DISKUSJONEN SOM INGEN VIL TA

I det siste har jeg talt 4 nye, store diskusjoner på sosiale medier om det å vaksinere barna sine. Mange av diskusjonene over sosiale medier blir slettet, og det synes jeg er utrolig synd. Så lenge man evner å holde seg saklig burde diskusjoner være helt greit, så det er kjipt å se at mange heller velger å slette debatten. Fjern heller brukere som ikke holder seg saklige, mener jeg.

Jeg på min side, forstår at noen foreldre er skeptiske til vaksiner.

Jeg pleier alltid å si at det er sunt å være litt skeptisk, at det er sunt å være litt kritisk. Det er også helt naturlig at man er litt ekstra skeptisk og kritisk, når det kommer til barna sine. Som man vet at man vil gjøre alt i sin makt for å beskytte og sørge for at har det bra. Og for ikke å snakke om det evolusjonsmessige, for bare tenk over det: Hvordan skulle fortidens mennesker ha overlevd om man ikke var skeptiske til ting som kunne virke skremmende? Det ligger naturlig i mange av oss. Og det er helt greit.

Det jeg for øvrig synes er viktig å tenke over, er om hva som skulle skjedd hvis alle skulle latt all fornuft vike til fordel for skepsisen.

Og jeg er heller ikke en av dem som mener at det burde være lovpålagt å vaksinere barna sine, bare så det er sagt. Dette fordi jeg simpelthen mener at friheten vi mennesker har i dagens samfunn, ikke bør utfordres. Jeg vil ikke ta del i et samfunn hvor folk må tuktes og tvinges til å gi barna sine vaksiner: Jeg vil ha et samfunn hvor menneskene ser at fordelene med vaksinene, veier opp for eventuelle bivirkninger.

For ja, i en ideell verden så hadde vaksinene fungert uten å gi noen bivirkninger. Så hva er alternativet? Synes jeg det er kjempestas å lese om eventuelle bivirkninger som vaksinene som barna mine har tatt kan få? Nei. Men synes jeg det er bedre at det finnes en liten risiko for bivirkninger, når alternativet er et samfunn hvor vi ser polio, meslinger og kusma herje i fri forening? Ja, selvfølgelig. Barnesykdommene kommer tilbake hvis alle skal slutte å vaksinere. Og det er nesten litt for lett å glemme hvor alvorlige disse sykdommene er, bare fordi de er så og si utryddet i vesten. Fordi vi har brukt vaksinene. Og dermed ikke ser noe til dem. Jeg kan love deg at barn i andre deler av verden, ikke kan si det samme.

Poenget mitt er: Noen ganger må man som forelder, til og med som bare menneske, ta et valg, hvor ingen av alternativene egentlig er et 100% klart valg for deg. La oss si at jeg har lest litt om eventuelle bivirkninger til vaksinen, og det ender med at jeg kjenner at jeg aller helst skulle ha unngått å gi barna mine vaksiner bare i tilfelle de skulle oppleve noen bivirkninger. Fremdeles kan jeg ikke argumentere mot det faktum, at hvis jeg skulle unnlatt barna mine å ta vaksinene, og alle skulle gjort som meg – så hadde barnesykdommene kommet tilbake, og tatt antakeligvis veldig mange liv.

En kjent myte er at vaksinene øker sjansen for at barn får autisme. For meg er dette et argument som fordummer hele debatten: Her har vi i den ene enden barn som dør i andre deler av verden fordi de ikke har tilgang på vaksiner, og så skal vi sitte i rike, fine Norge og unnlate å vaksinere fordi en myte, som har blitt vitenskapelig motbevist, sier at barn får økt sjanse for autisme. Men OK, for sakens skyld, så skal jeg ta argumentet på alvor.

Nå har jo denne myten, som sagt, blitt vitenskapelig motbevist flere ganger – og legen Andrew Wakefield som publiserte denne forskningsrapporten i 1998 hvor han mente han fant en sammenheng mellom autisme og vaksiner, mistet autorisasjonen sin etter å ha fabrikkert materiale. Altså forfalsket bevis for å få de svarene han ønsket i studien sin.

Men la oss bare late som at det stemmer. La oss nå late som at vaksinene faktisk øker sjansen for at barn skal få autisme. Da har man igjen valget: En økt sjanse for autisme, eller et barn som er ubeskyttet mot mange livsfarlige sykdommer som, ja, er utryddet i vesten nå – men det utelukkende fordi folk har vaksinert barna sine. For ikke å snakke om risikoen for at barna ens, Gud forby, kunne ha smittet et langtidssykt barn som har et ikke-eksisterende immunforsvar! For de barna, de finnes. Det er blant annet barn med kreft, barn med underliggende sykdommer, barn med allergi mot vaksinene som ikke har annet valg enn å gå ubeskyttet. Som ikke får tatt vaksinene.

