden han ble født – men jeg blir like overrasket hver gang han er en måned eldre. Blir jo helt stresset bare av tanken..  Nå har han vært like mye på utsiden av magen, som det han var på innsiden ♥ Jeg er så forelska i han atte hjelp. Han bare smelter hjertet mitt med væremåten hans og hvor god han er. Smilet han smiler når jeg kommer hjem fra butikken og han kryper fortere enn noen gang for å komme fortest mulig bort til meg, gleden i ansiktet hans når Leo plutselig finner ut at han vil gi Noah en klem,  og hvor stolt han blir når han klarer å stå oppreist og støtte seg på sofaen. 

Før jeg fikk barn nummer to husker jeg at jeg fikk litt panikk av og til da jeg innså hvor høyt jeg elsket Leo. Hva om jeg skulle få flere barn i fremtiden? Er det faktisk mulig å elske en annen person like høyt? Det skal jeg love dere at man kan, selv om man kanskje ikke tror det før man blir gravid på nytt.

Nå kan Noah sette seg opp selv (veldig ustødig, så jeg passer veldig på så han ikke faller bakover) reise seg opp selv på sofaen, krype fortere enn jeg kan løpe, peke, kjenne igjen navnet sitt (det har han for øvrig gjort en stund). Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! Jeg ammer forresten fortsatt og tenker bare å la han avvenne selv – det er mange som har lurt på akkurat det nemlig. Livet mitt hadde vært så mye fattigere om jeg aldri hadde fått Noah, og det får jeg bekreftet så til de grader hver morgen jeg våkner opp til det blide, uskyldige ansiktet hans som bare lyser opp når han ser meg. Og tro meg, INGEN er så glad for å se det trøtte trynet mitt om morgenen som hva han (og Leo) er. Ikke en gang Fredrik. Nei, spesielt ikke Fredrik faktisk 😉 Haha!

Ha en kjempefin mandagskveld, fine lesere!

EN GLADNYHET!

God kveld dere! Gjett hva? Vi skal på barnas første ferie til høsten/vinteren.

Ironisk nok deler jeg denne nyheten i dag etter hva jeg skrev om utenlandsturer i mitt forrige blogginnlegg. Jeg mener fortsatt at det aller viktigste ikke er at man må dra på turer til Paris, Spania og Gudene vet hva i løpet av en sommer. Det handler om hvem man har rundt seg. Jeg vet at jeg kommer til å få verdens fineste juleferier, sommerferier og høstferier i årene fremover, fordi jeg vet akkurat hvem jeg skal tilbringe dem med♥ Vi skal selvsagt fortsatt ha hjemmeferie i sommer, slik som jeg sa jeg var glad vi bestemte oss for – og jeg mener fortsatt at det passer oss veldig bra nå.

Det skjedde noe helt absurd i går som er grunnen til at det ble bestemt så kjapt. Jeg satt på pcen og kikket på noen utenlandsturer, hovedsaklig til neste sommer. Etter å ha kikket en del skulle jeg bare kikke på turer til høsten/vinteren 2017, og skrev inn navn og diverse for å se på sluttpriser og hvor det var best å dra for barnefamilier.

En halvtime etterpå, da Fredrik og jeg satt og så på serier i stuen, så tikker det inn en melding på mobilen min. En bekreftelsesmelding på bestilling fra reiseselskapet! Jeg kan med hånden på hjertet ikke huske å ha klikket på “bekreft bestilling” men jeg har selvfølgelig sjekket at det ikke er noen svindel eller lignende innblandet, og det var det ikke. Jeg har sjekket opp alt, og det stemmer. Da jeg innså det tenkte jeg: Er jeg virkelig så distrè, at jeg ikke får det med meg når jeg bestiller sydentur?! Tydeligvis! Haha, det høres nok tvilsomt ut, men jeg er faktisk dønn ærlig med dere nå altså.

