EN STOR DAG

Hei alle sammen, og riktig god tirsdag ♥ Dette blogginnlegget skulle egentlig vært publisert i går, men jeg glemte å trykke på publiser, så da kom det ut i dag istedenfor.

I dag har Fredrik hatt bursdag, og som dere vet, tar jeg bursdager rimelig høytidelig – så det måtte vi selvsagt feire! Fredrik fikk en ny Led-tv fra meg og barna til jul, så han fikk ingen kjempesvær gave på bursdagen sin i dag, men en liten ting måtte han jo ha. Selv om han har bursdag rimelig tett på julen. Derfor kjøpte guttene og jeg et lite parfymesett fra Calvin Klein + masse sjokolade til han.

Jeg kjøpte inn til livretten hans i dag (taco) vi har dessuten sett på film og fått slappet av, etter at han kom hjem fra jobb. Guttene og jeg har bare vært hjemme i hele dag siden barnehagen har hatt planleggingsdag og jeg har hatt hjemmeskole (ikke den beste kombinasjonen for øvrig)

Er så rart å tenke på at jeg møtte Fredrik da han var 15 år og nå i dag fyller han 24. Tiden flyr. Verdens flinkeste og fineste pappa♥ Gratulerer så mye med dagen Fredrik! Barna og jeg er heldige som har deg.

UKENS SPØRSMÅL: KRITIKK, VAKSINE, OG SKOLESLUTT

Hei dere! Tredje juledag (hvis det kalles det?) og siste feriedag for Fredrik sin del, før han er tilbake på jobb i morgen. Jeg har ferie fra skolen frem til 4 januar, men skal da ha hjemmeskole! Flaks, for er da planleggingsdag i barnehagen. Ellers begynner jeg på den andre jobben min igjen på tirsdag, men skal kun jobbe et par-tre dager uken som kommer nå – så får fortsatt litt ferie og mye tid med barna. Veldig kos! Her kommer svar på spørsmålene jeg har fått inn de siste ukene. Kaller det fortsatt bare “Ukens spørsmål” men er jo mer enn en uke siden sist nå, haha!

Hva skal du gjøre når du er ferdig på VGS til sommeren? – Først skal jeg ha et friår hvor jeg tar opp matten min (trenger å heve den èn karakter) og jobbe litt så jeg har noe annet enn “blogger” på CVen min. Året etter søker jeg meg videre inn på universitet i Oslo (men fortsatt boende her i Larvik) for å studere.

Hvor lenge har kjæresten din og du kjent hverandre? – Fredrik og jeg ble kjent i slutten av 2012, så det er 8 år siden nå. Tiden flyr!

Hva gleder du deg mest til i 2021? – Først og fremst: Vaksinen for corona! Mange er redde for bivirkninger for vaksinen siden den er såpass ny, men jeg velger heller en risiko for bivirkninger fremfor et liv med enmeteren, konstant passe på å ha håndsprit, aldri kunne klemme venner og familie utenom de man bor med, aldri kunne dra på fest eller festival med alle vennene sine, å aldri kunne reise utenlands uten fjorten dagers karatene, aldri kunne feire stor barnebursdag for barna mine med alle vennene- og oldeforeldrene deres. Ikke minst den konstante frykten for å at man, Gud forby, er en av de som ikke får symptomer og smitter andre som vil kunne dø av viruset. Jeg vet ikke med dere, men jeg vet at for meg er det et latterlig enkelt valg. Gi meg den vaksinen så tar jeg den med glede, sier jeg bare.

Hvor mange ser storyen din på Snapchat? – Per nå har jeg 33 000 følgere på Snapchat, så det er omtrent 30 000 som ser alt jeg legger ut. Noen dager er vi oppe i 50 000, det er helt vanvittig. Er så mange mennesker at jeg må bruke litt tid bare på å ta innover meg hvor mange det faktisk er.

Hvorfor blogger du ikke like mye som før? – Jeg har for det første mindre tid til det, har ikke kjøpt meg ny macbook etter at min røk tidligere i høst (så det ødelegger motivasjonen litt) i tillegg har jeg hatt fullt opp med Snapchat som per nå er min største kanal. Håper jeg får opp antall bloggoppdateringer i 2021, for jeg tenker ikke å gi meg før jeg begynner med studier og sånt. Kommer nok til å fortsette på Snapchat og Instagram uansett.

Hvor har du kjøpt julestrømpene til barna dine med navn på? – Mange som har lurt på dette etter at jeg har postet bilder av dem på Snapchat! Jeg kjøpte de julen for fire år siden, på Etsy.com. Søkte bare etter “Personalized christmas stockings” eller noe i den duren. Veldig fine og guttene elsker dem! Håper på å ha dem hele barndommen deres og til de blir tenåringsgutter.

