God søndag dere ♥ I dag skal jeg få vise dere noen nyheter til uteplassen fra Ellos! Vi vet jo allerede at denne sommeren blir annerledes. Weekendturen vi skulle ha til London er definitivt avlyst, og det blir en annerledes sommer. Men like fullt tror jeg at sommeren kommer til å bli fin, selv om den ikke kommer til å være som den pleier.
Det er så deilig å ha trapp ned til hagen vår rett utenfor stuen! Uteplassen vår er rett til høyre nedenfor trappen, kan så vidt skimtes på bildet over her. Vi har jo en stor hage (Akkurat DET har kommet veldig godt med oppe i alt nå den siste måneden) og Fredrik har ryddet hele hagen sist helg, så nå skal vi bruke litt tid på å gjøre det hyggelig rundt utemøblene våre. For vi vet at uteplassen kommer til å bli godt brukt i sommer, og jeg regner med vi ikke er den eneste familien som kommer til å gjøre det!
Innerpute 2pk 60×60 HER de koster 99,- med min rabattkode 415444 ♥ Putetrekk i fløyel som matcher innerputa til venstre (finnes i flere farger!) HER 2 stk koster 127,- med rabattkoden ♥ Beigerosa pledd til kjølige sommerkvelder HER ♥
Beige sittepute til uteplassen HER ♥ Nydelig gullfarget potte HER den koster bare 401,- med rabattkoden! Altså nesten 200 i avslag ♥ Og så måtte jeg selvsagt ha med et sengesett i sateng også, du finner det HER ♥Dette er dynetrekk i sateng x2 og putetrekk i sateng x2 til bare 530,- med min rabattkode 415444
Rabattkoden min gir dere som vanlig 33% rabatt på den dyreste varen på alle ordinære priser (inkluderer eksterne varemerker)* + 5% ekstra rabatt på alle nedsatte priser. Rabattkoden er gyldig t.o.m 30/4! Koden er: 415444
Selv har jeg handlet mye på Ellos lenge før jeg hadde noe samarbeidsavtale med dem, og returer er ukomplisert, frakten er rask, og du kan også dele opp betalingen din og få den på faktura om du ønsker det. Har i hvert fall veldig god erfaring med å handle fra Ellos, og det kunne jeg som sagt fortalt dere også lenge før jeg inngikk samarbeid med dem! Du kan klikke HER for å komme til Ellos sine nettsider og sjekke ut både nyheter og tilbud! Ha en god søndag videre så lenge ♥
Hei alle sammen! I dag deler jeg en ny favorittoppskrift med dere, som jeg lagde som kos tidligere i dag. Barna likte den, Fredrik likte den, og jeg elsket den – fikk rett og slett en ny favorittrett!
Jeg så et bilde på Insta for en stund siden av noen som hadde fritert blomkål, så dette ble inspirasjonen min da jeg i dag lagde min egen vri for å bruke opp blomkålhodet jeg hadde liggende i kjøleskapet. Jeg var skeptisk før jeg prøvde selv, men dette var virkelig SÅ godt! Hadde aldri trodd at blomkål kunne smake så godt.
Retten kan lages både vegansk og vegetarisk, og her kommer ingredienslista:
Blomkålhode
Sitron, et par spiseskjeer (kan sløyfes, men anbefales!)
Vegansk parmesan (jeg bruker Violife sin) men du kan også bruke vanlig parmesan om du vil det!
Grilljermel (en grovere type “strøkavring”)
En finere type strøkavring – jeg brukte x-tra sin strøkavring (bruk den du vil, men du må ha to typer strøkavring – en grov og en finere type)
Plantemelk med nøyral smak – vanlig soyamelk vil altså ikke gjøre susen da den er for søt naturlig i smaken. Usøtet soya derimot funker, men også havremelk feks. Du kan også bruke egg!
