Hei alle sammen! Endelig er dagen her, det er påskeaften 🐣 Selv om det er en litt annerledes påske i år, har jeg likevel klart å skape en eller annen følelse av påskeferie. Som jeg nevnte tidligere, så har jeg gledet meg til påsken, selv om vi (som kanskje de fleste andre) egentlig ikke har noen store planer i det hele tatt. Det er bare noe med med stemningen og det spise gode måltider som en familie (Fredrik har hatt fri hele påsken!) påskeegg og tradisjoner som jeg selv har hatt siden jeg var bitteliten. Da jeg gikk gravid med barna gledet jeg meg alltid til å overføre visse tradisjoner tilknyttet høytidene til dem, og det er så utrolig gøy at de nå er blitt såpass store at jeg kan gjøre nettopp det 💛
Har jeg så mye nytt å melde? Absolutt ikke. Men jeg ville ta meg tid til å ønske dere en riktig god påske! Håper dere har det bra. Nå må jeg løpe ut til kjøkkenet og ta over matlagingen før Fredrik svir noe av maten, haha.
Jeg orket egentlig ikke tanken en gang på å skrive noe særlig mer om coronasituasjonen på bloggen. Jeg er så mett av alt som har med corona å gjøre, og jeg regner med jeg ikke er den eneste.
MEN. Jeg følte jeg bare måtte skrive litt om akkurat dette. For er det èn ting coronakrisen virkelig har vist oss, så er det hvilke yrker som samfunnet vårt stopper opp uten. Jeg mener ikke at det ikke finnes andre viktige jobber (her kan jeg blant annet også nevne lærere og barnehageansatte som et annet viktig punkt) men hva som virkelig er helt avgjørende i en slik krisesituasjon vi har befunnet oss i den siste tiden.
Så, jeg sjekket årslønn for et par av yrkene som samfunnet vårt rett og slett stopper opp uten. Og dette er det jeg fant:
Gjennomsnittlig årslønn for de som jobber i butikk: 380 000,- i året.
Gjennomsnittlig årslønn de som jobber som sykepleiere: 537 000,- i året.
Mitt spørsmål er: Burde ikke viktighetsgraden av jobben din og lønningen din ha en viss sammenheng? Dette er jo rett og slett en skam!
For å sette det litt i perspektiv har den gjennomsnittlige eiendomsmegler over 750 000,- i året. Nå skal jeg virkelig ikke påstå at det ikke er noen god jobb, for vi trenger åpenbart alle type jobber i samfunnet vårt – men er den helt avgjørende i samfunnet vårt? Stopper samfunnet vårt opp uten den? Nei, selvsagt ikke. Her kunne jeg også nevnt finansmeglere med sine 1 201 200,- i året, eller administrerende direktører med over 970 000,- i året. Eller store influencere, for den saks skyld.
Jeg kjenner jo unektelig at det er litt vanskelig å akseptere at de virkelig store influencerne nå stiter hemme og håver inn penger mens alt annet er stengt, mange tjener millioner i året fra før av, og reklamen for Nelly ruller ut på Instagram. Samtidig som sykepleier jobbe doble skift for å redde liv på sykehusene våre…
Nei, er det en ting som er sikkert så er det at utsagn som “Men du skal vel ikke jobbe i kassa på Rema resten av livet?” samt “Nei, jeg kunne aldri tenkt meg å være sykepleier og tørke folk i rumpa på jobb” og “Vil du ikke gjøre noe mer enn å vaske opp etter andre resten av livet?” burde være utryddet etter denne pandemien.
Noe annet ville om mulig vært en enda større skam.
Haha, etter at jeg her om dagen opplevde et par av disse punktene – tenkte jeg i mitt stile sinn at jeg skulle skrive et blogginnlegg om tingene som irriterer meg. Da snakker jeg selvsagt om trivielle ting, de hverdagslige tingene som er irriterende for min del. Forhåpentligvis er det noe dere kjenner dere litt igjen i her! ♥
1. Gjerrige mennesker. “Du husker vel de 10 kr du lånte meg i fjor sommer 25 juni? Når får jeg dem egentlig?” Jada jada, ta det med ro – du skal få de usle 10 kronene dine. Obs: Ja, jeg vet det er forskjell på å ha dårlig råd og å være gjerrig, jeg irriterer meg selvsagt (!!) ikke over de som har dårlig råd.
