ALENE PÅ VALENTINE’S DAY

Hei alle sammen!

Tirsdag allerede, og hittil har uken blitt brukt på å være hjemme med et sykt barn. Ellers nyter jeg vinterferien min med skolearbeid, trening og avslapning. Har til og med rukket å være en tur hos min bestemor (som også bor her i Larvik) i dag, som var kjempehyggelig. Hun var også her på middag i helgen da jeg hadde besøk av familien, synes det er ekstra koselig de periodene vi kan se hverandre oftere enn vanlig♥

Jeg har heldigvis blitt ganske bra igjen etter at jeg ble syk da jeg fikk ferie forrige uke, så nå ser vi bare veldig frem til å reise til familien min i Gjøvik på fredag. Fredrik må bli hjemme da han naturligvis ikke har vinterferie fra jobben sin, men familien min i Gjøvik kunne ta seg litt fri og ville gjerne ha litt besøk av både meg og barnebarn noen dager.

Det betyr da at Fredrik blir alene på Valentines day – og at jeg også vil være “alene” i den forstand at jeg ikke vil tilbringe dagen med Fredrik. Vi har tilbrakt så og si alle slike merkedager sammen de siste årene, så det er jo litt rart!

Men altså: det er ingen krise, selv om jeg ikke akkurat kan nekte for å ta alle slags merkedager ganske høytidelig. Især bursdager. Men også morsdag, farsdag, Halloween, Valentines og så videre. Så derfor har vi forskjøvet det litt og feirer det derfor før jeg drar istedenfor♥ Gleder meg derfor veldig til en kveld med Fredrik og taco, film og bare slappe av før jeg omsider kan bli ferdig med pakkingen til vi skal dra!

For gudene skal vite at det var et helt annet prosjekt å pakke kun til meg selv, før jeg fikk barn😂

JEG HAR BESTEMT MEG!

Jeg kan nesten ikke tro at det er drøye 6 måneder til jeg begynner på mitt siste år på videregående. Årene flyr, og til høsten gjenstår 2 fag på skolen. Norsk VG3 og historie VG3. I tillegg har jeg valgt å ta opp igjen matematikken fra i fjor, 1p-matten, fordi jeg må ha en karakter høyere enn jeg fikk da jeg fullførte den i fjor. Jeg planlegger fremdeles ikke å legge ned bloggen (eller noen av mine andre sosiale medier, for den saks skyld) så det skal jeg følgelig også jobbe med ved siden av familielivet og fagene jeg har på skolen.

Men når jeg begynner på siste året mitt til høsten, har jeg også bestemt meg for å ta på meg en “vanlig jobb” i tillegg. Jeg fyller 22 år i sommer, men har aldri hatt en “vanlig jobb”. Forstå meg rett: Jeg er jo superheldig som kan jobbe hjemmefra og som har hatt mulighet til å gjøre det i 5 år nå, det er heller ikke sånn at jeg trenger en ekstra jobb for å få inn mer penger. Nei, det handler rett og slett om at jeg vil ha den erfaringen når det ikke er mer enn kanskje 2 år til jeg søker meg inn på videre studier som kommer til å kreve såpass mye av meg. Både pendling, mammarollen og full pakke – og da jeg tviler jeg på at jeg vil ha kapasitet til å ta meg på mer enn jeg må. Men sånn som ting ser ut siste året på VGS, kjenner jeg at det ville vært fint. For ikke å snakke om at jeg vil ha noe annet på CV-en min når jeg er ferdig med studier, enn bare “blogger”.

Dessuten har jeg som sagt kun 2 fag på skolen neste år + 1p-matten som jeg da skal ta opp som privatist ved siden av. Å bare bli sittende hjemme med bloggen og skolearbeid de dagene jeg ikke har faste timer på skolen, takler jeg faktisk ikke tanken på.

En helt ærlig innrømmelse fra meg: Jeg kunne aldri gått tilbake med å utelukkende drive med bloggen. Det, til tross for at jeg vet at jeg ikke kommer til å tjene mer på noen annen “vanlig” jobb per nå. Det var helt fantastisk da jeg var gravid og hadde baby og småbarn, men når det kun er meg og guttene er i barnehagen, faktisk omsider på barneskolen også – så ville jeg gått på veggen av å sitte hjemme og kun skrive blogg hver bidige dag jeg ikke hadde hatt en skoletime – som jo vil være tilfellet et par dager i uken neste år når jeg kun har to fag på selve skolen. Jeg vil føle at jeg er nyttig for noe mer enn det, og vil ha muligheten til å gå til noe når jeg ikke har timer på skolen.

