Hei alle sammen! For en dag! Det har helt ærlig vært en lang og slitsomt dag, formen er også helt forferdelig nå. Med det kan jeg altså gratulere meg selv da jeg herved vinner årets pris for det dårligste immunforsvaret noensinne. Det skal alltid være noe, men jeg kommer ikke til å legge meg ned for å grine av den grunn. Det er en dag igjen før det er helg, og selv om jeg mangler å skrive både en skoleoppgave til i morgen, samt en kake jeg skal bake til klassen min (for ikke å glemme husarbeidet som venter på meg – og som jeg selvfølgelig gleder meg til mer enn noe annet) så er det bare å ta seg sammen for min del. Jeg kan ikke være syk nå, men når jeg er ferdig på skolen i morgen skal jeg tillate meg å være syk. I hvert fall litt. Haha!
Nok sutring – vi har i hvert fall fått funnet på litt i dag før mamma dro hjemover til hjembyen min igjen. Vi har spist lunsj ute med guttene, vært på kjøpesenter og lekebutikken – sistnevnte er barnas favoritt-aktivitet, så det ble med noen bilder fra dagen vår. I tillegg har jeg vært på foreldresamtaler i barnehagen! Absolutt et høydepunkt, og jeg gråt litt i telefonen da jeg ringte pappaen deres for å viderefortelle skryt fra barnehagen. Verdens beste to små gutter, som er gode tvers gjennom.
Foreldresamtaler, foreldremøter og lignende, som har med barna å gjøre – er noe en del lesere har spurt om de siste årene – og akkurat det har jeg egentlig ikke svart så mye på. Hvordan er det å være på foreldremøter og lignende når man vet at «alle andre» foreldre er så mye eldre enn deg?
Det er så klart rart når man tenker over det. “For eldre” – det ligger i ordet. Noen tenker sikkert at jeg muligens føler litt på at jeg har noe jeg må bevise, fordi det er noe jeg har skrevet om tidligere i forbindelse med å få barn tidlig. At man må bevise seg ordentlig nok og moden nok.
Nei, jeg kan ikke si at det er noe jeg tenker noe særlig på altså. Jeg kan le litt av det i forkant av arrangementer når jeg vet at jeg er den yngste, for det er jeg nå blitt vant til at jeg er. Men jeg føler ikke at jeg må bevise noen ting, jeg vet hvem jeg er. Jeg behandler alle rundt meg, alt i fra de på butikken til de på foreldremøter, med respekt. Det er det viktigste for meg. Jeg bekymrer meg ikke for om noen synes jeg er ung eller ser ung ut slik jeg gjorde den første gangen jeg skulle på et foreldremøte – jeg tenker at hvis noen har et problem med det, så får det være deres sak. Fokuset mitt er på barna mine og at de skal ha en lykkelig barndom ♥
God kveld alle sammen! Her er jeg omsider endelig kommet oss hjem etter en ganske lang dag. I går ble jeg overrasket av min mor, som nok en gang klarte å alliere seg med mine nærmeste her i Larvik og lure meg trill rundt med et overraskelsesbesøk – like etter at gårsdagens blogginnlegg ble publisert faktisk. Jeg la meg på sofaen og holdte på å sovne, da barna plutselig kommer hjem tidligere enn vanlig (som jeg ikke tenkte noe spesielt over i det hele tatt) før mamma plutselig dukker opp hun også. Siden da har det vel egentlig gått i ett, og det har skjedd vanvittig mye på kort tid.
