DUMME BLOGGERE OG KOSTHOLDSRÅD

I dag leste jeg en artikkel fra Tv2.no om kostholdsråd, bloggere og influencere – og jeg skal ikke påstå at jeg ikke følte meg truffet når denne tematikken dukket opp i Facebookfeeden min.

Jeg har de siste månedene snakket mye om veganisme og hvilken positiv effekt jeg har opplevd at det har hatt for meg her på bloggen. Om hvordan jeg har opplevd det å kutte ut melk, kjøtt og egg – veldig sentrale matvarer i den norske matkulturen slik mange kjenner den. Og at man ikke nødvendigvis trenger disse matvarene for å ha et fullverdig kosthold.

Først og fremst vil jeg si at jeg synes det er ytterst problematisk at undersøkelsen i dette intervjuet er sponset av Melk.no – opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Det blir jo som gode råd forkledd som reklame. Åpenbart vil opplysningskontoret for melk at vi skal drikke nettopp melk, noe annet ville jo vært rart. En litt mer nøytral undersøkelse gjort av mer nøytrale leger og eksperter, ville helt klart være å foretrekke.

Jeg er fullstendig enig i at man ikke burde kutte ut noen matvarer før man har kunnskap nok til å få i seg næringsstoffene fra den aktuelle matvaren på en annen måte, ved å for eksempel introdusere andre, nye matvarer i kostholdet sitt med samme næringsstoffer – eller ved hjelp av kosttilskudd. B12-vitamin har vært en av de vitaminene jeg har måtte passe på at jeg får nok av etter jeg kuttet ut animalske produkter, fordi den største andelen vi får dette vitaminet fra er fra typiske dyreprodukter. 

Derfor har vissheten om dette ført til at jeg har vært ekstra bevisst på hvilke vitaminer og mineraler jeg må få i meg, så det å måtte ta tilskudd av dette vitaminet er ikke noe nytt for min del. For ekstrem B12-mangel er noe jeg har slitt med så lenge jeg kan huske – enda jeg har spist vel så mye kjøtt, melk og animalske produkter daglig tidligere. Det sier seg selv at man er nødt til å sette seg ordentlig inn i hva man driver med når man kutter ut hele grupper av matvarer med næringsstoffer som er viktige for kroppen. Legen i denne artikkelen har derfor selvsagt helt rett i at det er helseskadelig å kutte ut matvarer uten å vite man gjør – unge mennesker har kanskje også en lettere tendens til å kutte ut istedenfor å erstatte, og det kan jo også få et uheldig utslag.

Men det å avfeie alle bloggere som fronter et visst kosthold simpelthen fordi de er bloggere, blir for dumt for min del. Skjønner at rosablogger-stereotypen er et godt kort å dra, men ærlig talt. Uansett om du er blogger eller ekspert, har vi alle friheten og retten til å si noe om hva vi ønsker å spise. Jeg skjønner at influencers påvirkningskraft kan være skummel om den brukes feil, så det er fint at det påpekes at man må ha peiling på hva man driver med om man skal legge over kostholdet sitt, men samtidig tror jeg ikke vi burde undervurdere unge menneskers evne til å tenke fornuftig og kritisk når det kommer til hva de leser på blogger og fra influencere generelt.

Intervjuet og artikkelen konkluderer med at man bør ha fokus på å fortelle barna sine at “vanlig mat er bra nok” men da blir jo det store spørsmålet her: Hva er vanlig mat? Kjøtt og melkeprodukter? Fisk og egg? Jeg skal ikke gå så i dybden når det kommer til hvilke matvarer som er usunne og ikke (Sunt er jo også relativt) og hva som er bra for kroppen eller ikke, men det er jo ganske kjent at inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerte og karsykdommer, og blant annet kreft. Det kan være mange grunner til at noen velger et plantebasert kosthold. Det etiske rundt melk og -kjøttproduksjon er også en del av hvorfor mange, inkludert meg selv, styrer unna disse matvarene. De siste årene har vi sett en markant endring på det norske markedet med veganske og vegetariske produkter i mathyllene. Noen liker å kalle det en mattrend, jeg velger å kalle det et samfunn i utvikling.

