DET ER NÅ DET VIRKELIG GJELDER!

God søndagskveld alle sammen! Mildt sagt en liten stund siden oppdatering på bloggen nå, så da var det kanskje på tide.

Jeg har hatt en rolig søndag og brukt hele dagen på å øve til historieprøve jeg har i morgen. Hadde også vurdering forrige uke i norsk, så har vært mye skole for tiden med tanke på at dette er mitt siste halvår på videregående, og det er nå det virkelig gjelder. Vi har egentlig i stor grad hatt hjemmeskole siden november, men har nå et par uker vært på gult nivå og fått vært fysisk på skolen. Kjempeglad for det selvfølgelig, men litt ambivalent fordi jeg er redd vi må tilbake til hjemmeskole enda en gang før sommerferien. Og da hadde det jo vært bedre at vi hadde hjemmeskole en måned til nå, og kanskje med større sannsynlighet hadde fått resten av månedene frem til sommeren, tilbrakt fysisk på skolen. Men men, er jo for all del glad for fysisk skole, klarer bare ikke helt glede meg over det når vi aldri vet når det plutselig er rett tilbake til hjemmeskole.

Jeg vet at jeg, med tanke på hvor mange som er syke og opplever mye større problemer som et resultat av pandemien, egentlig har lite å klage over, men det er klart at hjemmeskole er utrolig kjedelig og demotiverende siste halvåret på videregående.

Vi prøver så godt vi kan å se frem til påsken, 6-års dagen til Leo i mars, og ikke minst sommerferien♥ Tror det er veldig viktig å ha noe å se frem til noe nå. Håper dere har det bra!

SVAR PÅ SPØRSMÅL: FREDRIK OG MEG

Hei alle sammen! ♥ Håper dere har det fint. Jeg har hatt noen travle dager den siste tiden, men tenker å oppdatere oftere nå. Tenkte derfor å svare på noen spørsmål i dag!

De siste månedene hvor kontoen har vokst enda mer på Snapchat har det med jevnt mellomrom kommet inn mye spørsmål om Fredrik og meg, og vårt forhold. Disse har jeg samlet opp og så tenkte jeg å svare på noen av de mest aktuelle nå! Tror faktisk det er flere spørsmål her som jeg aldri har svart på tidligere også, så tenkte det kunne være gøy for dere som har fulgt meg i lang tid også, minst like mye som nye følgere.

Håper dere liker svarene!

Har Fredrik planer om videre utdanning? – Jeg vet ikke, han har fagbrev og jobb så det er ikke noe han har tenkt så mye på tror jeg. Dersom han en dag kommer til meg og ønsker å ta videre utdannelse vil jeg selvsagt støtte han i det, på samme måte som han støtter meg ♥

Er han veldig mye høyere enn deg? Ser veldig slik ut på bilder av dere. – Ja, Fredrik er nesten 1.90 høy og jeg er 1.59 så det er litt høydeforskjell.

Er dere fremdeles sammen? Trodde det var slutt! – Vi er fremdeles sammen og ble sammen for første gang i 2013.

Hvem er eldst av dere to? – Fredrik er ett år eldre enn meg og født i 1997.

Hvordan har dere det sammen nå? – Vi har det kjempefint, takk som spør♥ Blir bare mer glad i Fredrik for hvert år som går. Jeg merker selvsagt at vi veldig gjerne skulle hatt mer fokus til å være oss to, men vi vet også at barna bare er små en gang og at om noen år da barna er større vil vi kunne ha masse tid til å være oss to. Ikke minst vil vi fremdeles være nokså unge.. Det er jo en av fordelene med å få barn tidlig. Eldstemann er 6 og jeg fremdeles 22, ganske sprøtt å tenke på nå som de vokser til♥

Hva krangler dere mest om? – Husarbeid, ellers små ting som kan utvikle seg til å føles ganske store fordi man er trøtt og sliten som småbarnsforeldre. Tror vi er ganske normale sånn sett.