Hva tenker du om at mange gruer seg til jul fordi de ikke får noen gaver i det hele tatt, og du legger ut bilder på Snapchat og bloggen av et juletre fullt av gaver under? Hvordan tror du det får andre som ikke får noen gaver, til å føle seg? – Fikk dette spørsmålet av flere på julaften da jeg la ut bilder av juletre med gaver under, samt at jeg lo litt av hvor mange gaver som lå under treet siden vi var Fredriks pappa, mamma og bror + Fredrik, meg, Leo og Noah + bestemoren min (oldemoren til guttene) som feiret sammen i år, og det blir jo fort noen gaver når man er så mange mennesker som feirer sammen. Til det velger jeg å svare at jeg skjønner hva de som sender meg slike meldinger mener, men at det blir utrolig vanskelig å legge ut noe i det hele tatt på sosiale medier, dersom man alltid skal ta utgangspunkt i at noen som ikke har det man legger ut bilder av, ser det.

Når det er sagt har jeg ikke et fokus på gaver generelt verken på bloggen eller øvrig, noe som er et bevisst valg. Hadde virkelig forstått denne kritikken dersom jeg hadde hatt et voldsomt fokus på dette. I tillegg er jeg, selv om jeg i motsetning til mange andre bloggere sjeldent skriver noe om det, opptatt av veldedighet og støtter mye spesielt rundt juletider. Jeg vil ikke ha skryt for det og jeg skriver det ikke for å høste skryt, men for å vise at jeg bidrar og støtter der jeg kan, og at jeg tenker mye på de som ikke har nok i julehøytiden. Men jeg tror ikke bilder på sosiale medier av juletrær med gaver under er det store problemet.

Hva spiste du på julaften siden du ikke spiser kjøtt? – Jeg spiste vegansk pinnekjøtt (laget av en salt kjøtterstatning fra Oumph!) marinert i soyasaus og røykaroma, og pannestekt. Og vegisterkaker♥ Med tradisjonelt tilbehør selvsagt. Kjempegodt! Skjønner utrolig godt at mange vil ha kjøtt på selve julaften, men det er mange andre dager i julen enn julaften, og derfor vil jeg oppfordre alle til å teste ut en vegetarisk eller vegansk rett nå i romjulen eller etter nyttår. Er helt overbevist om at dere vil like det dere prøver! Selv var jeg ekstremt skeptisk før jeg sluttet å spise kjøtt, så her har dere min fulle forståelse, likevel finnes det så utrolig mye god vegansk/vegetarisk mat at det er SÅ verdt å teste ut.

Hva fikk du til jul, og hva fikk barna dine til jul?  – Jeg fikk mest penger, en del klær, litt gavekort, noe hårprodukter og sminke. Barna fikk leker (!!), ytterklær, nye madrasser til sengene sine, penger, bøker og puslespill, bamser! I år merket jeg at spesielt eldstemann gledet seg skikkelig til jul lenge i forveien, hadde forventninger og elsket julen. SÅ gøy å være vitne til hvor morsomt de synes det er, og hvor store de begynner å bli nå, så de forstå jo så mye av det. Blir rørt av tanken på alle menneskene som har brukt tid, penger og energi på å finne en ting hver til Leo og Noah. 🎁

Hvordan har 2020 vært for deg? – Et veldig rart og annerledes år (som det har vært for de fleste antar jeg!) med ganske lite blogging sammenlignet med tidligere år.

Hva heter Instagramkontoen til Fredrik? – Han har en konto hvor han ikke poster noe, som kun er for privat bruk. Fredrik er litt annerledes enn meg på dette feltet, han kan godt skrive et gjesteinnlegg i ny og ne, men han er ikke interessert i å ha mye følgere på sosiale medier og den slags.

EN TRIST JULEFEIRING

Jeg vil si jeg kjente stikket i brystet mitt rimelig godt da jeg leste en av VGs overskrifter første juledag: “Flere barn ringte politiet om familievold: − En trist julefeiring” en nyhetssak som forteller om at politiet måtte rykke ut til ni (!!!) småbarnsfamilier kun i Bergen i løpet av natten til første juledag, med meldinger om vold og uro i hjemmet. Det skrives også at det skal “ha gått i ett for politiet i Bergen i takt med at folk ble stadig mer beruset”.

Hva kan man si, som ikke allerede er blitt sagt?

Hva kan man si, som ikke allerede har blitt skrevet om i debattinnlegg i Aftenposten og på Dagbladet om alkohol i julen rundt barn?

