Jeg er ikke en av de som tror at barn tar skade av å se at foreldrene sine viser følelser. Faktisk, så husker jeg enda at det største sjokket jeg kjente på under oppveksten min da jeg virkelig var i ferd med å vokse opp – var å innse at mine foreldre også bare var mennesker.
Jeg har dager hvor jeg føler jeg ikke strekker til i det hele tatt, dager hvor alt føles helt håpløst. Jeg har, som alle andre, også dager hvor jeg krangler med kjæresten, hvor alt som kan gå galt – går galt, hvor jeg gråter fordi klokken er 02.00 og jeg enda ikke forstår matten jeg skal ha prøve i dagen etter, og dager hvor jeg kjøper ferdigpizza til middag fordi jeg ikke orker annet. Og fordi jeg nesten sovner om jeg blunker litt for lenge.
Jeg har også skikkelig dårlige dager, som alle andre, hvor jeg kan jeg føle at jeg ikke strekker til, og at jeg ikke klarer å gjøre ting godt nok.
Jeg står på kjøkkenet og puster tungt ut. Vanligvis pleier jeg aldri å vise tegn til at jeg er sliten eller trist når barna er våkne, men det burde man som forelder kanskje gjøre. For å normalisere de følelsene som strengt tatt er like normale som å være glad og lykkelig. Jeg vet ikke, det har bare ikke falt meg helt naturlig når barna har vært små. Kanskje jeg bare er redd for at de skal føle at de har et ansvar for sin egen mamma.
Men så snur jeg meg, og plutselig kommer de. Ordene, smilene, klemmene. Fra mine to favorittmennesker.
Og plutselig er det ikke så håpløst lenger likevel♥
Nå er jeg hjemme i fineste Larvik igjen etter nesten en uke i hjembyen min. Togturen tilbake med barna gikk rett og slett strålende! Englebarna mine, det. Jeg fikk til og med jobbet en del på turen, så jeg kan ikke annet enn å takke Gud og høyere makter for det. Og herregud så fint det var å komme hjem igjen, Fredrik hadde vasket en del, ryddet og gledet seg mer enn noe annet til å få oss hjem. Han gruet seg veldig til vi skulle reise før vi dro, og vi har snakket som to nyforelskede 13-åringer på messenger siden jeg dro fra Larvik… Haha, flaut. Har gledet meg så vanvittig til å se han igjen, visste jeg kom til å savne han, men hadde aldri trodd jeg skulle savne han SÅ mye som jeg har gjort!
Var jo heller ikke direkte feil å komme frem til varmegrader og muligheten til å gå nesten uten jakke, når jeg har vært vant til snø, regn og kulde i Gjøvik!
Nå har jeg ikke helt oversikten over hvor i landet det er vinterferie og ikke nå, men håper dere som har vinterferie nyter den, og alle dere som jobber, studerer og ikke har vinterferie: Stå på. Har så respekt for dere som har få uker med ferie i året og her sitter jeg, tidvis bortskjemt på ferie. Greit at jeg kan ha en del å gjøre jeg også i hverdagen, men uansett!
Resten av dagen min er planlagt slik: Trening, lage hjemmelaget red curry (virkelig verdens beste rett!!), pakke ut, vaske klær, jobbe litt med snap+blogg, og filmkveld med Fredrik. Nyt resten av onsdagen så lenge, håper dere har det fint.
♥ Det er egentlig så utrolig rart å dra tilbake til hjembyen min hver gang jeg gjør det, føles nesten som jeg er 14 år igjen hver gang jeg er her. Neste år er det 10 år siden jeg begynte på ungdomsskolen, og det føles helt sprøtt. Å kjøre forbi stedene jeg har gått på skole, tilbrakt masse tid osv, med barna mine i baksetet. Veldig rart. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det en gang. Har så utrolig mange minner fra hjembyen min og det går opp for meg at jeg ikke angrer på noe jeg har gjort før jeg fikk barn. Og ikke minst at jeg er takknemlig for at jeg hadde en så fin ungdomstid generelt før jeg ble gravid.