Så om det så bare er en liten deltidsstilling eller ekstrastilling, så spiller det ingen rolle for meg. Jeg trenger jo ikke pengene, så det er jo ikke det det handler om – de ryker nok bare rett inn på sparekonto til bolig. Jeg har jo fått et jobbtilbud her og der på grunn av bloggen de siste 2 årene, men på grunn av at jeg føler at jeg har hatt nok å gjøre og vel så det, spesielt med skolen hvor det var rimelig travelt første året, så har jeg takket nei.

Og apropos travel hverdag: Unnskyld at jeg sier det, men jeg humrer litt for meg selv når jeg leser om bloggere som synes hverdagen er så travel og at de er så dødsslitne, når ukesplanen deres i grove trekk består av kafebesøk, ta bilder til blogg+instagram, sette på seg akrylnegler og dra til frisøren. Spesielt når bloggen til de som uttaler dette blir oppdatert maks 4 ganger i uken.

Jeg forstår selvfølgelig at vi alle har ulik oppfatning av hva som kan kategoriseres som en travel hverdag, at vi blir vant til egen situasjon, og at det kan være andre grunner til at noen opplever at en “travel uke” består av å gå til frisøren, ordne negler og sette på nye vipper på salongen, men likevel er det noe litt virkelighetsfjernt over det hele som gjør at jeg synes det er litt komisk.

Uansett hvor mye du vrir og vender på det, så er ikke blogg en fysisk krevende jobb. At det ikke er fysisk krevende er for øvrig ikke et krav for at noe skal være slitsomt, men når det sjeldent kommer ut nye blogginnlegg og hverdagene liksom skal være så forbanna slitsomme med en ukeplan som vist ovenfor – det sliter jeg litt med å forstå. Jeg skjønner at mennesker i full jobb som ikke blogger kan bli provosert av uttalelser som overnevnte, faktisk er jeg helt enig med de som blir provosert.

Nok om det! Det blir spennende å se hvordan det skal bli å sjonglere alt til høsten, jeg tror jeg kommer til å lære veldig mye av det. Og dersom jeg mot all formodning skulle kjenne at det blir alt for mye med skole+ett privatistfag, barn og samboer, blogg, og ekstrajobb, ja, så er det ikke verre enn å si opp ekstrajobben. Jeg vil mye heller angre på det å ha prøvd, enn å ikke gripe en sjanse som kan slå positivt ut for meg i fremtiden. ♥

Ønsker dere en veldig fin kveld videre!

HVA ER EN GOD MAMMA?

Er det hun som alltid har det ryddig på kjøkkenbenken? Hun som alltid har tatt oppvasken, og som aldri har noen slitne grønnsaker liggende nederst i kjøleskapet?

Eller er det kanskje hun som aldri går tom for favorittpålegget, og dermed slipper raseriutbruddet en egentlig rolig helgemorgen når barna oppdager at det er tomt for den ene kremosten de elsker?

Er det hun som alltid har rene klær liggende klare til barna, for en ny dag i barnehagen? Hun som aldri henger etter med klesvasken og som må bli sittende våken til langt over midnatt for å vente på at klesvasken med rene klær til barna blir ferdig?

Kanskje er det hun som baker brød selv, alltid lager hjemmelaget mat, og lager matpakker formet som alle dyrene i dyrehagen?

Hun som lager de mest storartede bursdagsselskapene til barnas bursdag, med både innleide lekeslott, egenlagde ballongbuer i skjønn forening og 3-etasjers kaker med FROST som tema?

Er det hun som utelukkende er konsekvent med alt hun gjør, og som har fått barn som alltid slutter å mase om hun sier “nei”?

Er det hun som har barn som aldri krangler om hvem som skal leke med den ene blå bilen? Hun som aldri må plukke opp ungene fra gulvet på dagligvarebutikken og marsjere ut? Hun som aldri sprekker og kjefter på dem offentlig fordi de ikke hører etter?

Er det hun som har gode, innarbeidede rutiner som virkelig fungerer på både morgen- og kveldsstell? Hun som aldri har problemer med at ungene ikke vil pusse tennene sine? Eller børste håret? Eller legge seg i sengen sin?

Er det hun som har lært barna å bli så selvstendige at hun alltid slipper å be be dem om å sette skoene sine på plass i gangen, og henge opp vinterdressene sine på knaggene?