Tilbehør: Hjemmelaget hvitløksaioli oppskrift HER, finkuttet kruspersille, himalayasalt til topping når den er ferdig
Olje til fritering, bruk nøytral olje: det vil si solsikkeolje eller feks rapsolje. Bruk en tykk kjele og pass på temperaturen i kjelen så oljen ikke begynner å sprute rundt, og aldri friter på denne måten med barn i nærheten! De fleste vet antakeligvis dette fra før av, jeg vil bare ikke ha noen uhell som følge av å dele denne oppskriften♥
Slik gjør du: Del blomkålhodet i ca like store deler. Sett frem tre boller, en med grov type strøkavring, en med den finere typen, og en med plantemelk/egg. Rasp litt parmesan i den fine strøkavringen, rør rundt. Gjør klar gryta med olje til fritering. Dypp blomkålbitene, en etter en, i plantemelken du har valgt (eller egg om du valgte det) deretter i den fine strøkavringen, så tilbake i egg/plantemelk, så i den grove typen strøkavring og deretter i gryta med olje. Tiden det tar å fritere varierer etter hvor varm oljen din er, men fargen på blomkålene skal være gyllenbrun når de er klare. Jeg tror mine friterte i ca 7-8 min, på middels varme. Legger du blomkålbitene i gryta på ulik tid vil de naturligvis ha ulik steketid i gryta. Legg de på tørkepapir når de er ferdig, slik at de renner av seg overflødig fett. Så kan du servere med hvitløksaioli! Topp med himalayasalt og finkuttet persille, og nyt!
Et blogginnlegg som dette har jeg gjort en gang i året siden 2016, og disse blogginnleggene er jeg litt ekstra glad i å skrive. Som faste lesere vet fra før av, er det å ha noe å se frem til og glede meg til, utrolig viktig for meg. I dag trengte jeg å se litt på hva jeg gleder meg til i tiden som kommer, for den siste måneden har uten tvil inneholdt noen slitsomme (men likevel også fantastisk fine) uker. Jeg har fått utrolig mye tid med barna, vi har gått turer daglig, både i skogen og andre steder, vi har lagd god mat sammen, spilt og sett barnefilmer.
Likevel har det som sagt også vært slitsomt til tider, og det må det da være lov til å si. Ekstremt lite søvn, nattevåk, og det å balansere skolearbeid, bloggen, å være mye alene med barna fordi Fredrik har måtte være på jobb. Bloggen og skolearbeidet har kommet i andre rekke, men jeg kommer til å sørge for å få tatt igjen både det ene og det andre når hverdagen nå etter hvert saaakte men sikkert vil gå tilbake til normalt. ♥
Så, først av alt: 259 dager igjen til 2021… Og da MÅ jo ting ha roet seg betraktelig, sant?! Og før du tenker “men det er jo såå lenge til” så vit at det er 107 (!!) dager siden vi gikk inn i 2020. Dette skal gå bra, alt vil bli bra.
63 dager til jeg er ferdig med mitt andre år på VGS! Jeg har planer om å feire, forhåpentligvis har hotellene våre åpnet innen den tid, og siden vi bor 20 min gange fra Farris bad vil jeg booke et fint hotellrom og ta en helg der med Fredrik♥ Når spisestedene åpner blir det feiring med venner! (så fremt det er tillatt, selvsagt)
80 dager til Fredrik skal ta ut sin første ferieuke i sommer, hvor vi skal finne på mye gøy med guttene, og forhåpentligvis venner og familie!
67 dager til St. Hans.. Vi planlegger en koselig feiring i hagen med familie, forhåpentligvis grillfest♥
51 dager til min fødselsdag! Jeg gleder meg ikke nødvendigvis så voldsomt til å bli eldre, men jeg gleder meg til å tilbringe dagen med de som betyr mye for meg. Bildet under: Bursdagen min i 2018!
122 dager igjen til min første skoledag som VG3 elev. Kan dere tro det? Til det er mitt siste år på VGS! Jeg både gleder meg og gruer meg noe helt vanvittig. På dette punktet var det virkelig skummelt å sjekke kalenderen. Det betyr også at det i juni i år er nøyaktig ett år til jeg har fullført VGS og får studiekompetanse!!! Gråter av glede av bare tanken.
176 dager igjen til minstemann blir 4 år. Det er rart å se den lille babyen min bli så stor som han blir, men jeg gleder meg til å feire han allerede. (Bildet under er fra størstemann sin 2 årsdag i 2017, se hvor liten yngste gutten min var da! Og ser hvor mye jeg har forandret meg, hjelp!)
42 dager igjen til en liten oppussingsrunde i leiligheten vår! I mai kvitter vi oss med både sofaen vår og sengen vår, og kjøper nytt. Sofaen vår har vært helt super, både fin og praktisk – men vi har hatt den i fem år nå, og etter to barn (med påfølgende søl og det som følger med et småbarnsliv) er den ganske sliten. Skjønner at jeg scorer noen alvorlige voksenpoeng når jeg sitter og gleder meg til å få inn ny sofa. Haha. Vi har sett oss ut noen fine møbler og gleder oss veldig til å få det på plass!