♥ For å være helt ærlig synes jeg det er så utrolig vanskelig å vite hvordan jeg fremstår for andre gjennom bloggen? Det er jo helt umulig å fremstille seg selv eksakt slik man er i virkeligheten. Men noen ganger kan jeg få litt småpanikk over at andre kan få et helt feil inntrykk av meg. Jeg skriver jo akkurat slik jeg føler det, og akkurat slik jeg er på bloggen, men det er jo som sagt helt umulig å få med hele bildet.
♥ Når noen spør meg om hvordan i alle dager jeg har så mye motivasjon til skolen hele tiden, så må jeg få minne om at jeg også har dager der motivasjonen kan være dårligere enn ellers. Klart er det lettere å ha en del motivasjon når jeg har hatt flere år uten å være på skolebenken før jeg begynte igjen, det hjelper jo unektelig på. Men jeg kjenner det for eksempel litt i dag. Har jeg fryktelig lyst til å sette meg å jobbe med matte etterpå, som tidvis får meg til å sitte å hulke som et lite barn fordi jeg føler meg dum/ikke skjønner/blir oppgitt? Nei. Kommer jeg til å gjøre det uansett? Ja.
♥ Bestemoren min har for første gang fått seg Internett og sitt første Apple-produkt, så jeg har vært hos henne oftere enn vanlig i det siste for å hjelpe henne i gang og lære henne gradvis. Og da går det opp for meg at hun, i sekstiårene, aldri har hatt noe forhold til Internett, og ikke minst hvilken tid hun vokste opp i.. Det må jo ha vært utrolig deilig? Ingen mobiler på konserter, ingen mobiler oppe til en hver tid ellers, bare null telefoner. Null. Ironisk at det kommer fra meg, tenker du sikkert. Men jeg tror nok at den dagen jeg slutter å jobbe med sosiale medier kommer jeg til å forsvinne fra alt som finnes på sosiale medier og leve uten mobil. Så kan jo bestemor lære meg igjen, når jeg etter noen år har glemt hvordan det fungerer, har skaffet meg ny mobil, og hun har rukket å bli ekspert. Haha.
♥ Har ikke kjøpt klær til meg selv på en god stund nå, og det føles veldig bra. Har forstått at jeg må få unna en god del klær nå før jeg kan kjøpe meg nytt, og jeg vil virkelig ha ordentlig kontroll på klesskapet mitt og det jeg har. Nå har jeg så mye klær etter flere år med shopping, som jeg for øvrig har sluttet med for lenge siden, at jeg må få en del ut før jeg kan begynne å kjøpe noe igjen. Tenker at jeg slutter å kjøpe klær frem til april eller noe, så har jeg litt tid på å få tatt ekstrem opprydning i klesskapet.
♥ Jeg føler det er så mye mer personlig å blogge nå, siden det er under mitt eget navn. Rart, men sånn føles det faktisk. Når man har blogget under et alias i 5 år er det kanskje heller ikke så rart? Føler heller ikke at det er mange som ikke har visst hva navnet mitt har vært før nå, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke? Haha. ALT føles så mye mer personlig, men jeg venner meg nok til det. Ny er jeg jo uansett ikke i bransjen, så forhåpentligvis føles det bedre etter hvert.
♥ Håper dere er klar for noen reaksjons-videoer når jeg skal publisere det før sommeren. Skal blant annet reagere til episoden vår av “Kjære mamma” som jeg var med på tilbake i 2016. Har jo skjedd en god del forandringer siden den tid, så det skal bli gøy å se igjen. Har ikke sett det siden det gikk på tv faktisk. Har tenkt på flere andre videoer jeg vil filme, men resten får bli en overraskelse enn så lenge.
♥ Det var i ettermiddag da Fredrik sendte videresendte meg “slippet” av de nye deltakerne på Ex on The beach, med påfølgende tekst: “Skal de virkelig fortsette å sende dette drittprogrammet” at jeg forsto hva slags fangst han egentlig er. Haha! Overhode ikke stygt ment mot noen deltakere eller noe, de kan for all del være fine mennesker. Men programmet er totalt meningsløst og fronter ikke spesielt gode verdier. Det er jo også litt spesielt at de er så kjempeoverrasket når eksene deres dukker opp, når programmet de har meldt seg på heter Ex on the beach.. Ja, jeg vet ikke jeg. Skjønner det er tv, da.