Dere som har fulgt oss lenge husker sikkert at vi snakket om en ferie med Leo da han var på ca samme alder som det Noah er nå, det bestemte vi sensommeren 2015 og vi hadde planer om å dra samme høst. Men den høsten hadde vi mildt sagt nok å holde på med, med tanke på at det ble slutt mellom oss. Vil helst ikke tenke så mye på akkurat det, men jeg ville bare oppklare litt for dere som har fulgt med såpass lenge! Alt endte jo godt. Jeg skal love dere at hadde ikke jeg bekreftet sydentur uten å vite at det var det jeg gjorde i går kveld, så hadde det trolig ikke blitt noen tur før neste sommer heller. Men ja ja! Noah vil jo være litt over 1 år når vi drar, og Leo vil være over 2,5 år. 

Så nå trenger jeg i hvert fall noen reisetips av dere lesere, del veldig gjerne med meg i kommentarfeltet om du har noen. Det blir veldig koselig å dele den første turen vår sammen med dere, og jeg må jo innrømme at jeg ser veldig frem til det, selv om det ikke helt var planen! Haha!

DET ER OVER…

Hei alle sammen! Da var dagen kommet. Det er slutt på ferien til Fredrik, og de tre ukene han har hatt hjemme med oss er nå over. Denne helgen har virkelig bare rast forbi. Noen ganger føles det litt kjipt at fredag er så nærme mandag, men at mandag er så langt unna fredag. Nå er det fullt kjør fremover for hans del på jobb, og barna og jeg har også lagt noen planer for tiden fremover! Det starter allerede i morgen med at jeg har lovet Leo en tur på lekebutikken. Haha!


Jeg skal gjøre alt for at barna får noen fine siste ferieuker. Vi skal dra på stranda, spise deilig frokost ute i hagen, dra på besøk, dra til Stavern for å spise is på bryggen, og muligens litt på shopping rundt omkring også. Det hadde også vært supert å fått til en tur til Familieparken i Stavern, og kanskje en tur til Dyreparken i Kristiansand om vi får til det også. Jeg merker egentlig nå at jeg synes det er flott å ha selve sommeren hjemme i år, selv om jeg ikke hadde takket nei til en sydentur. Jeg føler at det nesten er forventet at man må dra bort på utenlandsturer og storbyferier i flere uker når det sommerferie.

Det er supert for alle som skal det altså – men det aller viktigste er jo ikke å dra på overdådige ferier, men at man er sammen. Det kan jeg som ikke har vært på utenlandsferie på 7 år skrive under på. Haha! Jeg gleder meg utrolig mye til å dele vår juli sammen med dere, og jeg har også en gladnyhet som jeg skal dele med dere senere i dag! Ønsker dere alle en kjempefin avslutning på uken!

DETTE KAN IKKE SKJE NÅ..

Hei dere! Håper været hos dere er minst like bra som det er og har vært her i dag! Det har riktig nok blitt lite tid til å kose oss i finværet, da vi har hatt nok å holde styr på med innendørs i dag. Fredrik skal for øvrig ta med seg lille Noah ut en tur nå, så blir jeg alene i leiligheten en liten stund.

Jeg bryr meg ikke om jeg får høre om at jeg klager nå, for jeg vet at det er umulig å tilfredsstille alle som leser bloggen min hver dag. Selv om jeg som oftest gjør så godt jeg bare kan, fordi jeg setter så stor pris på dere som leser bloggen min. Jeg har begynt å føle meg så ufattelig dårlig nå, og det kunne ikke skjedd på et verre tidspunkt. For Fredrik sin ferie er over på mandag, og da har jeg barna alene hver dag når Fredrik er på jobb frem til 1 august.

Dere vet jo også at jeg skal klare alt og tilfredsstille alle rundt meg hele tiden. Barna skal ikke merke at jeg er syk, jeg skal aldri være til bry for noen, og jeg setter dessverre skyhøye krav til meg selv. Noe jeg er nødt til å kutte ut med, for det er ikke menneskelig å holde på sånn. Jeg har de siste månedene slitt med søvnproblemer i tillegg.