Nå skal jeg kaste i meg litt kaffe for å orke dagens siste timer! Så blir det tacomiddag med Fredrik og en film. Jeg har “tatt meg fri” fra skolearbeid i dag, så ofrer jeg heller morgendagen. Aldri likt lørdager bedre enn fredager, uansett. ♥
Jeg reiser meg fra sofaen med forsiktige skritt bort til skuffene våre i stuen, hvor jeg er på leting etter ny notatblokk. Jeg drar den ut av den kaotiske-skuffen som er fylt til randen med både bilder, papirer og skoleting – og i det jeg får dratt ut min nye notatblokk faller noe ned på gulvet i samme slengen. Et lite ultralydbilde.
Det lille ansiktet som dukker opp på ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen fra jeg gikk gravid. Et lite hode. En bitteliten kropp.
De to strekene. De positive graviditetstestene. De jeg fryktet så grusomt mye, gråt og hikstet over.
“Har du betenkeligheter med å sende barna i barnehagen mtp koronasituasjonen?” – Det er mye uenigheter om dette og det forstår jeg godt. Jeg ser absolutt begge sidene av denne saken med å åpne barnehagene VS å holde de stengt lenger. Det handler jo om det mest dyrebare vi har, barna våre. MEN! Å se enkelte mødre rakke ned på andre mødre som sier de kommer til å sende i barna sine i barnehagen ved å slenge ut fraser som “Ja ja, gjør som du vil, MITT barn skal i hvert fall ikke være noen forsøkskanin” er faktisk ordentlig stygt. Ærlig talt, vær et forbilde for de barna du selv har og oppfør deg ordentlig, snakk til dine medmennesker på en ordentlig måte. For det er lov å være uenig og ytre sin mening, men vi burde tenke over hvordan vi bruker ordene mot hverandre. Især i en tid som denne, hvor det å være et medmenneske er viktigere enn… Ja, noen gang! Jeg stoler for øvrig mer på myndighetene, enn selvutnevnte koronavirus-eksperter på Facebook og Instagram. Det er såpass lite smitte her jeg bor at jeg har ingen betenkeligheter med å sende i barnehagen når den åpner igjen og myndighetene godkjenner dette. Lokalavisen uttalte blant annet før helgen at “Alle foreløpige smittede vet vi på grunn av sporing hvem er smittekilden til” her i Larvik. Vi omgås jo ingen i risikogruppene eller noe uansett. Går smittetallene opp igjen, før planlagt bhg-åpning eller etter det, tar vi selvfølgelig barna ut av barnehagen asap. Da ville jo også myndighetene stengt alt på nytt og skrinlagt åpningen.
Hadde jeg bodd i Oslo/Viken med utbredt smitte ville jeg antakeligvis tenkt mer på å holde hjemme. Akkurat det synes jeg også det blir lite fokus på, debatten blir liksom så sort hvitt og det finnes tydeligvis ikke nyanser. Enten er man en egoistisk mamma som sender i barnehagen og ikke bryr seg om barnet sitt, eller så er man en god mamma som holder dem hjemme. Det er faktisk forskjell på hvor i landet man bor. Selvfølgelig forstår jeg at du heller mot å holde hjemme om du bor i områdene med mye smitte! Det blir jo noe helt annet enn å sende i barnehagen i områder hvor det er lite smitte..