Hva kan man si, som ikke allerede har gått viralt på Facebook av videoer laget av alkovettorganisasjonen Av-Og-Til i forbindelse med julehøytiden?

Hva mer kan man egentlig si? Hva mer kan man egentlig gjøre? For å nå frem, til de som ikke vil nås. Som ikke vil eller evner å føle seg truffet.

Jeg lurer.

Jeg lurer på hvor mange barn som må få julehøytiden sin ødelagt før det er nok. Som må få dagen de gleder seg til mest hele året, ødelagt av voksne som ikke evner å se sine egne grenser.

Hvor mange små som må føle seg redde for de voksne. Som aldri rekker å åpne pakkene de har laget til mamma og pappa i barnehagen og på skolen, før julekvelden tar en brå vending. Hvor mange barn som sitter igjen med vonde minner om alkoholånde, høylytte foreldre og redsel tilknyttet til julen resten av livet.

Men ikke vet jeg, hva mer som kan sies, enn det som allerede er blitt sagt.

VI ANER IKKE HVOR HELDIGE VI ER

Jeg sitter med mobilen i hånda på gulvet mens jeg pakker inn julegavene, og diskuterer fargen på julepynten med Fredrik, før det dukker opp en statusoppdatering i feeden min på Facebook. En status som forteller en grusom historie om ei 3 år gammel jente på flyktningleir i Lesvos, som nå, for noen dager siden ble voldtatt og forlatt i gjørma. Du kan lese den HER, og om den afghanske mammaen som måtte plukke opp den lille jenta si, og frakte henne til sykehuset.

Tre år.

Min gutt var tre år før han hadde bursdag i oktober.

Jeg vet ikke hvorfor det treffer meg så ekstra, vanvittig hardt når jeg ser og hører om barn i krig, på flukt og i elendighet som er på alder med mine egne. Kanskje det blir lettere å identifisere seg med? Kanskje “barna i Afrika” rett og slett blir for fjernt for mange oss.

Dette er definitivt ikke fjernt. Dette er nært.

Jeg vil bare skrolle bort. Få det bort, og få det vekk. Fordi det er så vondt, fordi det er så horribelt at jeg ikke vet om jeg klarer å sove etterpå, eller dagen etter, eller dagen etter der igjen, om jeg ikke skroller bort. Men fakta er at dette ikke er en horribel film som man bare kan pause når det blir for jævlig å se på.

Barna som mangler alt. Det er den enkle måten å beskrive det på: De bor i telt, de har ikke rent vann. Maten deres er muggen eller finnes ikke. De har ikke varme klær. Det føles enda mer meningsløst å se på grusomhetene når jeg kan snu blikket forsiktig bort på kommoden til barna mine. De har klær i størrelser de ikke en gang bruker enda. Til og med masse klær de aldri rakk å bruke før de vokste ut av det med lappen enda hengende på. Eller til vårt kjøleskap som skal fylles til randen med julemat- og julegodteri.

Små barn, litt større barn og babyer som ikke har et sted å legge seg i kveld annet enn et skittent telt. Mens vi har både ekstra seng og madrasser som ikke en gang blir brukt.

For mens jeg sitter og diskuterer med samboeren min hvilken farge julekulene på juletreet skal ha i år, og gutten vår på 4 år akkurat har sovnet, så sover det gutt på 4 år et sted der ute også. Han har ikke foreldre som diskuterer hvilken farge julekulene på juletreet skal ha. Han har ingen foreldre i det hele tatt. Og den eneste grunnen til at min gutt sover i en trygg seng i natt, og ikke i et skittent telt som er oversvømmet med jord og vann, i krig og på flukt – er at hans liv av en eller annen grunn ble valgt til å være her hos oss.

Hos meg, og hos Fredrik. I Norge, i et av verdens rikeste land. Min gutt ble ikke født inn i Norge fordi hans liv er verdt noe mer enn andre barns. Flaks, det og ingenting annet, er det som skiller dem.

Kikker man litt ut av vinduet med juledekorasjoner, kikker man litt bort fra hva slags julegaver man skal kjøpe og hvor mye penger man skal bruke på hver og en av dem, og ser ut i verden på barna som er født inn i elendighet fra de trekker sitt første åndedrag, så tar det ikke lang tid før man oppdager hvor brutalt urettferdig verden er.

Barna mine har ikke gjort seg noe mer fortjent til et verdig liv enn det andre barn i andre deler av verden har. Gutten min som fylte 4 år for drøye 3 måneder siden, hans liv burde ikke være mer verdig å leve enn det jenta på 3 år i Lesvos er.

Og det er nok derfor det gjør så vondt å innse.