♥ En ting jeg ikke tror dere vet om meg, er hvor konservativ (???) jeg er i en del av meningene mine. Disse har jeg for øvrig holdt for meg selv. Jeg synes, blant annet, det er en uting hvor mye enkelte youtubere/bloggere skal snakke om eget sexliv og sånt generelt. Er det virkelig ingenting som kan holdes hellig lenger, som ikke skal skrives om og som ikke kan holdes for seg selv? Hjelpes meg altså. Sorry om jeg virker som en grinebiter nå, men dette mener jeg faktisk er en skikkelig uting – så det holder jeg meg helt unna.
♥ Og så over til dagens viktigste tanke: En svensk mamma (for øvrig i 30-årene) er tiltalt for å ikke ha børstet sønnen sine tenner slik at han måtte OPERERE ut 16 melketenner. Ble så rasende innvendig da artikkelen dukket opp at jeg kjente tårene presse på. Folk som ikke tar vare på barna sine har jeg ingenting til overs for. Tenk å gjøre sånn mot et uskyldig barn som er prisgitt deg, som stoler på deg, og at du tar godt vare på hen. Blir helt rasende og hjerteknust på samme tid. Og gråter for alle barn som har foreldre som ikke tar ordentlig vare på seg. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.
God søndagskveld alle sammen! Her har jeg mildt sagt hatt en rolig dag, og skal straks i gang med skolearbeid. Barna storkoser seg med besteforeldrene sine, og vi nyter vinterferien alle mann her i Gjøvik♥
Bloggoppdateringene mine blir litt så som så om dagen da jeg prøver å lade opp til skolen begynner igjen, jobber veldig mye med Snapchat for tiden, og i tillegg driver med skolearbeid hver dag i tillegg. Men sånn er det fra tid til annen, jeg tenkte i hvert fall å få inn en eller to dager i uken med oppskrifter siden det er noe som, overraskende nok egentlig, alltid får god respons! Kjører derfor på i dag med en av mine store favoritter (som jeg føler jeg sier om alt jeg lager, men.. Haha!) som er belgiske vafler med sjokoladetrekk. Perfekt til bursdager og lignende. Kan kjempeenkelt lages vegansk, eller vegetarisk dersom du foretrekker det.
Her kommer oppskriften jeg bruker:
250ghvetemel
1stkteskje salt
4stkegg eller eggerstatning (Kjøpes på matvarebutikker med godt utvalg, på nett, eller du lage selv med knuste linfrø)
75gsmør (velg eventuelt vegansk smør, kan anbefale “flytende” fra Eldorado, selges på Meny)
1stktørrgjær
1.5dl valgfri melk, altså valgfri plantebasert melk eller vanlig om du vil
1.5dlvann
60gsukker
2tsvaniljesukker
1ssolje
200 gram valgfri sjokolade (jeg bruker enten en mørkere vegansk sjokolade, eller en vegansk “melkesjokolade” fra Ichoc eller Moo Free. Moo Free har også en fantastisk sjokolade som er god å bruke – med karamell og havsalt! Jeg kjøper mine på helsekosten eller på nett)
Slik gjør du: Bland alt det tørre først, og deretter resten. Blandingen skal være helt jevn. Stek i belgisk vaffeljern (kan bruke vanlig vaffeljern selvsagt) Nyt og server♥ Om du ønsker ekstra luftige vafler kan du også skille eggene og stivpiske eggehvitene. Og da vender du de bare de stivpiskede eggehvitene inn til slutt.
Jeg elsker å servere disse med jordbær og plantebasert fløte, og cola ved siden av. Skjer ganske sjeldent, men godt til spesielle anledninger!
God kveld alle sammen ♥ Guttene og jeg tilbringer rolige dager hos foreldrene mine i Gjøvik, og vi storkoser oss. Nå har jeg akkurat snakket med Fredrik på telefonen, laget Nutella-Milkshake til søstrene mine og tatt av meg sminken – så nå gleder jeg meg til en rolig lørdagskveld med skrekkfilm og taco med familien min her i Gjøvik.