Alle skal få spise det de ønsker, melkeprodukter eller ingen melkeprodukter, men vi trenger ikke bedrive skremselspropaganda av vegetarisk og vegansk kosthold. Vet du hva du driver med når du setter sammen et kosthold med eller uten ekspertisehjelp, så er det til syvende og sist viktigst at man får i seg alt man trenger av næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Og når selv Helsedirektoratet går ut og sier at et «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer» samt at «et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av av alle næringsstoffer» så tenker jeg at vi kan ta dem på ordet.

Jeg tror på at vår oppgave ikke bør være å definere hva slags “vanlig mat” som er bra nok ovenfor barna våre og at det nødvendigvis være melk og kjøtt, men å ha heller ha et fokus på hvilke næringsstoffer som er nødt til å inntas ernæringsmessig.

“ER BARNA DINE SÅ STYGGE AT DU IKKE VIL LEGGE UT BILDER AV DEM?”

God fredag alle sammen! De siste ukene har det skjedd mer med bloggen enn det har gjort på veldig lenge. Jeg følte lenge at bloggen sto stille fordi jeg var på et vanskelig sted i livet, og bloggen var ikke så lett å prioritere. Nå føler jeg at jeg har begynt litt på nytt, og snart skal jeg ta det steget enda litt lenger også. Men nok om akkurat det nå. 

Jeg gruer meg aldri til å logge inn på bloggen lenger, jeg gruer meg aldri til å sjekke kommentarfeltet lenger, og jeg føler at jeg har kommet meg litt tilbake til den bloggeren jeg var før. Jeg håper det ikke bare er jeg som sitter med den oppfatningen, selv om det har tatt litt tid for meg å “komme tilbake”. Jeg vil ikke drive noen shady blogg, jeg har lyst til å være oppriktig og ordentlig. Akkurat som jeg er ellers i livet.

De siste ukene har det vært en del nysgjerrighet rundt at barna har gått over til å være en så liten del av bloggen og at de ikke blir eksponert lenger. “Er barna dine så stygge at du ikke vil vise bilder av dem lenger?” var det noen som kommenterte her om dagen. Det er greit at du av en eller annen grunn ikke liker meg, men hold barna mine utenfor. Å kommentere andres utseende er for øvrig en uting, og er man et oppegående voksent menneske bør det være unødvendig at noen skal måtte fortelle deg det. Tenker jeg, da.

Selvfølgelig er jeg uendelig stolt av barna mine, akkurat som (forhåpentligvis?) de fleste andre foreldre. Jeg synes barna mine er nydelige, unike og herlige små mennesker. De er trygge og livlige. De stoler på meg og de er prisgitt at jeg tar gode valg for dem.

Jeg kan være stolt av barna mine uten å legge ut flere bilder av dem. Jeg kan også være stolt av dem uten at jeg må legge ut alt de gjør, sier og lærer seg. Jeg kan synes at de er verdens nydeligste barn uten at jeg er nødt til å dokumentere det med søte bilder av dem.

Det er kanskje litt ironisk at jeg som blogger skriver akkurat det jeg skal skrive nå, men forandrer ikke at det er sannheten:

Alt ikke deles.

Jeg ønsker dere en kjempefin helg og fredagskveld videre!

VI GJØR ALLE FEIL

Jeg har nemlig fått meg et nytt kjæledyr. En papegøye. Aka sønnen min på 3 år. Han har mildt sagt lange ører og gjentar hvert eneste ord jeg sier. Jeg er derfor nødt til å veie mine ord for tiden, og merker tidvis at jeg holder på å bli litt smågal!