2. Folk som maser. Du må gjerne tro jeg svarer fortere om du sender meg 40 meldinger på rappen, men det gjør jeg altså ikke.
3. Mennesker som går sakte rett foran deg. Kjære gode gud, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg nesten har rabla fullstendig når det subber en person så sakte rett foran deg at man omtrent rekker å ha bursdag 5 ganger og oppleve 2 skuddår før man kommer seg forbi.
4. Folk som sniker i butikk-køen. Dessverre, vil jeg si, er jeg så godt oppdratt at jeg ikke pleier å si noe – men på innsiden koker jeg faktisk i sinne! Hvorfor i alle dager gjør folk dette? Jeg lurer virkelig. En ting er om man har skikkelig dårlig tid, men da kan man vel for pokker spørre? Jeg ville da ikke satt meg på bakbeina og ropt ut et heidundranes “NEI” om du spurte pent om å få gå foran meg fordi du måtte rekke toget ditt, for eksempel. Men å snike foran andre mennesker i butikk-køen fordi du ikke gidder å vente på tur, eller av en eller annen grunn mener du har rett til å gå foran meg som har ventet i 10 minutter i en lang kø MED barn – det kan du faktisk bare glemme. Ta deg sammen!
5. Folk som har “Vel, det er ikke min jobb” som livsmotto. Nok et punkt som har med butikken å gjøre: Men altså, hvis man for eksempel mister en vare på gulvet i butikken, så plukker man den da vel opp igjen og legger den på plass?! Og hva i alle dagers navn er så hinsides vanskelig med å huske å lukke igjen frysedører, kjøledører osv på butikken? Det tar deg TO sekunder. Maks! Jeg pleier å lukke igjen på trass etter de som bare går fra uten å rydde opp etter seg eller lukke dører. Sorry, men rydd opp etter deg og oppfør deg som et voksent menneske. Det er greit å glemme, men du glemmer ikke hver bidige gang vet du. Da gir du rett og slett F.
6. Single menn som plystrer på deg for å få oppmerksomheten din eller kontakt med deg. Jeg er ingen pokkers bikkje.
7. Pop-up reklame. Spesielt de som det kommer hundre-tusner av når du prøver å streame en film. Eksempelvis; “FIND ASIAN GIRLS LOOKING FOR LOVE” eller “MEET RUSSIANS ONLINE” Nei. Bare nei.
8. Bloggere som klager over “lange arbeidsdager” og over at de er utslitt av jobb. Og så legger de ut to-do lister bestående av frisørbesøk og bildetaking.. Haha, har nesten lyst til å spørre de om det er en vits.
9. Folk som for all del skal diskutere med deg, gjerne over sosiale medier – og som slenger ut ufyselige “argumenter” og gjemmer seg bak at det er kritikk. Nope, er ganske sikker på at hvor stygt du synes jeg kler- og sminker meg ikke er verken saklig eller konstruktivt, men du skal ha for forsøket.
10. På reisefot: Folk som står helt inntil bagasjebåndene på flyplassen. Streken er KNALLgul, er det virkelig så vanskelig å ta hensyn?
11. Folk som sier “Hvem farge er det der?” “Hvem hund?” og lignende. Det heter hvilken. HVILKEN.
12. Syklister midt i veien. Ser du ikke fortauet der borte, eller later du bare som du ikke ser det?
13. Når du fredelig skal skifte dynetrekk men oppdager at det du skal skifte til har åpning på siden. Satans verk kalles det.
14. Folk som parkerer nesten inne i butikken fordi de da slipper å gå de stakkarslige 10 meterne det er fra parkeringsplassen og inn til butikken. Da rister jeg på hodet og lurer på om de er seriøse, noe de tydeligvis er.
15. Når folk undervurderer deg og oppriktig tror du er stokk dum fordi du er blogger. Jepp, rosablogger-sterotypien lever i beste velgående og jeg sender en stor, feit takk til media som uten tvil har vært med på å underbygge og skape dette bildet. Haha!