Når det er sagt, merker jeg godt at favorittpersonen min mangler og at det føles tungt å være borte fra Fredrik, selv bare de få dagene det er snakk om nå. Vi skal jo hjem allerede på onsdag! Jeg må ha glemt at det var helt dagligdags for oss å være mange dager fra hverandre da vi var i avstandsforhold helt i starten av forholdet vårt, nesten ett år, før vi i det hele tatt flyttet til samme by. Så jeg burde vel egentlig bare tenke at disse dagene er ingenting, men samtidig føles det overraskende kjipt å være borte fra han nå merker jeg.
Her om dagen spurte en leser om hvordan det gikk med Fredrik og meg nå. Vi er jo tydeligvis “kjent” for å ha hatt et opp- og ned forhold, tross at vi stort sett har hatt det bra hele veien bortsett fra to brudd i løpet av årene vi har vært sammen. Jeg kan huske at jeg har fått høre at “alle forhold går opp og ned” som et slags argument for at det var rart at vi hadde det vanskelig et par ganger i løpet av alle årene. Altså, vi har vært sammen i 7 år til høsten og har fått to barn sammen. Vi er nok rimelig klare over at alle forhold går opp og ned. Det er jo ikke akkurat det, det har handlet om. Og jeg tror essensen av det er noe som er veldig viktig å tenke på når man leser blogger, ser bilder på Instagram, eller hva enn: Man vet ikke hva de menneskene man følger går gjennom. Jeg kunne jo aldri ha delt på bloggen min hva som har gjort at vi har hatt et par vanskelige tider som par. En ting er at man vil ha noe for seg selv, men alt egner seg ikke til å deles, og barna mine skal tross alt også leve med at jeg har skrevet denne bloggen en gang.
Jeg vet at det ofte spekuleres i at de som absolutt må skrive om at de har det så bra sammen i sosiale medier, umulig kan ha det – men siden det var noen som lurte på hvordan det går med oss tenkte jeg at jeg kunne svare på det. Selv om jeg aldri ville delt ting på samme måte nå som jeg gjorde da jeg var åpne om at vi hadde et par vanskelige perioder i forholdet vårt når det pågikk for flere år siden, så hadde jeg aldri skrevet at vi hadde hatt det bra dersom det ikke var tilfellet nå.
Vi har sagt oss enige i at om vi ikke hadde fått barn sammen, så hadde det nok vært slutt for lenge siden. Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen – så det er ikke det jeg mener når jeg sier at barna holder oss sammen. Men de er alltid en grunn for oss til å kjempe videre hvis vi skulle oppleve motstand eller bare dårlige dager. Vi holder på ingen måte sammen kun for barna, men fordi de har gjort at vi har fått et veldig sterkt bånd til hverandre. Etter at vi fikk barn var jo ikke Fredrik “bare” kjæresten min lenger, da var han pappa til barnet vårt også. Så selv om det ble veldig seriøst veldig fort for oss to da vi fikk vårt første barn, så var det på mange måter et stort pluss at det ble seriøst fort også. Men nå kan jeg jo bare snakke på eget vegne.
Jeg mener det når jeg sier at jeg føler vi er forelsket på nytt i hverandre. Jeg kan ikke se for meg at jeg er sammen med noen andre enn Fredrik, og det føles bare veldig riktig. Jeg gleder meg til at vi forhåpentligvis skal kjøpe vår første leilighet sammen i år, og til å fortsette å leve sammen som den lille familien vi er♥
I går ble blogg.no utdelt en pris fra ungdomsorganisasjonen Press – den såkalte «Gullbarbie»-prisen skulle også dette året deles ut til den aktøren som i året som gikk har vært best på å få ungdom til å føle seg verst.
Først av alt vil jeg si at vi burde være glad vi har en organisasjon som Press, som i tillegg sprer et viktig budskap ved å utgi denne prisen: Men for min del mister de litt kredibilitet når de ikke tør, ønsker eller vil å gå etter de faktiske verstingene, men heller gjør en hel bloggplattform fullt og helt ansvarlig for hva enkeltpersoner har valgt å publisere og dele på sin egen personlige blogg.
Jovisst har bloggplattformene et ansvar, men å skyve alt av ansvar over på menneskene som står bak plattformene som bloggerne velger å blogge på, synes jeg er svært betenkelig. Det stiller også flere interessante spørsmål all den tid det også mangler et ordentlig regelverk for bloggere fra alle ulike plattformer å forholde seg til, noe som også står i begrunnelsen til organisasjonen Press om hvorfor det var akkurat blogg.no som vant prisen. Akkurat det er jeg for øvrig er enig i.