“Dette er overhode ikke ment som kritikk, men jeg er genuint nysgjerrig på hvorfor du fortsatt kjøper, lager og serverer animalsk mat til barna dine når du selv følger et plantebasert kosthold? Har ofte hørt plantebaserte foreldre forsvare dette med at de vil la barna velge selv, men å servere dem kjøtt og andre animalia er jo også et VALG man tar på deres vegne. Alle foreldre vil jo det beste for barna sine og hvis du mener plantebasert er det rette valget, hvorfor viderefører du ikke dette valget til barna dine? Takk på forhånd” – Takk for godt spørsmål! Først og fremst fordi det ikke er mitt valg å ta. Det hadde vært lett for meg å si at “Dette bestemmer jeg fordi jeg er moren deres” og dermed sørget for at de kun spiste plantebasert, men de er ikke en forlengelse av meg, men egne individer – og de skal få ta egne valg. En ting er at man tar hensyn til helseaspektet når det kommer til feks å spise kjøtt ved å ikke servere barna sine kjøtt hver eneste dag, i og med at det er ganske kjent at inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerte og karsykdommer, og blant annet kreft. Jeg er enig i at det å servere dem kjøtt, egg og melkeprodukter også er et valg, men dette handler også om at det ikke er alle alternative matvarer de liker (de har aldri testet ut å være veganere altså – men de har jo fått smake på mye av min mat og jeg har sett hva de har likt og ikke) jeg som er voksen vet at siden jeg ikke spiser kjøtt, så må jeg få i meg nok jern på andre måter – og kan da velge å spise ekstra mye av jernrike veganske produkter: for eksempel grønnkål, bønner, og grønne linser for å nevne noe. Barna mine er ikke veldig glade i verken bønner elle grønnkål – i hvert fall ikke i den grad at de kunne spist såpass mye at det hadde holdt til hva kroppene deres trenger hver dag. Slik er det med mange andre næringsstoffer og vitaminer også – og det blir vanskelig å erstatte en viktig matkilde i kostholdet deres dersom de ikke liker det som er alternativet. Jeg er ikke villig til å ta noen sjanser med barna mine, eller at de skal risikere å bli feilernærte – så derfor ble det løsningen. ♥
“Hva er det beste med å være guttemamma? Venter en gutt snart og har en jente fra før. Gleder meg til å få en liten guttebass i hus også.” – Gratulerer så mye! Nå har jo ikke jeg noe å sammenligne med, holdte jeg på å si, siden jeg kun har gutter – men det at det alltid er noe som skjer på grunn av energinivået deres synes jeg er helt herlig. Jeg har lyst til å si alt! Å være guttemamma er helt fantastisk fint. Det er sjeldent noe oppstyr rundt hva de skal ha på seg for eksempel (har hørt mange morsomme historier fra venner jeg har som er jentemødre, hvor det ofte er en kamp hva de skal ha på seg om morgenen, og de vil ha på seg kjoler i barnehagen osv) akkurat det problemet har ikke jeg hatt, men når alt kommer til alt så handler det jo om personligheten deres. Så jeg vil si at det er ufattelig mye fint ved å være guttemamma, men det er vanskelig for meg å trekke frem spesifikke ting som nødvendigvis er knyttet til det at jeg er mamma til gutter. Masse lykke til med resten av svangerskapet, å være tobarnsmamma og se søskenkjærligheten mellom barna ens er noe av det fineste som finnes♥
“Hvordan har du motivasjon til å gjøre det så bra på skolen?” – Jeg har enorm viljestyrke, så når jeg bestemmer meg for noe går jeg 100% inn for det og sørger for at jeg klarer det. Ellers har jeg funnet gode studieteknikker som funker for meg! Motivasjonen tror jeg man må finne selv, uansett hvordan man finner den. Om det er motivasjon du får av gode karakterer eller tanken på drømmejobben, eller kanskje noe helt annet. Det er for øvrig helt normalt at den kan dale i perioder, akkurat nå har jeg ikke en veldig god periode med tanke på motivasjon fordi det har vært så styrete å ha digital undervisning med begge barna hjemme på “fulltid” – men likevel tvinger jeg meg selv til å lese for å holde tritt på kveldene.
“Har du kontakt med andre bloggere?” – Ikke sånn at jeg møter noen av dem jevnlig, nei. Men jeg snakker med Martine Halvorsen fra tid til annen, som er superhyggelig og støttende!
“Kan du anbefale noen god sko til de små? Skal kjøpe til vesla” – Nå vet jeg ikke akkurat hva slags sko du er på jakt etter, men jeg har vært utrolig fornøyd med Kavat til guttene mine. Både som lære-å-gå-sko og joggesko nå i nyere tid! Bare en liten anbefaling her, altså.
“Blir du noen gang sur eller lei deg når du får stygge kommentarer?” – Jeg blir ikke lei meg, men jeg kan bli ganske sur om jeg føler at jeg får urettferdig kritikk. Jeg tror for all del ikke at jeg alltid gjør alt riktig, tvert i mot. Jeg synes selv at jeg har ganske greit med selvinnsikt, og det koster meg virkelig ingenting å innrømme feil og legge meg flat om jeg har gjort noe eller sagt noe som ikke var greit. Men av og til kan jeg kjenne på akkurat det, ja, at jeg føler jeg kan få en del urettferdig kritikk i forbindelse med bloggen og mine andre sosiale medier – fordi jeg antakeligvis ikke er så “likandes” som en del andre bloggere. Det at jeg muligens ikke er like “likandes” som andre er jo en ting, det i seg selv har jeg null problem med å akseptere da jeg heller vil være meg selv. Men for eksempel, enkelte bloggere slipper jo unna med å reklamere for det ene shady produktet etter det andre – mens jeg får kritikk selv når jeg promoterer barnebøker. Skjønner dere hvor jeg vil hen? Selv synes jeg det skal ganske godt gjøres å kritisere det å fronte barnebøker og lesing, men det er mulig jeg er inhabil. Haha.