Vi dro rett ut på en kort handletur sammen i går kveld etter at hun hadde kommet frem, før vi dro hjem til leiligheten igjen og la guttene og jeg fikk jobbet litt med skolearbeid. Deretter var det relativt tidlig opp i dag før jeg dro på skolen, mens mamma tok med seg guttene til min oldemor her i Larvik. Da jeg var ferdig på skolen var det noen ærend + legetime og diverse, før vi fant ut at vi skulle ta oss en tur på IKEA med barna – da jeg manglet noen småting til barnerommet til Leo og Noah. Det er jo litt tid å kjøre dit, men mamma ville mer enn gjerne ta oss med – så da takket jeg gledelig ja. Så har vi spist litt ute og er endelig tilbake hjemme nå. Denne dagen ble definitivt ikke slik jeg hadde sett for meg på forhånd da jeg bare trodde det skulle bli en helt ordinær onsdag, men det har vært kjempehyggelig og jeg er så fornøyd med det jeg fikk kjøpt til det snart ferdigstilte barnerommet her hjemme. En veldig fin dag ♥
Beklager bildekvaliteten i dag, jeg ser at den ikke ble den beste – det grunnet at bildene ble tatt i en fei fordi jeg glemte å ta bilder underveis og at lyset ikke var det beste. Jeg glemmer hvor kaos det er å ha med barna på steder som for eksempel IKEA, så fokuset var utelukkende på å overleve turen. Det blir så kaos og stressende at hjelpes meg – men veldig gøy å se tilbake på i etterkant og le av situasjonene som oppstår. Heldigvis, for jeg gikk ikke gjennom hele det varehuset med to hyperaktive barn uten å kunne le av det i etterkant, altså. Haha! Ønsker dere alle sammen en fin kveld videre!
Hei dere! I dag er guttene mine hos farmoren sin, så jeg har vært helt alene i dag siden jeg sluttet på skolen. Det er selvfølgelig deilig med litt tid til meg selv, men det er rart å være helt alene i den romslige leiligheten vår over flere timer i strekk. Med det sagt – jeg tar det virkelig ikke for gitt at jeg kan sove litt, få jobbet litt med både skolearbeid og bloggen uten at noen river i det ene buksebeinet mitt – men samtidig lyver jeg om ikke sier at jeg gleder meg veldig til å få barna hjem! Uansett hvor jeg er og hvor de er, så vil de alltid være i tankene mine ♥
Både i går og i dag har jeg fått begynt å handle inn julegaver! Og litt andre juleting da. Er det litt tidlig, kanskje? De siste årene har jeg prøvd å starte tidlig med å kjøpe inn gaver – men så har jeg likevel ikke vært i nærheten av ferdig før typ 22 desember. Det er unektelig noe koselig med å dra på julehandel i siste liten – men det finnes en mellomting også, derfor tenkte jeg at jeg like gjerne kunne starte nå som jeg hadde litt ekstra tid. Så blir jeg ikke helt i siste liten i år, i det minste. Det føles skikkelig bra å være i gang! Det er for øvrig helt uaktuelt med julesanger og julepynt i stuen før vi er et godt stykke inne i desember da, der er jeg ganske streng. Haha! Jeg så faktisk noen på Facebook som hadde pyntet juletreet sitt (!) i oktober. I midten av oktober. Ja, du leste riktig. Det blir for gærent for meg, altså. Jul er desember!
Dere som har fulgt meg lenge husker antakeligvis at det for meg satt veldig langt inne å be om noen form for avlastning med barna i veldig lang tid. Det har aldri gått på bekostning av barna selvfølgelig, men jeg har vært mye mer sliten enn jeg hadde trengt å bli. For meg har det nok i hovedsak handlet om at jeg har vært redd for at andre tror at jeg setter av barna mine hos andre når de er mitt ansvar, når det allerede er ganske “kjent” med den stereotypen med unge foreldre som bare setter av barna sine hos besteforeldre og diverse for å selv dra ut og feste.
Men jeg vet jo at jeg aldri i verden ville gjort det, og man kan ikke hele tiden gå og være redd for at andre skal tro ting som de ikke en gang har noen grunnlag til å tro. Rent bort sett fra sine egne fordommer, selvfølgelig. Det føles godt å bli eldre og være mer trygg på seg selv, og ikke minst i rollen som mamma. Forstå meg rett – jeg tror ikke jeg kan alt og vet alt best, selv om jeg er blitt litt eldre. Men det er rett og slett verdens beste følelse å føle seg så trygg i mammarollen og merke at hva andre tenker om en blir vesentlig mindre viktig for hvert år som går!