Drar dere ofte på date og finner på ting sammen? – Nei, absolutt ikke. Vi skulle vært flinkere der. Men! Vi er flinke til å spise sammen, og ha det gøy sammen i hverdagen, og det er noe jeg har erfart som veldig viktig i det lange løp.

Er du og Fredrik like, og tror du det er derfor dere har holdt sammen? – Nei, vi er ikke like. Vi har vel egentlig bare max et par felles interesser. Fredrik er veldig konfliktsky, og har en sånn fin ro over seg som jeg definitivt ikke har, han foretrekker å være hjemme (han er ekstremt hjemmekjær) og elsker rutiner, legge seg tidlig osv. Jeg er overhode ikke konfliktsky, elsker å være ute og finne på ting hele dagen om jeg kan – både med og uten barn, er ikke spesielt glad i rutiner (er tidenes b-menneske) og vil helst at det skal skje noe nytt hele tiden. I tillegg har vi ulik smak når det gjelder både musikk, interiør, ja, det meste egentlig. Så jeg tror man kan si at vi er et godt eksempel på at motsetninger passer sammen, fordi vi er nesten så ulike som vi får blitt.

Hva er ditt favoritt gjesteinnlegget av de som Fredrik har skrevet på bloggen din hittil? – Elsker spørsmålet! Tror kanskje DETTE og DETTE.

INFLUENCERE SOM IKKE EIER SKAM

Min eldste gutt fyller snart 6 år. Og jeg må i år, for andre gang, fortelle han at heller ikke i år får ha et vanlig bursdagsselskap med vennene og familien hans. I fjor var det full lockdown under bursdagen hans, i år må vi se an restriksjonene. Men en ting vet vi sikkert allerede nå: Det blir ingen vanlig barnebursdag slik han hadde ønsket seg.

Jeg gruer meg til å fortelle han at vi ikke kan feire bursdagen hans som normalt i år heller. Han har gledet seg til å feire med alle venner og familie.

Sånn blir det ikke. Og man skal ikke undervurdere for mye sånt betyr for en stor, men fremdeles ganske liten gutt. Jeg føler med alle andre som har barn og som må feire dagen de gleder seg til hele året, alene.

Men, men. vi får endelig håpe at influencerne koser seg på ferie i Dubai!🥳

Gi meg styrke, sier jeg bare.

EN STOR DAG

Hei alle sammen, og riktig god tirsdag ♥ Dette blogginnlegget skulle egentlig vært publisert i går, men jeg glemte å trykke på publiser, så da kom det ut i dag istedenfor.

I dag har Fredrik hatt bursdag, og som dere vet, tar jeg bursdager rimelig høytidelig – så det måtte vi selvsagt feire! Fredrik fikk en ny Led-tv fra meg og barna til jul, så han fikk ingen kjempesvær gave på bursdagen sin i dag, men en liten ting måtte han jo ha. Selv om han har bursdag rimelig tett på julen. Derfor kjøpte guttene og jeg et lite parfymesett fra Calvin Klein + masse sjokolade til han.

Jeg kjøpte inn til livretten hans i dag (taco) vi har dessuten sett på film og fått slappet av, etter at han kom hjem fra jobb. Guttene og jeg har bare vært hjemme i hele dag siden barnehagen har hatt planleggingsdag og jeg har hatt hjemmeskole (ikke den beste kombinasjonen for øvrig)

Er så rart å tenke på at jeg møtte Fredrik da han var 15 år og nå i dag fyller han 24. Tiden flyr. Verdens flinkeste og fineste pappa♥ Gratulerer så mye med dagen Fredrik! Barna og jeg er heldige som har deg.

UKENS SPØRSMÅL: KRITIKK, VAKSINE, OG SKOLESLUTT

Hei dere! Tredje juledag (hvis det kalles det?) og siste feriedag for Fredrik sin del, før han er tilbake på jobb i morgen. Jeg har ferie fra skolen frem til 4 januar, men skal da ha hjemmeskole! Flaks, for er da planleggingsdag i barnehagen. Ellers begynner jeg på den andre jobben min igjen på tirsdag, men skal kun jobbe et par-tre dager uken som kommer nå – så får fortsatt litt ferie og mye tid med barna. Veldig kos! Her kommer svar på spørsmålene jeg har fått inn de siste ukene. Kaller det fortsatt bare “Ukens spørsmål” men er jo mer enn en uke siden sist nå, haha!