“Kan du dele flere barnevennlige oppskrifter?” – Dette spørsmålet har jeg fått både på Instastory og Snapchat nå, så jeg tenkte jeg kunne ta det med her også. Klart jeg kan! Jeg holder også på med et blogginnlegg om hvilke næringsrike og sunne matvarer man kan lure inn i ulike retter slik at kresne barn spiser dem. Det er noe jeg har en del erfaring med så her har jeg faktisk noe å bidra med!
“Hvor er den statuen dere har i vinduskarmen deres fra?” – Den er fra Jotex, null reklame og jeg har betalt fullpris.
“Kan du vise mer av leiligheten deres?” – Det kommer en oppdatert house tour i løpet av sommeren! ♥
“Hvilke influencere liker du egentlig?” – Jeg vil ikke blande hva slags profil noen driver på Instagram eller blogg med det mennesket de er, jeg tror på at de aller fleste mennesker er gode og det finnes mange flinke folk der ute som jeg liker. Men at jeg fort mister respekten for hvem de er på sosiale medier når de reklamerer for shady greier er likevel ingen hemmelighet.
“Hva synes du om alt som blir skrevet på appen Jodel om bloggere?” – Synes det er en salig blanding av hets og konstruktiv kritikk der inne. Jeg forstår at flere bloggere synes det mange skriver der inne er på kanten, og jeg tror ikke egentlig utenforstående som ikke er offentlige personer i en eller annen grad, forstår hvordan det kan føles. Jeg prøver alltid å ha litt selvironi om det skrives om meg, enkelte ting er jo faktisk ganske morsomt og treffende også.
“Ja-a” svarer han etter å ha tenkt seg om en stund der han sitter i hjørnet i sofaen med et av barna våre i hver armkrok.
“Jeg har egentlig nesten glemt det, jeg. Hvordan det var å bare være oss to, uten barn. Men jeg savner det ikke. Dette har jeg egentlig lurt på litt, for kan du kjenne på at du savner det?” Spør jeg.
Hei alle sammen! Endelig er dagen her, det er påskeaften 🐣 Selv om det er en litt annerledes påske i år, har jeg likevel klart å skape en eller annen følelse av påskeferie. Som jeg nevnte tidligere, så har jeg gledet meg til påsken, selv om vi (som kanskje de fleste andre) egentlig ikke har noen store planer i det hele tatt. Det er bare noe med med stemningen og det spise gode måltider som en familie (Fredrik har hatt fri hele påsken!) påskeegg og tradisjoner som jeg selv har hatt siden jeg var bitteliten. Da jeg gikk gravid med barna gledet jeg meg alltid til å overføre visse tradisjoner tilknyttet høytidene til dem, og det er så utrolig gøy at de nå er blitt såpass store at jeg kan gjøre nettopp det 💛
Har jeg så mye nytt å melde? Absolutt ikke. Men jeg ville ta meg tid til å ønske dere en riktig god påske! Håper dere har det bra. Nå må jeg løpe ut til kjøkkenet og ta over matlagingen før Fredrik svir noe av maten, haha.
Jeg orket egentlig ikke tanken en gang på å skrive noe særlig mer om coronasituasjonen på bloggen. Jeg er så mett av alt som har med corona å gjøre, og jeg regner med jeg ikke er den eneste.
MEN. Jeg følte jeg bare måtte skrive litt om akkurat dette. For er det èn ting coronakrisen virkelig har vist oss, så er det hvilke yrker som samfunnet vårt stopper opp uten. Jeg mener ikke at det ikke finnes andre viktige jobber (her kan jeg blant annet også nevne lærere og barnehageansatte som et annet viktig punkt) men hva som virkelig er helt avgjørende i en slik krisesituasjon vi har befunnet oss i den siste tiden.