Nå skal jeg få sovet litt og slappet av før barna kommer hjem igjen! Håper dere har hatt en veldig fint tirsdag så langt ♥
God kveld alle sammen! Håper dere har hatt en OK mandag. Jeg har i hvert fall det! Startet klokken 10 på skolen og fikk spist en rolig frokost hjemme med barna før jeg leverte skattene i barnehagen. Like koselig hver dag å se smilene deres når de ser igjen lekekamerater og de ansatte i barnehagen som de er så glade i. Jeg har en god følelse hver dag når jeg drar fra barnehagen og videre til skolen, fordi jeg vet at barna mine er i de beste hender. Det er lite som slår det ♥ Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Etter at jeg selv fikk barnehagebarn innser jeg at de som jobber i barnehagene gjør en helt vanvittig viktig og enestående jobb – hver eneste dag. Jeg bøyer meg rett og slett i støvet.
I dag fant jeg igjen en bamse som var den første som ble kjøpt inn til Leo da han fortsatt lå i magen min. Den dukket plutselig opp borte ved stelleplassen til barna, og jeg ble stående lenge å se på den.
Plutselig er jeg tilbake i juli 2014. Jeg bor på andre kanten av byen i Larvik, i den lille hybelen jeg skulle bo i for meg selv. Det var en ettromsleilighet med sovealkove istedenfor soverom – og på sovealkoven var det ikke mulig å sove om sommeren. Det ble altså så varmt der oppe at det kjentes det ut som at man ble kokt levende om man av en eller annen grunn skulle være så gæren at man skulle finne på å legge seg der.
Så Fredrik ,som var hos meg stort sett hele tiden i løpet av denne tidsperioden (i og med at vi akkurat hadde funnet ut at jeg var blitt gravid..), og jeg fant rett og slett ut at vi skulle flytte madrassen til sengen vår ned, slik at vi kunne sove nede istedenfor i sovealkoven. Det gikk greit det altså, men det var naturligvis vanvittig lite med plass i og med at leiligheten var en bitteliten hybel.
Noen dager tidligere hadde jeg funnet ut av graviditeten, og mamma, som var med meg da jeg fant det ut – hadde nå dratt hjemover til hjembyen min og familien min. Jeg husker godt at jeg egentlig bare hadde lyst til å være med, men jeg ble uansett igjen i Larvik, i mitt nye hjem. Jeg visste at ikke hjalp å rømme fra problemene sine, jeg visste at de ikke ble borte av den grunn.
Jeg minnes at jeg lå om natten og kikket rundt meg. Fredrik sov ved siden av meg. Det ble liksom aldri helt mørkt der nede i stuen hvor vi sov på madrassene på gulvet. Det var til en viss grad lyst i rommet uavhengig av hva klokka var – kanskje ikke så rart i og med at det var sommer. Jeg ville sikkert overbevise meg selv om at lyset var grunnen til at jeg ikke fikk sove, men det var det selvfølgelig ikke. Graviditeten holdt meg våken.
Selv om jeg ikke en gang hadde tatt stilling til om jeg verken ønsket eller skulle bli mamma om 9 måneder eller ikke enda, så tok jeg opp mobilen min og klikket meg inn på nettsidene til en av de vanligste kleskjedene. Jeg klikket meg så inn på «Meny» og så undermenyen, hvor jeg trykket på «til baby»
Hvorfor? Jeg aner ikke.
En koseklut-bamse dukker opp på den lille mobilskjermen, og jeg ser på den. Stirrer. Før hormonene mine og jeg bare bryter ut i gråt.
Hvorfor? Jeg aner ikke det heller.
Jeg brøt helt sammen. Jeg kikket ned på den fortsatt så og si helt flate nygravide magen min, og så opp på skjermen hvor den lille koseklut-bamsen var. Jeg husker at jeg var så redd for å vekke Fredrik med gråtingen min.