Det er allmenn kjent at Sophie Elise sitt selskap (sier selskap fordi dette ikke har noe med hvordan hun er som privatperson å gjøre, men bedriften hun driver) mottok over 4500 nominasjoner til årets Gullbarbie bare i løpet av en enkelt måned i fjor, etter at Kristin Gjelsvik publiserte en Youtubevideo om det hun mente var blitt et farlig forbilde grunnet et enormt fokus på kropp- og utseende – som endte i en debatt på NRK.
De største og mest innflytelsesrike bloggerne har ingen problemer med å innse at de er en del av en bedrift, som de selv har valgt å basere navnet sitt på. De lever faktisk av å påvirke andre til å kjøpe ting, hvilket de tjener millioner av kroner på i året. Dette vet de. Men når vi snakker om påvirkningskraften de har rundt andre kritikkverdige ting de promoterer og fronter i sine kanaler på sosiale medier, nei, da er det plutselig veldig vanskelig å ta innover seg at man har påvirkningskraft, og at fokuset deres påvirker de som følger dem. Snodige greier.
Vi trenger et regelverk som burde gjelde for alle som har en stor følgerskare på sosiale medier, måtte det være blogg eller Youtube, men vi trenger også at de som trår feil får den konstruktive kritikken ved å for eksempel motta gullbarbie-prisen. Vi må tørre å gi den kritikken. For kun på den måten kan de som har tråkket feil forstå at det eksempelvis kan være svært uheldig å ha et fokus på utseende og plastisk kirurgi foran en haug med unge følgere.
Jeg stemmer for at Press trekker gullbarbie-prisen fra skalkeskjulet sitt blogg.no, og gir den til den faktiske aktøren som har sørget for massive nominasjoner fra ungdommen selv: Sophie Elise AS.
God onsdag dere! Jeg skal akkurat til å sette meg for å jobbe litt med matematikk, men aller første tenkte jeg at jeg måtte oppdatere bloggen. I går kveld og i dag har jeg nemlig svart på spørsmål på Instastory som har kommet inn fra følgerne mine på Instagram, men så tenkte jeg å oppsummere noen av de mest stilte spørsmålene jeg fikk der – sammen med noe av det andre som har kommet inn i det siste, så svarer jeg rett og slett på noen spørsmål på bloggen i dag!
1. “Hvordan kan du fortsatt være tynn når man ser alt det usunne du spiser på story på Snapchat, som sjokolade, kake osv?” – For femhundrede gang: Jeg spiser knapt noe av det jeg legger ut bilder av. Det jeg spiser er oftest middagsrettene som er veganske, jeg spiser faktisk ikke sukker ved mindre det er en spesiell anledning. Ser at flere av følgerne mine på Snapchat har sendt meg screenshot av at enkelte skriver på Jodel at “Det eneste jeg gjør er å spise sjokolade” hvor de da refererer til storyen min. Mat- og snacksbilder er noe følgerne mine liker at jeg legger ut, det blir som inspirasjonsbilder. Disse får jeg alltid mye respons på, selvfølgelig vil jeg da legge ut det jevnlig.. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg spiser alt jeg legger ut bilder av. Samtidig tenker jeg at hvis det eneste man kan “ta meg på” er at jeg visstnok spiser mye sjokolade, så skal jeg jammen ikke klage. Haha!