Ja, så kanskje overlever ditt ellers friske barn om det får meslinger. Men det gjør ikke disse barna.

Vaksiner fører som sagt ikke med en økt sjanse for autisme i virkeligheten, men selv i en verden hvor det ville vært helt sant, så hadde jeg heller valgt risikoen for autisme fremfor å ha barn som er totalt ubeskyttet mot livsfarlige sykdommer.

DET VAR PÅ TIDE!

Hei dere♥ Først av alt: Jeg har hatt en veldig fin uke med veldig mye som har skjedd, så har enkelt og greit ikke blogget men holdt meg til oppdateringer på Snapchat og Instagram. Hadde nesten 10 000 innom her forrige uke så det var jo veldig gøy og motiverende, men jeg holder meg jo mest til Snapchat nå for tiden selv om jeg ikke er klar for å gi helt slipp på bloggen enda. Daglige oppdateringer her på bloggen er jeg vel egentlig ferdig med, men det betyr ikke at jeg legger ned bloggen.

Dagene mine for tiden går mye i den andre jobben min og digital undervisning med skolen (er kun fysisk tilstede på skolen en dag i uken omtrent nå i gjennomsnitt pga korona) kun et halvår igjen på skolen nå før jeg er ferdig med videregående. Veldig rart, når det har vært hverdagen min å gå på videregående så lenge nå. Føles det som, i hvert fall. Nå går vi inn i en periode hvor Fredrik skal jobbe litt ekstra i tillegg, så det kan jo bli spennende å se hvordan vi løser det å balansere alt sammen. Haha! Synes det helt ærlig er kjempegøy å ha det litt travelt, det merkes at jeg har to jobber, barna og skolen. Men ville virkelig ikke valgt noe annerledes – er så glad i den nye hverdagen min og trives kjempegodt.

Nå har jeg planer om å melde meg opp til trafikalt grunnkurs så jeg ENDELIG kan ta lappen. Jeg begynner forhåpentligvis tidlig i januar, men har allerede begynt å lese litt. Har foreløpig ikke hatt tid (skulle egentlig begynt nå i desember, men har helt ærlig ikke sjans i havet til å få tid til det) jeg har valgt å ta automat-lappen fordi jeg ikke orker å styre med noe ekstra, vil bare få det gjort kjapt før våren igjen. Jeg lærer raskt så vedder på at jeg klarer det på første forsøk, bare jeg får lest nok.

Helt siden jeg startet bloggen har mange lurt på om jeg ikke har merket at vi ikke har hatt lappen når vi har barn. Noen tror ikke på meg når jeg sier at vi ikke har merket nevneverdig til det. Vi bor for det første midt i sentrum, og hvis jeg forter meg bruker jeg 2 minutter på å komme meg til butikken. Går jeg sakte bruker jeg 4 minutter til apotek, sentrum, legekontor, osv, 15 minutter gange til barnehagen. Det har virkelig aldri vært et problem, hadde det vært det hadde vi antakeligvis skaffet oss lappen for lenge siden. Vi har jo alltid hatt muligheten til det (null unnskyldninger til å ikke få det gjort, haha!) men når vi ikke har følt behovet for det, er det jo ikke akkurat noe man prioriterer i en ellers hektisk småbarnsliv-hverdag.

Nå begynner eldste gutten min på skolen til høsten igjen, så nå er tiden inne. Vi skal også kjøpe leilighet som jeg har snakket om et par ganger i høst (hvor vi enda ikke har funnet noe aktuelt!) så da er det greit å ha lappen i tilfelle vi finner noe som ligger litt utenfor sentrum. Selv om jeg helst ikke vil flytte langt fra sentrum, er så glad i å ha alt så tilgjengelig rundt meg. Gåavstand er viktig for meg, vil kunne gå en tur i skogen med barna, dra på kjøpesenter, kafe og så videre med de uten å måtte kjøre 20 minutter i bil først.

En liten oppdatering på livet mitt der altså♥ Håper dere har det like fint som oss for tiden!

ET LITE TIPS

Hei alle sammen, og riktig god søndag! Første søndag i advendt, jeg må faktisk ta meg i å tenke på hvor fort det går nå. 3 og en halv uke igjen til jul og her sitter jeg halvstressa og lurer på hvor tiden fra august har blitt av.