Men vet dere hva, jeg må bare prøve så godt jeg kan å fokusere på det positive. Jeg skulle ønske dere alltid fikk en like god følelse av å klikke dere inn på bloggen min, men akkurat som dere sikkert også har det, så er ikke alle dager like gode. Men er det en ting jeg har klart å bevise både ovenfor meg selv og andre de siste årene i livet mitt, så er det at uansett hva som skjer eller hvor tunge noen uker eller dager kan kjennes ut, så kommer alt til å gå bra. Og går det ikke bra, så går det over!

Nå skal jeg ta det litt med ro før Fredrik og Noah kommer tilbake igjen. Vi badet Noah i stad, og han storkoste seg virkelig – derfor måtte jeg bare legge ved noen bilder i dette innlegget av den fine stunden vår sammen. Jeg håper dere har en kjempefin lørdag, så snakkes vi litt senere ♥

MINI ME

Åh, endelig fredag og helg! Vi har kommet veldig godt i gang med fredagskvelden allerede her hjemme. Leo ligger og halvveis sover på fanget mitt mens jeg skriver dette blogginnlegget til dere. Åh, som jeg savner da det var hverdagskost! Jo større han ble, jo mindre skjedde det. Det skjer nesten aldri lenger, for han har det så travelt med alt han skal gjøre hele tiden – samtidig som han er full av energi som han skal få utløp for, og derfor har han hvert fall ikke tid til å sitte hos mammaen sin!

Jeg får ofte høre at det er mange som ikke synes at Leo ligner så veldig på meg, med unntak av et par av dere blogglesere som har skrevet det til meg, og i dag innså jeg endelig hvorfor. Jo, det er fordi han er så veldig lik meg på innsiden! Haha! Han er like sta og bestemt som det jeg er, samtidig som at han vet akkurat hvordan han vil at ting skal bli gjort. Akkurat som meg det også, gitt. Jeg ser veldig mye av mine egne personlighetstrekk i Leo, samtidig som at han er like omsorgsfull som det jeg også alltid har vært.

Han er en liten mini meg – det er kanskje ikke så tydelig på utsiden for alle, men det er veldig tydelig når man kjenner hvordan Leo er på innsiden♥ Ønsker dere en fantastisk fredagskveld og helg!

å drepe dyr for å dra på ferie

Er det èn ting jeg rett og slett ikke kan fordra, så er det folk som er slemme mot dyr. Kjæledyr er ofte prisgitt sine eiere, og det er aldri sånn at kjæledyr velger å bli nettopp ditt kjæledyr. Den avgjørelsen er det du som tar for dyret.

Nå er det høysesong for dumping av kjæledyr. Ja, du leste faktisk riktig. Hvert eneste år, nærmere forklart hver eneste sommer, så blir kjæledyr dumpet, drept, eller forlatt fordi matmor og matfar skal på ferie og ikke har klart å skaffe dyrepass. Vi snakker drukning av hunder sammen med betong eller satt i bur så de ikke kommer seg noen steder, kattunger og katter som blir skutt ihjel med luftgevær eller kastet ut av bilvinduer i full fart. 

Ord blir fattige når man oppdager at nordmenn behandler sine egne såkalte familiemedlemmer på denne måten, og jeg blir direkte skremt over at dette er mennesker som deg og meg. For hva skjedde egentlig med at dyr også var familiemedlemmer? Hva skjedde med respekt for dyrenes liv? Når nordmenn anser det som greit at kjæledyrene deres må bøte med livet for at de skal få kommet seg avgårde på utenlandsferien sin, nei, da ser jeg rødt altså!! Spesielt når det er DU som har tatt på deg ansvaret for dette dyret i utgangspunktet. Og det helt frivillig!


Jeg KLARER ikke å akseptere dette. Bruk og kast samfunnet vårt når stadig nye høyder, men når ble egentlig et dyreliv mindre verdt enn to uker på Gran Canaria?

Jeg har tidligere hatt både katter og hunder, og det å være villig til å drepe egne dyr for å få kommet seg avgårde på utenlandsferien sin er faktisk helt vanvidd. Jeg har kanskje ikke dyr nå, men i det minste har jeg ren samvittighet og kan skille rett fra galt – mon tro om du som ligger og soler deg på Gran Canaria, med tanken på at Pus ligger på havbunnen i Norge kan si det samme?