God kveld alle sammen! Jeg tenkte å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp mye i det siste, og så fremover er jeg usikker på om jeg skal fortsette med ukens spørsmål. Vurderer eventuelt månedens spørsmål, om dere synes det hadde vært bedre!
Hvor kjøper du klærne dine?
– Har fått så mange spørsmål om dette i det siste på Snapchat. Jeg kjøper klær over alt, er overhode ikke opptatt av merkeklær eller den slags. Jeg kjøper det jeg føler meg fin i, rett og slett. Måtte det være H&M eller Holzweiler. Jeg har kjøpt et par ganger på Beginningboutique (australsk side, så bare en liten obs: her må man betale både toll og diverse andre avgifter) utrolig mye fint der, så fornøyd. Ikke reklame dette, forresten. Ellers bestiller jeg noe på andre amerikanske nettsider, og noe Nelly. Ellers er det så forskjellig hvor jeg finner ulike ting i fysiske butikker, jeg tror på at jeg kan finne noe fint i alle slags klesbutikker egentlig.
Er ny leser! Hva slags prevensjon ble du gravid på med barna dine?
– En liten obs først: Bare fordi jeg har blitt gravid på disse prevensjonsmidlene, betyr ikke det at de ikke er ansett som trygge for “alle andre” av dere. Dersom de som produserer prevensjonsmidlene hadde fått tilbakemeldinger om at ekstremt mange som går på dem hadde blitt gravide, ville de neppe vært lov å selge som nettopp et prevensjonsmiddel. Når det er sagt har jeg vært gjennom ekstremt mange undersøkelser på sykehus, i forbindelse med at jeg ble gravid på prevensjon. Kroppen min responderer ikke “slik den skal” på hormonene, og det er vanskelig å svare på hvorfor det er slik for noen mennesker når det i utgangspunktet skal fungere for alle. I papirene mine fra sykehuset står det “svært fertil” det er noe jeg ler av, fra tid til annen. Men til syvende og sist er ikke dette noe morsomt. Jeg har skrevet mer utfyllende om dette i et blogginnlegg dere kan lese HER. Det å ikke bli trodd på at jeg har brukt prevensjon som har sviktet har vært en ekstremt stor byrde de siste årene, så det var betryggende å få oppfølging på sykehuset for å få vite mer om hvorfor jeg ble gravid tross riktig bruk av prevensjon. Jeg ble heldigvis tatt på alvor av de som jobbet på sykehuset og alle jeg snakket med. Dette er personlig informasjon jeg vanligvis aldri ville delt (!) jeg er i grunn et menneske som setter privatlivet mitt høyere enn alt, spesielt informasjon som er av såpass personlig karakter – men siden jeg ville fått så ekstremt mye kritikk om jeg ikke svarte på noe rundt dette valgte jeg heller å være helt åpen om det. Orker faktisk ikke å kritiseres mer for noe som er helt ute av min kontroll, da velger jeg heller å være mer åpen enn jeg egentlig er komfortabel med. Angående hva jeg ble gravid på med dem så har jeg svart på det tidligere, men kan selvsagt gjøre det igjen. Da jeg ble gravid første gangen gikk jeg på en type p-pille som ble tatt av markedet like etter (Tror navnet begynte på L) og med Noah ble jeg gravid på Cerazette (en type minipille).
Kan du legge ut flere oppskrifter på maten du lager? Alltid når du legger ut så synes jeg det ser så godt ut, haha.
– Det kan jeg selvsagt! Jeg føler allerede jeg deler mange oppskrifter, men hvis det er enkelte ting dere vil ha oppskrift på så deler jeg gjerne. Men som sagt, supert med innspill fra dere om hva slags oppskrifter dere vil ha! Jeg lager så og si alt vi spiser fra bunnen av. Uten at jeg er helt hysterisk og nekter å spise halvfabrikat, da. Men jeg liker at jeg har muligheten til å vite hva som er i maten vår og til barna, og på den måten vet jeg jo nøyaktig hva den inneholder. Pluss at det smaker mye bedre generelt når man lager det selv, men det er min mening.