Så når vi nå går inn i den største høytiden vi har med tilhørende pengesluk, gaver og julehandel, så ville jeg bare skrive en liten påminner. Kanskje like mye for min egen del som for dere.

For barna mine sover trygt i natt. Og natten etter. Og natten etter det. Men det er barn der ute, barn på samme alder, som legger seg i kveld og ikke aner om de våkner i morgen.

Så kanskje fargen julekulene skal ha på juletreet ikke er så viktig likevel.

DISKUSJONEN SOM INGEN VIL TA

I det siste har jeg talt 4 nye, store diskusjoner på sosiale medier om det å vaksinere barna sine. Mange av diskusjonene over sosiale medier blir slettet, og det synes jeg er utrolig synd. Så lenge man evner å holde seg saklig burde diskusjoner være helt greit, så det er kjipt å se at mange heller velger å slette debatten. Fjern heller brukere som ikke holder seg saklige, mener jeg.

Jeg på min side, forstår at noen foreldre er skeptiske til vaksiner.

Jeg pleier alltid å si at det er sunt å være litt skeptisk, at det er sunt å være litt kritisk. Det er også helt naturlig at man er litt ekstra skeptisk og kritisk, når det kommer til barna sine. Som man vet at man vil gjøre alt i sin makt for å beskytte og sørge for at har det bra. Og for ikke å snakke om det evolusjonsmessige, for bare tenk over det: Hvordan skulle fortidens mennesker ha overlevd om man ikke var skeptiske til ting som kunne virke skremmende? Det ligger naturlig i mange av oss. Og det er helt greit.

Det jeg for øvrig synes er viktig å tenke over, er om hva som skulle skjedd hvis alle skulle latt all fornuft vike til fordel for skepsisen.

Og jeg er heller ikke en av dem som mener at det burde være lovpålagt å vaksinere barna sine, bare så det er sagt. Dette fordi jeg simpelthen mener at friheten vi mennesker har i dagens samfunn, ikke bør utfordres. Jeg vil ikke ta del i et samfunn hvor folk må tuktes og tvinges til å gi barna sine vaksiner: Jeg vil ha et samfunn hvor menneskene ser at fordelene med vaksinene, veier opp for eventuelle bivirkninger.

For ja, i en ideell verden så hadde vaksinene fungert uten å gi noen bivirkninger. Så hva er alternativet? Synes jeg det er kjempestas å lese om eventuelle bivirkninger som vaksinene som barna mine har tatt kan få? Nei. Men synes jeg det er bedre at det finnes en liten risiko for bivirkninger, når alternativet er et samfunn hvor vi ser polio, meslinger og kusma herje i fri forening? Ja, selvfølgelig. Barnesykdommene kommer tilbake hvis alle skal slutte å vaksinere. Og det er nesten litt for lett å glemme hvor alvorlige disse sykdommene er, bare fordi de er så og si utryddet i vesten. Fordi vi har brukt vaksinene. Og dermed ikke ser noe til dem. Jeg kan love deg at barn i andre deler av verden, ikke kan si det samme.

Poenget mitt er: Noen ganger må man som forelder, til og med som bare menneske, ta et valg, hvor ingen av alternativene egentlig er et 100% klart valg for deg. La oss si at jeg har lest litt om eventuelle bivirkninger til vaksinen, og det ender med at jeg kjenner at jeg aller helst skulle ha unngått å gi barna mine vaksiner bare i tilfelle de skulle oppleve noen bivirkninger. Fremdeles kan jeg ikke argumentere mot det faktum, at hvis jeg skulle unnlatt barna mine å ta vaksinene, og alle skulle gjort som meg – så hadde barnesykdommene kommet tilbake, og tatt antakeligvis veldig mange liv.

En kjent myte er at vaksinene øker sjansen for at barn får autisme. For meg er dette et argument som fordummer hele debatten: Her har vi i den ene enden barn som dør i andre deler av verden fordi de ikke har tilgang på vaksiner, og så skal vi sitte i rike, fine Norge og unnlate å vaksinere fordi en myte, som har blitt vitenskapelig motbevist, sier at barn får økt sjanse for autisme. Men OK, for sakens skyld, så skal jeg ta argumentet på alvor.

Nå har jo denne myten, som sagt, blitt vitenskapelig motbevist flere ganger – og legen Andrew Wakefield som publiserte denne forskningsrapporten i 1998 hvor han mente han fant en sammenheng mellom autisme og vaksiner, mistet autorisasjonen sin etter å ha fabrikkert materiale. Altså forfalsket bevis for å få de svarene han ønsket i studien sin.