Hun som har barn som pusser sine egne tenner, kler på seg selv, smører sin egen brødmat, og som aldri maser på hjelp fra mamma når de egentlig klarer det på egenhånd?

Ja, hun er en kjempegod mamma.

Men du som sliter hver eneste morgen med å få barn og deg selv klar til skole, barnehage og jobb til riktig tid – du er også en god mamma.

Du som strever med leggingen av barna dine fordi de ikke vil legge seg, hver bidige kveld, og du som må sette deg ned for en pause når barna plutselig finner ut at de er dødssultne, rett etter tannpuss, pysj-påkledning og du har lagt dem i senga.

Du som iherdig strever med å være konsekvent, og som kan finne på å friste barna med både is og en godteribit for å slippe maset gjennom hele ukeshandlingen på matbutikken.

Du som bruker timene etter at barna dine har lagt seg på å ta oppvasken, støvsuge, brette klær og finne frem regntøy til dagen etter.

Du som har et barn som ikke vil røre en eneste grønnsak, og som i protest nekter å spise resten av middagen dersom du foreslår det.

Du som av og til sprekker og kjefter på barna.

Du som får så dårlig samvittighet etterpå at du nesten ikke vet hva du skal gjøre en gang. Selv om barna allerede har glemt kjeftingen og bare vil se på Brannman Sam helt i fred.

Du som av og til må låse deg inn på badet og gråte litt etter en dag alene med barna hvor alt har vært en kamp. Barna har ikke hørt på et ord av det du har sagt, i god kombinasjon med søskenkrangling og eksepsjonelt lite søvn.

Du er også en god mamma. Ikke glem det.

Jeg tror ikke man kan måle hvor god en mamma er etter hvor flink barna ens er til å høre etter. Ei heller hvor fine kaker man baker til bursdagene deres, eller i det hele tatt hvor storartede bursdagsselskap de har.

Ei heller tror jeg det kan måles i hvor mye overskudd du har til å gjøre andre ting enn å være der for barna dine.

En god mor måles i de nære tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut på Instagram eller Facebook, men som du kjenner på ovenfor barna dine hver eneste dag.

Hjertet ditt som hopper over et slag når barnet ditt sier “elsker deg SÅ mye” og strekker ut de små armene sine så langt som overhode mulig.

Stoltheten når barnet ditt klarer noe nytt, lærer seg noe nytt eller endelig får til noe.

Klumpen i halsen som jevnlig dukker opp helt uten grunn. Når barnet ditt sier noe koselig, forteller om barnehagedagen sin eller gir deg en stor klem helt plutselig.

Kjære alle sammen. Enten du har barn som alltid forstår at et nei er et nei, barn som alltid spiser grønnsakene sine, som er en drøm å legge hver kveld…. Eller om du strever deg rundt i morsrollen alltid et kvarter forsinka, på konstant etterskudd med klesvasken med barn som aldri spise grønnsakene sine.

I dag skal du tenke at innsatsen din er god nok, og anerkjenne hvilken jobb du faktisk gjør ovenfor barna du har satt til verden.

Gratulerer så mye med morsdagen!

/ Del gjerne videre

SVAR PÅ SPØRSMÅL OM FORHOLDET VÅRT!

Hei alle sammen! ♥

Vi har hatt en så fin lørdag i dag, jeg håper virkelig dere har hatt det samme.

De siste månedene hvor jeg har vokst mye på Snapchat har det med jevnt mellomrom kommet inn mye spørsmål om Fredrik og meg, og vårt forhold. Disse har jeg samlet opp og så tenkte jeg å svare på noen av de mest aktuelle nå! Tror faktisk det er flere spørsmål her som jeg aldri har svart på tidligere også, så tenkte det kunne være gøy for dere som har fulgt meg i lang tid også, minst like mye som nye følgere.

Håper dere liker svarene! Jeg gleder meg masse til morsdag i morgen, så resten av kvelden skal jeg bare nyte med familien min, søstrene mine som har kommet på besøk, og omsider Fredrik når han kommer hjem fra lørdagsjobbingen. Fortsatt god helg!

Har Fredrik planer om videre utdanning? – Vet ikke, han har fagbrev og jobb så det er ikke noe han har tenkt så mye på tror jeg. Dersom han en dag kommer til meg og ønsker å ta videre utdannelse vil jeg selvsagt støtte han i det, på samme måte som han støtter meg.