Jeg roper ut: Nå er det middag.

og 3-åringen gjentar med høy stemme: Nå er det middag, alle sammen! (Enda det bare er meg og lillebroren hans i leiligheten vår da😂)

Jeg forteller barna at jeg skal en liten tur på toalettet, og at de kan kose seg med smørbrødet jeg har laget til dem så lenge.

Og 3-åringen roper ut: Mamma skal på toalettet! Jeg skal spise smørbrødet mamma har laget så lenge!

Og en liten bekjennelse.. Her om dagen satt gutten min så fint i sofaen. Han smådanser sittende til Mikkes klubbhus-musikken som kommer ut av tven på et lavt volum, mens han kikker spent på meg som kommer gående ut fra kjøkkenet.

Når jeg tar raske, bestemte skritt ut til sofaen hvor 3-åringen befinner seg – klarer jeg på veien å slå den forbanna tåa mi i bordkanten på stuebordet. Jeg tror vi alle har opplevd det og vet hvor grufullt vondt det faktisk er. Man tror jo faktisk man er i ferd med å svime hen der man står. Av refleks skyter jeg bare ut: Faen.

Jeg angrer i det ordet kommer ut av munnen min, for det var selvfølgelig ikke meningen. Når jeg åpner øynene mine igjen ser jeg raskt at 3-åringen min kikker rart på meg, før det brer seg et lurt smil over hele ansiktet hans. Jeg vet hva som venter meg nå, for å si det sånn.

3-åringen: Faen, mamma!

Jeg: Nei nei, sånn kan vi ikke si. Det er ikke noe pent, mamma mente ikke å si det. Mamma gjorde en feil.

3-åringen: Mamma? 

Han får plutselig en seriøs mine nå.

Jeg: Ja, vennen min?

3-åringen: Faen!

….

Mom of the year. 

Der har du meg.

DET BLIR ALDRI HELT SOM JEG TROR..

God onsdag alle sammen! Her har jeg hatt en dag som virkelig har gått fort. Da jeg hentet Leo i barnehagen i dag, gikk vi en lang tur nede ved havnen før vi snudde, og endte opp i favorittkafen min her i byen. Barna elsker smoothiene jeg får kjøpt her, og det er en så koselig liten plass. Det har vært favorittkafen min helt siden det åpnet for noen år siden nå – de har også alltid et utvalg av vegansk mat, i tillegg til ikke-veganske salater, øvrig mat og bakst. Og verdens beste kaffe, som er verdt å nevne ☕

Både i går og i dag har jeg spist litt lunsj ute, og jeg merker at jeg av en eller annen grunn jeg i mitt stille sinn romantiserer det å gå ut på kafe med små barn noe voldsomt i forkant! I går hadde jeg for eksempel kun med meg minstemann, og vi skulle ned på favorittrestauranten min på bryggen for en veldig enkel lunsj etter at jeg hadde vært innom banken.

Før vi dro og var på vei gledet jeg meg og så for meg lunsjen under rolige forhold og med en liten gutt som satt rolig og spiste i andre enden av bordet – og jeg vet jo innerst at det tilhører sjeldenhetene at det blir en rolig lunsj når jeg har med meg barna (og sånn skal det jo være også – for barn er jo barn) så jeg forstår ikke hvorfor jeg tenker at det blir annerledes akkurat denne gangen i forkant 😂 Ønsketenking, kanskje? Kommer helt sikkert til å savne å ha små barn den dagen jeg faktisk kan ta dem med ut for å spise og de verken gnager på bordplaten når vi har funnet et bord, eller løper og lurer seg inn på restaurantkjøkkenet halvveis inn i måltidet – men jeg gleder meg noe voldsomt til å kunne spise maten min mens den enda er varm! Akkurat det er et savn kjenner jeg, men jeg klager virkelig ikke. Litt styr får man tåle når man tar med seg barna ut for å spise litt. Og vi har da vitterlig kost oss! Ikke er barn skapt for å sitte i ro heller.