2. “Hvorfor deler du gamle blogginnlegg på Snapchat?” – Det har jeg sluttet med ettersom jeg fikk flere tilbakemeldinger fra leserne mine her på bloggen at de synes det var kjedelig å klikke seg inn på gamle blogginnlegg. Forståelig nok! Når jeg får tilbakemeldinger/kritikk, gjør jeg alt jeg kan for å ta det til meg. Grunnen til at jeg delte gamle blogginnlegg en periode var fordi jeg får ekstremt mange nye følgere hver eneste dag på Snapchat. Ofte lurer de på de samme tingene: Er du alenemor, hvor mye tjener du, og så videre. Når jeg da allerede har blogginnlegg som svarer på disse spørsmålene, selv om de er noen år gamle nå, delte jeg heller disse på story hvor jeg skrev hva jeg svarte på i det aktuelle blogginnlegget – enn å måtte fysisk gå inn og svare alle sammen på chat. Det har jeg faktisk ikke kapasitet til når jeg får 500+ meldinger hver dag når jeg nå har 30 000 som ser storyen hver dag. Dessuten var det også en fin måte å få nye følgere til å bli bedre kjent med meg på. Men uavhengig av grunnen, så har jeg altså sluttet å dele gamle blogginnlegg. Unntakene har vært en gang på flere uker, men da poengterer jeg dette ved å for eksempel skrive: Dette er det mest leste blogginnlegget i 2019, eller lignende. Beklager til alle som har latt seg irritere, og håper det er i orden nå som jeg har sluttet helt♥
3. “Kommer du aldri til å dele bilder av barna dine igjen?” – Jeg har ikke delt bilder av dem på mange måneder og kommer ikke til å begynne med det igjen, nei. Det føles ikke naturlig lenger og vi vil ha dem for oss selv!
4. “Er du fremdeles veganer?” – Jeg spiser i hovedsak vegansk mat, ja, men jeg kaller meg ikke veganer lenger. Jeg orker ikke pirkingen fra følgere og alle som skal være moral-politi og “passe på meg” ved å typ kommentere: “Ja, men er det ikke et ikke-vegansk e-stoff i den da?” hvis jeg legger ut noe. (Unnskyld om jeg virket litt krass ved å skrive det, men det er helt ærlig slik jeg føler det) jeg har ikke spist kjøtt på over 2 år og stortrives med både det, og det å fronte vegetarisk- og vegansk mat med fordeler det har for både helse og kloden vår♥
5. “Når kommer ny house tour?” – Det kommer når jeg har innredet ferdig og kjøpt ny sofa, blant annet, vi trenger sårt ny sofa nå for å si det sånn! Ellers må jeg kjøpe frokostbord til kjøkkenet og litt sånt, så tror ikke det kommer før sommeren dessverre!
6. “Har du gått ned i vekt og hva veier du?” – Ble helt ærlig veldig overrasket over alle spørsmålene jeg fikk om dette, trodde egentlig ikke at noen ville legge merke til det? I og med at 99% av følgerne mine bare ser meg på Snapchat, bloggen og Instagram. Men ja, siden i fjor sommer har jeg gått ned 9-10kg. Konkret hva jeg veier er jeg ikke interessert i å dele med så mange mennesker. Spesielt med tanke på yngre følgere. Men jeg har en sunn vekt, og selv om jeg bevisst valgte å gå ned i vekt etter i fjor, så er mitt største fokus på det å føle meg vel når jeg ser meg i speilet. Muskler veier mer enn fett, og man kan “bære” vekten sin på så utrolig forskjellig måte, selv når man veier det samme.
7. “Hva er dine favoritt filmer/tv-serier?” – Av filmer liker jeg best Inception (!!) og Shutter Island. Når det gjelder serier er Peaky blinders er favoritten min, ellers er jeg glad i Narcos, Game of thrones, American horror story, og Black mirror. Veldig glad i dokumentarserier også – av disse kunne jeg nevnt kanskje femti, men aller best liker jeg nok The Confession Tapes og Captive (Fanget på Netflix).
8. “Hvordan går det med deg?” – Veldig bra for tiden! Takk som spør, dette er et veldig hyggelig spørsmål. Utrolig deilig med vinterferie merker jeg!
9. “Hva er din favoritt veganske snacks?” – Her kunne jeg også nevnt i fleng, men skal prøve å begrense meg: Pasjonsfruktsorbet og jordbærsorbet fra Kulinaris (går is under snacks, forresten?) samt Oatly sin salty caramel iskrem, og “Cookie and peanutbutter” is fra Ben&Jerry. Gjerne alle is med sånn sjokoladetopping fra Freia som stivner på isen, den er nemlig også plantebasert!! Utrolig kult egentlig. Av andre veganske snacks-ting elsker jeg hjemmelagde belgiske vafler med sjokoladetrekk og cherry/vanilje cola. Favorittgodteriet mitt er salte blekkspruter i smågodthyllene! Ja, tror jeg stopper der. Haha!