Skal dere gifte dere snart? – Det har jeg svart på i DETTE blogginnlegget (direktelink)

Er han veldig mye høyere enn deg? Ser veldig slik ut på bilder av dere. – Ja, Fredrik er nesten 1.90 høy og jeg er bare 1.60. så det er en ganske tydelig høydeforskjell der, ja. Haha!

Hvorfor går det rykter om at dere har et veldig av-og på forhold? – Antakeligvis fordi jeg valgte å være åpen om det på bloggen da vi hadde vanskelige perioder i forholdet vårt. Folk husker ofte det negative best, og da blir det fort sånn dessverre. De fleste satte ekstremt stor pris på at jeg skrev om både parterapi og hvilke tanker jeg gjorde meg i de periodene, mens de færreste kritiserte meg for det faktisk – men i ettertid har det for noen blitt sånn jeg er husket, og det synes jeg jo egentlig er ganske synd. Vi har for øvrig gjort det slutt to ganger i løpet av nå 7 år sammen, ideelt sett ville jeg ønsket meg at vi aldri hadde slått opp noen av gangene (åpenbart, siden vi fremdeles er sammen) men jeg har akseptert det og orker ikke sitte å dvele over fortiden.

Hvem er eldst av dere to? – Fredrik er ett år eldre enn meg.

Hvordan har dere det sammen nå? – Egentlig ganske bra! Vi skulle selvsagt hatt mer fokus til å være oss to, men vi vet også at barna bare er små en gang og at om noen år da barna er større vil vi kunne ha masse tid til å være oss to. Ikke minst vil vi fremdeles være nokså unge.. Det er jo en av fordelene med å få barn tidlig. Eldstemann er snart 5 og da er jeg fremdeles 21, ganske sprøtt å tenke på nå som de vokser til♥

Hva krangler dere mest om? – Husarbeid, ellers små ting som kan utvikle seg til å bli ganske store fordi man er trøtt og sliten som småbarnsforeldre. Tror vi er ganske normale sånn sett.

Drar dere ofte på date og finner på ting sammen? – Nei, absolutt ikke.

Er du og Fredrik like, og tror du det er derfor dere har holdt sammen? – Nei, vi er ikke like. Vi har vel egentlig bare max et par felles interesser. Fredrik er veldig konfliktsky, og har en sånn fin ro over seg som jeg definitivt ikke har, han foretrekker å være hjemme (han er ekstremt hjemmekjær) og elsker rutiner, legge seg tidlig osv. Jeg er overhode ikke konfliktsky, elsker å være ute og finne på ting hele dagen om jeg kan – både med og uten barn, er ikke spesielt glad i rutiner (er tidenes b-menneske) og vil helst at det skal skje noe nytt hele tiden. I tillegg har vi ulik smak når det gjelder både musikk, interiør, ja, det meste egentlig. Så jeg tror man kan si at vi er et godt eksempel på at motsetninger tiltrekker hverandre, for vi er ganske motsatt av hverandre.

Hva er ditt favoritt gjesteinnlegget av de som Fredrik har skrevet på bloggen din hittil? – Elsker spørsmålet! Tror kanskje DETTE og DETTE.

Hva jobber Fredrik med? – Han jobber i butikk, og har fagbrev innen salgsfaget. Det tok han fra barna var typ nyfødte og frem til 2017, så utrolig stolt av han for hvordan han sto på med utdannelse samtidig som at vi fikk to barn.

Hvem av dere tjener best? – Jeg.

Hvordan ble dere kjent? – Vi ble kjent i 2012 gjennom min kusine, som også er fra Larvik. De gikk i samme klasse sammen på ungdomsskolen, og vi ble kjent da han sendte melding fra hennes Facebookkonto og til meg som tilfeldigvis var pålogget akkurat der og da. Tenk på det: Hadde jeg ikke vært pålogget akkurat da, og dukket opp som en av de som var online – ville jeg mest sannsynlig aldri kjent Fredrik. Og da hadde plutselig resten av livet mitt sett helt annerledes ut, også.

KINDER-SJOKOLADEMOUSSE

God fredag alle sammen! Endelig fredag, dere ♥ I dag venter vi besøk av mine to søstre, altså barna sine tanter, som skal komme på besøk så det gleder vi oss masse til alle sammen. Jeg har handlet inn alt vi trenger til helgen og vi gleder oss så til det vi skal finne på! I tillegg har jeg laget verdens beste dessert som jeg skal servere i kveld, og den får du oppskrift på her:

Sjokolademousse med kinder-maxi sjokolade

Dette trenger du:

ca 250 gram kindersjokolade, jeg brukte 16 mini kindersjokoladebarer ala 12,5 gram og 3 ala 20 gram. Disse kindersjokoladene, som dessverre ikke finnes i store plater, har nemlig ofte litt ulike størrelser, så les bak på før du kjøper slik at du sørger for at du har nok.