Hva skal du gjøre når du er ferdig på VGS til sommeren? – Først skal jeg ha et friår hvor jeg tar opp matten min (trenger å heve den èn karakter) og jobbe litt så jeg har noe annet enn “blogger” på CVen min. Året etter søker jeg meg videre inn på universitet i Oslo (men fortsatt boende her i Larvik) for å studere.

Hvor lenge har kjæresten din og du kjent hverandre? – Fredrik og jeg ble kjent i slutten av 2012, så det er 8 år siden nå. Tiden flyr!

Hva gleder du deg mest til i 2021? – Først og fremst: Vaksinen for corona! Mange er redde for bivirkninger for vaksinen siden den er såpass ny, men jeg velger heller en risiko for bivirkninger fremfor et liv med enmeteren, konstant passe på å ha håndsprit, aldri kunne klemme venner og familie utenom de man bor med, aldri kunne dra på fest eller festival med alle vennene sine, å aldri kunne reise utenlands uten fjorten dagers karatene, aldri kunne feire stor barnebursdag for barna mine med alle vennene- og oldeforeldrene deres. Ikke minst den konstante frykten for å at man, Gud forby, er en av de som ikke får symptomer og smitter andre som vil kunne dø av viruset. Jeg vet ikke med dere, men jeg vet at for meg er det et latterlig enkelt valg. Gi meg den vaksinen så tar jeg den med glede, sier jeg bare.

Hvor mange ser storyen din på Snapchat? – Per nå har jeg 33 000 følgere på Snapchat, så det er omtrent 30 000 som ser alt jeg legger ut. Noen dager er vi oppe i 50 000, det er helt vanvittig. Er så mange mennesker at jeg må bruke litt tid bare på å ta innover meg hvor mange det faktisk er.

Hvorfor blogger du ikke like mye som før? – Jeg har for det første mindre tid til det, har ikke kjøpt meg ny macbook etter at min røk tidligere i høst (så det ødelegger motivasjonen litt) i tillegg har jeg hatt fullt opp med Snapchat som per nå er min største kanal. Håper jeg får opp antall bloggoppdateringer i 2021, for jeg tenker ikke å gi meg før jeg begynner med studier og sånt. Kommer nok til å fortsette på Snapchat og Instagram uansett.

Hvor har du kjøpt julestrømpene til barna dine med navn på? – Mange som har lurt på dette etter at jeg har postet bilder av dem på Snapchat! Jeg kjøpte de julen for fire år siden, på Etsy.com. Søkte bare etter “Personalized christmas stockings” eller noe i den duren. Veldig fine og guttene elsker dem! Håper på å ha dem hele barndommen deres og til de blir tenåringsgutter.

Hva tenker du om at mange gruer seg til jul fordi de ikke får noen gaver i det hele tatt, og du legger ut bilder på Snapchat og bloggen av et juletre fullt av gaver under? Hvordan tror du det får andre som ikke får noen gaver, til å føle seg? – Fikk dette spørsmålet av flere på julaften da jeg la ut bilder av juletre med gaver under, samt at jeg lo litt av hvor mange gaver som lå under treet siden vi var Fredriks pappa, mamma og bror + Fredrik, meg, Leo og Noah + bestemoren min (oldemoren til guttene) som feiret sammen i år, og det blir jo fort noen gaver når man er så mange mennesker som feirer sammen. Til det velger jeg å svare at jeg skjønner hva de som sender meg slike meldinger mener, men at det blir utrolig vanskelig å legge ut noe i det hele tatt på sosiale medier, dersom man alltid skal ta utgangspunkt i at noen som ikke har det man legger ut bilder av, ser det.