10. “Har du tips til studieteknikker?” – Jeg har vært heldig og fått veldig god hukommelse, så den har reddet meg mye i skolesammenheng, men et godt tips (synes jeg selv i hvert fall) jeg bruker når jeg synes puggingen blir tung, spesielt med pugging av begreper eller å huske tilknytningen for hva noe er eller innebærer: Er å se på bokstavene i ordet du trenger å huske informasjon rundt, og se om du kan knytte det sammen med setningen/avsnittet du trenger å huske. Uff, vanskelig å forklare dette skriftlig merker jeg – litt lettere om jeg hadde hatt dere på video nå, men skal prøve å vise i et eksempel: La oss ta eksempelvis ordet etnosentrisk.
Etnosentrisk -> Egen kultur, verdier og levemåte i sentrum når man vurderer andre kulturer. Hvis dere ser på delene av ordet og sammenhengen jeg har satt ordet i, så har jeg uthevet hvordan jeg skriver det ned i skrivebøkene mine når jeg øver til feks prøver. Vet ikke om det kan være hjelpsomt for alle, men det er i hvert fall til god hjelp for meg: Alltid se etter bokstaver, ord som rimer eller lignende for å se en sammenheng du klarer å huske. Om man ikke finner noen likheter med flere bokstav enn en, så bruker man den ene bokstaven. Du må bare øve inn hvordan du skriver det ned og leser det opp for deg selv, hvis det gir mening? Til slutt husker man kanskje bare de to stikkordene – etnosentrisk – sentrum – og så husker man resten.
Nå har jeg brukt så himla lang tid på dette blogginnlegget at jeg er helt nødt til å runde av, har både skolarbeid og trening på planen nå! Ha en fin kveld alle sammen ♥
Tirsdag allerede, og hittil har uken blitt brukt på å være hjemme med et sykt barn. Ellers nyter jeg vinterferien min med skolearbeid, trening og avslapning. Har til og med rukket å være en tur hos min bestemor (som også bor her i Larvik) i dag, som var kjempehyggelig. Hun var også her på middag i helgen da jeg hadde besøk av familien, synes det er ekstra koselig de periodene vi kan se hverandre oftere enn vanlig♥
Jeg har heldigvis blitt ganske bra igjen etter at jeg ble syk da jeg fikk ferie forrige uke, så nå ser vi bare veldig frem til å reise til familien min i Gjøvik på fredag. Fredrik må bli hjemme da han naturligvis ikke har vinterferie fra jobben sin, men familien min i Gjøvik kunne ta seg litt fri og ville gjerne ha litt besøk av både meg og barnebarn noen dager.
Det betyr da at Fredrik blir alene på Valentines day – og at jeg også vil være “alene” i den forstand at jeg ikke vil tilbringe dagen med Fredrik. Vi har tilbrakt så og si alle slike merkedager sammen de siste årene, så det er jo litt rart!
Men altså: det er ingen krise, selv om jeg ikke akkurat kan nekte for å ta alle slags merkedager ganske høytidelig. Især bursdager. Men også morsdag, farsdag, Halloween, Valentines og så videre. Så derfor har vi forskjøvet det litt og feirer det derfor før jeg drar istedenfor♥ Gleder meg derfor veldig til en kveld med Fredrik og taco, film og bare slappe av før jeg omsider kan bli ferdig med pakkingen til vi skal dra!
For gudene skal vite at det var et helt annet prosjekt å pakke kun til meg selv, før jeg fikk barn😂
Er det hun som alltid har det ryddig på kjøkkenbenken? Hun som alltid har tatt oppvasken, og som aldri har noen slitne grønnsaker liggende nederst i kjøleskapet?
Eller er det kanskje hun som aldri går tom for favorittpålegget, og dermed slipper raseriutbruddet en egentlig rolig helgemorgen når barna oppdager at det er tomt for den ene kremosten de elsker?
Er det hun som alltid har rene klær liggende klare til barna, for en ny dag i barnehagen? Hun som aldri henger etter med klesvasken og som må bli sittende våken til langt over midnatt for å vente på at klesvasken med rene klær til barna blir ferdig?