I dag tenkte jeg å dele et aldri så lite godt tips med dere ♥ Mange av dere er sikkert allerede godt i gang med å handle julegaver, det samme er jeg. Men noe jeg alltid synes er vanskelig er å kjøpe julegaver til besteforeldrene til både Fredrik og meg, altså oldeforeldrene til barna. Klær tør jeg ikke å kjøpe til dem fordi jeg er redd de ikke vil like det (dessuten synes jeg det er vanskelig å vite hva de liker) så blir det stress med bytting og hele pakka for dem, og det vil jeg jo heller ikke. Og penger er bare kjedelig å gi, synes jeg, selv om jeg gir det om noen sier at de spesifikt ønsker seg det (noe vi aldri har opplevd at besteforeldrene våre har ønsket seg) og bilder av guttene fikk de for et par år siden. Så.. Da kom jeg på noe lurt!

Nemlig å lage en liten kurv med ting de trenger/litt velværeprodukter. En slik kurv lagde jeg nemlig til min bestemor i fjor, og siden hun ikke leser bloggen min i og med at hun ikke er på det store internett, så tenkte jeg at jeg kunne vise dere et eksempel på hvordan jeg gjorde det i fjor!

Dette inneholder kurven jeg lagde til henne:

♥ Middelt stort håndkle fra KID

♥ Shampoo for vintertørt hår fra Schwarzkopf

♥ Body butter med sheasmør fra The body shop

♥ Caring bath såpe fra Dove med lukt av sheasmør og vanilje

♥ Fuktighetskrem i krukke fra Dove

♥ Rosa neglelakk uten parabener og parfyme fra Normal

♥ Fuktighetsgivende lip-balms med sheasmør fra Normal

♥ Saltbøsse med pink Himalayan rock salt fra Normal (Skulle egentlig også kjøpe pepper-bøsse i samme serie men de var utsolgt)

Kurven hadde jeg bare liggende her hjemme, men slike finnes råbillige på Jysk, Nille osv.

(Jeg sølte litt kakao på gulvet da jeg tok bildene som jeg ikke så før nå, nederst i hjørne, haha!)

Du kan altså legge til alt mulig, justere etter hvilken som helst prisklasse, og ikke minst både til menn og kvinner. En god håndkrem, sjokoladetrøfler, god konfekt etc er andre fine ting å legge i. Men som sagt: det er uendelig med muligheter, og derfor kan man jo tilpasse kurven etter hvem du skal gi den til♥ I år tenkte vi også å lage noen matkurver!

Håper dere synes at dette var et godt tips til julegaver til oldeforeldre/besteforeldre! Jeg vet i hvert fall at jeg synes det ble litt lettere å kjøpe julegaver etter jeg oppdaget dette.

OPPSKRIFT: VERDENS BESTE ISKAFFE

Hei alle sammen ♥

Håper dere har hatt en fin helg! Jeg har jobbet denne helgen, så guttene har fått tilbrakt tid med besteforeldre. Hadde også en siste skolevurdering (før jul) i norsk skriftlig før helgen, så mangler kun en vurdering i historie muntlig som jeg skal ha denne uken, deretter er det ikke flere vurderinger før etter jul. Veldig deilig å tenke på! Planen for denne uken er å lese til historievurdering, handle julegaver med 5-åring (som selvsagt er veldig stas) og dra på en liten shoppingtur med bestemor, samt få jogget hvert fall tre ganger i løpet av uken. Nå er det jo en måned til jul, og jeg vil ikke løpe rundt som en gal på lille julaften for å kjøpe de siste julegavene – derfor blir det en del forberedelser og handel i løpet av denne uken. Det sier jeg hvert år, selv om det ender med at jeg kjøper de siste lille julaften hvert år, men i år akter jeg faktisk å holde ord. Haha.

I dag tenkte jeg å dele oppskriften på iskaffen min jeg lager hjemme! Denne lagde jeg hver eneste dag i sommer, nå går det mye i kakao på grunn av det kalde været – men jeg synes fremdeles at det er lite som slår skikkelig god iskaffe ♥

  • 1-2 Espresso shots (jeg pleier å bruke noe søtning i disse, men gjerne uten hvitt sukker)
  • 3-4 dl Vaniljesoyamelk (Coop Extra har en økologisk versjon som er veldig god!) mandemelk eller vanlig soyamelk. Jeg nevner ikke havremelk fordi jeg personlig ikke foretrekker det i kalde drikker.
  • En god neve isbiter

Dette er basisoppskriften min, veldig enkelt, og godt. Jeg holder tilbake på sukkerholdige søtninger og den slags i hverdagen da det fort blir veldig usunt om man skal drikke det hver dag: Og når jeg periodevis drikker iskaffe, drikker jeg det hver eneste dag. Da er det viktig for meg at det er sunt, i hvert fall ikke usunt. Forresten: De aller fleste soyamelk og mandelmelk er tilsatt B12 og D- vitamin!