Deretter sendte jeg bilde av den til mamma, og spurte om hun vær så snill kunne kjøpe den til meg. Jeg måtte ha den. Jeg fikk svar neste dag i og med at det var midt på svarte natta da jeg sendte avgårde meldingen, og mamma stilte ingen spørsmål omkring hvorfor i alle dager hun skulle kjøpe den, eller hva det skulle bety at jeg ville ha henne til å kjøpe en koseklut-bamse. Hun bare kjøpte den.
Så nå ligger den her borte ved stelleplassen til guttene, og etter min mening er det den fineste bamsen barna har.
Og det morsomste av alt? Det ble favorittbamsen til Leo etter at han hadde kommet til verden ♥
God søndagskveld! Her kommer ukens spørsmål og svar! Jeg innser at jeg er en tidsoptimist av de få – jeg skulle liksom få postet dette blogginnlegget klokken 18.00. Jeg er så glad i å skrive disse innleggene hvor jeg leter opp spørsmål fra dere på sosiale medier fra uken som har gått, før jeg svarer på dem. Men det tar alltid mye lenger tid enn jeg tror!
Tror du vi lesere vil få oppleve en til graviditet med deg gjennom bloggen?
Hei! Hvordan ser en dag ut for deg? Jeg tenker med både skolearbeid og barn. Selv tar jeg studiekompetanse, men på nett, samtidig som jeg har datteren min på 3,5 hjemme hver dag.
– Jeg står opp vanligvis klokken 06.00. Da ordner jeg meg, og når barna våkner steller jeg dem også – og så får de alltid en liten matbit hjemme selv om de egentlig spiser frokost fast i barnehagen. Deretter leverer jeg dem i barnehagen og så går jeg på skolen. Starter jeg litt senere, spiser vi bare en rolig frokost hjemme i stedet før jeg tar dem med til barnehagen. Hvis jeg slutter på skolen 15:30, henter jeg bare barna med en gang før vi drar på matbutikken og videre hjemover. Om jeg slutter veldig tidlig, går jeg gjerne på butikken før jeg går hjemover, hjem for å gjøre husarbeid/skolearbeid/jobb – før jeg henter dem litt senere på dagen. Ettermiddagene våre er varierte, men det finnes aldri tid til skolearbeid når barna er våkne.
Men jeg bruker stort sett all tid etter at barna er lagt på skolearbeid, eventuelt om jeg har jobb med bloggen jeg ikke har fått gjort. Nå svarte jeg kanskje på litt mer enn hva du spurte om, men det hender at jeg sitter til langt ut på natt med skolearbeid, øving til prøver etc for å få gjort alt og for å henge med på alt. Det er seriøst aldri mangel på ting å gjøre – fordi jeg også må holde leiligheten vedlike (eller.. prøve i hvert fall! Haha!) dere som har barn vet sikkert hva jeg snakker om: Det er alltid noe å finne på. Bretting av klær, klesvask, planlegging, rydding etc. Gøy å høre at du også tar studiekompetanse nå, og ønsker deg masse lykke til videre. Dette klarer vi ♥
Hva ville du gjort annerledes ved en eventuell ny graviditet/nytt barn?
– Godt spørsmål! I ettertid har jeg faktisk tenkt på spesielt en ting: Å stresse mindre! Jeg stresset jo tidvis rundt som en gal, når jeg burde slappet av og tatt meg tid til å bare være nybakt mamma. Det er alltid lett å være etterpåklok da. Som blogger er jeg hvert fall sjeleglad jeg alltid har tatt så mange bilder av alt mulig i forbindelse med at jeg fikk barn – da snakker jeg også om alle bilder og all informasjon som aldri ble delt på bloggen. Det er så gull verdt!
Kan du skrive om juletradisjonene du har? Og hva du skal i desember? Elsker å lese sånne innlegg!