Klikk gjerne på liker knappen under innlegget for å spre blogginnlegget videre!

DET VIL ALDRI BLI DET SAMME IGJEN.

For en fantastisk dag vi hadde med barna i går. Den beste på lenge! Det var så nydelig her i Larvik, som dere kan se på bildene, og søsteren min og mamma kom i tillegg på nok et overraskelsesbesøk kvelden før, så vi tilbrakte hele dagen i går med dem. Fredrik var hjemme deler av dagen alene så han fikk litt fred, han har stått opp tidlig flest dager denne uken allerede, så det var nok godt for han å få litt ro, selv om han hadde savnet oss da vi kom hjem igjen!

Noen ganger går det litt opp for meg at jeg aldri kommer til å være “alene” igjen, og at barna alltid vil være med meg. Om ikke fysisk, så er de alltid i tankene og bekymringene mine – og det vil de nok trolig alltid være. Det vil aldri bli “bare meg” igjen, slik det var da jeg var 14 og 15 år, og slik mange har de i de fleste årene sine frem til de i voksen alder får barn. Livet slik jeg kjente det for et par år siden vil aldri være det samme noen gang igjen, og det er en så merkelig tanke! Samtidig synes jeg det er rart bare å tenke på at det kun har vært meg en gang også, og at den plassen som barna har i tankene mine nå, tidligere kun ble fylt opp av meg selv, sminke, og enda mer om meg selv.





Det snakkes mye om at man “burde leve livet litt” før man får barn. For alle skal dø en dag, men det er ikke dermed sagt at alle lever. Når man får barn får man høre at livet er over, men jeg føler at livet mitt først startet da jeg fikk barna mine!

VI TRENGER PAUSE FRA HVERANDRE!

God kveld!

Nå går ferien til Fredrik mot slutten, noe vi snakket om i går at faktisk var litt deilig. Fredrik og jeg har tråkket oppå hverandre her hjemme i 3 uker på fredag, og det merkes. Haha! Altså, dere må for all del ikke misforstå meg – for vi har hatt noen herlige uker sammen hvor barna har vært i fokus på dagtid, og vi har hatt ekstra tid sammen om kveldene. Vi hadde sett frem til denne ferien i lang tid og den har så absolutt innfridd til forventningene våre! Likevel må jeg si, til tross for at jeg ikke vet om det er så mange som synes det er innafor å innrømme dette, at jeg merker at den tiden vi har fra hverandre i hverdagen faktisk er nødvendig.

Det har kanskje også litt med at det er godt å savne hverandre og den biten der, men også at man får litt.. pusterom? Jeg tenker også at det helt sikkert ligger en årsak bak hvorfor skilsmisse-statistikken fyker i været etter fellesferien, uten at jeg skal komme med noen direkte spekulasjoner rundt hvorfor. Haha!


Jeg hadde blitt gal om jeg hadde tråkket oppå Fredrik dag inn og dag ut, og jeg føler meg rimelig sikker på at han ikke hadde holdt ut 365 dager i året hjemme med meg og min sterke personlighet heller, for å si det sånn. Min erfaring er at det ikke funker å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen, men igjen, det er kun min erfaring og hvordan jeg har opplevd tidligere forhold. Kanskje det er lettere for at man blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen? Kanskje da spesielt om man har vært sammen fra tidlig alder.

Det viktigste er jo uansett ikke å følge en mal ala “hvordan få et forhold til å fungere” laget av andre mennesker som ikke er i ditt forhold eller samboerskap. Det viktig er å finne ut hva man selv behøver i sitt forhold. Jeg er sikker på at det er flere der ute som kanskje har hjemmekontor, og som i tillegg har en kjæreste som har det. Supert om det fungerer for dem, tenker jeg! Det gjelder å finne ut hva som fungerer for seg selv, ikke hva som nødvendigvis er godtatt eller “innafor” for andre.

Jeg elsker deg virkelig Fredrik – men når mandagen kommer og du skal tilbake på jobb, er jeg helt sikker på at det kommer til å kjennes helt OK ut for oss begge. Haha!