Men la oss bare late som at det stemmer. La oss nå late som at vaksinene faktisk øker sjansen for at barn skal få autisme. Da har man igjen valget: En økt sjanse for autisme, eller et barn som er ubeskyttet mot mange livsfarlige sykdommer som, ja, er utryddet i vesten nå – men det utelukkende fordi folk har vaksinert barna sine. For ikke å snakke om risikoen for at barna ens, Gud forby, kunne ha smittet et langtidssykt barn som har et ikke-eksisterende immunforsvar! For de barna, de finnes. Det er blant annet barn med kreft, barn med underliggende sykdommer, barn med allergi mot vaksinene som ikke har annet valg enn å gå ubeskyttet. Som ikke får tatt vaksinene.

Ja, så kanskje overlever ditt ellers friske barn om det får meslinger. Men det gjør ikke disse barna.

Vaksiner fører som sagt ikke med en økt sjanse for autisme i virkeligheten, men selv i en verden hvor det ville vært helt sant, så hadde jeg heller valgt risikoen for autisme fremfor å ha barn som er totalt ubeskyttet mot livsfarlige sykdommer.

DET VAR PÅ TIDE!

Hei dere♥ Først av alt: Jeg har hatt en veldig fin uke med veldig mye som har skjedd, så har enkelt og greit ikke blogget men holdt meg til oppdateringer på Snapchat og Instagram. Hadde nesten 10 000 innom her forrige uke så det var jo veldig gøy og motiverende, men jeg holder meg jo mest til Snapchat nå for tiden selv om jeg ikke er klar for å gi helt slipp på bloggen enda. Daglige oppdateringer her på bloggen er jeg vel egentlig ferdig med, men det betyr ikke at jeg legger ned bloggen.

Dagene mine for tiden går mye i den andre jobben min og digital undervisning med skolen (er kun fysisk tilstede på skolen en dag i uken omtrent nå i gjennomsnitt pga korona) kun et halvår igjen på skolen nå før jeg er ferdig med videregående. Veldig rart, når det har vært hverdagen min å gå på videregående så lenge nå. Føles det som, i hvert fall. Nå går vi inn i en periode hvor Fredrik skal jobbe litt ekstra i tillegg, så det kan jo bli spennende å se hvordan vi løser det å balansere alt sammen. Haha! Synes det helt ærlig er kjempegøy å ha det litt travelt, det merkes at jeg har to jobber, barna og skolen. Men ville virkelig ikke valgt noe annerledes – er så glad i den nye hverdagen min og trives kjempegodt.

Nå har jeg planer om å melde meg opp til trafikalt grunnkurs så jeg ENDELIG kan ta lappen. Jeg begynner forhåpentligvis tidlig i januar, men har allerede begynt å lese litt. Har foreløpig ikke hatt tid (skulle egentlig begynt nå i desember, men har helt ærlig ikke sjans i havet til å få tid til det) jeg har valgt å ta automat-lappen fordi jeg ikke orker å styre med noe ekstra, vil bare få det gjort kjapt før våren igjen. Jeg lærer raskt så vedder på at jeg klarer det på første forsøk, bare jeg får lest nok.

Helt siden jeg startet bloggen har mange lurt på om jeg ikke har merket at vi ikke har hatt lappen når vi har barn. Noen tror ikke på meg når jeg sier at vi ikke har merket nevneverdig til det. Vi bor for det første midt i sentrum, og hvis jeg forter meg bruker jeg 2 minutter på å komme meg til butikken. Går jeg sakte bruker jeg 4 minutter til apotek, sentrum, legekontor, osv, 15 minutter gange til barnehagen. Det har virkelig aldri vært et problem, hadde det vært det hadde vi antakeligvis skaffet oss lappen for lenge siden. Vi har jo alltid hatt muligheten til det (null unnskyldninger til å ikke få det gjort, haha!) men når vi ikke har følt behovet for det, er det jo ikke akkurat noe man prioriterer i en ellers hektisk småbarnsliv-hverdag.

Nå begynner eldste gutten min på skolen til høsten igjen, så nå er tiden inne. Vi skal også kjøpe leilighet som jeg har snakket om et par ganger i høst (hvor vi enda ikke har funnet noe aktuelt!) så da er det greit å ha lappen i tilfelle vi finner noe som ligger litt utenfor sentrum. Selv om jeg helst ikke vil flytte langt fra sentrum, er så glad i å ha alt så tilgjengelig rundt meg. Gåavstand er viktig for meg, vil kunne gå en tur i skogen med barna, dra på kjøpesenter, kafe og så videre med de uten å måtte kjøre 20 minutter i bil først.

En liten oppdatering på livet mitt der altså♥ Håper dere har det like fint som oss for tiden!