4 egg, plomme og eggehvite, skilt fra hverandre

2,5 – 3 dl fløte pisket til krem, eventuelt ferdig krem på boks (bruk da hele boksen som har nettoinnhold på 250 ml)

En liten ts vaniljesukker, kan utelates

Slik gjør du: Smelt sjokoladen over vannbad eller direkte i kjelen (da i så fall forsiktig og med middels varme) rør godt konstant, og når alt er tilnærmet smeltet tar du kjelen av plata og rører konstant til temperaturen er under 60 grader. Fordi det neste du skal gjøre er å tilsette kun eggeplommene, og dersom det er for varmt i kjelen vil eggeplommene koagulere og moussen vil bli ødelagt.

Rør sjokoladen og eggeplommene godt sammen, før du tilsetter kremen litt etter litt. I kremen kan du velge å tilsette litt vaniljesukker/pulver også. Vend den godt inn. Deretter pisker du eggehviten nokså stiv, før du kan tilsette den i blandingen til slutt. Så enkelt, og overraskende fort gjort! Fyll porsjonsglass med kindersjokolade-moussen og sett kaldt i kjøleskap i 1-2 timer, eventuelt kan du også lage denne dagen før dersom du skal ha selskap, venner på besøk, eller lignende♥

Deretter server og nyt♥

GJESTEINNLEGG: JEG HAR GLEMT Å FORTELLE DEG NOE..

Gjesteinnlegg av Fredrik

Du kan alt du Jessica, du er alt, mitt alt. 22 år har du blitt, og av de siste 7 har vi snart vært sammen i 6. For noen turbulente år det har vært, haha. Vi kan vel egentlig si at åra ikke bare har bestått av solskinnsdager. Er en del av de dagene jeg helst bare vil glemme… Legge i en skuff å tenne den på. Men det er vel ikke akkurat slik det funker… Som kanskje verdens mest brukte klisje: kjærligheten overvinner alt. Og elsker man nok, så vil man komme seg over det..



Det er vel kanskje her jeg har skutt gullfuglen. Ting har som regel gått mot oss hele veien. Barn nummer 1 som 16-og 18-åring, og barn nummer 2 som 18-og 19-åring. Leilighet, bor sammen, jobber begge to, brudd osv. Men på en eller annen måte har vi kommet oss gjennom det, og jeg tror at du Jessica er den største grunnen til det!

Du har alltid vært spesiell for meg. Du har vært det siden dag 1 og vil være det til den siste. Uansett hva du føler. Vi har kommet så langt og hvis vi forsetter vil vi nå til det uendelige. Alt handler om hva du ønsker. Jeg har lagt meg helt flat og sagt at jeg har vært en ordentlig idiotisk drittsekk som kunne tenke tanken på å bo noen andre steder enn her med deg.

Så det jeg egentlig er ute etter å si er at, jeg elsker deg for alltid.

EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET!

Hei alle sammen, og riktig god ettermiddag!

For en dag altså! I dag kom endelig dagen jeg har ventet på: Jeg har vinterferie fra skolen! Tidenes gladnyhet for min del, ikke fordi jeg er skolelei (faktisk er jeg vel egentlig like motivert som da jeg starter på skolen i 2018) men at det har vært slitsomt en stund nå, og fullt opp med timeplanen bestående av jobb, skole, barn og tid med Fredrik (sistnevnte har vært minimalt for å si det sånn) så føles det så utrolig bra.

MEN.

Tror dere ikke jeg har klart å bli syk, også? På dagen jeg får ferie? Som jeg, uten unntak, alltid blir i feriene mine?! Så jeg er litt delt her jeg sitter: SÅ glad for ferie, kvalitetstid med barn og kjæreste, samt flere hyggelige planer ferdig planlagt, men noe bitter her jeg sitter fordi jeg typisk nok blir syk når jeg endelig har helt fri fra skolen. Jeg prøver å tenke at jeg ikke må la meg påvirke av ting jeg ikke får gjort noe med og hele den pakka der, men det føles jammen meg lettere sagt enn gjort akkurat nå. Haha!

