Der var vi i gang, gitt! Etter et par uker i barnehagen er Leo blitt syk nå for første gang, så vi kan jo bare vente oss. Det er jo rimelig kjent at det første året i barnehagen gjerne er preget av en del sykdom. Haha, vel… Kan ikke si at verken Fredrik eller jeg gleder oss noe særlig til det – Men vi kommer vel oss gjennom det også, tenker jeg. Heldigvis er ikke Leo kjempe-syk, men det er klart det merkes på den lille kroppen at han ikke er i form. Vondt å vite at han har det vondt, men godt å vite at han har oss til å ta vare på seg ♥ Og for en liten tøffing han er, altså! Mye tøffere enn faren sin, for hver gang Fredrik bare er litt forkjølet legger han seg på sofaen og tror han er i ferd med å dø. Der har du noe å lære av sønnen din, Fredrik! Haha 🙂
Rolige, kosedager inne betyr forhåpentligvis en frisk Leo ganske så snart! Nå sitter guttene ute i sofaen begge to, og jeg skal ordne og styre litt her hjemme før kvelden plutselig kommer. Håper dere alle har hatt en god mandag hittil!
Jeg hører Fredrik bysser og prater med gutten vår ute i stuen. Leo er i smådårlig form og vil bare ha banan og melk. Fredrik trøster og koser, og jeg hører han får Leo til å le den trillende latteren sin med jevne mellomrom der ute.
Jeg starter å fylle ut svangerskapsboken min som ligger lett tilgjengelig på nattbordet mitt. Plutselig våkner babyen i magen, og han er fryktelig aktiv. Hele magen er i bevegelse, og jeg kjenner det tydelig når han sparker med foten sin. Jeg kan nesten kjenne den fra utsiden av magen. Noe så rart! Jeg smiler, og blar videre i svangerskapsboken. Jeg har fylt den ut litt sånn av og på hele svangerskapet, og limt inn bilder og skrevet om tanker jeg bare vil ha for meg selv. Jeg blar tilbake i boken, og kommer forbi svangerskapsuke 16, som var når vi var på ultralyd. Og jeg ser det. Ultralydbildet av den lille hånden din, så tydelig og uten tvil. En liten hånd. Så ferdig allerede 16 uker ut i svangerskapet!
Det lille ansiktet som dukker opp på neste ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen i graviduke 19. Et lite hode. En liten kropp.
Plutselig blir han rolig igjen inne i magen, men bare for et par sekunder. Før han igjen sparker meg så hardt at jeg nesten lurer på hvor mye styrke som finnes i den lille kroppen der inne.
De to strekene. Den positive graviditetstesten. Den jeg fryktet så grusomt mye.
Leo og jeg storkoste oss med kveldsmat i sengen i tidlig går kveld. Tøfler og innekos! Fredrik knipset et bilde av oss der vi satt som jeg synes var så koselig.
Ny gravidcravings, og denne gangen er det noe så sunt som druer! Har spist haugevis av druer denne uken, og Leo skal for tiden absolutt spise alt jeg spiser, så det har blitt noen kurver druer i løpet av uken, for å si det sånn! Leo liker det nesten like mye som det jeg gjør.
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Fredrik skrev et veldig fint og åpent gjesteinnlegg denne uken, og det ble ekstremt godt tatt i mot. Jeg tror det er omtrentlig 17 000 unike norske lesere som har lest blogginnlegget hittil.
Jeg er veldig stolt av han, og jeg ble egentlig også litt rørt etter å ha lest blogginnlegget han skrev. Jeg synes han viser en storhet i det at han innrømmer sine feil, og å i tillegg være åpen om det for så mange mennesker. Er forferdelig glad jeg har fått meg en så ydmyk, god kjæreste og pappa til barna mine. Jeg synes han er et stort forbilde. Les blogginnlegget hans ved å klikke HER ♥
UKENS HØYDEPUNKT:
Det må selvsagt være at Fredrik har hatt ferie, og all tiden vi har fått tilbrakt sammen! Leo har nok også satt enormt stor pris på å bli levert av pappaen sin i barnehagen, og hentet av oss begge. Vanligvis er det jo jeg som gjør begge deler!
Vi må huske på å ta godt vare på forholdet vårt i tiden fremover. Pleie forholdet vårt mellom slagene, noe vi heldigvis har blitt veldig flinke til. Fredrik synes det var ganske rart å tenke på at neste gang han har ferie fra jobben, så er vi blitt til en familie på fire!
UKENS INSTAGRAM-ØYEBLIKK:
Fanget på film! Leo som vet hvor lillebror er hen. Denne gangen var han litt mer voldsom enn hva han vanligvis er når han skal kose med babymagen, men la gå; Synes likevel det er helt herlig å se! Haha!