Legger ved noen bilder fra dagen vår. Håper dere har hatt en fin onsdag så langt, dere også!

PASSER PERFEKT INN I LEILIGHETEN MIN

Reklame | Desenio

God tirsdag alle sammen! Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvor jeg kjøper bildene jeg har hjemme på veggen. Det er kun et sted på nett jeg har bestilt bilder de siste årene, og det er fra Desenio.no! Derfor er det med stor glede at jeg kan meddele at jeg kan gi ut en rabattkode til dere lesere i dag! Koden “MAMMA” gir 25% rabatt på posters hos Desenio mellom 12-14 juni. (Koden gjelder ikke for rammer eller handpicked-/collaboration postere)

Desenio er enkelt og greit et trygt nettsted hvor du kan bestille bilder, posters, rammer og det du trenger for å henge opp bildene eller posterne dine hjemme. De har et vanvittig stort utvalg (til og med nydelige bilder til barnerommet!) som jeg har kjøpt flere av fra langt tilbake i tid. De har også utrolig kjapp hjemlevering. Jeg er såpass utålmodig av meg at det at nettstedet har rask levering faktisk betyr ganske mye. Å sitte og vente på noe jeg har bestilt på nett i flere uker orker jeg ikke en gang tanken på. Haha!

Hvis du vil ha noen av de samme bildene du ser i dette blogginnlegget, så er det bare å søke etter navnet! Jeg har skrevet ned navnet på alle posterne under bildene jeg har tatt av dem, slik at de skal være enkle å finne for dere som kanskje ønsker å kjøpe noe av det samme.

📷 Posterne på bildet ovenfor heter «Baja Desert» og «Heaving standing»

📷 Posterne på bildet ovenfor her heter «Santa Monica bike path» «& White marble» og «baroque stucco» i riktig rekkefølge.

📷 Posterne på bildet ovenfor her heter: «World map grey» og «San Fransisco»

📷 Posteren på bildet ovenfor heter «Buffalo horns»

📷 Posteren på bildet ovenfor heter: «Moon and back blue»

Jeg er så utrolig fornøyd med hvor godt bildene passer inn i leiligheten min! Både de nye bildene mine, og de jeg har hatt i flere år. Husk at Desenio har et bredt utvalg av kjempefine postere utenom de du kan se i dette blogginnlegget også ☺️ Det er det som er så fint med et så bra utvalg – at alle kan finne noe som passer perfekt inn i hjemmet deres!

Ha en kjempefin dag videre!

DET ER FAKTISK IKKE GREIT!

Det var for et par dager siden at verdenskjente tattovør og sminkemerke-grunder Kat von D skrev en status på Facebook til sine 12 millioner følgere.

Hovedpoenget i statusoppdateringen var at hun visste hvordan det var å bli dømt nord og ned siden hun er gravid og åpen om at hun er veganer, at hun vil oppdra sitt barn til å være veganer, at hun ønsker hjemmefødsel uten smertestillende medikamenter, og fordi hun allerede har bestemt seg for at hun ikke kommer til å vaksinere barnet sitt.

De resterende delene av oppdateringen hun har skrevet, går ut på å presisere hvordan dette er hennes valg, hennes barn, hennes familie, og at det er ditt valg om du velger å følge henne eller ikke. Også gjør hun det klinkende klart at hun ikke ønsker meningen din eller eventuell kritikk for valgene hun tar. Du kan lese statusoppdateringen hennes på Facebook her.

Her har vi altså en person med 12 millioner følgere på Facebook og en helt vanvittig følgerskare ellers, som bare et par måneder ut i svangerskapet sitt har bestemt seg for å ikke vaksinere barna sine. Jeg er stygt redd for om dette påvirker enkelte følgere til å ta samme vei med sine barn – for man kan nemlig ikke bare fraskrive seg alt ansvar som rollemodell når man har en så stor følgerskare. 