Dersom det er helg eller ferie, lager jeg gjerne hjemmelaget frappe! Oppskriften min på frappe med smak av salt karamell finner du HER 

Håper dere får en fin start på den nnye uken!

EN NY FAVORITT!

Reklame Tulip

God fredag alle sammen! Endelig var det helg. Jeg har jobbhelg på den andre jobben min i helgen, men helgefrokosten er fremdeles obligatorisk her hjemme hos oss. Jeg har funnet et nytt produkt som har blitt en favoritt for oss i helgefroksten: Veggie Bacon fra Tulip!

Tulip Veggie Bacon er, enkelt og greit, et vegetarisk alternativ til bacon. Produktet er laget på erter og potetprotein. Tulip Veggie bacon er uten tilsatt soya (derfor også perfekt for dere som er allergiske mot soya!) og røkt over bøkeflis. Som dere vet har jeg ikke spist kjøtt på flere år, og jeg har prøvd alle kjøtterstatninger verdt å prøve. Jeg synes Tulip sin Veggie bacon helt klart skiller seg ut i positiv retning, og nettopp derfor er den fast inventar ved helgefroksten vår! Den er røkt over bøkeflis og gir god smak av røkt og salt. Perfekt til alle middagsretter, sandwicher og selvfølgelig frokoster. Du kan bruke Tulip Veggie bacon akkurat slik du ville brukt alminnelig bacon!

Jeg har laget en skikkelig helgefrokost i dag, og da måtte vi selvfølgelig også ha Veggie Bacon. Helgefrokost er viktig familietid og derfor spares det ikke på noe her hjemme hos oss. Veggie bacon smaker veldig nærme slik jeg husker bacon! Dette produktet passer for alle, ikke bare vegetarianere og veganere, men alle som ønsker et kjøttfri måltid- eller en kjøttfri dag (med alle positive fordeler det har for miljøet vårt!) og som er like glad i god mat som det jeg er ♥

Tulip Veggie Bacon finner du på alle Coop Obs, samt utvalgte Coop Extra og Mega. Finner du ikke produktet i din nærmeste Coop-butikk? Spør betjeningen om de kan ta det inn – slik at du får testet ut produktet til helgefrokosten, du også!

Ønsker dere alle sammen en riktig god helg!

10 SPØRSMÅL OG SVAR

Hei alle sammen, og riktig god lørdag♥ Jeg har frihelg og har bare tilbrakt tid med familien min, vært på tur med 5-åringen og drukket kaffe ute i kulden, vært en tur hos bestemoren min og fått sovet ut. Nå er jeg trygt hjemme og skal spise sen middag med Fredrik før vi ser en serie. Kan nesten ikke tro at vi er halvveis ut i november allerede, så har også begynt å tenke på julegaver og planlagt litt. Gleder meg masse til det! I dag delte jeg på Snapchat at jeg skulle svare på noen spørsmål fra dere følgere (de 10 første som sendte inn) derfor er det jeg skal gjøre i dagens blogginnlegg♥

1. Har du lyst på flere barn? – Dette spørsmålet får jeg ukentlig og vel så det, haha! Svaret er: Noen dager vil jeg ha flere, andre dager kjenner jeg at to barn er nok. Jeg er utrolig glad i barn, men først og fremst vil jeg ta vare på de barna jeg har fått♥ Å fullføre utdannelsen min er første prioritet for meg nå, hvis jeg senere i livet vil få flere barn, har jeg rikelig med tid til det.

2. Når møtte du kjæresten din? – Jeg møtte han i februar 2012, så det er godt over åtte år siden nå. Tiden flyr! Kjemperart å tenke på hvor tilfeldig det er at vi møttes, og hvor utrolig annerledes livet mitt hadde vært om jeg aldri hadde truffet han. Rart at livet former seg sånn, etter tilfeldighetene.

3. Hvor gamle er barna dine og hvor gammel er du? – Jeg er født i 1998, fikk min første sønn i 2015, og min andre i 2016. Med andre ord: Jeg fylte 22 i sommer, min eldste sønn fyller 6 i mars og min yngste fylte akkurat 4 år.

4. Jeg lurer på hvor du henter inspirasjon til alle oppskriftene og mat-bildene du deler? – Over alt! Alt fra mat jeg ser på menyen når jeg er ute og spiser, til Pinterest. Og spesielt Instagram, så mange bra matkontoer. Kinder-kakao oppskriften min (Klikk HER for å se) som har fått masse oppmerksomhet og hundrevis av delinger på Facebook tidligere i år, fant jeg for eksempel opp forrige desember da jeg skulle lage meg kakao men manglet kakaopulver, og kun hadde kindersjokolade hjemme. Sånt skjer ofte, jeg bare prøver meg frem og så blir det ofte bra nok til at jeg velger å dele oppskriftene mine videre♥ Den kakaoen ble forresten solgt på en kino i Oslo i sommer, hvor gøy er ikke det?!