Når det er sagt har jeg ikke et fokus på gaver generelt verken på bloggen eller øvrig, noe som er et bevisst valg. Hadde virkelig forstått denne kritikken dersom jeg hadde hatt et voldsomt fokus på dette. I tillegg er jeg, selv om jeg i motsetning til mange andre bloggere sjeldent skriver noe om det, opptatt av veldedighet og støtter mye spesielt rundt juletider. Jeg vil ikke ha skryt for det og jeg skriver det ikke for å høste skryt, men for å vise at jeg bidrar og støtter der jeg kan, og at jeg tenker mye på de som ikke har nok i julehøytiden. Men jeg tror ikke bilder på sosiale medier av juletrær med gaver under er det store problemet.

Hva spiste du på julaften siden du ikke spiser kjøtt? – Jeg spiste vegansk pinnekjøtt (laget av en salt kjøtterstatning fra Oumph!) marinert i soyasaus og røykaroma, og pannestekt. Og vegisterkaker♥ Med tradisjonelt tilbehør selvsagt. Kjempegodt! Skjønner utrolig godt at mange vil ha kjøtt på selve julaften, men det er mange andre dager i julen enn julaften, og derfor vil jeg oppfordre alle til å teste ut en vegetarisk eller vegansk rett nå i romjulen eller etter nyttår. Er helt overbevist om at dere vil like det dere prøver! Selv var jeg ekstremt skeptisk før jeg sluttet å spise kjøtt, så her har dere min fulle forståelse, likevel finnes det så utrolig mye god vegansk/vegetarisk mat at det er SÅ verdt å teste ut.

Hva fikk du til jul, og hva fikk barna dine til jul?  – Jeg fikk mest penger, en del klær, litt gavekort, noe hårprodukter og sminke. Barna fikk leker (!!), ytterklær, nye madrasser til sengene sine, penger, bøker og puslespill, bamser! I år merket jeg at spesielt eldstemann gledet seg skikkelig til jul lenge i forveien, hadde forventninger og elsket julen. SÅ gøy å være vitne til hvor morsomt de synes det er, og hvor store de begynner å bli nå, så de forstå jo så mye av det. Blir rørt av tanken på alle menneskene som har brukt tid, penger og energi på å finne en ting hver til Leo og Noah. 🎁

Hvordan har 2020 vært for deg? – Et veldig rart og annerledes år (som det har vært for de fleste antar jeg!) med ganske lite blogging sammenlignet med tidligere år.

Hva heter Instagramkontoen til Fredrik? – Han har en konto hvor han ikke poster noe, som kun er for privat bruk. Fredrik er litt annerledes enn meg på dette feltet, han kan godt skrive et gjesteinnlegg i ny og ne, men han er ikke interessert i å ha mye følgere på sosiale medier og den slags.

EN TRIST JULEFEIRING

Jeg vil si jeg kjente stikket i brystet mitt rimelig godt da jeg leste en av VGs overskrifter første juledag: “Flere barn ringte politiet om familievold: − En trist julefeiring” en nyhetssak som forteller om at politiet måtte rykke ut til ni (!!!) småbarnsfamilier kun i Bergen i løpet av natten til første juledag, med meldinger om vold og uro i hjemmet. Det skrives også at det skal “ha gått i ett for politiet i Bergen i takt med at folk ble stadig mer beruset”.

Hva kan man si, som ikke allerede er blitt sagt?

Hva kan man si, som ikke allerede har blitt skrevet om i debattinnlegg i Aftenposten og på Dagbladet om alkohol i julen rundt barn?

Hva kan man si, som ikke allerede har gått viralt på Facebook av videoer laget av alkovettorganisasjonen Av-Og-Til i forbindelse med julehøytiden?

Hva mer kan man egentlig si? Hva mer kan man egentlig gjøre? For å nå frem, til de som ikke vil nås. Som ikke vil eller evner å føle seg truffet.

Jeg lurer.

Jeg lurer på hvor mange barn som må få julehøytiden sin ødelagt før det er nok. Som må få dagen de gleder seg til mest hele året, ødelagt av voksne som ikke evner å se sine egne grenser.