Kanskje er det hun som baker brød selv, alltid lager hjemmelaget mat, og lager matpakker formet som alle dyrene i dyrehagen?
Hun som lager de mest storartede bursdagsselskapene til barnas bursdag, med både innleide lekeslott, egenlagde ballongbuer i skjønn forening og 3-etasjers kaker med FROST som tema?
Er det hun som utelukkende er konsekvent med alt hun gjør, og som har fått barn som alltid slutter å mase om hun sier “nei”?
Er det hun som har barn som aldri krangler om hvem som skal leke med den ene blå bilen? Hun som aldri må plukke opp ungene fra gulvet på dagligvarebutikken og marsjere ut? Hun som aldri sprekker og kjefter på dem offentlig fordi de ikke hører etter?
Er det hun som har gode, innarbeidede rutiner som virkelig fungerer på både morgen- og kveldsstell? Hun som aldri har problemer med at ungene ikke vil pusse tennene sine? Eller børste håret? Eller legge seg i sengen sin?
Er det hun som har lært barna å bli så selvstendige at hun alltid slipper å be be dem om å sette skoene sine på plass i gangen, og henge opp vinterdressene sine på knaggene?
Hun som har barn som pusser sine egne tenner, kler på seg selv, smører sin egen brødmat, og som aldri maser på hjelp fra mamma når de egentlig klarer det på egenhånd?
Ja, hun er en kjempegod mamma.
Men du som sliter hver eneste morgen med å få barn og deg selv klar til skole, barnehage og jobb til riktig tid – du er også en god mamma.
Du som strever med leggingen av barna dine fordi de ikke vil legge seg, hver bidige kveld, og du som må sette deg ned for en pause når barna plutselig finner ut at de er dødssultne, rett etter tannpuss, pysj-påkledning og du har lagt dem i senga.
Du som iherdig strever med å være konsekvent, og som kan finne på å friste barna med både is og en godteribit for å slippe maset gjennom hele ukeshandlingen på matbutikken.
Du som bruker timene etter at barna dine har lagt seg på å ta oppvasken, støvsuge, brette klær og finne frem regntøy til dagen etter.
Du som har et barn som ikke vil røre en eneste grønnsak, og som i protest nekter å spise resten av middagen dersom du foreslår det.
Du som av og til sprekker og kjefter på barna.
Du som får så dårlig samvittighet etterpå at du nesten ikke vet hva du skal gjøre en gang. Selv om barna allerede har glemt kjeftingen og bare vil se på Brannman Sam helt i fred.
Du som av og til må låse deg inn på badet og gråte litt etter en dag alene med barna hvor alt har vært en kamp. Barna har ikke hørt på et ord av det du har sagt, i god kombinasjon med søskenkrangling og eksepsjonelt lite søvn.
Du er også en god mamma. Ikke glem det.
Jeg tror ikke man kan måle hvor god en mamma er etter hvor flink barna ens er til å høre etter. Ei heller hvor fine kaker man baker til bursdagene deres, eller i det hele tatt hvor storartede bursdagsselskap de har.
Ei heller tror jeg det kan måles i hvor mye overskudd du har til å gjøre andre ting enn å være der for barna dine.
En god mor måles i de nære tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut på Instagram eller Facebook, men som du kjenner på ovenfor barna dine hver eneste dag.
Hjertet ditt som hopper over et slag når barnet ditt sier “elsker deg SÅ mye” og strekker ut de små armene sine så langt som overhode mulig.
Stoltheten når barnet ditt klarer noe nytt, lærer seg noe nytt eller endelig får til noe.
Klumpen i halsen som jevnlig dukker opp helt uten grunn. Når barnet ditt sier noe koselig, forteller om barnehagedagen sin eller gir deg en stor klem helt plutselig.
Kjære alle sammen. Enten du har barn som alltid forstår at et nei er et nei, barn som alltid spiser grønnsakene sine, som er en drøm å legge hver kveld…. Eller om du strever deg rundt i morsrollen alltid et kvarter forsinka, på konstant etterskudd med klesvasken med barn som aldri spise grønnsakene sine.
I dag skal du tenke at innsatsen din er god nok, og anerkjenne hvilken jobb du faktisk gjør ovenfor barna du har satt til verden.