Har du hatt kjærlighetssorg? Har du noen råd til meg? Ble slutt for noen dager siden.. Elsker bloggen din!
– Kjære deg da! Huff, så vondt å høre. Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger. Det er så vondt at det føles ut som verden raser sammen – og uansett hva man gjør eller hvor man er, så faller tankene tilbake på den ene personen. Sånn var det i hvert fall for meg. Dere som har vært dypt inne i en heftig kjærlighetssorg selv vet sikkert hva jeg snakker om. Det som fungerte for meg var å ta en dag om gangen, ikke tenke langt frem i tid, unfollow på Instagram, Facebook og alt mulig – ikke for å være barnslig, men for meg fungerte dette ved at jeg slapp å få opp hva vedkommende hadde likt, postet, og så videre hele tiden. Da får man et slag i trynet gang på gang, spesielt om vedkommende er aktiv. Jeg vil også råde deg til å ha gode venner rundt deg, tilbring tid med familie og mennesker som får deg til å føle deg bra. Men tillat deg å være alene og kjenne på følelsene dine, selv om det kan være helt forferdelig. Det vil bli bedre, selv om det kanskje ikke føles sånn ut. Jeg lover! En dag kommer du til å klare å tenke navnet på han/henne og ikke føle noen ting.
Hvordan gikk du ned mammakiloene dine? Gikk ikke du mye opp i vekt med minsten?
– Har egentlig litt noia for å svare på spørsmål angående kropp, så har unngått det en stund merker jeg. Skjønner at jeg må trå veldig forsiktig fordi dette er sårt for mange. Jeg gikk ned ved å kutte ut sukker, trene masse, gå turer med barna, generelt være aktiv. Det er for øvrig ikke dermed sagt at alle som gjør det samme som meg er garantert å gå ned i vekt. Det kan være så mange grunner til at noen ikke klarer å gå ned i vekt, derfor skal man være uhyre forsiktig med å dømme. Jo, jeg gikk opp mye med begge guttene. Forholdsvis 25 kg med mitt første barn og 22/23kg med minstemann. Jeg var for øvrig ikke en av dem som var inne i buksene mine noen dager etter fødsel, det tok tid. Vær tålmodig er mitt råd, ikke forvent å se resultater over natten. Og dere nybakte mødre som leser dette: Vær så snill, ikke stress med kropp! Jeg ble kalt feit 2 uker etter fødsel med Leo her på bloggen, men jeg nektet å la det påvirke meg. Du får aldri den første tiden tilbake, tid til å tenke på trening og kropp har du mange år til å gjøre. Tillat deg selv å være mamma og bare det, det eneste 5-dager etter fødsel bildet du trenger er et bilde av din lille skatt♥
Hvis du har noen spørsmål til neste ukens spørsmål/Månedens spørsmål-innlegg – så legg gjerne de igjen i dette kommentarfeltet. Jeg skal kose meg med Fredrik og en fin film på skjermen i kveld, mens jeg gleder meg til dagen med mine to små i morgen. Håper dere har det bra!
Jeg sitter i morgenkåpen foran pcen. Øyelokkene mine er tunge, men i kveld kan jeg ikke annet enn å smile.
Denne sommeren er det 6 år siden jeg flyttet til Larvik og ble gravid. Det er bare et par måneder til min 22-års dag – jeg blir 22 år gammel i år, og akkurat det har jeg ikke så veldig lyst til å forholde meg til. Haha! Jeg liker ikke å bli eldre. Men jeg likte ikke å være 16 år heller, så.
Hvor mye kan egentlig skje på bare 6 år? 6 år er ikke spesielt mye tid. Det innser jeg raskt når jeg ser hvilke sanger som kom ut for 6 år siden, når jeg ser på bilder fra 6 år siden, og ser gjennom gamle minnekort.
Det går fort, nesten litt for fort.
Jeg husker detaljert hva jeg spiste til kveldsmat hjemme i Gjøvik kvelden før jeg flyttet og kjørte med flyttelasset mitt for 6 år siden. Og jeg innser at det kan skje så ekstremt mye på relativt kort tid, livet kan endre seg totalt.