Hvor mange små som må føle seg redde for de voksne. Som aldri rekker å åpne pakkene de har laget til mamma og pappa i barnehagen og på skolen, før julekvelden tar en brå vending. Hvor mange barn som sitter igjen med vonde minner om alkoholånde, høylytte foreldre og redsel tilknyttet til julen resten av livet.

Men ikke vet jeg, hva mer som kan sies, enn det som allerede er blitt sagt.

VI ANER IKKE HVOR HELDIGE VI ER

Jeg sitter med mobilen i hånda på gulvet mens jeg pakker inn julegavene, og diskuterer fargen på julepynten med Fredrik, før det dukker opp en statusoppdatering i feeden min på Facebook. En status som forteller en grusom historie om ei 3 år gammel jente på flyktningleir i Lesvos, som nå, for noen dager siden ble voldtatt og forlatt i gjørma. Du kan lese den HER, og om den afghanske mammaen som måtte plukke opp den lille jenta si, og frakte henne til sykehuset.

Tre år.

Min gutt var tre år før han hadde bursdag i oktober.

Jeg vet ikke hvorfor det treffer meg så ekstra, vanvittig hardt når jeg ser og hører om barn i krig, på flukt og i elendighet som er på alder med mine egne. Kanskje det blir lettere å identifisere seg med? Kanskje “barna i Afrika” rett og slett blir for fjernt for mange oss.

Dette er definitivt ikke fjernt. Dette er nært.

Jeg vil bare skrolle bort. Få det bort, og få det vekk. Fordi det er så vondt, fordi det er så horribelt at jeg ikke vet om jeg klarer å sove etterpå, eller dagen etter, eller dagen etter der igjen, om jeg ikke skroller bort. Men fakta er at dette ikke er en horribel film som man bare kan pause når det blir for jævlig å se på.

Barna som mangler alt. Det er den enkle måten å beskrive det på: De bor i telt, de har ikke rent vann. Maten deres er muggen eller finnes ikke. De har ikke varme klær. Det føles enda mer meningsløst å se på grusomhetene når jeg kan snu blikket forsiktig bort på kommoden til barna mine. De har klær i størrelser de ikke en gang bruker enda. Til og med masse klær de aldri rakk å bruke før de vokste ut av det med lappen enda hengende på. Eller til vårt kjøleskap som skal fylles til randen med julemat- og julegodteri.

Små barn, litt større barn og babyer som ikke har et sted å legge seg i kveld annet enn et skittent telt. Mens vi har både ekstra seng og madrasser som ikke en gang blir brukt.

For mens jeg sitter og diskuterer med samboeren min hvilken farge julekulene på juletreet skal ha i år, og gutten vår på 4 år akkurat har sovnet, så sover det gutt på 4 år et sted der ute også. Han har ikke foreldre som diskuterer hvilken farge julekulene på juletreet skal ha. Han har ingen foreldre i det hele tatt. Og den eneste grunnen til at min gutt sover i en trygg seng i natt, og ikke i et skittent telt som er oversvømmet med jord og vann, i krig og på flukt – er at hans liv av en eller annen grunn ble valgt til å være her hos oss.

Hos meg, og hos Fredrik. I Norge, i et av verdens rikeste land. Min gutt ble ikke født inn i Norge fordi hans liv er verdt noe mer enn andre barns. Flaks, det og ingenting annet, er det som skiller dem.

Kikker man litt ut av vinduet med juledekorasjoner, kikker man litt bort fra hva slags julegaver man skal kjøpe og hvor mye penger man skal bruke på hver og en av dem, og ser ut i verden på barna som er født inn i elendighet fra de trekker sitt første åndedrag, så tar det ikke lang tid før man oppdager hvor brutalt urettferdig verden er.

Barna mine har ikke gjort seg noe mer fortjent til et verdig liv enn det andre barn i andre deler av verden har. Gutten min som fylte 4 år for drøye 3 måneder siden, hans liv burde ikke være mer verdig å leve enn det jenta på 3 år i Lesvos er.

Og det er nok derfor det gjør så vondt å innse.

Så når vi nå går inn i den største høytiden vi har med tilhørende pengesluk, gaver og julehandel, så ville jeg bare skrive en liten påminner. Kanskje like mye for min egen del som for dere.