UKENS BESTE INNKJØP:
Uten tvil den nydelige vognposen til babyen. Ble helt overlykkelig når den dukket opp i postkassen tidligere denne uken! Mørk grå strikket, og lys blå på innsiden. Gleder meg så alt for mye til å få tatt den i bruk! I mellomtiden er Leo også blitt veldig opptatt av at den er så myk at han stryker på den hver gang han passerer vognen til lillebroren sin. Haha!
Nå går vi inn i den siste uken med de siste dagene i august, og gleder oss stort til september måned står for tur, og alle gode øyeblikk vi har i vente i årets første høstmåned ♥
I natt fikk jeg ikke lagt meg før.. Nei, glem det – Jeg la meg ikke i natt, jeg la meg 06:00 i dag tidlig. Haha! Leo bestemte seg nemlig for at å sove på eget rom – Det var egentlig ikke så morsomt likevel, det! Han har vært så flink så lenge, men i natt protesterte han som aldri før. Vi ventet egentlig litt på det, å ha barn skal jo ikke gå såå knirkefritt. Litt for godt til å være sant at han det skulle gå så enkelt å få ham over på eget rom!
Jeg overrasker meg selv mye om dagen. Hva jeg orker, hvor mye jeg styrer og ordner helt frivillig, og hvor mye jeg tar selv. Hadde noen spurt meg på forhånd om de trodde jeg skulle klare og orke alt jeg har orket de siste månedene – Så hadde jeg nok bare ristet på hodet. Tvert!
Snart høygravid og med bekkenløsning herfra og til et visst sted, sendte jeg Fredrik i seng i natt når jeg skjønte at natten kom til å bli lang – Slik at hvert fall en av oss fikk sove litt! Takk Gud for den enorme tålmodigheten min, samt stå-på viljen min som jeg har fått etter jeg ble mamma. Jeg må bare si det, jeg er så stolt over hvilken mamma jeg er for gutten min. Ikke nødvendigvis spesielt med tanke på den tøffe natten i natt, men alt i alt. ♥ Jeg er ikke perfekt , for all del – Men jeg gjør alltid mitt ytterste og det ER godt nok. Det ser jeg. Jeg er stolt over hvor mye jeg står på dag og natt, og evig takknemlig for all ekstra energi og overskudd jeg har.
Ellers har jeg brukt den ekstra energien min i dag på dille med tingene til Noah. Vasket det siste av klær i større størrelser til ham, lagt sammen litt diverse, og lekt masse med Leo som har vært så blid i hele dag. Han var stuptrøtt i kveld, så han sovnet før vanlig tid. Ikke så rart det, da. Så det ser i hvert fall ut til at denne natten blir rolig, og Fredrik og jeg skal avslutte den med kjærestetid og pizza!
I dag er jeg inne i min svangerskapsuke 34, jeg har gått gravid i 33 fullgåtte uker, og nå er det ikke lenge til jeg er gravid i åttende måned. Og ikke minst, ikke lenge igjen til jeg faktisk er høygravid!
Bevegelsene til den lille har nå den siste tiden blitt roligere. De er like hyppige, men det er ikke lenger så mye av de raske og brå bevegelsene som jeg har merket mye til tidligere. Det begynner jo å bli mye mindre boltreplass der inne, og han begynner å få det trangt! Denne uken skal babyen ha bikket 2 kg, og det er jo egentlig så lite. 2, små kilo. Men likevel er han et perfekt lite menneske med øyevipper, en bitteliten nese, og små tær og fingre. Til og med ferdige fingernegler, har han!
Vi vet jo at han ligger inne i magen, selv om det ikke går opp helt for oss, og nå er han på de siste ukene før han skal ut i den skumle, store verden. Han kommer til å være så fullstendig avhengig av oss, på en helt annen måte enn hva Leo er nå. Når jeg gikk gravid for første gang sist og det nærmet seg termin, ble jeg plutselig overøst av utsagn som “Dere burde få babyen inn på eget rom så snart som mulig” og “Babyen har ikke vondt av å ligge og gråte litt”
Er det en ting vi har bestemt oss for denne gangen så er det at når babyen kommer til verden, så skal han få bestemme – Hvert fall de første månedene av livet hans 😉 Det er jo ikke rart spedbarn ikke liker å sove alene på eget rom. Ikke en gang jeg liker å sove alene på et rom uten noen. Det eneste babyen kjenner til er livet på innsiden av magen, hvor det alltid er perfekt temperatur, hvor han alltid føler nærhet, og hvor han alltid blir vugget i søvn når jeg vugger og vagger bortover gulvene som en pingvin fordi magen er blitt så stor og SÅ konstant i veien. Klart vil han ikke være alene i den store, skumle verden. Han vil jo være i nærheten av tryggheten sin; mammaen og pappaen sin!