Mitt spørsmål er: Burde ikke viktighetsgraden av jobben din og lønningen din ha en viss sammenheng? Dette er jo rett og slett en skam!
For å sette det litt i perspektiv har den gjennomsnittlige eiendomsmegler over 750 000,- i året. Nå skal jeg virkelig ikke påstå at det ikke er noen god jobb, for vi trenger åpenbart alle type jobber i samfunnet vårt – men er den helt avgjørende i samfunnet vårt? Stopper samfunnet vårt opp uten den? Nei, selvsagt ikke. Her kunne jeg også nevnt finansmeglere med sine 1 201 200,- i året, eller administrerende direktører med over 970 000,- i året. Eller store influencere, for den saks skyld.
Jeg kjenner jo unektelig at det er litt vanskelig å akseptere at de virkelig store influencerne nå stiter hemme og håver inn penger mens alt annet er stengt, mange tjener millioner i året fra før av, og reklamen for Nelly ruller ut på Instagram. Samtidig som sykepleier jobbe doble skift for å redde liv på sykehusene våre…
Nei, er det en ting som er sikkert så er det at utsagn som “Men du skal vel ikke jobbe i kassa på Rema resten av livet?” samt “Nei, jeg kunne aldri tenkt meg å være sykepleier og tørke folk i rumpa på jobb” og “Vil du ikke gjøre noe mer enn å vaske opp etter andre resten av livet?” burde være utryddet etter denne pandemien.
Noe annet ville om mulig vært en enda større skam.
Haha, etter at jeg her om dagen opplevde et par av disse punktene – tenkte jeg i mitt stile sinn at jeg skulle skrive et blogginnlegg om tingene som irriterer meg. Da snakker jeg selvsagt om trivielle ting, de hverdagslige tingene som er irriterende for min del. Forhåpentligvis er det noe dere kjenner dere litt igjen i her! ♥
1. Gjerrige mennesker. “Du husker vel de 10 kr du lånte meg i fjor sommer 25 juni? Når får jeg dem egentlig?” Jada jada, ta det med ro – du skal få de usle 10 kronene dine. Obs: Ja, jeg vet det er forskjell på å ha dårlig råd og å være gjerrig, jeg irriterer meg selvsagt (!!) ikke over de som har dårlig råd.
2. Folk som maser. Du må gjerne tro jeg svarer fortere om du sender meg 40 meldinger på rappen, men det gjør jeg altså ikke.
3. Mennesker som går sakte rett foran deg. Kjære gode gud, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg nesten har rabla fullstendig når det subber en person så sakte rett foran deg at man omtrent rekker å ha bursdag 5 ganger og oppleve 2 skuddår før man kommer seg forbi.
4. Folk som sniker i butikk-køen. Dessverre, vil jeg si, er jeg så godt oppdratt at jeg ikke pleier å si noe – men på innsiden koker jeg faktisk i sinne! Hvorfor i alle dager gjør folk dette? Jeg lurer virkelig. En ting er om man har skikkelig dårlig tid, men da kan man vel for pokker spørre? Jeg ville da ikke satt meg på bakbeina og ropt ut et heidundranes “NEI” om du spurte pent om å få gå foran meg fordi du måtte rekke toget ditt, for eksempel. Men å snike foran andre mennesker i butikk-køen fordi du ikke gidder å vente på tur, eller av en eller annen grunn mener du har rett til å gå foran meg som har ventet i 10 minutter i en lang kø MED barn – det kan du faktisk bare glemme. Ta deg sammen!
5. Folk som har “Vel, det er ikke min jobb” som livsmotto. Nok et punkt som har med butikken å gjøre: Men altså, hvis man for eksempel mister en vare på gulvet i butikken, så plukker man den da vel opp igjen og legger den på plass?! Og hva i alle dagers navn er så hinsides vanskelig med å huske å lukke igjen frysedører, kjøledører osv på butikken? Det tar deg TO sekunder. Maks! Jeg pleier å lukke igjen på trass etter de som bare går fra uten å rydde opp etter seg eller lukke dører. Sorry, men rydd opp etter deg og oppfør deg som et voksent menneske. Det er greit å glemme, men du glemmer ikke hver bidige gang vet du. Da gir du rett og slett F.
6. Single menn som plystrer på deg for å få oppmerksomheten din eller kontakt med deg. Jeg er ingen pokkers bikkje.
7. Pop-up reklame. Spesielt de som det kommer hundre-tusner av når du prøver å streame en film. Eksempelvis; “FIND ASIAN GIRLS LOOKING FOR LOVE” eller “MEET RUSSIANS ONLINE” Nei. Bare nei.