For det første vil jeg bare ha det sagt at det fortsatt overrasker meg like mye at offentlige personer som både velger å være, og ønsker å være i rampelyset, absolutt skal ha seg frabedt all kritikk! Hvorfor det? Er ikke kritikk bra? Sunt? Trenger vi ikke alle å bli kritisert litt av og til, eller i det minste at noen stiller noen kritiske spørsmål når man tar valg som er, vel.. særs kontroversielle?

Det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler både det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men det er faktisk ikke sånn det fungerer.


Det jeg opplever at denne dama har misforstått – er jo at det ikke er sånn at noen faktisk ønsker å bestemme over barnet hennes i den forstand. Vil du at barnet ditt skal være veganer? Kjør på! Skaff deg kunnskapen du trenger og sett sammen et kosthold slik at barnet ditt får i seg alt av vitaminer, mineraler og næringsstoffer det trenger. Jeg er sikker på at du får det til.

Vil du ha hjemmefødsel? Om legen din godkjenner det og du føler deg trygg på at det er det du vil – null problem for min del. 

Vil du ha medikamentfri fødsel? Be my guest.

Eller er du en av dem som tvert i mot ønsker Epidural som smertelindring under fødsel? Gjør nå for all del det, da.

Det er greit – for det er et valg du tar for deg og ditt barn. De fleste oppegående mødre vil kun det aller beste for sine barn, og jeg stoler på at du klarer å ta den avgjørelsen uten innblanding fra andre om hvorvidt du vil ha hjemmefødsel eller ikke. Eller om du ønsker at ditt barn skal være veganer eller ikke. Jeg stoler på at du klarer å veie for og imot når det kommer til disse valgene.

Men når det kommer til vaksiner, så er det litt annerledes. Det og bevisst velge bort vaksiner innebærer jo uten tvil en risiko for den som ikke blir vaksinert. Og hadde det stoppet der, så hadde det i likhet med å velge hjemmfødsel, vært greit for min del at du også tok dette valget på egenhånd. Men det stopper dessverre ikke der.

For at vaksinene skal fungere er vi faktisk dønn avhengig av at så mange som mulig tar dem. Som en direkte årsak til at det er noen som nekter å ta vaksiner, så dukker det med jevne mellomrom opp nyheter om meslingutbrudd – og andre svært smittsomme sykdommer som spres i lommer i Europa hvor det er uvaksinerte. Det seneste jeg fikk med meg var i desember i fjor, hvor det var meslingutbrudd i Gøteborg i Sverige. Sykdommer som egentlig er blitt utryddet, dukker altså med jevne mellomrom opp igjen fordi enkelte nekter å vaksinere barna sine.

Lar du være å vaksinere barnet ditt, så utsetter du også andre barn for en risiko. Kanskje går det bra med ditt barn, så la oss si at det gjør det. Men hva om det er barn det ikke går bra med, som det kunne gått bra med dersom du også vaksinerte barnet ditt?

Å ikke vaksinere barna sine, er etter min mening å spille russisk rullett med helsen deres. Du som forelder har rett til å ta valg på vegne av ditt barn, men hvem er du til å gamble med helsen til andres?

DENNE UKENS SPØRSMÅL OG SVAR

Hvor er det lyse olaskjørtet fra, som du la ut bilde av at du hadde på deg på Instastory?

– Haha, utrolig mange som spurte om dette! Det skjørtet kjøpte jeg faktisk på WOW. Er fullt klar over at det er en barnebutikk, men synes det var så fint og siden jeg ikke er høyere enn 160 cm fant jeg størrelsen min der også. Er ikke rom for så veldig mye hofter i det, da (og ble plutselig glad for at jeg ikke har noen svær-instagramrumpe) 😂

(Haha, dette var faktisk ingen posering –  jeg knipset bare mange bilder og dette var det eneste helfigur-bildet jeg klarte å ta som ikke ble ufokusert…)

Hva tenker du om at bloggere på din alder og litt eldre har begynt å ta botox? Synes du det er for tidlig, eller kunne du gjort det samme?