ET LITE TIPS

Hei alle sammen, og riktig god søndag! Første søndag i advendt, jeg må faktisk ta meg i å tenke på hvor fort det går nå. 3 og en halv uke igjen til jul og her sitter jeg halvstressa og lurer på hvor tiden fra august har blitt av.

I dag tenkte jeg å dele et aldri så lite godt tips med dere ♥ Mange av dere er sikkert allerede godt i gang med å handle julegaver, det samme er jeg. Men noe jeg alltid synes er vanskelig er å kjøpe julegaver til besteforeldrene til både Fredrik og meg, altså oldeforeldrene til barna. Klær tør jeg ikke å kjøpe til dem fordi jeg er redd de ikke vil like det (dessuten synes jeg det er vanskelig å vite hva de liker) så blir det stress med bytting og hele pakka for dem, og det vil jeg jo heller ikke. Og penger er bare kjedelig å gi, synes jeg, selv om jeg gir det om noen sier at de spesifikt ønsker seg det (noe vi aldri har opplevd at besteforeldrene våre har ønsket seg) og bilder av guttene fikk de for et par år siden. Så.. Da kom jeg på noe lurt!

Nemlig å lage en liten kurv med ting de trenger/litt velværeprodukter. En slik kurv lagde jeg nemlig til min bestemor i fjor, og siden hun ikke leser bloggen min i og med at hun ikke er på det store internett, så tenkte jeg at jeg kunne vise dere et eksempel på hvordan jeg gjorde det i fjor!

Dette inneholder kurven jeg lagde til henne:

♥ Middelt stort håndkle fra KID

♥ Shampoo for vintertørt hår fra Schwarzkopf

♥ Body butter med sheasmør fra The body shop

♥ Caring bath såpe fra Dove med lukt av sheasmør og vanilje

♥ Fuktighetskrem i krukke fra Dove

♥ Rosa neglelakk uten parabener og parfyme fra Normal

♥ Fuktighetsgivende lip-balms med sheasmør fra Normal

♥ Saltbøsse med pink Himalayan rock salt fra Normal (Skulle egentlig også kjøpe pepper-bøsse i samme serie men de var utsolgt)

Kurven hadde jeg bare liggende her hjemme, men slike finnes råbillige på Jysk, Nille osv.

(Jeg sølte litt kakao på gulvet da jeg tok bildene som jeg ikke så før nå, nederst i hjørne, haha!)

Du kan altså legge til alt mulig, justere etter hvilken som helst prisklasse, og ikke minst både til menn og kvinner. En god håndkrem, sjokoladetrøfler, god konfekt etc er andre fine ting å legge i. Men som sagt: det er uendelig med muligheter, og derfor kan man jo tilpasse kurven etter hvem du skal gi den til♥ I år tenkte vi også å lage noen matkurver!

Håper dere synes at dette var et godt tips til julegaver til oldeforeldre/besteforeldre! Jeg vet i hvert fall at jeg synes det ble litt lettere å kjøpe julegaver etter jeg oppdaget dette.

OPPSKRIFT: VERDENS BESTE ISKAFFE

Hei alle sammen ♥

Håper dere har hatt en fin helg! Jeg har jobbet denne helgen, så guttene har fått tilbrakt tid med besteforeldre. Hadde også en siste skolevurdering (før jul) i norsk skriftlig før helgen, så mangler kun en vurdering i historie muntlig som jeg skal ha denne uken, deretter er det ikke flere vurderinger før etter jul. Veldig deilig å tenke på! Planen for denne uken er å lese til historievurdering, handle julegaver med 5-åring (som selvsagt er veldig stas) og dra på en liten shoppingtur med bestemor, samt få jogget hvert fall tre ganger i løpet av uken. Nå er det jo en måned til jul, og jeg vil ikke løpe rundt som en gal på lille julaften for å kjøpe de siste julegavene – derfor blir det en del forberedelser og handel i løpet av denne uken. Det sier jeg hvert år, selv om det ender med at jeg kjøper de siste lille julaften hvert år, men i år akter jeg faktisk å holde ord. Haha.