5. Er du fremdeles veganer: hvorfor/hvorfor ikke? – Det siste året har jeg sluttet å kalle meg veganer, ikke fordi jeg har gått tilbake til å spise kjøtt eller noe – men fordi jeg ikke orker merkelappene lenger. Jeg orker ikke at folk pirker på at “den eller den iskremen uten kumelk har et e-stoff som muligens ikke er 100% vegansk” for det er ikke derfor jeg sluttet å spise kjøtt, og begynte å snakke frem kjøttfrie måltider og vegansk mat. For å henge meg opp i e-stoffer og bli kjeftet på av ukjente mennesker via sosiale medier. Så derfor har jeg sluttet å kalle meg veganer, og sier heller at jeg spiser veldig mye plantebasert mat, og alltid kjøttfritt.

6. Trener du fortsatt like mye? – Nei, enkelt og greit fordi jeg ikke har tid. I sommer trente jeg så og si hver dag, om jeg ikke var bortreist eller lignende, men nå som jeg har en annen jobb i tillegg til skolen og sosiale medier har jeg ikke tid til det. Jeg prøver iherdig å få til 2-3 økter i uken og nøyer meg med det. Men gleder meg uendelig mye til jeg kan løpe ute igjen uten å pakke meg inn 4 ulike lag med klær. Haha! Det gjør liksom ting litt enklere. Jeg trener jo først og fremst ute, siden jeg elsker å jogge.

7. Har du og Fredrik faste dager i uken/måneden hvor dere har barnefri? – Nei, det har vi ikke. Men hvis det skulle være noe spesielt har vi mange rundt oss av både min og hans familie som stiller opp. Vi mangler ingenting. Men i gjennomsnitt tenker jeg at vi har barnefri en gang i måneden, på sommeren blir det ofte mer enn det, da.

8. Jeg lurer på hvordan kjæresten din og du har klart å holde sammen tross barn i ung alder? – Det lurer jeg på også. Slik jeg har erfart det, følger det med både tilgivelse og masse forståelse med det å være i et langvarig forhold. Man kommer ikke til å ha det fint hele tiden, man kommer til å ha dårlige perioder, man kommer til å møte på utfordringer. Ikke minst at et forhold krever mye jobb fra begge parter. Jeg skjønner uendelig godt at mange går fra hverandre når man får barn. Likevel er jeg glad vi har klart oss, vi har nok kanskje også hatt litt flaks med at vi har vokst i samme retning, kontra å vokse fra hverandre. Som jo også kan skje! En annen viktig ting jeg har innsett, er at man ikke kan gi opp hver gang noe blir vanskelig (forstå meg rett- her mener jeg selvsagt ikke hvis man er i et voldelig forhold, med psykisk eller fysisk mishandling og den slags!) Man vil alltid møte på utfordringer, og hvis du velger å gå bort i fra de utfordringene du allerede har, så kommer det til et punkt hvor du møter på nye –  den eneste forskjellen er at du møter de med en annen partner. 

9. Vil du gifte deg med Fredrik? – Jeg har absolutt ingen drøm om å gå ned kirkegulvet, så det er ikke spesielt viktig for meg nei. Av praktiske årsaker kan det jo godt hende at vi gifter oss en gang, men jeg føler meg alt for ung, og ikke klar, til å gifte meg nå.

10. Hva gjør du når du ikke jobber, er på skole eller med barna dine? – Da liker jeg å tilbringe tid med venninner, jogge og trene, gå ut for å spise, eller slappe av hjemme og se på serier.

Skulle gjerne ha svart på absolutt alle spørsmål jeg fikk inn på Snapchat i dag, men jeg har ikke tid eller kapasitet til det når det kommer inn så mye. Tusen takk for alle spørsmål, ønsker dere en fin helg videre!

HAN ER LIKE MYE PAPPA SOM JEG ER MAMMA

En ting jeg har tenkt på litt i det siste, er hvordan jeg fortsatt merker at kjønnsrollene som har eksistert de siste århundrene, fremdeles eksisterer. I mindre grad, selvfølgelig, men likevel.

De siste årene har jeg opplevd at folk flest blir voldsomt overrasket når jeg forteller at Fredrik gjør mye mer husarbeid enn meg hjemme hos oss. At han bretter mer klær, vasker mer og rydder mer enn jeg rekker å gjøre i løpet av hverdagen.

At han, da barna våre fortsatt brukte bleier, var den som skiftet absolutt flest bleier. Her snakker vi så og si alltid, utenom da jeg var alene i mammapermisjon med barna da de enda var babyer.