– Jeg tenker at det får være deres valg, men at jeg ikke håper de oppfordrer noen til å gjøre det samme (og at de ikke reklamerer for det). Og så tenker jeg at jeg er himla glad som slipper selv, for jøye meg.. Jeg tror aldri jeg har sett et tilfelle hvor det har vært fint. Beklager altså, men det er bare helt ærlig fra min side.

Hei, jeg begynte å lese bloggen din etter du sluttet å eksponere barna. Veldig bra at du skjermer dem på måten du gjør nå! Men jeg er bare litt nysgjerrig og lurer på om barna dine ligner på deg? Hvis du vil svare på det da.

 Det kommer nok an på øyet som ser. Jeg synes ikke barna er veldig like meg, de ligner derimot ganske mye på pappaen sin. De har for øvrig mine øyne og øyenfarge (lys blå) Minstemann har for eksempel ganske lyst hår til at jeg som mammaen hans har veldig mørkt naturlig. Jeg pleier å si at de ligner på seg selv, og synes det er en fin måte å se det på ☺️

Synes det er så bra av deg å legge ut bilder av deg selv sminkefri! Visste ikke at du hadde fregner så ble overrasket. Pleier du å retusjere de bort på bilder du legger ut på bloggen/Instagram?

– Så hyggelig! Jeg tror jeg har nevnt noen ganger at jeg har fregner, men det synes jo stort sett ikke på bildene jeg legger ut nei. Jeg retusjerer aldri bildene mine, men jeg bruker dekkende sminke og filter på bildene. I det siste har jeg for øvrig begynte å droppe å bruke like dekkende sminke som tidligere, jeg prøver å trappe ned gradvis slik at jeg skal bli vant til det. Legger ved et bilde av meg uten dekkende sminke så kan dere jo se!

Noen ganger når jeg leser bloggen din savner jeg å få vite mer om deg – dine interesser og hva du liker å gjøre, hva du finner på med venner osv… Kan du ikke fortelle noe om deg selv som du ikke har fortalt tidligere?

– Hm.. Kanskje at jeg er veldig glad i musikk? Jeg skal kjøpe meg et piano snart og lære meg å spille det – for det er noe jeg alltid har hatt lyst til!

Er det noen grunn til at du har lite reklame på bloggen din? Synes bloggen din er fryd når det kommer til reklame i motsetning til veldig mange andre.

– Først av alt så er jeg glad for å høre at du opplever at jeg har lite reklame på bloggen. Jeg vil aldri være en blogger som har en blogg stappfull av reklame, jeg er nok litt kresen når det kommer til hva jeg vil fronte på bloggen min. Som jeg har vært inne på tidligere – så kan “hvilken-som-helst” stor blogger ta godt betalt for reklameplass/blogginnlegg og dermed takke ja til alt som dukker opp – jeg velger heller å takke mye nei, og ja til det jeg virkelig kan stå for. Jeg kunne garantert tjent dobbelt så mye som jeg gjør nå hadde jeg takket ja til alt, men jeg vil ikke reklamere for ting jeg ikke kan stå for, og jeg er ikke villig til å selge unna egne prinsipper ved å for eksempel reklamere for dyretestet sminke, pelsklær etc. Jeg tror ikke disponibelt beløp på konto kan gjøre opp for at man har ødelagt troverdigheten sin eller omdømmet sitt, samt å innse senere at man har solgt “alt” – hvis dere skjønner hva jeg mener. 💰

Hei. Lurer på hva du tenker rundt det og ikke være sammen med barnefaren? Er selv i samme situasjon og klarer ikke tenke positivt. Det jeg er trist for er at jeg ikke kan se barna mine hver dag. det er en utrolig stor hjertesorg. Jeg har fått barna mine for å se dem hele tiden og nå mister jeg halve barndommen..50/50. Har det veldig vanskelig.

