REDD FOR Å FØDE

Det tok litt lenger tid enn hva jeg hadde trodd å stå frem med det jeg skrev om på bloggen her, 22 juni 2014. Dagen jeg skrev innlegget “Derfor fødte jeg ikke naturlig” – Direktelink

I ettertid har det kommet mange spørsmål. Hvorfor jobbet du ikke videre med fødeangsten? Hva tenker du å gjøre i fremtiden om du blir gravid? Og noe så provoserende som “Hvorfor tok du bare den letteste utveien?”

Det var veldig mange som satte stor pris på åpenheten min, og det synes jeg var veldig flott. Det fikk meg til å føle at jeg kunne hjelpe noen, og den følelsen er ubeskrivelig når man selv har vært i den situasjonen hvor man føler seg hjelpeløs og livredd. Så derfor fortjente dette et nærmere innlegg.

Jeg jobbet ikke videre med fødeangsten fordi det var ikke så mye mer å gjøre. Jeg startet å jobbe med dette i svangerskapsuke 10, og fikk innvilget planlagt keisersnitt i uke 31, og det planlagte keisersnittet ble utført nøyaktig på termindatoen min.

Jeg kom ingen vei. Jeg kunne jobbe med meg selv, prate, være på uendelig mange møter og samtaler med personalet på sykehuset, – men jeg fikk ikke hodet med meg. Det sa bare stopp. Og når man ikke kommer noen vei, så må man finne andre muligheter. De fleste som har vært gravide i området vestfold vet at sykehuset Leo kom til verden på, er et av de strengeste i landet på å innvilge keisersnitt. Det er med andre ord ikke mulig å få det innvilget med mindre du virkelig har en ordentlig grunn.

Jeg håper at jeg klarer å føde naturlig en gang i fremtiden når jeg blir gravid. Jeg tror det ville føltes veldig rart å gå hele livet uten å gjøre det vi kvinner er skapt for å gjøre. Men samtidig, så vet man aldri. Kanskje vil det ikke føles så rart om jeg skulle bli gravid og ha samme fødeangsten som jeg hadde sist? Det er så vanskelig å si, for man kan ikke se inn i fremtiden. 

Jeg vil alltid gjøre det som er best for barna mine. I fremtiden når det vil bli flere, og i fortiden. Jeg prøvde sist, og hvis jeg får fødeangst neste gang jeg blir gravid, skal jeg selvsagt prøve så godt jeg kan og jobbe med det. Det er jo en selvfølge, når det aller beste for barnet er å bli født naturlig – men jeg vet bedre enn å uttale meg fullstendig om situasjoner jeg ikke befinner meg i akkurat nå. Så derfor skal jeg ikke gjøre det.

Alle fødsler er forskjellige. Og de oppleves og kjennes forskjellige fra person til person. En naturlig fødsel kan for noen være som en drøm, og for andre et mareritt. Det samme med keisersnitt. Det som kjentes ut som en “lett utvei” for deg når du tok keisersnitt, kan for andre ha vært et potensielt mareritt. Vår oppfatning av smerte er også svært varierende. Det blir derfor for enkelt å si at jeg tok den lette utveien ved å gjennomgå et planlagt keisersnitt. 

Jeg vil ikke anbefale keisersnitt som fødselsmetode. Jeg vil ikke anbefale noen ting. Man skal ikke misbruke en mulighet man har til nød om man ikke kan føde naturlig. Og man skal ikke undervurdere hva en såpass stor operasjon som et keisersnitt kan gjøre med kroppen din. Det er ingen quick fix, og sannheten er at uansett hvordan barnet kommer ut, så vil det på et eller annet tidspunkt høyst sannsynlig gjøre vondt. Jeg sier ikke at det er slik for alle, for vi er som sagt veldig forskjellig, men de aller fleste slipper ikke unna smerter når de har født et barn – verken på den ene eller den andre måten.

Jeg tenker at vi må akseptere, fremfor å trykke hverandre ned. Noen lander på keisersnitt, og slik er det bare. Man kan sitte og irritere seg grønn over det, eller man kan akseptere at det er det noen må gjøre for å klare seg psykisk (og noen ganger også fysisk!) 

Helt til slutt tenker jeg at de fleste som må gjennomgå et keisersnitt ikke gjør det fordi de først og fremst ønsker en stor operasjon, men fordi de rett og slett ikke ser noen annen utvei. Og det, det synes jeg faktisk er ganske viktig å huske på!

♥ Klem

SÅ STOR HAN HAR BLITT!

Hei dere!

Tidligere i dag var vi på 6-måneders kontroll med Leo, og det gikk veldig bra!