– Det kan jeg så absolutt! Blir så glad når dere kommer med innspill til blogginnlegg dere vil se – det hjelper meg så mye når jeg skriver nye innlegg. Juletradisjonene tar jeg gjerne i et eget blogginnlegg – foreløpig har jeg planlagt noe i desember: Foreldrene mine kommer på besøk helt i starten av desember, barna og jeg skal mest sannsynlig på julemarked med storesøsteren min i Oslo noen uker inn i desember, og så er det ferdigstilling av barnerommet sammen med julegaveshopping som er ting jeg MÅ ha gjort. Haha! Gleder meg 🎅🏽
Jeg synes du virker som en av bloggerne som får mest dritt i kommentarfeltene, hvordan takler du det?
– Jeg vet ikke om jeg er en av de som får mest dritt – men det er liten tvil om at jeg har fått en del, ja. Når jeg startet med bloggen, visste jeg at jeg kom til oppleve å få en del hets og kritikk. Det var noe jeg var forberedt på. Man blir kanskje aldri helt forberedt på hvordan det blir å motta det – men jeg visste at det kunne komme til å dukke opp. Det kan fortsatt skje at jeg kan få litt vondt i magen av en og annen ille kommentar, spesielt når folk drar inn barna mine, og at jeg er en dårlig mamma. Jeg får ikke vondt i magen av de kommentarene fordi jeg ikke er trygg på meg som mor, for jeg vet jo utmerket godt at jeg er en fantastisk mor for mine barn. Det handler nok mer om at jeg synes det er vondt å tenke på at noen ser på meg som en dårlig mor, og at det har et dårlig inntrykk av meg. Med det sagt, jeg er en ydmyk person. Jeg er den første til å legge meg flat om jeg har gjort noe dumt. Jeg sier unnskyld, og lærer når jeg gjør feilsteg. Men jeg sier også i fra når jeg mener noen kritiserer meg på et urettferdig grunnlag – og er ganske direkte. Sistnevnte tror jeg har hatt innvirkning på hvor mye kritikk jeg får, men det får så være – jeg kommer aldri til å bli noen nikkedukke. Jeg synes jeg takler det bra, men for å være fullstendig ærlig med dere forstår jeg hvorfor mange bloggere går til psykolog.
Ville du takket ja om du fikk tilbud om å bli med i Bloggerne?
– Morsomt spørsmål! Vet ikke – mest sannsynlig kanskje ja?
Skal barna dine ha julekalender i år?
– Nå får jeg sikkert mammapolitiet på nakken: Men nei. Det skal de ikke. Ikke sjokolade/godteri-kalender hvert fall – folk får gjøre som de vil, men det hadde vært det minst aktuelle her i hus. Når det er snakk om pakkekalender hadde det sikkert vært utrolig gøy å holde på med – men da ville jeg jo bare kjøpt småting for å kjøpe noe. Med tanke på at de har det de trenger, og alt for mye leker.. Haha. Jeg synes også at det hele blir en skikkelig bruk-og-kast fest. Det ender jo bare opp med å bli småleker som blir brukt i et par dager før de havner nederst i lekekassa og omsider blir kasta. Vi får se til neste år, i år blir det julefortellinger hver dag som julekalender for de små.
Hvor kjøper du interiør og barnemøbler til rommet til barna dine? Jeg holder med på med å innrede barnerom selv til babyen min som kommer på nyåret.
– Åh! Så koselig. Jeg kjøper på ulike steder – Jollyroom, babyshop, barnas hus, KID – og en del på Etsy.com – faktisk! Veldig mye fint der. Der kan man også få kjøpt en del barnerelatert såkalt personalized – med barnas egne navn etc. Det synes jeg er ekstra koselig. Kos deg med baby når den tid kommer, og tiden i forkant nå (Og sov så mye du kan!) ♥
Kan du lage en vegansk mat guide med hvilke produkter du bruker i matlaging?
– Det har jeg allerede gjort – blogginnlegget finner du ved å trykke HER.