Jeg har både gjort og opplevd så ekstremt mye i løpet av denne tiden, i tillegg til å ta vare på et lite menneske og å oppdra det lille mennesket – og med tiden ett til, så har jeg måtte finne meg selv, og samtidig per definisjon bli ansett som et barn av samfunnet rundt meg når jeg har hatt barn selv.
Og i dag vil jeg bare si: Støtten jeg har fått i forbindelse med å få to barn så ung har betydd alt for meg. Jeg har trengt den støtten, og den har vist meg at man kan få til akkurat det man vil. Nesten, i hvert fall.
Nær familie som har vært der for meg siden første stund, venner, min samboer og kjæreste som aldri dro enda hvor mye han fikk høre at han kom til å gjøre det, familien til Fredrik, blogglesere, helsestasjonen vår, og øvrige kjente og ukjente mennesker.
I dag vil jeg bare si tusen takk. Jeg skulle gjort det for lenge siden, så derfor gjør jeg i dag. Jeg er heldig, privilegert, og jeg vet at alle ikke er like heldige. Jeg vet også at det ikke er alle som har møtt eller som i det hele tatt møter så mye støtte som jeg har, og jeg tar det ikke for gitt. Jeg har klart dette selv, men jeg tror ikke jeg hadde taklet alt på langt nær så bra om jeg ikke hadde hatt støtten.
God kveld, fine dere! I dagens blogginnlegg hentet jeg litt inspirasjon fra Kona til. Disse spørsmålene som blir besvart i dette blogginnlegg har nemlig gått som en farsott på utallige Facebook-statuser den siste uken. Greia er at man skal stille barna sine disse spørsmålene, og så skal man skrive ned svarene akkurat slik de har svart. Jeg synes dette var så festlig at jeg tenkte jeg kunne dele det med dere♥ Det er forresten 5-åringen min som har svart!
1. Hva heter mamma? – Jesskika (Sånn er det å ha et engelsk navn som er vanskelig å uttale for de små, haha!)
7. Hva liker mamma helst å gjøre når hun har fri? – Skriver på jobben.
8. Hva liker mamma å ha på seg? – Joggesko.
9. Hvor gammel er mamma? – Gammal! (Oh, the irony😂)
10. Hva skulle mamma fått i overraskelse? – En gave! En Sjokolade.
11. Hva liker mamma å se på TV? – Netflix.
12. Hva liker mamma å gjøre? – Spille og leke med Noah.
13. Hva sier mamma hele dagen? – Noah! Noah! Noah!
14. Når blir mamma stressa? – Vet ikke.
15. Hvor vil du reise med mamma? – Til Gjøvik til bestemor og bestefar.
16. Hva liker ikke mamma at barna gjør? – At vi ikke tuller hele tiden.
17. Hva gleder mamma seg til? – Til vi skal til Gjøvik. Og å gå på skolen.
18. Hva er mamma redd for? – Flyet!
19. Hva ville mamma aldri gjort? – Kaste leker (lekene våre!)
20. Hva liker mamma? – Å løpe og kjøre bil! (Jeg har ikke førerkortet, så lurer på hvor sistnevnte kommer fra? Haha!)
Synes det er gøy hvor mye barn får med seg! Har aldri sagt at jeg har flyskrekk til guttene (heller ikke flydd med dem på flere år) men likevel har han fått med seg at jeg er redd for fly. Haha! Håper dere har hatt en fin helg, jeg er kommet mer i rute med skolearbeidet og gleder meg til påskeferien slår inn for fullt når Fredrik er ferdig på jobb på onsdag i kommende uke. Håper dere har det bra, og ikke minst er friske og raske. ♥
God søndag dere! Nå er vi allerede i gang med påsken, og siden vi ikke får gjort noe annet enn å være hjemme, skal vi faktisk bruke påsken på å rydde og organisere her hjemme. Jeg synes det er helt greit egentlig, fordi det er ting jeg vanligvis ikke har så mye tid til. Hovedgreia vår nå er å ferdigstille soverommet til Fredrik og meg (vet jeg har snakket mye om det, men gleder meg unormalt mye til å vise dere det!) og å få inn litt nytt på badet. Jeg finner mye inspirasjon på Ellos, de har for øvrig mange nyheter for tiden blant produktene sine, og tenkte å vise dere noen nye tilbud derfra i dag!