I dag tenkte jeg å dele oppskriften på iskaffen min jeg lager hjemme! Denne lagde jeg hver eneste dag i sommer, nå går det mye i kakao på grunn av det kalde været – men jeg synes fremdeles at det er lite som slår skikkelig god iskaffe ♥

  • 1-2 Espresso shots (jeg pleier å bruke noe søtning i disse, men gjerne uten hvitt sukker)
  • 3-4 dl Vaniljesoyamelk (Coop Extra har en økologisk versjon som er veldig god!) mandemelk eller vanlig soyamelk. Jeg nevner ikke havremelk fordi jeg personlig ikke foretrekker det i kalde drikker.
  • En god neve isbiter

Dette er basisoppskriften min, veldig enkelt, og godt. Jeg holder tilbake på sukkerholdige søtninger og den slags i hverdagen da det fort blir veldig usunt om man skal drikke det hver dag: Og når jeg periodevis drikker iskaffe, drikker jeg det hver eneste dag. Da er det viktig for meg at det er sunt, i hvert fall ikke usunt. Forresten: De aller fleste soyamelk og mandelmelk er tilsatt B12 og D- vitamin!

Dersom det er helg eller ferie, lager jeg gjerne hjemmelaget frappe! Oppskriften min på frappe med smak av salt karamell finner du HER 

Håper dere får en fin start på den nnye uken!

EN NY FAVORITT!

Reklame Tulip

God fredag alle sammen! Endelig var det helg. Jeg har jobbhelg på den andre jobben min i helgen, men helgefrokosten er fremdeles obligatorisk her hjemme hos oss. Jeg har funnet et nytt produkt som har blitt en favoritt for oss i helgefroksten: Veggie Bacon fra Tulip!

Tulip Veggie Bacon er, enkelt og greit, et vegetarisk alternativ til bacon. Produktet er laget på erter og potetprotein. Tulip Veggie bacon er uten tilsatt soya (derfor også perfekt for dere som er allergiske mot soya!) og røkt over bøkeflis. Som dere vet har jeg ikke spist kjøtt på flere år, og jeg har prøvd alle kjøtterstatninger verdt å prøve. Jeg synes Tulip sin Veggie bacon helt klart skiller seg ut i positiv retning, og nettopp derfor er den fast inventar ved helgefroksten vår! Den er røkt over bøkeflis og gir god smak av røkt og salt. Perfekt til alle middagsretter, sandwicher og selvfølgelig frokoster. Du kan bruke Tulip Veggie bacon akkurat slik du ville brukt alminnelig bacon!

Jeg har laget en skikkelig helgefrokost i dag, og da måtte vi selvfølgelig også ha Veggie Bacon. Helgefrokost er viktig familietid og derfor spares det ikke på noe her hjemme hos oss. Veggie bacon smaker veldig nærme slik jeg husker bacon! Dette produktet passer for alle, ikke bare vegetarianere og veganere, men alle som ønsker et kjøttfri måltid- eller en kjøttfri dag (med alle positive fordeler det har for miljøet vårt!) og som er like glad i god mat som det jeg er ♥

Tulip Veggie Bacon finner du på alle Coop Obs, samt utvalgte Coop Extra og Mega. Finner du ikke produktet i din nærmeste Coop-butikk? Spør betjeningen om de kan ta det inn – slik at du får testet ut produktet til helgefrokosten, du også!

Ønsker dere alle sammen en riktig god helg!

10 SPØRSMÅL OG SVAR

Hei alle sammen, og riktig god lørdag♥ Jeg har frihelg og har bare tilbrakt tid med familien min, vært på tur med 5-åringen og drukket kaffe ute i kulden, vært en tur hos bestemoren min og fått sovet ut. Nå er jeg trygt hjemme og skal spise sen middag med Fredrik før vi ser en serie. Kan nesten ikke tro at vi er halvveis ut i november allerede, så har også begynt å tenke på julegaver og planlagt litt. Gleder meg masse til det! I dag delte jeg på Snapchat at jeg skulle svare på noen spørsmål fra dere følgere (de 10 første som sendte inn) derfor er det jeg skal gjøre i dagens blogginnlegg♥

1. Har du lyst på flere barn? – Dette spørsmålet får jeg ukentlig og vel så det, haha! Svaret er: Noen dager vil jeg ha flere, andre dager kjenner jeg at to barn er nok. Jeg er utrolig glad i barn, men først og fremst vil jeg ta vare på de barna jeg har fått♥ Å fullføre utdannelsen min er første prioritet for meg nå, hvis jeg senere i livet vil få flere barn, har jeg rikelig med tid til det.

2. Når møtte du kjæresten din? – Jeg møtte han i februar 2012, så det er godt over åtte år siden nå. Tiden flyr! Kjemperart å tenke på hvor tilfeldig det er at vi møttes, og hvor utrolig annerledes livet mitt hadde vært om jeg aldri hadde truffet han. Rart at livet former seg sånn, etter tilfeldighetene.

3. Hvor gamle er barna dine og hvor gammel er du? – Jeg er født i 1998, fikk min første sønn i 2015, og min andre i 2016. Med andre ord: Jeg fylte 22 i sommer, min eldste sønn fyller 6 i mars og min yngste fylte akkurat 4 år.