JEG HAR ALDRI VÆRT SÅ SKUFFET FØR..


I dag fikk jeg et brev i posten angående anmeldelsen jeg leverte i april i år som gikk på en kommentar jeg fikk her på bloggen. Dette delte jeg også med dere i DETTE blogginnlegget med tungt hjerte. Saken er nå dessverre henlagt.

Jeg må innrømme at jeg ble forferdelig skuffet da jeg åpnet brevet og leste det tidligere i dag. Jeg får helt vondt i magen av hele greia. Jeg har selvfølgelig forståelse for at politiet har begrenset med ressurser og at det nok er mange viktige saker der ute som rettmessig krever disse ressursene og mer til. 

Samtidig må jeg innrømme at jeg synes det er forferdelig synd at man ikke bare i èn av de mange hundrede sakene der bloggere anmelder drapstrusler o.l (eller i mitt tilfelle en grov kommentar rettet til et av barna mine) kan gripe fatt, prioritere det i en periode hvor det ikke er andre mer ressurskrevende og viktige saker, og sørge for at vedkommende blir tatt og får sin straff. Ikke bare fordi man fortjener straff når man gjør noe ulovlig, men fordi det også ville vist en gang for alle at man faktisk ikke kan skrive hva man vil på Internett og likevel slippe unna med det. Det blir jo samtidig forebyggende med tanke på mennesker som da i fremtiden ville unngått å kommentere forferdelige ting til andre mennesker på nett – nettopp fordi allmennheten ville sett at det hadde fått konsekvenser.

Det er dessverre mange som har trodd at jeg haster ned på politistasjonen og løper ned dørene der med en gang jeg får en kritisk kommentar. Hvilket jeg må si bare er helt latterlig. Men alle har grenser, og et sted går min grense også – jeg har stor takhøyde for hva som kan kommenteres her inne, så og si alle kommentarer blir stående. Det er en vesentlig forskjell på kritikk og hets, og jeg anser meg selv som såpass oppegående at jeg klarer å skille dem uten det minste problem.

Som sagt var den kommentaren jeg anmeldte svært grov og rettet mot det ene barnet mitt. Dette er overhode ikke direkte negativt ment til noen jeg har hatt kontakt med i Politiet, for jeg føler virkelig at jeg ble tatt på alvor da jeg leverte anmeldelsen i vår, og at jeg også møtte stor forståelse. Jeg kommer likevel ikke til å gi meg dersom slike kommentarer gjentar seg, selv om det endte med henleggelse denne gangen. Jeg har nulltoleranse for slike kommentarer og de anmeldes med en eneste gang. Hvilke signaler sender jeg egentlig om jeg ikke anmelder? At det er en OK ting å skrive til noen, uansett hvem det måtte være? Det kommer rett og slett ikke på tale. Og hvis politiet står og ser på når de er fullt kapable til å gjøre noe med dette (noe jeg mener at de en eller annen gang må være) så får de ta det på sin kappe. Jeg både vet og skjønner at det er lettere sagt enn gjort for meg, men står man og ser på er man indirekte med på å si at det er greit.

LET’S GO TO THE BEACH

Hei dere! I dag ante vi ikke hva vi skulle finne på, men ettersom det var så fint vær, kom jeg med forslaget om vi ikke bare kunne pakke sakene og dra på stranda. Så da gjorde vi det!

Turen gikk for øvrig ikke helt etter planen. Da vi kom ned ved stranden, så oppdaget vi at det blåste helt utrolig mye, i motsetning til hva det gjorde da vi ikke var nede ved havet. Dessuten sovnet begge barna plutselig samtidig, så Fredrik og jeg ble sittende å fundere over hva vi skulle gjøre. Neste gang må vi nok gjøre det annerledes med timingen, haha! Men Fredrik og jeg spiste og koste oss likevel, og gleder oss til å dra tilbake en annen dag. Hva vi skal finne på resten av dagen gjenstår å se. Jeg håper dere alle sammen har fått en fin start på den nye uken!

Klem