Må forresten oppklare en ting som jeg har fått mye spørsmål om på Snapchat i dag: Jeg har vinterferie fra denne uken, og ikke neste uke, fordi jeg følger fellesfagene på skolen som jeg trenger for å få studiekompetanse via 23-5 regelen. Det vil si: Jeg har ikke programfag og den slags! Og siden jeg følger en linje ved skolen min som har dette, bruker de hvert år siste uken før vinterferien på forestillinger som har med programfagene deres å gjøre. Så derfor får jeg ekstra fri på grunn av dette, da skolene naturligvis ikke setter inn lærere til å undervise meg (og en til tror jeg det er i klassen som følger samme regel som meg) den uken de andre i klassen har forestillinger. Så vet dere det, forstår kjempegodt at det virket rart for noen – da det er kjent at Vestfold (og telemark, som det heter nå) sammen med andre fylker, egentlig har vinterferie fra neste uke.

Nå skal jeg komme meg opp fra sofaen, slutte å synes synd på meg selv og lage meg en fin kveld. Håper dere har det bra ♥

EN LITEN AVSLØRING!

Hei alle sammen, og riktig god tirsdag ♥

Da kan jeg i dag meddele at jeg har fått nytt bloggnavn, og avsløre at mitt nye bloggnavn blir Jessicaenerberg. Fra nå av blogger jeg altså under mitt eget navn! Tenk på det. Litt blandede følelser her, men aller mest en god magefølelse. Det var faktisk også dere som følger meg på Instagram som fikk bestemme det nye bloggnavnet mitt, og selv om det var nokså jevnt mellom alternativene, så det synes jeg var skikkelig fint at dere har vært med å bestemme. Det er jo tross alt dere som klikker der inn her hver dag! Nytt forsidebilde kommer forresten snarest, tar litt tid med all omleggingen på alle sosiale medier + sånt småtteri som ny mailadresse, forsidebilder osv.

Jeg var hjemme fra skolen i halv ett tiden i dag, etter halv skoledag som var tungt nok i seg selv etter en natt med lite søvn. Sånn er det jo noen ganger når man er småbarnsforeldre, men kjenner derfor at det skal bli ekstra godt å få vinterferie fra skolen i morgen. Og ikke minst så kjenner jeg veldig på at jeg er glad Fredrik og jeg er sammen om hverdagene, nettene, ja, alt egentlig – spesielt når ting kanskje er litt tyngre enn ellers, slitsomme netter og den slags. Man blir jo ikke mindre trøtt dagen etterpå av å være to, men da er man i hvert fall sammen om å være trøtte og slitne, og så kan man tillate seg å klage litt til hverandre. For er det ikke egentlig det klaging er, et ønske om bedring eller at ting skal føles lettere?

Jeg skal i hvert fall virkelig nyte vinterferien til det fulle, og bruke en del tid på skolearbeid, siden vi har en del vurderinger på skolen når jeg kommer tilbake på skolen igjen etter ferien. Når februar er over er det tross alt straks vår, og da går det rimelig fort til vi er i juni. Snakker av erfaring her!

Ellers har jeg et nytt debattinnlegg, eller hva enn jeg skal kalle det, ute på Aftenposten.no nå! De leste noe av det jeg hadde skrevet om pillene som alle bloggere selger og hva jeg synes om det, og ønsket at jeg skulle skrive om det og sende det inn til dem. Veldig gøy! Så det er ute i dag – men usikker på om det er med i papirutgaven, tror det bare er på nett. Du finner det i hvert fall HER dersom du har lyst til å få det med deg.

Håper dere har en fin start på den nye uken, så snakkes vi snart igjen!

JEG SYNES IKKE DET ER GREIT!

De siste årene har vi i økende grad sett flere kritiske røster til bransjen jeg selv er en del av. Det har spesielt vært mye fokus på ihjelsponsede “Insta-mums”, og flere store profiler har i løpet av de seneste årene satt både disse samt mammabloggere på dagsordenen. Og jeg tror faktisk vi trenger det.

På tross av at jeg ofte nikker anerkjennende gjennom kronikker om dette temaet, som ofte skriker høyt om hvor galt det er med ihjelsponsede mammabloggere og instagram-mammaer, kan man på en side spørre seg selv om vi ikke alle ville ha takket ja til sponsede barneprodukter i form av vogner, garderobe eller babyseng – fordi det utvilsomt er en økonomisk kostbar affære å få barn. For det er det jo! Personlig har jeg aldri takket ja til noe særlig spons i det hele tatt – men klarer jeg å forstå at det er fristende? Absolutt! Men nå er det ikke selve sponsingen som er kjernen av problemet her, men det at mange bloggere og såkalte “Insta-mums” flittig viser frem sine barn i sponsede omstendigheter og sponsede klær – for å reklamere for ulike kjeder og merker.