8. Bloggere som klager over “lange arbeidsdager” og over at de er utslitt av jobb. Og så legger de ut to-do lister bestående av frisørbesøk og bildetaking.. Haha, har nesten lyst til å spørre de om det er en vits.
9. Folk som for all del skal diskutere med deg, gjerne over sosiale medier – og som slenger ut ufyselige “argumenter” og gjemmer seg bak at det er kritikk. Nope, er ganske sikker på at hvor stygt du synes jeg kler- og sminker meg ikke er verken saklig eller konstruktivt, men du skal ha for forsøket.
10. På reisefot: Folk som står helt inntil bagasjebåndene på flyplassen. Streken er KNALLgul, er det virkelig så vanskelig å ta hensyn?
11. Folk som sier “Hvem farge er det der?” “Hvem hund?” og lignende. Det heter hvilken. HVILKEN.
12. Syklister midt i veien. Ser du ikke fortauet der borte, eller later du bare som du ikke ser det?
13. Når du fredelig skal skifte dynetrekk men oppdager at det du skal skifte til har åpning på siden. Satans verk kalles det.
14. Folk som parkerer nesten inne i butikken fordi de da slipper å gå de stakkarslige 10 meterne det er fra parkeringsplassen og inn til butikken. Da rister jeg på hodet og lurer på om de er seriøse, noe de tydeligvis er.
15. Når folk undervurderer deg og oppriktig tror du er stokk dum fordi du er blogger. Jepp, rosablogger-sterotypien lever i beste velgående og jeg sender en stor, feit takk til media som uten tvil har vært med på å underbygge og skape dette bildet. Haha!
God kveld alle sammen! Jeg tenkte å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp mye i det siste, og så fremover er jeg usikker på om jeg skal fortsette med ukens spørsmål. Vurderer eventuelt månedens spørsmål, om dere synes det hadde vært bedre!
Hvor kjøper du klærne dine?
– Har fått så mange spørsmål om dette i det siste på Snapchat. Jeg kjøper klær over alt, er overhode ikke opptatt av merkeklær eller den slags. Jeg kjøper det jeg føler meg fin i, rett og slett. Måtte det være H&M eller Holzweiler. Jeg har kjøpt et par ganger på Beginningboutique (australsk side, så bare en liten obs: her må man betale både toll og diverse andre avgifter) utrolig mye fint der, så fornøyd. Ikke reklame dette, forresten. Ellers bestiller jeg noe på andre amerikanske nettsider, og noe Nelly. Ellers er det så forskjellig hvor jeg finner ulike ting i fysiske butikker, jeg tror på at jeg kan finne noe fint i alle slags klesbutikker egentlig.
Er ny leser! Hva slags prevensjon ble du gravid på med barna dine?
– En liten obs først: Bare fordi jeg har blitt gravid på disse prevensjonsmidlene, betyr ikke det at de ikke er ansett som trygge for “alle andre” av dere. Dersom de som produserer prevensjonsmidlene hadde fått tilbakemeldinger om at ekstremt mange som går på dem hadde blitt gravide, ville de neppe vært lov å selge som nettopp et prevensjonsmiddel. Når det er sagt har jeg vært gjennom ekstremt mange undersøkelser på sykehus, i forbindelse med at jeg ble gravid på prevensjon. Kroppen min responderer ikke “slik den skal” på hormonene, og det er vanskelig å svare på hvorfor det er slik for noen mennesker når det i utgangspunktet skal fungere for alle. I papirene mine fra sykehuset står det “svært fertil” det er noe jeg ler av, fra tid til annen. Men til syvende og sist er ikke dette noe morsomt. Jeg har skrevet mer utfyllende om dette i et blogginnlegg dere kan lese HER. Det å ikke bli trodd på at jeg har brukt prevensjon som har sviktet har vært en ekstremt stor byrde de siste årene, så det var betryggende å få oppfølging på sykehuset for å få vite mer om hvorfor jeg ble gravid tross riktig bruk av prevensjon. Jeg ble heldigvis tatt på alvor av de som jobbet på sykehuset og alle jeg snakket med. Dette er personlig informasjon jeg vanligvis aldri ville delt (!) jeg er i grunn et menneske som setter privatlivet mitt høyere enn alt, spesielt informasjon som er av såpass personlig karakter – men siden jeg ville fått så ekstremt mye kritikk om jeg ikke svarte på noe rundt dette valgte jeg heller å være helt åpen om det. Orker faktisk ikke å kritiseres mer for noe som er helt ute av min kontroll, da velger jeg heller å være mer åpen enn jeg egentlig er komfortabel med. Angående hva jeg ble gravid på med dem så har jeg svart på det tidligere, men kan selvsagt gjøre det igjen. Da jeg ble gravid første gangen gikk jeg på en type p-pille som ble tatt av markedet like etter (Tror navnet begynte på L) og med Noah ble jeg gravid på Cerazette (en type minipille).