Jeg fikk så vidt kastet på meg litt sminke, så jeg så ikke akkurat veldig opplagt og våken ut (verken på bildene eller i virkeligheten, beklager det!) men jaja. Sånn ser jeg ut om morgenen og sånn er det jo bare! Dessuten tenker jeg det er fint å vise seg litt mindre dollet opp av og til, og at jeg også gjør det her på bloggen. Jeg føler meg alltid så fryktelig ufresh når jeg våkner opp og ser rosabloggene allerede er perfekt sminket og kledd opp, for slik er det ikke her i huset! Men det er faktisk litt deilig også. Det å bare være litt naturlig! 🙂

Han hadde strekt seg til litt over 70 cm! Store gutten, herregud. Når han var født var han jo “bare” 52 cm. Alt var bra med ham, og jeg fikk masse skryt. Jeg har en så dyktig helsesøster, og jeg gleder meg alltid til å dra dit med Leo. Hun synes Leo er så utrolig fin i kontakten og utvikler seg veldig godt!

Det var ingen vaksiner denne gangen, og det lettet hjertet mitt litt! Det er virkelig ikke noe morsomt, så nå er jeg litt glad for at det er en stund til neste gang. Vi venter derimot i spenning på at han skal begynne å bevege seg opp eller bortover gulvet! Det er jo ikke lenge til han skal kunne skyve seg bakover på gulvet!

Håper dere har hatt en bra start på uken! God mandag!

BADING OG KOS

Vet dere hva jeg kom på istad når jeg fant badebuksen til Leo i klesskuffene hans? At vi ikke har fått prøvd den ut i sommer! Norsk sommer, altså.

Så da måtte vi jo gjøre det med en eneste gang, og få dokumentert det. Det var jo tross alt den første badebuksen hans, og den passer jo ikke akkurat til neste år heller! Han var så fin i den, og han koste seg som bare det ♥ Lille gullet vårt! Han elsker virkelig å bade!

Leo er nå i seng, og mamma er kommet til Larvik for å tilbringe noen dager sammen med oss, nå som hun har muligheten! Fredrik jobber jo på dagtid, så det passer jo perfekt også. Lurer på hva vi skal finne på de neste dagene! Kanskje dra en tur til Tønsberg? Hm, vi får se!

Så nå holder jeg på å lage litt kyllingsuppe til oss som vi skal spise sammen! I morgen tidlig blir det 6-måneders kontroll på helsestasjonen, og mamma gleder seg til å være med!

Ha en god kveld, snakkes i morgen!

JEG ER SÅ STOLT!


Åh, i dag er jeg så ufattelig stolt av lillegutt!

Jeg har brukt en del tid på å lese litt for meg selv, og litt for Leo fra «spedbarnsboken» som vi fikk på sykehuset når Leo ble født, og der står det mye om utviklingen hans fremover. Det er små beskrivelser om hva som er vanlig fra måned til måned som barnet vokser. Jeg har lest på hva som er vanlig for de små å kunne når de er 7 og 8 måneder, og jeg innser at Leo kan mye av dette allerede!

7 måneder:

Rulle fra rygg til mage: Dette har han gjort lenge allerede!

Griper etter føttene og flasken sin selv: Dette har han også gjort lenge allerede! Han elsker føttene sine, og vil gjerne holde flasken selv (selv om han ikke klarer å holde den alene så lenge)

Reagerer på navnet sitt: Det har han gjort siden han var hvert fall 5 måneder!

8 måneder:

Skifter gjenstander/leker fra den ene hånden til den andre: Dette lærte han seg forrige uke!

Sitter alene uten støtte: Gjort siden han var 5 måneder og to uker gammel!

“Irriterer” deg bevisst for å være morsom: Dette eelsker han å gjøre når vi skal for eksempel ta på sokker. Med en gang de er fremme spreller han med beina og river dem av seg, for å så le etterpå. Spesielt når han ser at jeg blir oppgitt fordi han må ha på sokker når vi skal gå på tur! Haha!

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt han lærer. Vi øver på å snakke sammen hver dag, jeg leser for han, og vi synger. Jeg måtte bare ha noen å skryte til, dere som selv har barn vet jo hvor utrooolig stolt man blir ♥ 

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil skryte litt av babyen din du også! Det er så morsomt å høre om hva de små kan!

God søndag til dere!

EN DÅRLIG NYHET..

Hei dere!

Jeg tenkte bare å stikke innom for å dele noe med dere, som jeg synes jeg skulle dele ettersom jeg har nevnt og hintet litt i et par innlegg om at dere snart blir bedre kjent med oss som en familie på et annet plan.