Har du hatt noen andre jobber enn jobben din nå som blogger?
– Haha, nei – det har jeg aldri hatt, jeg har kun jobbet som blogger!
Guttene sovnet på sofaen tidligere i kveld – så det tolker jeg som at de var slitne etter helgen og klare for å sove, slik at de er opplagte til den nye uken som kommer. De holdt til og med hender når de hadde sovnet i sofaen! Så søte, hjelpes meg. Nå skal jeg lage meg pasta, se på film på Netflix, og glede meg til ny skoleuke. Vi snakkes snart, ha en fin søndag videre!
Vi har hatt en særs avslappende og rolig lørdag i dag. Brukt litt ekstra tid på å sitte inne og kose oss, se på film og leke. På dager som dette, skulle jeg ønske at guttene var like gamle og at minstemann også kunne snakke masse med storebroren sin og meg. Men den tid kommer – så det trenger jeg jo i så fall ikke vente noe særlig lenge på.
Det er altså så nytt, merkverdig og gøy å sitte og kunne føre en samtale med min største skatt. Det er nesten noe litt surrealistisk ved det hele – og noen av dere synes sikkert det er rart at jeg enda føler det sånn, siden størstemann naturligvis har snakket en stund. Men når man kommer dit at man kan snakke om så mye, le sammen, forstå hverandre på en måte man ikke har gjort tidligere.
Det er altså så rart. Dette lille mennesket som jeg har skapt, og nå kan vi plutselig være sammen med på en helt ny måte enn tidligere. Han vitser og tuller med meg og kan fortelle om det han har opplevd når jeg ikke har vært tilstede, og i dag kom vi innom temaet venner.
“Ja, er det kanskje en av mange vennene dine fra barnehagen?” jeg ramser opp mange navn av de han alltid pleier å leke med, og han bare rister på hodet.
Endelig fredag! Her har jeg hatt full skoledag i dag og det var rett og slett helt enestående å komme hjem i fire tiden i ettermiddag. Barna har hatt barnevakt mens jeg var på skolen i dag siden det har vært sykdom frem og tilbake i det som føles ut som en evighet nå – så gjett om det var godt å komme hjem etter en lang dag med matematikkprøve på skolen og få vite at det har vært nada sykdomstegn på noen av barna, og at de hadde vært i «særdeles god form i dag» Haha, det høres ut som dem ja! Det river i hjertet å vite at barna er syke, spesielt når jeg selv vet at jeg er nødt til å dra på skolen okke som. Ville heller ligget rett ut sjæl, egentlig. Heller meg enn dem. Uansett – jeg kunne hvert fall puste lettet ut da jeg fikk høre det i ettermiddag da jeg tuslet inn dørene her hjemme og ble overøst av klemmer fra to som hadde savnet meg veldig – der jeg kom inn med mat, drikke og kos til helgen. Enkelt og greit en veldig god start på helgen!
Noe jeg elsker med denne tiden av året er å pakke barna inn i ull, tykke dresser, luer og votter – og så gå turer med dem ute. Nå skal forresten snart vognen på bildet over selges, da den knapt har blitt brukt på veldig lang tid.. Vi bruker jo stort sett bare barnehagevognen, og da er det snakk om til og fra barnehagen – vi har jo ikke akkurat behov for flere vogner lenger.. Den vognen fikk vi helt ny i gave fra foreldrene mine da jeg var gravid med Leo i syvende/åttende måned. Har så sykt mange fine minner knyttet til den, så får litt vondt i sjela av tanken på å kvitte meg med den..
Barna sover i hvert fall godt i sengene sine og gleder seg sånn til helgen. Hjelp, vi har fått så gode rutiner rundt legging nå i det siste og det er en sann fryd. Det tar jeg IKKE for gitt, for å si det sånn. Eller, jeg har alltid lagt godt tilrette for gode rutiner selvsagt – men det hjelper ikke når barna ikke vil sove eller er vanskelige å legge. I kveld skal jeg ha litt besøk, så jeg skal straks i gang med å lage taco og finne frem en skrekkfilm eller to. Haha – hvem prøver jeg egentlig å lure, jeg kommer garantert til å sove før jeg rekker å se noen film 😂 Fint at jeg har troen, i det minste. Koselig skal det bli uansett!