Ellos har forresten et viktig og stort fokus på bærekraftig produksjon (deriblant også en ekstra serie som går under navnet A better choice – hoveddelen av produktene jeg viser dere i dag er derfra) og det er viktig for Ellos at produktene deres produseres i fabrikker med gode arbeidsforhold som preges av respekt for mennesket og miljøet. De har til og med etablert et etisk kodeverk basert på standarden Initiative Clause Social, ICS, som omhandler barnearbeid, tvungen/ufrivillig arbeidskraft, diskriminering, rett til å tilhøre fagforening, lønn, fordeler, helse, sikkerhet på arbeidsplassen og miljø. Alle nye leverandører til Ellos må signere disse etiske retningslinjene og garantere at de jobber aktivt med å etterleve dem, det blir også gjort regelmessige tilsyn og oppfølging, samt inspeksjoner hos alle leverandører. Da kan vi snakke om at andre kjeder har noe strekke seg etter, for her går Ellos virkelig foran som et utrolig godt eksempel♥ Det gjør meg stolt som blogger å samarbeide med en slik kjede, som tar ansvaret sitt på alvor!
Beige sengesett i sateng HER (Her får du to dynetrekk og to putetrekk i sateng for 380,- med koden min 415444) ♥ Gardiner i en varm gråtone HER ♥ Lys nude-rosa sateng sengesett HER ♥ Ja, jeg er glad i sateng. Haha!
Til badet:
Badekåpe/morgenkåpe HER (finnes i flere farger!) 287,- med rabattkoden min ♥ Grå baderomsmatte HER (finnes også i flere farger!) ♥ 2pk hvite store håndklær HER, de koster kun 133,- med rabattkoden min ♥
Rabattkoden min gir dere hele 33% rabatt på ordinære priser (inkluderer eksterne varemerker, altså kan du kjøpe fra hele Ellos med denne rabattkoden og få 33% avslag på ALLE ordinære priser)* + 5% ekstra rabatt på alle nedsatte priser, altså alt av salg. Gyldig t.o.m 30/4! Koden er: 415444 ♥ Klikk deg inn til Ellos sine nettsider for å finne dine favoritter! Vi snakkes senere!
For en fin dag vi har hatt i dag! Guttene og jeg har møtt tanten min som bor et lite stykke unna her, for å gå tur med henne i skogen. Vi holdt selvsagt god avstand til andre mennesker, og hadde en veldig fin tur. I tillegg fikk jeg sove lenge i dag, da Fredrik sto opp med barna – og det var så herlig!
Jeg henger utvilsomt etter i noen fag på skolen nå (løper frem og tilbake mellom barn og skole på pcen, haha, et meget morsomt syn antar jeg) og har hatt masse jobb i det siste – merker et betydeligere større trøkk på antall samarbeidsforespørsler jeg får pga coronasituasjonen. Derfor velger jeg å ta litt fri resten av dagen og i morgen, fordi jeg må prioritere skole og egentlig er ganske sliten nå. Dette er ikke noen klage, jeg tror absolutt ikke jeg har det verre enn andre, og jeg vet at folk er permitterte fra jobbene sine og full pakke nå, hvilket jeg synes er kjempetrist. Det jeg prøver å si er bare at det krever litt å holde tritt med skolen når jeg er hjemme med barna alene, i tillegg til alt som kommer oppå dette. Derfor må jeg prioritere skolearbeid i dag og i morgen, muligens søndagen også. Det blir altså en liten pause, men jeg kommer sterkere tilbake så fort som mulig. Kanskje allerede på søndag, kommer litt an på hvor effektiv jeg er. Haha!
Jeg har jo egentlig påskeferie fra skole nå, men rett etter påskeferien har vi et par vurderinger i de dagene jeg henger litt etter i per nå, så derfor blir det litt ekstra viktig at jeg fokuserer på det nå!