Pappaen din er forferdelig utålmodig nå, men jeg synes du skal holde deg inne i magen i hvert fall noen uker til! Og det er nok til det beste for deg, lille venn ♥
Når Fredrik og jeg for siste gang sammen, før hverdagen inntreffer igjen på mandag, gikk for å hente Leo i barnehagen i ettermiddag – Så kan dere tro gleden var stor. Leo ble rett og slett så glad når han så oss at han gråt av glede! Å se at han reagerer på den måten når han ser at vi er kommet for å hente han er helt ubeskrivelig. Tenk, han er så avhengig av oss.. Og så glad som han er i oss, så mye vi betyr for han… Kjenner at det ikke skal mye til før jeg også får noen glederstårer når jeg tenker på det. Haha! Han ble spent med oss til plassen sin i barnehagen, hvor han pent fant frem skoene sine klar for å få hjelp til å få dem på, og til å ta helg etter en lang og fin uke.
Leo er kommet skikkelig inn i barnehagerutinene allerede, og han er en gutt som sprer mye glede rundt seg i barnehagen, deler ut klemmer og er en skikkelig godgutt. Akkurat slik han gjør her hjemme! Nå de siste dagene har vi levert ham i barnehagen med et smil også, for han har ikke blitt lei seg når vi har sagt hade til ham og vinket til ham i vinduet. Det gjør meg så glad at han trives så godt, og at han blir så godt ivaretatt. Vi kan ikke få takket de fantastiske barnehageansatte nok. Nå har jo Fredrik hatt ferien sin som er over på mandag når helgen er over, så da er det tilbake til hverdagen og den siste innspurten før Fredrik har to uker med permisjon etter at minstemann er kommet til verden!
Og flere tårer skal det nok bli i kveld også. Jeg har nemlig fått med meg Fredrik til å se på min favoritt gravidfilm – «What to expect when you’re expecting» Herrejesus, disse gravidhormonene gjør meg så fryktelig lettrørt!
I dag kom vognposen til lillemann, og jeg er med det klar for å vise dere den klargjorte vognen til det kommende nye familiemedlemmet vårt!
Vognen er en Emmaljunga mondial de luxe 2015-modell (Var helt ny når vi kjøpte den til Leo i februar 2015) og det er fortsatt den absolutte fineste vognen jeg vet om. Perfekt etter forholdene våre her vi bor, romslig, klassisk, og enkel. Den perfekte vognen for storebror de første levemånedene hans, og vi håper selvsagt at lillebror blir like fornøyd ♥
Det var veldig rart å skulle finne frem dyp-vognen igjen, men samtidig utrolig koselig. Enda koseligere er det å tenke på at Leo lå i vognen de første 5-6 månedene av livet hans, og at nå skal lillebror gjøre det samme.
I vognen har jeg laken i flanell på madrassen til vognen, kjempe mykt og deilig for de små. I tillegg har jeg vognposen over som er i 100% ull og er fòret med bomullstoff. Dundynen inne i vognposen kan tas ut, slik at vi kan bruke den utover sommeren også når vinteren er forbi. Ellers har jeg lammeskinn og dundyne utenom til den lille, som også kan brukes i vognen. Sammen med tepper i bomull og ull. Alt ligger her klart til ham!
Gleder meg til mange flotte turer og nye minner med denne vognen, denne gangen med en annen liten gutt som kommer til å være mye mindre enn Leo, men som kommer til å smelte mammaen sin akkurat like mye!
Tidligere i dag har vi spilt inn en liten prøvefilm-video sammen hvor vi skulle svare på noen spørsmål sammen med Leo, og det gikk i grunn veldig greit! Det er så rart å se seg selv på video, kommer nok aldri til å bli helt vant til det! Det var en videopresentasjon av oss som en familie som vi skulle sende inn. Spennende! Vi er vant med at alderen vår og det at vi er unge ofte er sentral, ofte på grunn av bloggen, og det ble den av naturlige årsaker i dag også.
Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte “Hvor gamle er dere?” Eller “Om det er jeg som er mammaen?” Men vi tenker lite over alderen vår nå selv nå lenger, selv om vi til stadighet påminnes av nye omstendigheter og nye mennesker. Alt faller oss så naturlig med å være foreldre, og det siste jeg tenker på når jeg triller til barnehagen med sønnen min er at jeg “kun” er 18 år og akkurat myndig. Vi lever jo bare som alle andre småbarnsfamilier. Står opp og leverer Leo i barnehagen, Fredrik drar på jobb, vi henter Leo i barnehagen, spiser middag, leker og finner på mye morsomt med sønnen vår, og vi drar på besøk til familie og venner. Spiser ute en gang i blant, handler nye klær når gutten vår har vokst ut av de gamle, og har egne jobber.