– Hei du. Fikk så vondt av deg når jeg leste denne kommentaren 💔 Jeg kan kjenne meg igjen i tankene dine, men siden vi ikke har 50/50 fordeling nå (blant annet fordi Fredrik jobber så mye) så har jeg kanskje ikke rukket å kjenne like mye på dette som du har. Men det er definitivt tanker jeg kjenner igjen. Det er absolutt ikke lett, men noen ganger er man nødt til å akseptere at noe er ødelagt og at det ikke kan repareres – og kanskje må man tvinge seg selv til å akseptere situasjonen selv om det ikke ble som man ønsket i det hele tatt. Jeg har prøvd å tenke at jeg ønsker at mitt fokus skal være på å få til et så godt samarbeid som mulig, og at vi kan ha en god tone og en god relasjon – at vi kan sende hverandre bilder eller melding – og fortelle om det dersom barna gjør noe nytt/sier noe nytt og det kan være med på å lette sorgen når vi ikke har barna, samt at det kanskje er med på å gjøre at man ikke føler at man går glipp av like mye som har med barna å gjøre, når vi ikke har dem rundt oss. Jeg tror at om man har en god relasjon (som jeg er fullstendig klar over at ikke alltid er mulig å få til etter et tungt brudd, selv om man gjør sitt beste) så kan det være lettere å finne løsninger når man sitter og kjenner på savnet etter barna etter et samlivsbrudd. Og du, selv hjertesorg blir bedre etter hvert ❤️ Det er en mager trøst nå, men det beste rådet jeg kan gi deg er å bruke menneskene rundt deg når du ikke har barna, dyrke egne interesser (og kanskje få avtalt en videosamtale med barna når de er hos pappaen sin – om savnet blir for stort?) og tenke at pappaen deres mest sannsynlig føler det på samme måte som deg når du har barna.

Håper dere ble fornøyde med svarene! Ha en fin søndagskveld, alle sammen.

ET SPENNENDE MØTE OG TRAVLE DAGER

Hei alle sammen! Beklager at dere ikke hørte noe fra meg i går – jeg tok meg dagen etter bursdagen min til å logge av litt. Veldig deilig, men enda mer deilig å komme tilbake nå! Det var forresten kjempekoselig å få så mange hyggelige kommentarer i anledning fødselsdagen min. 

I går hadde vi et spennende første møte med den nye barnehagen barna skal begynne i til høsten. Bare noen måneder igjen nå! Jeg fikk et veldig godt inntrykk, flinke og engasjerte ansatte og veldig fine uteområder. Det er forresten ikke sånn at jeg valgte å ta Leo ut av den gamle barnehagen sin, men at den skulle legges ned og slås sammen med flere andre – og at den nye barnehagen er resultatet. Ville bare få med det – fordi jeg ville ikke ha lyst til å ta han ut av noe han trivdes så godt i.

I tillegg har jeg vel knapt sittet stille siden søsteren min kom hit til oss på slutten av bursdagen min – vi har vært på shopping og fått lekt masse med barna, og i dag har vi vært hos frisøren og på lekeland med barna, vi har vært på noen butikkturer, på en kafetur, samt i fine Sandefjord og er nå kommet hjem igjen for en stund siden. Intenstivt, men veldig gøy! Barna var slitne etter dagen de også, så det er jo et godt tegn på at vi har fått nok ut av både dagen i dag og de siste dagene 😴

Lekeland med barna var forresten supergøy. Så mange herlige barn! Jeg må nesten ta meg selv i å tenke på hvor glad jeg er i barn. Det er litt morsomt siden jeg ikke kunne fordra barn, verken tanken på egne, eller andres barn generelt – før jeg fikk barn selv. Så finurlige og morsomme. Litt mye støy da, så må innrømme at det var godt å dra derfra også 😂