For barna mine sover trygt i natt. Og natten etter. Og natten etter det. Men det er barn der ute, barn på samme alder, som legger seg i kveld og ikke aner om de våkner i morgen.

Så kanskje fargen julekulene skal ha på juletreet ikke er så viktig likevel.

DISKUSJONEN SOM INGEN VIL TA

I det siste har jeg talt 4 nye, store diskusjoner på sosiale medier om det å vaksinere barna sine. Mange av diskusjonene over sosiale medier blir slettet, og det synes jeg er utrolig synd. Så lenge man evner å holde seg saklig burde diskusjoner være helt greit, så det er kjipt å se at mange heller velger å slette debatten. Fjern heller brukere som ikke holder seg saklige, mener jeg.

Jeg på min side, forstår at noen foreldre er skeptiske til vaksiner.

Jeg pleier alltid å si at det er sunt å være litt skeptisk, at det er sunt å være litt kritisk. Det er også helt naturlig at man er litt ekstra skeptisk og kritisk, når det kommer til barna sine. Som man vet at man vil gjøre alt i sin makt for å beskytte og sørge for at har det bra. Og for ikke å snakke om det evolusjonsmessige, for bare tenk over det: Hvordan skulle fortidens mennesker ha overlevd om man ikke var skeptiske til ting som kunne virke skremmende? Det ligger naturlig i mange av oss. Og det er helt greit.

Det jeg for øvrig synes er viktig å tenke over, er om hva som skulle skjedd hvis alle skulle latt all fornuft vike til fordel for skepsisen.

Og jeg er heller ikke en av dem som mener at det burde være lovpålagt å vaksinere barna sine, bare så det er sagt. Dette fordi jeg simpelthen mener at friheten vi mennesker har i dagens samfunn, ikke bør utfordres. Jeg vil ikke ta del i et samfunn hvor folk må tuktes og tvinges til å gi barna sine vaksiner: Jeg vil ha et samfunn hvor menneskene ser at fordelene med vaksinene, veier opp for eventuelle bivirkninger.

For ja, i en ideell verden så hadde vaksinene fungert uten å gi noen bivirkninger. Så hva er alternativet? Synes jeg det er kjempestas å lese om eventuelle bivirkninger som vaksinene som barna mine har tatt kan få? Nei. Men synes jeg det er bedre at det finnes en liten risiko for bivirkninger, når alternativet er et samfunn hvor vi ser polio, meslinger og kusma herje i fri forening? Ja, selvfølgelig. Barnesykdommene kommer tilbake hvis alle skal slutte å vaksinere. Og det er nesten litt for lett å glemme hvor alvorlige disse sykdommene er, bare fordi de er så og si utryddet i vesten. Fordi vi har brukt vaksinene. Og dermed ikke ser noe til dem. Jeg kan love deg at barn i andre deler av verden, ikke kan si det samme.

Poenget mitt er: Noen ganger må man som forelder, til og med som bare menneske, ta et valg, hvor ingen av alternativene egentlig er et 100% klart valg for deg. La oss si at jeg har lest litt om eventuelle bivirkninger til vaksinen, og det ender med at jeg kjenner at jeg aller helst skulle ha unngått å gi barna mine vaksiner bare i tilfelle de skulle oppleve noen bivirkninger. Fremdeles kan jeg ikke argumentere mot det faktum, at hvis jeg skulle unnlatt barna mine å ta vaksinene, og alle skulle gjort som meg – så hadde barnesykdommene kommet tilbake, og tatt antakeligvis veldig mange liv.

En kjent myte er at vaksinene øker sjansen for at barn får autisme. For meg er dette et argument som fordummer hele debatten: Her har vi i den ene enden barn som dør i andre deler av verden fordi de ikke har tilgang på vaksiner, og så skal vi sitte i rike, fine Norge og unnlate å vaksinere fordi en myte, som har blitt vitenskapelig motbevist, sier at barn får økt sjanse for autisme. Men OK, for sakens skyld, så skal jeg ta argumentet på alvor.