Hei alle sammen! Tenk at det er torsdag allerede, det sliter jeg litt med å forstå. Ukene nå frem mot jul er både hektiske og slitsomme, men veldig morsomme. Dessuten er det desto bedre å ta juleferie når tiden er inne for det, om man har hatt noen harde uker i forveien! For øvrig skal jeg innrømme at jeg er bittelitt misunnelig på de som slipper å ha matteprøve i morgen, for eksempel. Men mye handler om hvilken innstilling man har, så jeg kan ikke tillate meg selv å grave meg ned i negative tanker!
Etter jul er det nytt år, et nytt år for bloggen som kommer til å bli stort. Og første semester av mitt første år på VGS vil være unnagjort! Herregud, jeg gleder meg sånn. Akkurat nå er det litt unntakstilstand her hjemme, så bloggen har blitt nedprioritert til de grader de siste dagene. Guttene er syke om hverandre, og en av dem har vært syk av og på i over tre uker.. Haha, skulle ønske det var en dårlig spøk! Derfor har jeg vært nødt til å prioritere skole + barna den siste tiden, naturlig nok. Men jeg får helt vondt i magen av å føle at jeg skuffer alle dere fine lesere som klikker dere inn hver eneste dag, for bloggen vil alltid være viktig for meg. Så, – se frem til 2019 med meg – for det tror jeg muligens blir både mitt og bloggens beste og mest spennende år på lenge ♥
Nå måtte jeg nemlig bare innom for å oppdatere dere litt! Jeg kastet i meg noen veganske pølser til kveldsmat nå nettopp etter at barna la seg – det ble med andre ord en ekstremt lettvint middag i dag, og nå har jeg laget meg kopp sort kaffe. Jeg drikker aldri sort kaffe en gang, men i dag gjør jeg tydeligvis det. Ellers sto jeg opp 05.00 i dag tidlig og har på mange måter hatt en normal hverdag, men fikk hentet barna veldig tidlig i barnehagen og det gjør selvfølgelig alt ting litt bedre. Jeg har også fått gjort noen småting som å begynne å handle de første julegavene og planlegge desember – og så har jeg stresset en del. De rundt meg sier alltid at jeg ikke må stresse så mye. Hvordan går det an å la være, lurer jeg på? Haha!
Det er klart det er en ekstra belastning når Leo og Noah er såpass mye syke som de har vært i det siste, men når alt kommer til alt, så hadde jeg ikke klart noe av dette uten dem. Støtten de gir meg, de gode klemmene, og kjærligheten de viser meg hver eneste dag. Vi har alle gode og mindre gode dager, men på grunn av dem våkner jeg alltid om morgenen med følelsen av at jeg ikke aner hvor heldig jeg er!
Før jeg ble mamma, til og med før jeg skulle bli mamma for andre gang, satte jeg veldig strenge krav til hvilken mamma, og ikke minst hvilken utgave av meg selv jeg skulle være. Jeg tror mange gjør det. For jeg skulle selvfølgelig ikke bli den som kanskje mistet seg selv litt etter å ha fått barn. Selvsagt ikke. Hva menes med det egentlig? Husker jeg at jeg tenkte.
For jeg hadde nemlig bestemt meg på forhånd: Jeg skulle alltid lage ordentlig middag, hver eneste dag. Grandiosa eller i det hele tatt Toro var fullstendig uaktuelt. Det skulle aldri serveres her hjemme hos meg. Og siden jeg “bare” skulle gå hjemme med et lite barn, så skulle akkurat det være det siste som skulle være noen problem å få til.