Og ikke minst det jeg opplever mest for tiden nå: Fordi jeg har fått meg en annen, liten jobb ved siden av skolen og bloggen, og Fredrik er mest hjemme med barna våre.

Det er det noen som reagerer på. At en mamma ikke er hjemme med barna sine til en hver tid.

Hadde de samme menneskene reagert om det hadde vært motsatt? Om Fredrik hadde vært mer borte fra barna våre enn jeg var? Definitivt ikke. Men siden det er jeg, som er mamma, så reageres det.

Bare sånn hvis noen skulle være i tvil: Fredrik er like mye pappa som jeg er mamma.

Jeg elsker han, og setter uendelig stor pris på at han alltid tar sin del (og mer til) av det å være forelder. Jeg tar det definitivt ikke for gitt, på absolutt ingen måte. Likevel opplever jeg at det er en del andre utenforstående som mener at jeg “burde være full av beundring som har en kjæreste som tar av seg barna mens jeg jobber og går på skole” selvfølgelig er jeg takknemlig for å ha en så fin fyr som kjæreste, men jeg har vel aldri opplevd at mødre og kvinner får hyllest fordi de er hjemme og tar seg av barn, hus og hjem, mens far jobber sene ettermiddager og kvelder?

Jeg er heldig, og barna våre er heldige som har en så god pappa. Misforstå meg ikke. Men vi er ikke noe mer heldig enn det tusenvis av andre fedre er, som har samboere som holder fortet med barna deres hjemme mens fedrene jobber overtid og helger.

Vi er nok kanskje bare litt mer vant til å se det den andre veien.

EN SPENNENDE TID I VENTE

I dag er det første november, og det gjenstår akkurat to måneder igjen av 2020. Dette året har virkelig gått unna, samtidig har det skjedd så hinsides mye.

Men, tross stigende smitte (er fortsatt relativt lite her i Larvik da, selv om fylket vårt rødt) og at 2020 ikke ble som vi håpet på, går dagene og månedene uansett: og vi går inn i en så koselig og spennende tid nå. Julen er jo det aller største, som vi gleder oss veldig til alle sammen her hjemme. I år skal vi feire julen med Fredrik sin familie her i Larvik, da vi feirer annen hvert år her i Larvik med Fredriks familie, og min familie i Gjøvik. Etter hvert kommer vi sikkert til å ha et enda større fokus på å skape tradisjoner for oss selv, men enn så lenge trives vi med å gjøre det slik. Tror også barna har stor glede av at vi gjør det på den måten, og dermed får tid med begge sider av familien til Fredrik og meg i denne viktige og fine høytiden.

Og det er virkelig sant at julen blir noe helt annet når man får egne barn. Jeg har riktig nok alltid vært glad i julen, men enda mer etter jeg fikk barn. Å kunne se julen gjennom deres øyne er virkelig så herlig, og ikke minst at de små tingene i forbindelse med julen, er så stort for dem. Denne julen feirer vi med en 5-åring, og en 4-åring, og jeg tror aldri vi har gledet oss mer♥

Håper alle sammen har hatt en fin helg, vi snakkes mer i morgen! ♥

NEI, JEG HAR IKKE SLUTTA!

Hei alle sammen♥

Håpre dere har det fint! Endelig får jeg oppdatert litt for dere, fine, trofaste leserne mine. For en fin helg jeg har hatt! I helgen var jeg i Oslo med søstrene mine og min eldste gutt på 5. Vi hadde planlagt dette siden starten av sommeren, og gutten min hadde gledet seg lenge. Vi leide et familierom på The Hub og hele helgen ble til for å få kvalitetstid med 5-åringen og et lite avbrekk fra hverdagen. Vi spiste blant annet donuts på My ugly baby, og middag på Pincho Nation (som er utrolig gøy for barna!) og var selvsagt innom godteributikken, noe som selvfølgelig er veldig stas for de små.

Jeg hadde full dag + prøve på skolen på fredag, før jeg deretter dro på jobb, og så dro inn til Oslo – så jeg kom frem relativt sent, men 5-åringen hadde allerede rukket å kose seg masse med tantene sine så lenge før jeg omsider kom frem. Hverdagen er nå annerledes enn tidligere, men jeg trives ekstremt godt i den nye hverdagen min nå: Med to jobber, skolen og familielivet. Litt hektisk er det (er jo en grunn til at bloggen ikke har blitt oppdatert på en uke nå, selv om jeg har oppdatert Snapchat og Instagram jevnlig, haha!) men jeg vil mye heller ha det hektisk enn å kjede meg. Jeg har “kun” 2 fag på skolen dette året, som er med på å gjøre det hele mer gjennomførbart, selv om alt skolerelatert ikke akkurat er noen ferie det heller. Jeg har kun fast fri en dag i uken fra skolen, men stort sett også to. Så vet jeg jo at det er dette året det gjelder på skolen, og at jeg endelig har studiekompetansen (!!!) i boks til sommeren. Gråter av glede av å tenke på det og hvor hardt jeg har jobbet for å få det til.