Tror jeg kommer til å sette utrolig stor pris på hverdagen når den begynner igjen, slik vi alle kjenner den, og regner med jeg ikke er den eneste♥ Ønsker dere alle en riktig god helg og håper dere har det bra!
Er det bare jeg som føler meg omringet av gravide om dagen? Jeg har egentlig følt det slik helt siden jeg ble mamma selv, og hvert fall i svangerskapene mine. Jeg vet ikke om det var ren tilfeldighet, men jeg følte at jeg så mødre og barnevogner over alt hvor jeg gikk etter at graviditetstestene hadde blitt tatt og viste positivt resultat. Nå synes det også over alt på sosiale medier!
Jeg blir en god blanding av utrolig glad, rørt og rett og slett ganske sjalu når jeg ser andre med babymage. Jeg tenker på hvor magisk det er å få sette et barn til verden, og hvor fantastisk det er å få møte det lille mennesket du har gått med i magen din og ventet på i 9 måneder. Alle forventningene man har og hvor spent man er på tiden som venter.
Jeg blir ikke sjalu som i at jeg skulle ønske det var meg akkurat nå, bare så det er helt tydelig. Selv om jeg absolutt anser meg selv som “en av de” som likte å gå gravid.
Men det handler mest om at jeg har hendene ganske fulle akkurat nå. Og til tross for det så kjenner jeg så og si alltid litt på følelsen av at jeg gleder meg til det, muligens, en gang i fremtiden blir min tur igjen – når jeg ser noen gravide.
Jeg vet jo godt at det ikke bare er den koselige graviditeten (den også kan være krevende med tanke på plager), men at det også er en hektisk og slitsom babytid i vente, et døgn som blir snudd opp og ned et par titalls ganger, og søvnmangel de luxe. Selv om jeg var i himmelen da barna kom til verden og i tiden etterpå, så var det uten tvil krevende som bare det. Viktig å understreke.
Men kanskje det er slik vi er anlagt? At vi skal glemme fordi det er meningen at vi skal sette flere barn til verden? At uansett hvor tøft det blir, så glemmer man litt og litt for hver uke som går fra barna blir større. Og så sitter man plutselig der, og tenker at man jammen meg kunne tenke seg å gjennomgå det enda en gang til.
Jeg blir altså direkte flau av enkelte av mine bloggerkolleger og deres uttalelser, spesielt den siste tiden… Til den grad at jeg forstår hvorfor bloggere har dårlig rykte som yrkesgruppe. Jepp, der sa jeg det.
Det er ikke så ofte jeg skriver blogginnlegg som dette, men i dag føler jeg faktisk at jeg trenger å få utløp for et par ting. Og dette handler absolutt ikke om å henge ut noen, håper virkelig vi har kommet såpass langt i 2020 at det er lov til å stille noen kritiske spørsmål til mennesker som lever av å være offentlige personer. Handler om sak, og ikke person. Det må være lov og tåler man ikke det så har man feil yrke.
Jeg mister troen på menneskeheten når det å ikke kunne gå til frisøren, fikse negler og vipper tilsynelatende ødelegger dagene for enkelte. For meg blir det så fjernt at jeg bare rister på hodet når jeg leser om det. Det er fullt lovlig at man kan synes den nye hverdagen er utfordrende, men at den er utfordrende fordi man ikke får satt på nye negler eller tatt etterveksten? Der mister du meg helt.
Jeg forstår selvfølgelig at vi alle opplever utfordringer i ulik grad i løpet av livet eller i hverdagen. Og at noens utfordring er større enn andres rent objektivt, ikke gjør de med objektivt mindre utfordringer noe mindre virkelig for dem. På samme tid har jeg store problemer med å akseptere og forstå at det å ikke få ordnet negler og vipper er en utfordring for noen. Men det er meg, og det er greit å være uenig. Jeg reagerer bare på hvordan noen bloggere legger frem stengte skjønnhetssalonger som en total krise, mens jeg i det andre sekundet leser om kreftpasienter som må sette behandlingen sin på vent på grunn av coronaviruset.