Jeg skulle nemlig egentlig være med i en dokumentarserie på den nye TV2 kanalen på tv, og det skulle være innspilling nå, men jeg har nylig fått beskjed om at det ikke ble noe av likevel. Men det gjør jo ingen verdens ting! Det dukker helt sikkert opp nye muligheter, så vi får se 🙂

Så selv om dette egentlig er en litt dårlig nyhet, vil jeg gjøre det om til noe positivt! Jeg tenkte å gjøre noe til gjengjeld for dere, for jeg vet jo at veldig mange av dere gjerne vil se oss på skjermen! Så fort jeg har fått kjøpt videokamera tenkte jeg å lage noen videoblogger. Jeg tenkte en videoblogg hvor dere sender inn spørsmål, og så leser Fredrik opp og jeg svarer? Leo må jo også være med på et vis! Hva tenker dere om det?

Jeg er i hvert fall veldig positiv og det hadde jo vært supert å slippe dere enda litt mer inn på oss, så det er det jeg skal prøve å få til nå fremover!

Stor klem, håper lørdagen deres er super!

UANSETT HVA SOM SKJER

“Any man can be a father, but it takes a special one to be a dad” 

 

Tusen takk for at du alltid stiller opp for sønnen din og meg. Vi tar deg aldri for gitt, og du fortjener å få høre hvilken fantastisk pappa og omsorgsperson du er hver eneste dag. Du skal vite at jeg er ufattelig stolt av deg og hvordan du har taklet alt. Det er jeg helt sikker på at alle familie og venner er også!

Bildene taler for seg ♥ 

HELT ÆRLIG

Hei dere, og håper dere har en bra kveld! Jeg får tilsendt mye spørsmål for tiden som omhandler barseltiden/keisersnittet, derfor skal jeg svare på de spørsmålene som går igjen, samt vise dere bilder som jeg aldri har vist tidligere!

Hadde du barseltårer?

– Tre dager etter Leo kom til verden hadde jeg det, ja! Skikkelig også. Fredrik måtte dra tilbake på skolen (Han fikk nemlig ikke fri av skolen når sønnen hans var 3 dager gammel og jeg hadde så vondt i keisersnitt-såret enda at jeg måtte ta det veldig med ro. Takk Gud for flinke jordmødre på barselavdelingen!) og jeg hadde ikke annet valg enn å være alene med Leo. Dagen startet med at det kommer en dame inn som skulle ta en slags type “blødprøve” fra benet til Leo. De slet veldig med å få det til og Leo gråt og gråt, og etter hvert måtte jeg bare gi etter jeg og. Jeg var nedstemt fra før den dagen og følte meg veldig sårbar og lei! Jeg fikk god trøst fra en veldig koselig jordmor senere på dagen, og hun fortalte meg at det kom til å gå bra – det var nemlig det hun kalte “gråtedagen” og det var visst ikke akkurat sjelden kost, i følge henne selv. Jeg gråt av den minste ting den dagen, men det var litt bedre dagen etter.

Jeg ble veldig forvirret av det hele også. Hvorfor var jeg lei meg? Jeg hadde jo akkurat fått en nydelig, velskapt baby! Jeg hadde jo ingen grunn til å være nedstemt? Men slik var det altså, heldigvis hadde jeg lest meg litt opp på forhånd om at det var relativt vanlig, så derfor kom det ikke veldig brått på – og det varte bare disse to dagene.

Hvordan så du ut rett etter fødsel?

– Jeg så rett og slett veldig gravid ut! Jeg husker jeg tok dette bildet på badet og gikk ut til Fredrik på familierommet vårt og sa “Fredrik! Herregud, de må jo ha glemt en der inne?”

Men det var visst bare én liten perfekt gutt. Magen min var bare litt treg med å trekke seg sammen rett etter snittet 🙂 

– Og så kommer det jo stadig spørsmål om kroppen min nå. Det virker veldig som at mange er opptatt av kropp, og det er jo helt forståelig. Jeg har tidligere lagt ved link til instagrammen min hvor jeg poster bilder av kroppen min, fordi jeg har en veldig sunn kropp nå og trives med det – det gjenspeiler også livsstilen min og kostholdet mitt, og det motiverer meg til å leve en sunn livsstil – det å ha en sterk og sunn kropp.

Jeg fikk veldig mye pes for at jeg skrev her inne at det kommer kroppbilder på instagram, og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg lar i hvert fall være å poste det her inne, og så gir jeg beskjed om at blir postet på instagrammen min slik at de som ønsker det kan klikke seg inn for å se – og så kan de som ikke synes om det bare la være å kikke på det. Tenkte at det var til det beste!