Ellers flyr tiden og min minste gutt fylte jo 4 nå i oktober. Fredrik og jeg snakket om det her om dagen, og vi føler knapt vi har blitt noe eldre (fordelen med å være ung forelder, antar jeg?) Det er rart, men utrolig fint å se hvordan barna vokser opp og hva slags gode, små mennesker de allerede er. Barna eksponerer jeg jo ikke lenger på verken blogg eller noe annet sted, og det har jeg heller ikke gjort på et par år heller. Likevel får jeg jo spørsmål om hvordan det går med oss alle her hjemme, og på det kan jeg svare at alt er bra og at vi fremdeles er en liten, men veldig lykkelig familie♥

Det var en aldri så liten oppdatering på hva som skjer i livet mitt nå, hvorfor bloggen blir bortprioritert og at jeg antakeligvis er ferdig med daglige oppdateringer her inne – men jeg skal helt klart fortsette med bloggen. Så nei, jeg har ikke sluttet til dere som spør om det – det tar bare litt tid for meg å komme inn i nye rutiner ettersom livet er litt annerledes nå♥

Klem fra en sliten meg som skal kjøpe take-away til sen middag nå!

UKENS SPØRSMÅL: SKOLEN, FREDRIK OG FLYTTING ++

Hei alle sammen!

Endelig kunne jeg sette meg ned og oppdatere dere litt igjen. Jeg har fått besøk av lillesøster som er hos oss noen dager, før foreldrene mine kommer til helgen for å feire bursdagen til minstegutten min som fyller 4 år på lørdag. En stor dag som vi gleder oss til♥ I dag tenkte jeg å svare litt på spørsmål jeg har fått på Snapchat i det siste, det er på Snapchat jeg er mest aktiv for tiden siden jeg har så mange tusen som følger meg der inne – men jeg har ikke glemt bloggen for det, altså!

Hvordan går det på skolen? – Jeg synes det går bra. Jeg har bare 2 fag dette året, men det føles ut som minst like mye som jeg hadde i fjor: Enda jeg hadde ytterligere to fag i fjor. Antakeligvis fordi det er såpass mye i spesielt norskfaget i år! Men når alt kommer til alt, vet jeg at jeg kommer til å savne å gå på skolen når jeg er ferdig til sommeren – så jeg nyter det så lenge jeg kan.

Synes du noen gang det er flaut å ha hatt yrke som “influencer?” – Både òg. Jeg er stolt over at jeg som gravid 16-åring klarte å snu om situasjonen min til å kunne leve av en blogg og sosiale medier, men det har ikke alltid vært så gøy å introdusere seg som “blogger”. Når det er sagt, er jeg evig takknemlig for alt bloggen og mine andre sosiale medier har gitt meg og alle mulighetene jeg har fått som følge av at jeg har drevet med det jeg har gjort i løpet av disse årene.

Er ny som vegetarianer, og lurer på hvor du får kjøpt den beste vegetarmaten blant fastfood-kjedene? – Nå spør du den rette personen, så dette spørsmålet likte jeg. Haha! Det kommer litt an på hva du liker: Men jeg er personlig veldig glad i Mcdonalds sin vegetarburger (kjøp uten ost og så er den vegansk) Burger King har også en burger som er vegetarisk kalt Halloumi King, den er god. De har også en utrolig god vegansk burger som heter plantebasert whopper eller noe i den duren, veldig lik smak som kjøtt – smakte grillet kjøtt faktisk. Sprøtt! Max hamburger har nok de beste plantebaserte nuggetsene jeg har smakt, samme med vegetarburgeren deres. Så jevnt over vil jeg nok svare Max hamburger!

Hvorfor oppdaterer du ikke bloggen oftere? – Fordi jeg i det siste ikke har prioritert det så mye som jeg burde. Jeg har en annen jobb og skolen ved siden av, samt barna så noen dager er litt hektiske men jeg elsker hverdagen min og må bli flinkere til å dele den med dere oftere i form av nye blogginnlegg, det trenger jo ikke være store greiene heller for jeg ser jo at jeg har en trofast følgerskare her♥

Du har snakket om at dere skal kjøpe dere noe eget. Kommer dere til å gå for hus eller leilighet? – Leilighet er det vi ser på nå i første omgang! Gleder meg faktisk til å flytte når den tid kommer, selv om jeg vet det blir et sabla styr.