Klart, sånn en sjelden gang kan jeg stoppe opp og tenke litt på det. Hvordan andre på min alder snart er ferdig med videregående, og jeg på den andre siden snart har to barn. Hvordan de bor hjemme hos foreldrene sine, og jeg på min side har flyttet ut for over to år siden. Hvordan jeg lever med massevis av ansvar, og de kun har seg selv å tenke på. Hvordan det er rart at man kan leve så forskjellige liv.
Vi er jo selvfølgelig klare over at vi er unge, for det er vi jo – Og sånn er det bare. Men alderen vår er ikke i fokus her hjemme hos oss. Av og til, kanskje til og med ganske ofte, glemmer jeg bort alderen min. Barna er jo det viktigste vi har, på samme måte som at barna til eldre foreldre er det viktigste de har. Man elsker dem til døden uansett hva, og uansett hvor gammel man selv er.
Jeg innrømmer det, dette svangerskapet har det hendt at jeg har gått i joggebukse. Til og med ute i offentligheten! Uff. Jaja! Fredrik har sett sider av meg som ikke er… Fullt så fine. Jeg lovde egentlig meg selv at jeg skulle prioritere å ta skikkelig, ordentlig vare på meg selv dette svangerskapet. Men hva skal man si? Det har ikke akkurat gått helt etter planen!
For når man plutselig står mellom å kunne velge 20 minutter ekstra søvn om morgenen etter en laaang natt, eller det å få sminket seg, så blir sistnevnte veldig nedprioritert. Haha!
Håret mitt har vært utvasket i Gudene vet hvor mange måneder nå. Rumpa mi er blitt rimelig flat etter de siste månedene uten trening på grunn av bekkenløsningen (For å si det sånn), og jeg husker ikke sist jeg kjøpte meg noe ordentlig sminke. Klesstilen min er heller ikke akkurat mye å skryte av for tiden, det går mye i tøyshortser her hjemme og basic-gensere i sort, grått eller hvitt.
Så unnskyld, Fredrik! Du har virkelig holdt ut med meg, og jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg så elendig utseendemessig at jeg nesten ikke har kjent meg selv igjen i speilet. Aldri noe morsomt, men jeg husker det fra sist svangerskap også. Heldigvis har jeg Fredrik, som forteller meg hvor fin jeg er uansett pokker. Og som faktisk mener det. Jeg er heldig, altså! Det er så mange forskjellige forandringer som skjer når man går gravid og når man blir mamma. Prioriteringer er definitivt en av dem.
Her om dagen satte jeg av litt tid. Jeg farget håret mitt. Jeg tok meg på favorittgenseren min som faktisk fortsatt passet over gravidmagen (!), jeg sminket meg og tok til og med på meg mascara, og gjorde det jeg kunne for at den likbleke hudfargen min skulle se tilnærmet normal ut. Og så følte jeg meg plutselig veldig mye bedre, og Fredrik kunne så vidt skimte den gamle meg bak mammaklærne og 17 kilo ekstra.
Alt man skal gjennom! Gleder meg sånn til å treffe ham nå, og både kropp og sinn er veldig glad for at det ikke er lenger enn 50 dager igjen til gutten vår kommer ♥
Leo er i seng og har vært det i flere timer allerede, og i dag tok Fredrik og jeg kveldstellet med ham sammen. Ofte blir det slik at bare en av oss gjør det, men det var virkelig koselig å gjøre det sammen alle tre også.
Det er så merkverdig stille og rolig når han ligger og sover så fredelig som det han gjør.
Sliten og trøtt etter en lang dag! Med øynene lukket og av og til smilende i søvne. Med de små hendene sine liggende over hodet sitt, og i den nye pysjen sin med blå stjerner på som han så gjerne ville ha hjelp til å få på seg etter kveldstellet.
Der ligger han, så liten og stor på samme tid – I den fine sengen sin, med den grå favoritt-kattepus bamsen ved siden av seg, den nyvaskede dynen med mange fargerike dyr på, og teppet til lillebror forsiktig dratt over seg. For i dag før sengetid skulle han så absolutt ha med seg teppet til lillebror som lå i vuggen, han dro det ut fra vuggen til lillebror og insisterte på å ha det med seg. Han er, akkurat som meg, ganske sta – Har han bestemt seg så har han bestemt seg! Så da ble det like greit med ham i seng, og det var i grunn rimelig herlig å se ham ligge der sovende med det ♥
Sov godt, lille gutten vår. Ses i morgen tidlig, vi gleder oss som vanlig til å følge deg i barnehagen som du trives så godt i!