Hvordan så såret ut etter keisersnittet?

– Uff, det kan jeg ikke legge ut bilder av! Det så veldig groteskt ut. Jeg hadde et gigantisk blåmerke over hele såret i tillegg, men det grodde veldig raskt på meg. Jeg skvetter fortsatt litt hvis jeg kommer over noen av bildene av såret på mobilen min! 

Hvordan var barseltiden?

 Spennende, fantastisk og veldig skummel. Det var helt nytt, og naturligvis derfor også uvant. Det var slitsomt, men aller mest var det kjempefint og i grunn ganske ubeskrivelig. Man må oppleve det selv for å forstå!

Hvordan ser arret ut nå?

– Jeg synes det faktisk begynner å bli veldig bra! Mye penere enn jeg forventet, i hvert fall. Det er kun en tynn rosa-aktig strek, men den plager meg fortsatt en del når jeg strekker meg eller faller. Da gjør det vondt! Men alt er bra, bare så lenge jeg holder meg på beina og ikke strekker meg så langt etter mobilladeren 🙂

 

 – Følg meg på Instagram! @Mammasom16 

JEG SER DEG IKKE.

TIl deg.

Du som sa jeg aldri ville klare det.

Du som lo av meg for valget jeg hadde tatt.

Du som snakket bak ryggen min, du som fortalte meg hvordan barnevernet kom til å ta barnet mitt fra meg på grunn av alderen min. Du som fortalte meg hvordan jeg ødela barnet mitt sin fremtid ved å sette han til verden.

Du som sa at foreldrene mine burde tvinge meg til abort. Du som sa du ville betale meg for å ta abort. Du som sa at jeg var en skam for samfunnet på grunn av den voksende magen min. Og du som snakket om hvor vondt barnet mitt ville få det hos meg.

Jeg ser deg ikke. Jeg ser deg ikke når jeg kysser gutten min godt natt før jeg legger han i den trygge sengen sin, i vårt trygge hjem.

Jeg ser deg ikke når han vender seg til meg fordi han trenger trøst. Jeg ser deg ikke når jeg trøster ham

Men jeg ser gleden i øynene hans. Hvor mye glede han ser i meg.

Jeg ser ansiktsuttrykket han har når jeg kommer hjem fra en tur på butikken uten han.

Hvor mye han elsker meg, og alt jeg gjør for ham. 

Jeg var kanskje 16 år når jeg gikk gravid, og da jeg møtte han for aller første gang da han endelig kom til verden. Men jeg vet at jeg er den beste mammaen for han uansett, og det har jeg alltid vært.

Og jeg vet at den dagen du blir mamma, eller pappa, så vil du være det samme for ditt barn. Det er jeg helt sikker på.

Den dagen håper jeg at alle står og heier deg frem, slik du aldri gjorde med meg.

Hvorfor? For jeg ønsker ingen så vondt. Jeg bærer ikke nag lenger. Jeg vil heller tilgi.

For hvis man virkelig vil forandre noe, så må man starte med seg selv.

VÅRE SISTE ØYEBLIKK!

Hei dere!

Jeg tenkte bare å stikke innom for å dele våre siste snapchat øyeblikk! Jeg heter Jessicae på snapchat, og føler meg egentlig som en skikkelig nybegynner – men legg meg gjerne til! 

Og dere? Nettet er fortsatt ikke kommet – men vi venter i spenning. Det skal ikke være lenge til vi får internett nå, og det blir ufattelig godt og endelig ha! Da blir det så mye lettere for meg å oppdatere oftere, samt dele flere øyeblikk med dere på instagram, facebook, og snapchat 🙂 Det er mye grunnen til at kun 50% av det jeg poster på snapchat faktisk blir postet!

Stor klem fra oss og en sovende Leo! 

MAMMA OG LEO TID



I dag har Leo og jeg hatt enda mer alenetid! Fredrik dro for en stund siden til frisøren så da bestemte jeg meg for å ta med Leo på rommet hans for å leke og kose. Ja, og så følte jeg meg plutselig skikkelig i det kreative hjørnet i dag – så jeg startet like gjerne med å ordne rommet til lillemann i samme slengen! 

Jeg leste litt for han, sang litt, og så lekte vi med bamsene hans. Å tulle og leke med bamsene elsker han (nesten like mye som å lage lyder og bable!) så det var kos for oss begge. Han er ikke like glad i å bli lest for, for han vil helst at han skal snakke hele tiden, og ikke at jeg skal gjøre det! Haha! Men han eeelsker at Fredrik og jeg synger for han, da ler han og smiler fra øre til øre! Det er så herlig!

Håper kvelden deres også har vært bra ♥