Tror jeg foreldre, mammabloggere, og andre store foreldre-profiler på sosiale medier sitter og gnir seg i hendene når de får tilbud om spons de kan tjene på – og tenker med seg selv hjemme i stua at NÅ, dere, skal det jammen meg endelig tjenes litt på barna vi har fått? På absolutt ingen måte.

Kall meg naiv – men jeg tror ikke det finnes veldig mange mennesker som systematisk og kynisk utnytter sine egne avkom for noen ekstra kroner i kassen. Betyr det at jeg mener at spons i hue og ræva er etisk riktig når barn blir brukt som reklameplakater? Nei, på ingen måte.

Rett skal være rett: Og det må nevnes at jeg for 3 år siden gjennomgikk et kommersielt samarbeid hvor det ene barnet mitt vært involvert – det var for øvrig ingenting annonsøren krevde at jeg skulle gjøre – men som jeg gjorde på eget initiativ. Jeg tenkte ikke noe over problematikken i å gjøre det – derfor er jeg glad for denne debatten har kommet opp og frem nå, slik at det kanskje enda flere blir bevisste. Jeg tror det er lett å havne litt i fella med å ta i mot alt av spons og at man kan tenke at å legge ut et bilde på sosiale medier i gjengjeld ikke er noe å ta på vei for – spesielt om man er ny i influencer-bransjen. Med det sagt: Å takke ja til et slikt kommersielle samarbeid er virkelig ikke noe jeg ville gjort igjen. Når jeg ser det i etterpåklokskapens lys er det faktisk noe jeg vil si at jeg ikke en gang synes er greit!

De gangene jeg har fått spørsmål om å gjøre et betalt oppdrag med sponsede barneklær, barnemøbler, you name it, i ettertid, hvorpå annonsør krever at jeg bruker barna mine i kampanjen – så takker jeg enkelt og greit bare nei. Det har jeg gjort flere ganger, og jeg ønsker absolutt ingen kred for det.

Jeg tror det er viktig å skille mellom hva man selv synes er innafor, og hva som barnet eller barna dine synes er innafor når de en gang vokser opp. Jeg sier gjerne rett ut helt ærlig at det ikke ville gjort meg noe som helst om mamma la ut bilde av meg i en sponset barnevogn og la ut det da jeg en gang var liten for å få en gratis vogn. Ei heller om hun hadde fått sponsede barnemøbler til rommet mitt, og la ut noen bilder i bytte mot det på sin egen blogg, den gang da jeg var liten. Men jeg kan ikke si det samme om barna mine, for de ikke er meg. De er egne individer, og jeg kan ikke garantere at de har samme tanker og meninger som jeg har. 

Enkelte av mammabloggerne som har blitt dratt frem som de verste eksemplene i saker som rører ved spons og “insta-mums” og som bruker mange bilder av barna sine i kampanjer hvor de for eksempel skal fronte barnevogner, svarer kritikken med at de ønsker å dele tips og råd til feks barneutstyr fordi de hadde satt pris på denne informasjonen selv. Jeg sier ikke at jeg ikke klarer å tro på at bloggere som fronter en spesielt barnevogn virkelig har skrevet et ektefølt reklameinnlegg og virkelig mener at den aktuelle vognen er det beste tipset de kan gi følgerne sine. For jeg vet at når man har en stor blogg, kan man i stor grad velge og vrake når det kommer til annonsører – det også når det gjelder aktører som selger barnevogner. Det jeg ikke forstår, er hva som er så vanskelig med å ikke inkludere barnet sitt i annonsen. Skal du markedsføre ting, i dette tilfellet en barnevogn – kan du da vitterlig gjøre det minst like bra uten et sovende barn i den!

«Å bli gravid når man er en stor profilert person på sosiale medier, er som å bli kommersielt gjenfødt» antydet Morten Hegseth i et debattinnlegg om temaet, som gikk som en farsott på nett for et par år siden. Han har helt rett – for å få barn, og det påfølgende familielivet, fenger og skaper interesse av den grunn at det er noe som angår mange av oss. Noe annet som også angår mange av oss, er spørsmålet om det er etisk riktig at barn skal være med på å reklamere for ting på vegne av foreldrene sine på sosiale medier – før de i det hele tatt er i stand til å forstå hva ordet reklame betyr.