Er Fredrik eller du eldst i forholdet deres? – Fredrik er ett år eldre enn meg da han er født i 97 og jeg i 98. Han har faktisk bursdag første uken i januar! Gleder meg til å stelle i stand bursdagfrokost som jeg gjør hvert år for både han og barna. Det er en hyggelig tradisjon jeg har tatt med meg hjemmefra ♥ Bilder under er fra Fredrik sin 21 årsdag, etter jul fyller han 24.

Har du noen tips til meg som også er ung mamma, som vil tilbake på skolebenken men som er redd for å ikke passe inn i klassen når jeg begynner med de som er yngre enn meg? – Vanskelig spørsmål! Selv var jeg også litt “redd” i starten, i mangel på bedre ord, fordi hva om jeg kom i en klasse hvor ingen var hyggelige mot meg, eller i det hele tatt ville snakke med meg siden jeg var eldre enn alle? For min del viste det seg fort at jeg hadde vært kjempeheldig med klassen min som tok meg veldig godt i mot da jeg begynte. Er også et par i klassen min som er eldre enn resten, og jeg har inntrykk av at det er nokså normalt (var også tilfelle i Fredrik sin klasse da han gikk på vgs, den tid jeg gikk hjemme med Leo)

Men jeg vet også om andre som er på min alder som ikke har vært like heldige med sine klasser når de har begynt på skolen igjen, og det er jo aldri noe gøy. Hvis du har et ønske om å begynne på skolen igjen, vil jeg råde deg til å ordne et møte med rådgiver på nærmeste skole og ta det derfra. Og når du blir plassert i en klasse, ville jeg kanskje bare vært helt ærlig fra starten om at du har gruet deg litt fordi du er redd for å ikke passe inn og rett og slett eie det. Da blir det kanskje enklere for klassen å ta deg godt i mot også. De fleste, vgs-elever eller ei, er jo heldigvis gode mennesker. Dette er selvsagt mye, mye lettere sagt enn gjort – men det er nok hva jeg ville gjort, så det blir nok det beste rådet jeg kan gi deg. Eventuelt kan det å ta fag som privatist være et alternativ, eller om du har en venninne som av en eller annen grunn også har droppet ut, som du kunne startet sammen med?♥

Er du noen gang redd for om barna dine skulle få barn tidlig i fremtiden? – Hm, nei. Det er ikke noe jeg er spesielt redd for. Fredrik og jeg planlegger å være veldig åpne under oppveksten til guttene, om hvordan det var for oss å få barn tidlig. Vi kommer til å svare ærlig om de spør: Om hva som har vært mer utfordrende, hvordan vi håndterte de ulike utfordringene, og være åpne om hvordan det var for oss. Og jeg kan jo ikke lyve: for de er jo det beste som har hendt oss. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å anbefale dem å vente til de er mer etablert i livene sine, før de får barn: for det kommer vi nok til å gjøre. Å ha utdanning på plass før man får barn, et stabilt kjæresteforhold, en fast jobb. Verken Fredrik eller jeg hadde utdanning da vi ble gravide, Fredrik var jo midt i VGS. Og hvor stabilt kan et kjæresteforhold være når man har vært sammen i 8 måneder som 16- og 17-åring? Likevel har det jo gått bra – så man skal vel egentlig være ytterst forsiktig med å dømme noen ut i fra hvordan situasjonen kan se ut for utenforstående.

Det at vi kommer til å anbefale dem å få barn når de er mer etablerte her i livet, handler ikke om at unge foreldre ikke er gode foreldre. For unge foreldre er åpenbart like gode som foreldre som de som er eldre når de får barn. Det handler om at det å være litt eldre (enn 16, i hvert fall) kan gjøre det enklere å være forelder. Og jeg har jo alltid hatt jobben min, vært flink til å spare penger, og hatt en resurssterk familie. Ikke minst har jeg hatt Fredrik. Jeg har jo vært heldig, det er ikke sånn for alle 16-åringer som får barn.

Jeg må også bare nevne: Saken stiller seg selvfølgelig annerledes når noen allerede er blitt gravide! Jeg ville aldri anbefalt noen å gjøre verken det ene eller det andre dersom noen var gravide allerede. Det valget må man ta selv. Og jeg ville aldri tatt ansvaret foreldrerollen bringer med seg for barna mine, dersom de også skulle få barn tidlig, men jeg ville støttet dem og vært der for dem. Det er tross alt det familie betyr. Jeg skjønner at jeg kanskje sporet litt av fra spørsmålet ditt nå, men nei: Jeg er ikke redd eller bekymret for ting jeg ikke får gjort noe med i fremtiden.

Håper dere har hatt en fin uke hittil! I morgen er det endelig fredag og jeg gleder meg til helgen allerede♥