Dessuten skulle jeg aldri begynne å gå i joggebukse. Jeg skulle ta vare meg på selv, og sette av tid til meg selv. Planlegge fine antrekk slik jeg alltid hadde gjort tidligere. Huske frisør-besøk, kjøpe ny sminke, og nye klær. Stelle meg. Jeg skulle alltid se ordentlig ut, være anstendig kledd, og selvfølgelig ordne meg. Hver dag!
For å si det slik, jeg skulle i hvert fall ikke finne meg selv stående foran familiemedlemmer og få kommentaren “Oi, Jessica? Nå ser du skikkelig «mamma» ut!”
Det skulle ikke skje. Aldri.
Jeg husker jeg synes det var så innmari rart hvordan enkelte mødre mente at de av og til ikke rakk å lage ordentlig middag etter at de fikk barn. Og hvert fall når småbarnsmødre i permisjon ymtet frempå at de ikke klarte å holde huset noenlunde ryddig.. Altså, hæ? At de ikke rakk å dusje, eller at de ikke rakk å finne tid til en etterlengtet frisørtime for å ta den jævla etterveksten. Tull! Tenkte jeg. Man rekker det man vil, det handler faktisk om prioriteringer. “Vi får alle de samme 24 timene i døgnet!” tenkte jeg.
Jeg har vært mamma i godt over 3 år nå, og jeg har møtt meg selv i døren flere ganger enn jeg kan telle. Jeg er rett og slett bare nødt til å si at jeg legger meg flat for å i det hele tatt ha tenkt disse tankene!
Hei alle sammen, riktig god kveld! Dette snudde raskt – forrige uke hadde jeg ganske lite skolerelatert å jobbe med (sånn sett bort i fra alt jeg gjør i løpet av en uke uansett) og denne uken er det rimelig mye.. Ikke nødvendigvis lekser en gang, men ting jeg er nødt til å få gjort både for å henge med og for å kunne gjøre mitt beste. Denne uken har jeg blant annet matteprøve – for dere som har fulgt meg en stund, vet dere nok at det er mitt verste fag. Jeg jobber voldsomt hardt for å få opp karakteren min i dette faget. Og forbanner meg selv sånn hver dag for at jeg skulket så og si hele 9 klasse, så jeg gikk glipp av mye som var både viktig og vesentlig for matteforståelsen. Tenk deg selv om du skulle lært vanskeligere retninger innenfor et fag, men hadde gått glipp av mye av det grunnleggende. Ikke så lett, men ikke umulig.
Kjære idiotiske Jessica på 14/15 år: Hva ER det du driver med? Skulle så inderlig ønske at jeg kunne filleriste den yngre meg en gang i blant. Okei da, ganske ofte også. Skulkingen er èn ting, men jeg var ute og kjøre og skulle ønske jeg hadde visst det jeg vet i dag – slik at jeg kanskje ville tatt andre valg. Samtidig vet jeg at jeg uten den perioden av livet og erfaringene jeg tok med meg fra det, ikke ville vært den samme jeg er i dag. Alle ting man opplever er med på å forme deg som person, på godt, men også på vondt. Det er jo pinlig da, rett og slett – men jeg er bare nødt til å forholde meg til det på den beste måten jeg kan! Heldigvis har det ikke påvirket forståelsen min i andre fag i negativ retning, litt flaks skal man heldigvis ha.
Jeg sluttet klokken 11.30 på skolen i dag og dro rett opp for å hente barna i barnehagen. Det er den største gleden som finnes å kunne gå rett fra skolen og opp til skattene mine. Vi gikk en fin tur i sentrum før vi som vanlig dro på matbutikken og hjem – i dag så vi barnefilmen Istid for andre gang på noen få dager.. Og ja, dere gjettet det: Jeg grein. Som bare rakkern. Det er også litt pinlig, men i gjengjeld en del enklere å forholde seg til enn mattegreiene jeg sliter med om dagen. Haha!
Ønsker dere en flott kveld videre – vi snakkes igjen ganske snart ❤️