Nå har jo denne myten, som sagt, blitt vitenskapelig motbevist flere ganger – og legen Andrew Wakefield som publiserte denne forskningsrapporten i 1998 hvor han mente han fant en sammenheng mellom autisme og vaksiner, mistet autorisasjonen sin etter å ha fabrikkert materiale. Altså forfalsket bevis for å få de svarene han ønsket i studien sin.

Men la oss bare late som at det stemmer. La oss nå late som at vaksinene faktisk øker sjansen for at barn skal få autisme. Da har man igjen valget: En økt sjanse for autisme, eller et barn som er ubeskyttet mot mange livsfarlige sykdommer som, ja, er utryddet i vesten nå – men det utelukkende fordi folk har vaksinert barna sine. For ikke å snakke om risikoen for at barna ens, Gud forby, kunne ha smittet et langtidssykt barn som har et ikke-eksisterende immunforsvar! For de barna, de finnes. Det er blant annet barn med kreft, barn med underliggende sykdommer, barn med allergi mot vaksinene som ikke har annet valg enn å gå ubeskyttet. Som ikke får tatt vaksinene.

Ja, så kanskje overlever ditt ellers friske barn om det får meslinger. Men det gjør ikke disse barna.

Vaksiner fører som sagt ikke med en økt sjanse for autisme i virkeligheten, men selv i en verden hvor det ville vært helt sant, så hadde jeg heller valgt risikoen for autisme fremfor å ha barn som er totalt ubeskyttet mot livsfarlige sykdommer.

DET VAR PÅ TIDE!

Hei dere♥ Først av alt: Jeg har hatt en veldig fin uke med veldig mye som har skjedd, så har enkelt og greit ikke blogget men holdt meg til oppdateringer på Snapchat og Instagram. Hadde nesten 10 000 innom her forrige uke så det var jo veldig gøy og motiverende, men jeg holder meg jo mest til Snapchat nå for tiden selv om jeg ikke er klar for å gi helt slipp på bloggen enda. Daglige oppdateringer her på bloggen er jeg vel egentlig ferdig med, men det betyr ikke at jeg legger ned bloggen.

Dagene mine for tiden går mye i den andre jobben min og digital undervisning med skolen (er kun fysisk tilstede på skolen en dag i uken omtrent nå i gjennomsnitt pga korona) kun et halvår igjen på skolen nå før jeg er ferdig med videregående. Veldig rart, når det har vært hverdagen min å gå på videregående så lenge nå. Føles det som, i hvert fall. Nå går vi inn i en periode hvor Fredrik skal jobbe litt ekstra i tillegg, så det kan jo bli spennende å se hvordan vi løser det å balansere alt sammen. Haha! Synes det helt ærlig er kjempegøy å ha det litt travelt, det merkes at jeg har to jobber, barna og skolen. Men ville virkelig ikke valgt noe annerledes – er så glad i den nye hverdagen min og trives kjempegodt.

Nå har jeg planer om å melde meg opp til trafikalt grunnkurs så jeg ENDELIG kan ta lappen. Jeg begynner forhåpentligvis tidlig i januar, men har allerede begynt å lese litt. Har foreløpig ikke hatt tid (skulle egentlig begynt nå i desember, men har helt ærlig ikke sjans i havet til å få tid til det) jeg har valgt å ta automat-lappen fordi jeg ikke orker å styre med noe ekstra, vil bare få det gjort kjapt før våren igjen. Jeg lærer raskt så vedder på at jeg klarer det på første forsøk, bare jeg får lest nok.

Helt siden jeg startet bloggen har mange lurt på om jeg ikke har merket at vi ikke har hatt lappen når vi har barn. Noen tror ikke på meg når jeg sier at vi ikke har merket nevneverdig til det. Vi bor for det første midt i sentrum, og hvis jeg forter meg bruker jeg 2 minutter på å komme meg til butikken. Går jeg sakte bruker jeg 4 minutter til apotek, sentrum, legekontor, osv, 15 minutter gange til barnehagen. Det har virkelig aldri vært et problem, hadde det vært det hadde vi antakeligvis skaffet oss lappen for lenge siden. Vi har jo alltid hatt muligheten til det (null unnskyldninger til å ikke få det gjort, haha!) men når vi ikke har følt behovet for det, er det jo ikke akkurat noe man prioriterer i en ellers hektisk småbarnsliv-hverdag.