4. Jeg lurer på hvor du henter inspirasjon til alle oppskriftene og mat-bildene du deler? – Over alt! Alt fra mat jeg ser på menyen når jeg er ute og spiser, til Pinterest. Og spesielt Instagram, så mange bra matkontoer. Kinder-kakao oppskriften min (Klikk HER for å se) som har fått masse oppmerksomhet og hundrevis av delinger på Facebook tidligere i år, fant jeg for eksempel opp forrige desember da jeg skulle lage meg kakao men manglet kakaopulver, og kun hadde kindersjokolade hjemme. Sånt skjer ofte, jeg bare prøver meg frem og så blir det ofte bra nok til at jeg velger å dele oppskriftene mine videre♥ Den kakaoen ble forresten solgt på en kino i Oslo i sommer, hvor gøy er ikke det?!

5. Er du fremdeles veganer: hvorfor/hvorfor ikke? – Det siste året har jeg sluttet å kalle meg veganer, ikke fordi jeg har gått tilbake til å spise kjøtt eller noe – men fordi jeg ikke orker merkelappene lenger. Jeg orker ikke at folk pirker på at “den eller den iskremen uten kumelk har et e-stoff som muligens ikke er 100% vegansk” for det er ikke derfor jeg sluttet å spise kjøtt, og begynte å snakke frem kjøttfrie måltider og vegansk mat. For å henge meg opp i e-stoffer og bli kjeftet på av ukjente mennesker via sosiale medier. Så derfor har jeg sluttet å kalle meg veganer, og sier heller at jeg spiser veldig mye plantebasert mat, og alltid kjøttfritt.

6. Trener du fortsatt like mye? – Nei, enkelt og greit fordi jeg ikke har tid. I sommer trente jeg så og si hver dag, om jeg ikke var bortreist eller lignende, men nå som jeg har en annen jobb i tillegg til skolen og sosiale medier har jeg ikke tid til det. Jeg prøver iherdig å få til 2-3 økter i uken og nøyer meg med det. Men gleder meg uendelig mye til jeg kan løpe ute igjen uten å pakke meg inn 4 ulike lag med klær. Haha! Det gjør liksom ting litt enklere. Jeg trener jo først og fremst ute, siden jeg elsker å jogge.

7. Har du og Fredrik faste dager i uken/måneden hvor dere har barnefri? – Nei, det har vi ikke. Men hvis det skulle være noe spesielt har vi mange rundt oss av både min og hans familie som stiller opp. Vi mangler ingenting. Men i gjennomsnitt tenker jeg at vi har barnefri en gang i måneden, på sommeren blir det ofte mer enn det, da.

8. Jeg lurer på hvordan kjæresten din og du har klart å holde sammen tross barn i ung alder? – Det lurer jeg på også. Slik jeg har erfart det, følger det med både tilgivelse og masse forståelse med det å være i et langvarig forhold. Man kommer ikke til å ha det fint hele tiden, man kommer til å ha dårlige perioder, man kommer til å møte på utfordringer. Ikke minst at et forhold krever mye jobb fra begge parter. Jeg skjønner uendelig godt at mange går fra hverandre når man får barn. Likevel er jeg glad vi har klart oss, vi har nok kanskje også hatt litt flaks med at vi har vokst i samme retning, kontra å vokse fra hverandre. Som jo også kan skje! En annen viktig ting jeg har innsett, er at man ikke kan gi opp hver gang noe blir vanskelig (forstå meg rett- her mener jeg selvsagt ikke hvis man er i et voldelig forhold, med psykisk eller fysisk mishandling og den slags!) Man vil alltid møte på utfordringer, og hvis du velger å gå bort i fra de utfordringene du allerede har, så kommer det til et punkt hvor du møter på nye –  den eneste forskjellen er at du møter de med en annen partner. 

9. Vil du gifte deg med Fredrik? – Jeg har absolutt ingen drøm om å gå ned kirkegulvet, så det er ikke spesielt viktig for meg nei. Av praktiske årsaker kan det jo godt hende at vi gifter oss en gang, men jeg føler meg alt for ung, og ikke klar, til å gifte meg nå.

10. Hva gjør du når du ikke jobber, er på skole eller med barna dine? – Da liker jeg å tilbringe tid med venninner, jogge og trene, gå ut for å spise, eller slappe av hjemme og se på serier.

Skulle gjerne ha svart på absolutt alle spørsmål jeg fikk inn på Snapchat i dag, men jeg har ikke tid eller kapasitet til det når det kommer inn så mye. Tusen takk for alle spørsmål, ønsker dere en fin helg videre!