EN STOR AVGJØRELSE ER TATT

Hei alle sammen.

I dag er det en litt annerledes dag for meg her på bloggen. Jeg har tatt en stor avgjørelse, og jeg er nesten litt redd for å dele den med dere.

Mitt aller første forsidebilde på Mammasom16 ♥ (Ville aldri publisert et nytt bilde av sønnen min, men siden han nå er ugjenkjennelig fra han var en bitteliten baby så tok jeg med bildet for litt mimring for de som har fulgt meg såpass lenge)

Nå er det snart nøyaktig 5 år siden jeg publiserte et av de første blogginnleggene mine i en fase hvor jeg skulle begynne å blogge fast. Jeg bodde alene med Fredrik i en kjempefin, sånn middels stor leilighet i Bøkelia i Larvik. Jeg var over 30 uker på vei med vårt første barn, 16 år, og nøt dagene hjemme med å innrede babyrom, stue og eget soverom til Fredrik og meg, mens Fredrik gikk på videregående. Når jeg tenker tilbake den dag i dag, med to barn som herjer rundt meg, er det fjernt å tenke på at det kun var Fredrik og jeg en gang. Skikkelig fjernt!

En nokså sen kveld satt jeg og så på tv, før jeg plutselig bare kjente at jeg måtte skrive noe. Så da lå jeg der da, på den svære babymagen min i sengen i leiligheten vår, hvor jeg skrev på pcen og publiserte det første av mine blogginnlegg som tok skikkelig av. Med tok av, mener jeg at ekstremt mange mennesker leste det. Plutselig var jeg på bloggtopplistene, og resten er historie.

Og om jeg aldri hadde skrevet det innlegget, fått den følelsen av at nå, akkurat nå, må jeg skrive dette – så er det tvilsomt at jeg ville ha sittet her i dag. Kanskje ville jeg aldri fortsatt å blogge? Kanskje ville jeg gått andre veier, og endt opp med å få et helt annet liv?

For det er når man ser sånn på det at man forstår at små valg, selv de som kanskje slår deg som bittesmå i det du står i det, kan være med på å endre livet ditt for alltid. Det er i grunn ganske skummelt når man tenker for mye på det.

Hadde jeg ikke startet bloggen min, vet jeg at livet mitt hadde sett helt annerledes ut. På bloggen har jeg delt mye, men samtidig har jeg alltid holdt fast ved privatlivet mitt. Leserne har vært med på graviditeter, keisersnitt, og virkeligheten rundt det å få to tette barn. Et ønske om å motbevise, kolikkbarn, flytting, bursdagsfeiringer, ferier, hverdagen, et kjæresteforhold som har hatt sine nedturer (og oppturer♥), debattinnlegg, store gleder og åpenhet. Noen ganger har jeg driti meg ut og måtte legge meg flat, andre ganger har jeg truffet en nerve.

Jeg har tatt en vanskelig avgjørelse om å bytte bloggnavn, som kommer til å tre i kraft i løpet av den kommende uken. Uansett om du fortsetter å klikke deg inn via Mammasom16.blogg.no så vil du bli videresendt til min nye bloggadresse, så selve navnet er egentlig den eneste endringen. Men det ligger så mange fantastiske minner i det bloggnavnet, og “Mammasom16” kommer for alltid til å ha vært noe som har betydd utrolig mye for meg. Merker at jeg nesten vil gråte av å tenke på det, fordi det tross alt har vært hverdagen min i 5 år. Ikke minst alt jeg har jobbet for disse årene, ved å gjøre merkenavnet mitt kjent.

Så tusen hjertelig takk for følget de siste årene på min mammablogg. Jeg blir helt varm i hjertet av å tenke på alle dere faste lesere som har fulgt meg over så lang tid. Det har betydd ekstremt mye for meg, og jeg håper dere vil bli med på veien videre♥

Men nå er bloggkarrieren min som Mammasom16 kommet til veis ende. Om jeg tenker på de siste årene, hvor mye støtte jeg har mottatt, og at bloggnavnet mitt ikke skal være Mammasom16 lenger fremover, så er det helt rart. Men jeg tror på at når man lukker en dør så åpnes det en annen, og jeg tror, nei, jeg vet, at tiden er inne for det.

FACEBOOK HER — INSTAGRAM HER — SNAPCHAT: MAMMASOM16