Håper dere har hatt en fin start på helgen, vi snakkes om ikke så lenge ❤️

#MAMMASOM20

Hei dere. I dag er jeg 20 år, så det har blitt feiret stort i dag! Jeg fikk DEN herlige veganske frokosten på sengen av mamma i dag tidlig – med både iskaffe, mango-smoothie, byggrynslunsj laget på kokosmelk, sjokolade, frukt og Gudene vet hva jeg ikke fikk, for å si det sånn. Sammen med gave og et veldig koselig kort 💌 Dessuten fikk jeg litt kosetid med Leo før han dro i barnehagen, og Noah hjalp meg iherdig med å få ned den store frokosten. Han spiser jo snart mer enn meg, så.

Som jeg fortalte dere i går – så var jeg jo egentlig forberedt på å være alene i dag  derfor hadde jeg jo også kjøpt inn til egen bursdagsfrokost selv (jeg hadde til og med kjøpt roser til meg selv, her snakker vi planlegging) Is, sjokolade og frukt kjøpte jeg inn til meg selv, så den frokosten måtte jo også inntas. For å gjøre en lang historie kort: Jeg har spist MYE bursdagsfrokost i dag. Såpass mye at jeg enda er mett, og klokken nærmer seg faretruende 20.00 på kvelden. 

Nå er jeg for alvor ferdig med tenårene, og selv om jeg har gruet meg til den delen – så føles det helt OK i dag. Ikke at jeg merker så mye forskjell, kanskje det er nettopp derfor det føles greit. Jaja, 20 år er jeg enten jeg vil eller ikke – så da får jeg bare gjøre det beste ut av det, og glede meg over tenårene jeg fikk som gav meg så mye fint (inkludert to fantastiske barn) ❤️ Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, det merker jeg ekstra på dager som bursdagen min!

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!

LENGE SIDEN JEG HAR BLITT SÅ OVERRASKET!

Herregud altså… Jeg har jo bursdag i morgen, og har snakket med både mamma og pappa som fortalte at de dessverre ikke fikk til å komme å besøke meg på fødselsdagen min i år. For så vidt helt greit – men uvant siden det er første bursdagen min uten å ha foreldrene mine rundt meg. Jeg står jo familien min veldig nær så selv om jeg per definisjon er voksen så betyr det veldig mye for meg å ha de rundt meg på høytider og merkedager som for eksempel bursdager. Er jo ingen krise selvfølgelig, men det betyr masse for meg. Så det var litt rart, men pappa jobber ekstremt mye (!) og mamma er travel nå hun også, så jeg hadde åpenbart full forståelse for det.

Jeg begynte å planlegge dagen i dag på egenhånd siden jeg i utgangspunktet er alene med barna på alle hverdager, også i morgen, og var i gang med å lage lunsj til meg selv og barna da det banket på døren i 13:00-tiden. Jeg spradet rundt i joggebukse og ante ikke hvem det var da jeg gikk for å åpne døren – og fikk meg den overraskelsen da døren gikk opp. Mamma hadde lurt meg sammen med resten av familien og skulle overraske meg i dag! Og søsteren min kommer også i morgen. Det var så koselig ❤️

Derfor har vi spist en litt tidlig bursdagsmiddag i dag sammen med barna i Sandefjord (på den kuleste restauranten jeg har besøkt på veldig lenge) hvor jeg fikk en utrolig god vegansk burger – vi har vært på Kafe, og avsluttet med krabbefisking på en seilhytte her i Larvik. Jeg sitter i bilen på vei hjem til leiligheten og skriver dette innelgget, etter en dag som avsluttet på et helt annet sett enn jeg hadde forestilt meg!

Håper virkelig at dere har hatt en kjempefin dag, hva enn dere har funnet på! Nå gleder jeg meg bare voldsomt til morgendagen og tiden jeg skal tilbringe med barna og familien ☺️