Nå begynner eldste gutten min på skolen til høsten igjen, så nå er tiden inne. Vi skal også kjøpe leilighet som jeg har snakket om et par ganger i høst (hvor vi enda ikke har funnet noe aktuelt!) så da er det greit å ha lappen i tilfelle vi finner noe som ligger litt utenfor sentrum. Selv om jeg helst ikke vil flytte langt fra sentrum, er så glad i å ha alt så tilgjengelig rundt meg. Gåavstand er viktig for meg, vil kunne gå en tur i skogen med barna, dra på kjøpesenter, kafe og så videre med de uten å måtte kjøre 20 minutter i bil først.

En liten oppdatering på livet mitt der altså♥ Håper dere har det like fint som oss for tiden!

ET LITE TIPS

Hei alle sammen, og riktig god søndag! Første søndag i advendt, jeg må faktisk ta meg i å tenke på hvor fort det går nå. 3 og en halv uke igjen til jul og her sitter jeg halvstressa og lurer på hvor tiden fra august har blitt av.

I dag tenkte jeg å dele et aldri så lite godt tips med dere ♥ Mange av dere er sikkert allerede godt i gang med å handle julegaver, det samme er jeg. Men noe jeg alltid synes er vanskelig er å kjøpe julegaver til besteforeldrene til både Fredrik og meg, altså oldeforeldrene til barna. Klær tør jeg ikke å kjøpe til dem fordi jeg er redd de ikke vil like det (dessuten synes jeg det er vanskelig å vite hva de liker) så blir det stress med bytting og hele pakka for dem, og det vil jeg jo heller ikke. Og penger er bare kjedelig å gi, synes jeg, selv om jeg gir det om noen sier at de spesifikt ønsker seg det (noe vi aldri har opplevd at besteforeldrene våre har ønsket seg) og bilder av guttene fikk de for et par år siden. Så.. Da kom jeg på noe lurt!

Nemlig å lage en liten kurv med ting de trenger/litt velværeprodukter. En slik kurv lagde jeg nemlig til min bestemor i fjor, og siden hun ikke leser bloggen min i og med at hun ikke er på det store internett, så tenkte jeg at jeg kunne vise dere et eksempel på hvordan jeg gjorde det i fjor!

Dette inneholder kurven jeg lagde til henne:

♥ Middelt stort håndkle fra KID

♥ Shampoo for vintertørt hår fra Schwarzkopf

♥ Body butter med sheasmør fra The body shop

♥ Caring bath såpe fra Dove med lukt av sheasmør og vanilje

♥ Fuktighetskrem i krukke fra Dove

♥ Rosa neglelakk uten parabener og parfyme fra Normal

♥ Fuktighetsgivende lip-balms med sheasmør fra Normal

♥ Saltbøsse med pink Himalayan rock salt fra Normal (Skulle egentlig også kjøpe pepper-bøsse i samme serie men de var utsolgt)

Kurven hadde jeg bare liggende her hjemme, men slike finnes råbillige på Jysk, Nille osv.

(Jeg sølte litt kakao på gulvet da jeg tok bildene som jeg ikke så før nå, nederst i hjørne, haha!)

Du kan altså legge til alt mulig, justere etter hvilken som helst prisklasse, og ikke minst både til menn og kvinner. En god håndkrem, sjokoladetrøfler, god konfekt etc er andre fine ting å legge i. Men som sagt: det er uendelig med muligheter, og derfor kan man jo tilpasse kurven etter hvem du skal gi den til♥ I år tenkte vi også å lage noen matkurver!

Håper dere synes at dette var et godt tips til julegaver til oldeforeldre/besteforeldre! Jeg vet i hvert fall at jeg synes det ble litt lettere å kjøpe julegaver etter jeg oppdaget dette.