Kan du legge ut flere oppskrifter på maten du lager? Alltid når du legger ut så synes jeg det ser så godt ut, haha.
– Det kan jeg selvsagt! Jeg føler allerede jeg deler mange oppskrifter, men hvis det er enkelte ting dere vil ha oppskrift på så deler jeg gjerne. Men som sagt, supert med innspill fra dere om hva slags oppskrifter dere vil ha! Jeg lager så og si alt vi spiser fra bunnen av. Uten at jeg er helt hysterisk og nekter å spise halvfabrikat, da. Men jeg liker at jeg har muligheten til å vite hva som er i maten vår og til barna, og på den måten vet jeg jo nøyaktig hva den inneholder. Pluss at det smaker mye bedre generelt når man lager det selv, men det er min mening.
Har du hatt kjærlighetssorg? Har du noen råd til meg? Ble slutt for noen dager siden.. Elsker bloggen din!
– Kjære deg da! Huff, så vondt å høre. Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger. Det er så vondt at det føles ut som verden raser sammen – og uansett hva man gjør eller hvor man er, så faller tankene tilbake på den ene personen. Sånn var det i hvert fall for meg. Dere som har vært dypt inne i en heftig kjærlighetssorg selv vet sikkert hva jeg snakker om. Det som fungerte for meg var å ta en dag om gangen, ikke tenke langt frem i tid, unfollow på Instagram, Facebook og alt mulig – ikke for å være barnslig, men for meg fungerte dette ved at jeg slapp å få opp hva vedkommende hadde likt, postet, og så videre hele tiden. Da får man et slag i trynet gang på gang, spesielt om vedkommende er aktiv. Jeg vil også råde deg til å ha gode venner rundt deg, tilbring tid med familie og mennesker som får deg til å føle deg bra. Men tillat deg å være alene og kjenne på følelsene dine, selv om det kan være helt forferdelig. Det vil bli bedre, selv om det kanskje ikke føles sånn ut. Jeg lover! En dag kommer du til å klare å tenke navnet på han/henne og ikke føle noen ting.
Hvordan gikk du ned mammakiloene dine? Gikk ikke du mye opp i vekt med minsten?
– Har egentlig litt noia for å svare på spørsmål angående kropp, så har unngått det en stund merker jeg. Skjønner at jeg må trå veldig forsiktig fordi dette er sårt for mange. Jeg gikk ned ved å kutte ut sukker, trene masse, gå turer med barna, generelt være aktiv. Det er for øvrig ikke dermed sagt at alle som gjør det samme som meg er garantert å gå ned i vekt. Det kan være så mange grunner til at noen ikke klarer å gå ned i vekt, derfor skal man være uhyre forsiktig med å dømme. Jo, jeg gikk opp mye med begge guttene. Forholdsvis 25 kg med mitt første barn og 22/23kg med minstemann. Jeg var for øvrig ikke en av dem som var inne i buksene mine noen dager etter fødsel, det tok tid. Vær tålmodig er mitt råd, ikke forvent å se resultater over natten. Og dere nybakte mødre som leser dette: Vær så snill, ikke stress med kropp! Jeg ble kalt feit 2 uker etter fødsel med Leo her på bloggen, men jeg nektet å la det påvirke meg. Du får aldri den første tiden tilbake, tid til å tenke på trening og kropp har du mange år til å gjøre. Tillat deg selv å være mamma og bare det, det eneste 5-dager etter fødsel bildet du trenger er et bilde av din lille skatt♥
Hvis du har noen spørsmål til neste ukens spørsmål/Månedens spørsmål-innlegg – så legg gjerne de igjen i dette kommentarfeltet. Jeg skal kose meg med Fredrik og en fin film på skjermen i kveld, mens jeg gleder meg til dagen med mine to små i morgen. Håper dere har det bra!
